Forslag 2016: kr 1 535 794 000 Saldert budsjett 2015: kr 1 373 100 000

Komiteen registrerer at tidligere post 21 Kunnskapsutvikling og formidling er flyttet til kap. 500 post 21. Komiteen understreker viktigheten av at det rapporteres på dette området i budsjettproposisjonene framover, slik at det blir mulig å følge utviklingen på feltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at ordningen med husleietilskudd (tidl. post 61) nå er avviklet. Flertallet ber regjeringen vurdere virkningen av bortfall av ordningen når opplegg for bostøtte for 2017 skal utformes.

Flertallet viser til at ordningen med tilskudd til boligetablering i distriktene (tidl. post 70) nå er avviklet. Flertallet viser til at det er behov for stor boligetablering i mange kommuner i forbindelse med bosetting av flyktninger, og at regjeringen må vurdere om en slik tilskuddsordning kan være hensiktsmessig for å sikre at det blir bygget boliger i områder av landet der salgspriser ikke dekker byggekostnader.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Framstegspartiet viser til at post 76 Tilskudd til utleigeboliger har auka dei seinare åra. I 2013 var til dømes nivået på posten slik at det var mogleg å etablere 1 000 nye utleigebustader. I 2015 har Stortinget lagt til rette for 1 700 bustader, og for 2016 foreslås det tilskudd som vil legge til rette for om lag 1 750 utleiebustader. Desse medlemene er fornøyd med at kommunane er flinke til å søke tilskudd frå ordninga og det er eit viktig element i å gjera kommunane i stand til å busette fleire enn før. I tillegg vil Husbanken bidra til at fleire får ein eigna bustad gjennom bruk av andre verkemiddel, for eksempel gjennom startlån og tilskot til etablering.

3.3.12.1 Post 70 Boligetablering i distriktene gjeninnføres

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er beklagelig at regjeringen har fjernet bevilgningene til «Boligetablering i distriktene». I budsjettforslaget for 2015 ble det vist til at ordningen var evaluert positivt. Tiltakene har medført lokal optimisme og gitt positive effekter for et boligmarked som i utgangspunktet har stått stille, både for innbyggerne, for kommunen og for næringslivet, het det bl.a. i evalueringen. Det vises til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er bevilget 25 mill. kroner til videreføring av ordningen.

3.3.12.2 Post 71 Innvandrerboliger

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mangel på egnede boliger er anført av kommunene som en hovedutfordring i å kunne bosette flere flyktninger. Både Husbankens lånerammer og ordningen med tilskudd til utleieboliger er viktige for å øke tilfanget av boliger.

Disse medlemmer mener imidlertid det kan være behov for nye ordninger som er særlig rettet mot enklere utbedringer for å istandsette eldre boliger og alternativ bygningsmasse til midlertidige boliger med enkel standard. Det må utarbeides egne retningslinjer for en slik ordning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det bevilges 50 mill. kroner til innvandrerboliger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i behovet for flere boliger til flyktninger, men vil påpeke at budsjettøkninger til sosial boligbygging må være ordninger som kommer alle vanskeligstilte til gode og viser til at kommunene i dette medlems budsjettforslag får dekket sine utgifter til bosetting av flyktninger 100 pst. Dette medlem vil advare mot at andre vanskeligstilte opplever at deres behov for bolig ikke ansees som akutt og like viktig og viser til forslag under post 75 om dette.

3.3.12.3 Post 75 Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig

Komiteen viser til at bolig er et nødvendig gode alle trenger. Komiteen mener det er viktig at mange har mulighet til å eie sin egen bolig. Det er også viktig å skaffe flere egnede utleieboliger. Mange møter store barrierer når de skal skaffe seg bolig, både når det gjelder økonomi og tilgjengelighet. Det er en offentlig oppgave å føre en sosial boligpolitikk som kan dekke alles boligbehov.

Komiteen viser til stort behov for flere rimelige boliger i forbindelse med bosetting av flyktninger og for å dekke behov for rimelige boliger for vanskeligstilte.

Komiteen viser til at det er behov for å finne raske løsninger nå og viser til ulike initiativ til å bruke moduler for å løse det akutte behovet for boliger til flyktninger. Komiteen støtter dette, men vil understreke viktigheten av å sikre kvalitet på investeringen, slik at modulene kan gjenbrukes til studentboliger og andre vanskeligstiltes boligbehov seinere. Å satse på lav kvalitet er dårlig investering og må unngås.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at de personrettede tilskuddene til tilpassing av bolig nå flyttes fra post 79 til post 75. Flertallet understreker betydningen av ordningen og at den forvaltes av Husbanken som en nasjonal ordning.

