I proposisjonen fremmes forslag (A) til lov
om fastsettelse av referanserenter (s. 50) og forslag (B) til lov
om endringer i finanslovgivningen mv. (s. 51–56). Merknader til
de enkelte bestemmelsene som er foreslått, er omtalt i kapittel
12 i proposisjonen (s. 42–49).
Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag
til ny lov om fastsettelse av referanserenter.Regler
for å fastsette pengemarkedsrenten Nibor og tilsvarende renter i
andre land har stort sett vært overlatt til de involverte bankene
og deres organisasjoner. Misbruk og manipulasjon er imidlertid avdekket
i en rekke andre land, og det har vært reist spørsmål også ved Nibors
troverdighet. I lovproposisjonen foreslås det nye lovregler om fastsettelse
av såkalte referanserenter, så som Nibor, inntatt i en egen ny lov
om fastsettelse av referanserenter. Lovforslaget er utarbeidet på
bakgrunn av høringsnotat fra Finanstilsynet, og har til hensikt
å bringe fastsettelsen av norske referanserenter under offentlig regulering
og tilsyn. Etter forslaget skal fastsettelsen av allment brukte
referanserenter organiseres forsvarlig, og administrator (den som er
ansvarlig for fastsettelsen av referanserenten) og organiseringen
skal godkjennes av Finansdepartementet. Det foreslås at Finanstilsynet
skal føre tilsyn med fastsettelsen av referanserenter.
Forslaget til regulering av fastsettelse av
referanserenter vil på nåværende tidspunkt i praksis omfatte ett
rammeverk – Nibor. Forslaget innebærer at et offentligrettslig rammeverk
for referanserenter vil sikre et klart rettslig grunnlag for offentlig
inngripen dersom dagens praktisering ikke fungerer tilfredsstillende.
Det legges til grunn at forslaget, gitt at det ikke etableres flere referanserenter,
ikke vil medføre vesentlig økt ressursbehov hos Finanstilsynet.
Se forslag til lov om fastsettelse av referanserenter
med nærmere omtale av bakgrunn, gjeldende rett, høring, vurderinger
og forslag i proposisjonens kapittel 2.
Det fremmes forslag om at departementet gis hjemmel
i verdipapirhandelloven til å fastsette nærmere regler om tillegg
til prospekt i forskrift.
Forslaget til endring i verdipapirhandelloven
om hjemmel til å fastlegge utfyllende tekniske regler om tillegg
til prospekt i forskrift, forventes ikke å ha økonomiske og administrative
konsekvenser av betydning for det offentlige eller de prospektpliktige.
Se forslag til nytt annet ledd i verdipapirhandelloven
§ 7-15 etter omtale av bakgrunn, høring, vurdering og forslag i
proposisjonens kapittel 3.
Det foreslås at bestemmelsen i verdipapirfondloven
§ 6-11 oppheves. Bestemmelsen regulerer forvaltningsselskapets adgang
til å låne ut finansielle instrumenter på vegne av verdipapirfondet.
Departementet foreslår at bestemmelsen erstattes av en hjemmel til
å gi regler i forskrift om bruk av teknikker for porteføljeforvaltning. Utlån
av finansielle instrumenter fra verdipapirfondet anses som en av
flere slike teknikker. Departementet foreslår også en endring i verdipapirfondloven
§ 6-10, slik at forvaltningsselskapet på vegne av verdipapirfondet
kan stille fondets midler som sikkerhet for kontrakter som inngås
for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning. Formålet med endringene
er å bidra til at regelverket for utlån av finansielle instrumenter innrettes
i samsvar med lånemarkedet slik det fungerer i praksis, og at det
blir i tråd med utviklingen i EØS-området.
Endringene i § 6-10 og § 6-11 om utlån av finansielle
instrumenter og sikkerhetsstillelse legger til rette for at utlånsvirksomheten
fra norske verdipapirfond kan økes, noe som igjen kan øke fondenes
avkastning. Endringene får ingen økonomiske eller administrative
konsekvenser for det offentlige.
Se forslag til endringer i verdipapirfondloven
§ 6-10 og § 6-11, jf. proposisjonens kapittel 4 med nærmere omtale
av bakgrunn, gjeldende rett, høring, vurderinger og forslag.