Flertallet viser til at regjeringen i Meld. St. 14 (2014–2015) har foreslått å innlemme den personrettede delen av tilskuddet i kommunenes rammetilskudd fra 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kan ikke støtte en slik omlegging og viser til de respektive partiers merknader i Innst. 333 S (2014–2015).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ønsker å prioritere mer til dem som trenger det mest. Det er over 6 000 bostedsløse i Norge, og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusavhengige. Særlig for de som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig. Flertallet mener det er viktig å gi flere muligheter til å etablere seg i egen bolig.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2016 der det er foreslått å styrke ordningen med tilskudd til vanskeligstilte til etablering i egen bolig med 25 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er langt større behov for boliger til vanskeligstilte enn det regjeringen tar høyde for og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår 100 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at mange er bostedsløse, at dette er et stort og vedvarende sosialt problem og at det trengs en særlig satsing på dette for å sikre alle en bolig. Dette medlem viser til bevilgninger til Housing First med 4 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en særlig tilskuddsordning for å etablere botilbud for bostedsløse i kommunene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, understreker viktigheten av at nye boliger og bygg er universelt utformet, fordi så lite av eldre bolig- og bygningsmasse er tilgjengelig og brukbar for mennesker med funksjonsnedsettelser. Forenklinger og endringer som svekker krav om universell utforming og tilgjengelighet er umoderne og ekskluderende. Flertallet understreker at kravene til universell utforming i teknisk forskrift må oppfylle slike krav og sikre at boligmassen totalt blir mer fysisk tilgjengelig og tilpasset alle. Flertallet viser til at mange eldre har behov for å kunne bo i egen bolig lenger, og vil kunne gjøre det dersom boligen er universelt utformet. Svekkelse av kravene vil stenge mennesker ute fra å kunne bo i de nye boligene og sette antidiskrimineringsarbeidet i revers.

3.3.12.4 Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

Komiteen viser til at bygging av flere utleieboliger er nødvendig fordi Norge har svært få sosiale utleieboliger sammenlignet med andre land og fordi det er stor mangel på rimelige utleieboliger. Dette økte behovet har historisk årsak, men er også en følge av økning av befolkningen, stor flytting og sentralisering, stor arbeidsinnvandring og mange flyktninger. Komiteen viser til at regjeringen foreslår en økning i Gul bok på 220 flere boliger sammenlignet med saldert budsjett i 2015 og at det foreslås en engangsøkning i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), slik at det gir en økning på 350 boliger sammenlignet med Gul bok 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at tilskuddet til utleieboliger med dagens regelverk ikke kan benyttes til rehabilitering av midlertidige utleieboliger. Med dagens akutte situasjon og behov for utleieboliger mener disse medlemmer at dette ikke bør være et absolutt krav.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre et regelverk som gjør at Husbanken kan være fleksibel med kommuner som ønsker å bruke tilskuddet til rehabilitering av midlertidige utleieboliger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har avklart at Husbanken kan tildele tilskudd til ombygging/rehabilitering i de tilfellene hvor det fører til etablering av nye kommunalt disponerte utleieboliger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er avgjørende å bygge flere utleieboliger, slik at kommunene både kan møte et økt behov for bosetting og samtidig føre en sosial boligpolitikk overfor grupper som trenger kommunale utleieboliger. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2016 der tilskuddet er foreslått økt med 200 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette betyr at det kan bygges 740 utleieboliger utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener satsingen må forsterkes ytterligere og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016 der tilskuddet foreslås økt med ytterligere 100 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Nøkkelen til vellykket integrering er å sikre alle mennesker som lever i Norge arbeid, utdanning og deltakelse i samfunnet, kombinert med en sterk velferdsstat som sørger for velferd til alle. «Jo raskere en flyktning får bosette seg i en kommune, desto raskere kan vedkommende delta og bidra med sine ressurser i arbeidsliv og samfunn,» skriver regjeringen i sitt budsjett. Det er Sosialistisk Venstreparti helt enige i, og dette medlemviser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om en ny rask bosettingsordning for å forhindre lange, kostbare og passiviserende opphold i mottak og sikre at integrering kan starte fra dag én, i samarbeid med det lokalsamfunnet flyktningene skal bo i.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått 50 mill. kroner til en ny tilskuddspott til frivillige organisasjoner som driver integreringsarbeid. Potten skal også gå til blant annet en forsøksordning med bosetting av enslige mindreårige asylsøkere ved bruk av SOS Barnebyer og benyttelse av folkehøyskoler for eldre enslige mindreårige asylsøkere.

3.3.12.5 Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Husbankens kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal bidra til utvikling og bruk av nye løsninger og metoder i bolig- og byggsektoren. Tilskuddet skal bidra til flere miljøvennlige og universelt utformede boliger, bygg og uteområder, og til å heve kompetansen om bærekraftige kvaliteter. Flertallet viser til at posten i Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) ble foreslått redusert med 2 mill. kroner. Posten er styrket med 2 mill. kroner i budsjettforliket, fra 24 100 000 kroner til 26 100 000 kroner.

3.3.12.6 Post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres

Komiteen viser til at Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd skal bidra til å heve kunnskapen innen boligsosialt arbeid og boligsosial politikk. Komiteen påpeker at regjeringen har lagt fram en boligsosial strategi og at den må følges opp, både med penger til boligene og til å heve kompetansen om boligsosialt arbeid i kommunene som har ansvaret i praksis. Mange kommuner trenger økt kompetanse for å kunne gjøre en helt nødvendig og bedre jobb for vanskeligstilte som mangler bolig eller kompetanse på oppfølging i bolig for å kunne beholde den.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er bekymret for at kompetansetilskuddets størrelse nå er så lav at det truer det boligsosiale arbeidet som gjøres i kommunene. Behovet for kompetansefremmende tiltak vil også øke med den alvorlige flyktningsituasjonen landet står overfor.

Flertallet viser også til at det er fra denne tilskuddsordningen leieboerforeningene mottar statlig driftstilskudd. Flertallet understreker viktigheten av leieboerforeningene. Uten disse brukerorganisasjonene vil mange leietakere ikke ha mulighet til å få praktisk og juridisk hjelp, og leietakeres interessearbeid vil forsvinne. Det vil være en utillatelig maktforskyvning til ensidig fordel for utleierne på bekostning av leietakerne, og som vil øke problemene for vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet mener derfor det er nødvendig å sikre driftstilskudd både til Leieboerforeningene nasjonalt og til kommunale leieboerforeninger, og sikre at Leieboerforeningene ellers i landet også kan fungere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i budsjettet for 2015 ble de totale tilskuddsmidlene nesten halvert. Flertallet viser videre til at dette nivået videreføres i budsjettforslaget for 2016 og at det derfor ikke ligger noen satsing fra regjeringen til å følge opp den boligsosiale strategien med nødvendig kompetanse, og viser til at det er nødvendig å få langt høyere trykk på dette arbeidet hvis det skal lykkes å sikre alle et hjem.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ikke følger opp sin egen boligsosiale strategi med virkemidler som kan gi flere trygge hjem fordi det er for lite låne- og tilskuddsmidler til å følge den opp i en situasjon der behovene øker kraftig. Økning på ulike budsjettposter kan blant annet gjøre at flere kommuner kan starte opp Housing First-arbeid, eller annet forsterket arbeid for å sikre nok boliger til vanskeligstilte.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016 der det foreslås økte bevilgninger på post 78 til boligsosialt kompetansetilskudd med 15 mill. kroner og 4 mill. kroner til Housing First.

3.3.12.7 Post 79 Tilskudd til heis og tilstandsvurdering, kan overføres

Komiteen viser til at de personrettede tilskuddene er flyttet til post 75. Tilskuddet til heis er svært viktig for å øke tilgjengeligheten i eksisterende boligmasse, og det er svært viktig at rapporteringen følges nøye og at ordningen innrettes slik at den er enkel å benytte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil berømme Husbanken for sin aktive markedsføring av heistilskuddet. Dette har gitt gode resultater. Disse medlemmer viser til brev sendt til komiteen fra NBBL 12. november 2015 hvor det fremkommer at neste års ramme for tilskudd til heis allerede er disponert før nye prosjekter kan vurderes. Disse medlemmer vil derfor be regjeringen komme tilbake i forslaget til revidert nasjonalbudsjett med nødvendige tilleggsbevilgninger.