I proposisjonen foreslås det en ny bestemmelse
i verdipapirfondloven § 6-7 om verdipapirfonds adgang til å kombinere
ulike plasseringer overfor én utsteder. Forslaget gjennomfører EØS-regler
som tilsvarer UCITS-direktivet (europaparlaments- og rådsdirektiv
2009/65/EF) art. 52(5) annet ledd i norsk rett.
Endringen i verdipapirfondloven § 6-7, som åpner
for at verdipapirfond kan anvende ulike investeringsalternativer
samtidig overfor samme utsteder innenfor 35 pst. av fondets eiendeler, gjør
det mulig for UCITS-fond etablert i Norge å kombinere investeringer
i obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av selskap i samme konsern som
fondets depotmottaker. Obligasjoner med fortrinnsrett anses å ha
relativt lav kredittrisiko, slik at endringen vil gi fondene noe
mer fleksibilitet, uten at det åpner for høy kredittrisiko.
Se forslag til nytt femte ledd i verdipapirfondloven
§ 6-7 med nærmere omtale av bakgrunn, gjeldende rett, høring, vurderinger
og forslag i proposisjonens kapittel 5.
Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag
til endringer i finanstilsynsloven § 9 om utlikning av Finanstilsynets
utgifter. Forslaget innebærer en forenklet ordning for utlikningen, hvor
graden av skjønn blir mindre, og reglene for utlikningen i større
grad fastsettes i lov og forskrift. Det foreslås å videreføre hovedprinsippet om
utlikning av tilsynets utgifter på de institusjonene som er underlagt
tilsyn, etter omfanget av tilsynsarbeidet. Departementet foreslår
også å oppheve den gjeldende bestemmelsen om at tilsynets forslag
til utlikning må godkjennes av departementet. I forslaget legges
det opp til at departementet i forskrift gis hjemmel til å fastsette
mer detaljerte regler om fordeling av utgiftene innenfor hver gruppe.
Forslaget innebærer også endring i reglene om hvem utgiftene til
tilsyn med atferdsreglene i verdipapirmarkedet skal fordeles på,
samt regler om fordeling av utgifter knyttet til det generelle arbeidet
med infrastruktur i verdipapirmarkedet.
Forslaget om endring av finanstilsynsloven § 9 om
utlikningen av Finanstilsynets utgifter forventes å ha begrensede
økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene. Behovet for
å bruke ressurser hos myndighetene til å forvalte den endrede bestemmelsen
i finanstilsynsloven vil være svært begrenset. Departementet viser
til at forslaget vil kreve noe ressursbruk i forbindelse med utarbeidelse
av ev. utfyllende forskriftsbestemmelser. Lovforslaget legger opp
til et enklere regelverk, som vil kunne legge til rette for en enklere
forvaltning. Endringen vil medføre større forutberegnelighet hva gjelder
utlikning av tilsynsutgifter for institusjonene under tilsyn.
Se forslag til endringer i finanstilsynsloven
§ 9, revisorloven § 9-2a og regnskapsførerloven § 9 tredje ledd
første punktum, jf. nærmere om bakgrunn, gjeldende rett, høring,
vurderinger og forslag i proposisjonens kapittel 6.
Finansdepartementet legger frem forslag om innføring
av en hjemmel i den nye finansforetaksloven som innebærer at departementet
kan gi forskrift om plikt for finansforetak om å lenke til prisopplysninger
i nettbaserte prisportaler.
Se forslag til ny § 16-10 i finansforetaksloven, og
proposisjonens kapittel 7 for nærmere omtale av bakgrunn, gjeldende
rett, vurderinger og forslag.
I proposisjonen fremmes forslag om endringer
i finansforetaksloven §§ 17-13 annet ledd, 18-2 første og tredje
ledd, 21-9 første ledd og 21-11 første ledd, etter omtale i proposisjonens
kapittel 8.
I proposisjonen er det med omtale i proposisjonens
kapittel 9 fremmet forslag om gjennomføring i norsk rett av forordning
248/2014 (grensekryssende betalinger i euro) ved en ny henvisning
i finansavtaleloven § 9 tredje ledd.
Etter omtale i proposisjonens kapittel 10 fremmes
det forslag om oppheving av gjenværende bestemmelser i eiendomsmeglingsloven
1938, opprettinger/endringer i tinglysingsloven, revisorloven, eiendomsmeglingsloven,
verdipapirfondloven, foretakspensjonsloven, lov om individuell pensjonsordning,
finansforetaksloven mv., tjenestepensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven.