I proposisjonen fremmes forslag (A) til lov
om fastsettelse av referanserenter (s. 50) og forslag (B) til lov
om endringer i finanslovgivningen mv. (s. 51–56). Merknader til
de enkelte bestemmelsene som er foreslått, er omtalt i kapittel
12 i proposisjonen (s. 42–49).
Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag
til ny lov om fastsettelse av referanserenter.Regler
for å fastsette pengemarkedsrenten Nibor og tilsvarende renter i
andre land har stort sett vært overlatt til de involverte bankene
og deres organisasjoner. Misbruk og manipulasjon er imidlertid avdekket
i en rekke andre land, og det har vært reist spørsmål også ved Nibors
troverdighet. I lovproposisjonen foreslås det nye lovregler om fastsettelse
av såkalte referanserenter, så som Nibor, inntatt i en egen ny lov
om fastsettelse av referanserenter. Lovforslaget er utarbeidet på
bakgrunn av høringsnotat fra Finanstilsynet, og har til hensikt
å bringe fastsettelsen av norske referanserenter under offentlig regulering
og tilsyn. Etter forslaget skal fastsettelsen av allment brukte
referanserenter organiseres forsvarlig, og administrator (den som er
ansvarlig for fastsettelsen av referanserenten) og organiseringen
skal godkjennes av Finansdepartementet. Det foreslås at Finanstilsynet
skal føre tilsyn med fastsettelsen av referanserenter.
Forslaget til regulering av fastsettelse av
referanserenter vil på nåværende tidspunkt i praksis omfatte ett
rammeverk – Nibor. Forslaget innebærer at et offentligrettslig rammeverk
for referanserenter vil sikre et klart rettslig grunnlag for offentlig
inngripen dersom dagens praktisering ikke fungerer tilfredsstillende.
Det legges til grunn at forslaget, gitt at det ikke etableres flere referanserenter,
ikke vil medføre vesentlig økt ressursbehov hos Finanstilsynet.
Se forslag til lov om fastsettelse av referanserenter
med nærmere omtale av bakgrunn, gjeldende rett, høring, vurderinger
og forslag i proposisjonens kapittel 2.
Det fremmes forslag om at departementet gis hjemmel
i verdipapirhandelloven til å fastsette nærmere regler om tillegg
til prospekt i forskrift.
Forslaget til endring i verdipapirhandelloven
om hjemmel til å fastlegge utfyllende tekniske regler om tillegg
til prospekt i forskrift, forventes ikke å ha økonomiske og administrative
konsekvenser av betydning for det offentlige eller de prospektpliktige.
Se forslag til nytt annet ledd i verdipapirhandelloven
§ 7-15 etter omtale av bakgrunn, høring, vurdering og forslag i
proposisjonens kapittel 3.
Det foreslås at bestemmelsen i verdipapirfondloven
§ 6-11 oppheves. Bestemmelsen regulerer forvaltningsselskapets adgang
til å låne ut finansielle instrumenter på vegne av verdipapirfondet.
Departementet foreslår at bestemmelsen erstattes av en hjemmel til
å gi regler i forskrift om bruk av teknikker for porteføljeforvaltning. Utlån
av finansielle instrumenter fra verdipapirfondet anses som en av
flere slike teknikker. Departementet foreslår også en endring i verdipapirfondloven
§ 6-10, slik at forvaltningsselskapet på vegne av verdipapirfondet
kan stille fondets midler som sikkerhet for kontrakter som inngås
for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning. Formålet med endringene
er å bidra til at regelverket for utlån av finansielle instrumenter innrettes
i samsvar med lånemarkedet slik det fungerer i praksis, og at det
blir i tråd med utviklingen i EØS-området.
Endringene i § 6-10 og § 6-11 om utlån av finansielle
instrumenter og sikkerhetsstillelse legger til rette for at utlånsvirksomheten
fra norske verdipapirfond kan økes, noe som igjen kan øke fondenes
avkastning. Endringene får ingen økonomiske eller administrative
konsekvenser for det offentlige.
Se forslag til endringer i verdipapirfondloven
§ 6-10 og § 6-11, jf. proposisjonens kapittel 4 med nærmere omtale
av bakgrunn, gjeldende rett, høring, vurderinger og forslag.
I proposisjonen foreslås det en ny bestemmelse
i verdipapirfondloven § 6-7 om verdipapirfonds adgang til å kombinere
ulike plasseringer overfor én utsteder. Forslaget gjennomfører EØS-regler
som tilsvarer UCITS-direktivet (europaparlaments- og rådsdirektiv
2009/65/EF) art. 52(5) annet ledd i norsk rett.
Endringen i verdipapirfondloven § 6-7, som åpner
for at verdipapirfond kan anvende ulike investeringsalternativer
samtidig overfor samme utsteder innenfor 35 pst. av fondets eiendeler, gjør
det mulig for UCITS-fond etablert i Norge å kombinere investeringer
i obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av selskap i samme konsern som
fondets depotmottaker. Obligasjoner med fortrinnsrett anses å ha
relativt lav kredittrisiko, slik at endringen vil gi fondene noe
mer fleksibilitet, uten at det åpner for høy kredittrisiko.
Se forslag til nytt femte ledd i verdipapirfondloven
§ 6-7 med nærmere omtale av bakgrunn, gjeldende rett, høring, vurderinger
og forslag i proposisjonens kapittel 5.
Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag
til endringer i finanstilsynsloven § 9 om utlikning av Finanstilsynets
utgifter. Forslaget innebærer en forenklet ordning for utlikningen, hvor
graden av skjønn blir mindre, og reglene for utlikningen i større
grad fastsettes i lov og forskrift. Det foreslås å videreføre hovedprinsippet om
utlikning av tilsynets utgifter på de institusjonene som er underlagt
tilsyn, etter omfanget av tilsynsarbeidet. Departementet foreslår
også å oppheve den gjeldende bestemmelsen om at tilsynets forslag
til utlikning må godkjennes av departementet. I forslaget legges
det opp til at departementet i forskrift gis hjemmel til å fastsette
mer detaljerte regler om fordeling av utgiftene innenfor hver gruppe.
Forslaget innebærer også endring i reglene om hvem utgiftene til
tilsyn med atferdsreglene i verdipapirmarkedet skal fordeles på,
samt regler om fordeling av utgifter knyttet til det generelle arbeidet
med infrastruktur i verdipapirmarkedet.
Forslaget om endring av finanstilsynsloven § 9 om
utlikningen av Finanstilsynets utgifter forventes å ha begrensede
økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene. Behovet for
å bruke ressurser hos myndighetene til å forvalte den endrede bestemmelsen
i finanstilsynsloven vil være svært begrenset. Departementet viser
til at forslaget vil kreve noe ressursbruk i forbindelse med utarbeidelse
av ev. utfyllende forskriftsbestemmelser. Lovforslaget legger opp
til et enklere regelverk, som vil kunne legge til rette for en enklere
forvaltning. Endringen vil medføre større forutberegnelighet hva gjelder
utlikning av tilsynsutgifter for institusjonene under tilsyn.
Se forslag til endringer i finanstilsynsloven
§ 9, revisorloven § 9-2a og regnskapsførerloven § 9 tredje ledd
første punktum, jf. nærmere om bakgrunn, gjeldende rett, høring,
vurderinger og forslag i proposisjonens kapittel 6.
Finansdepartementet legger frem forslag om innføring
av en hjemmel i den nye finansforetaksloven som innebærer at departementet
kan gi forskrift om plikt for finansforetak om å lenke til prisopplysninger
i nettbaserte prisportaler.
Se forslag til ny § 16-10 i finansforetaksloven, og
proposisjonens kapittel 7 for nærmere omtale av bakgrunn, gjeldende
rett, vurderinger og forslag.
I proposisjonen fremmes forslag om endringer
i finansforetaksloven §§ 17-13 annet ledd, 18-2 første og tredje
ledd, 21-9 første ledd og 21-11 første ledd, etter omtale i proposisjonens
kapittel 8.
I proposisjonen er det med omtale i proposisjonens
kapittel 9 fremmet forslag om gjennomføring i norsk rett av forordning
248/2014 (grensekryssende betalinger i euro) ved en ny henvisning
i finansavtaleloven § 9 tredje ledd.
Etter omtale i proposisjonens kapittel 10 fremmes
det forslag om oppheving av gjenværende bestemmelser i eiendomsmeglingsloven
1938, opprettinger/endringer i tinglysingsloven, revisorloven, eiendomsmeglingsloven,
verdipapirfondloven, foretakspensjonsloven, lov om individuell pensjonsordning,
finansforetaksloven mv., tjenestepensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Prableen Kaur,
Marianne Marthinsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Solveig
Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Frode Helgerud, Sigurd Hille og
Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen
og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre
Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad
Valen, slutter seg til regjeringens lovforslag med ny lov
om fastsettelse av referanserenter, forslag om oppheving av eiendomsmeglingsloven
1938, og forslag til endringer i tinglysingsloven, finanstilsynsloven, regnskapsførerloven,
revisorloven, finansavtaleloven, foretakspensjonsloven, forsikringsvirksomhetsloven, eiendomsmeglingsloven,
verdipapirhandelloven, lov om individuell pensjonsordning, verdipapirfondloven,
tjenestepensjonsloven og finansforetaksloven.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om fastsettelse av referanserenter
§ 1 Formål og
virkeområde
(1) Formålet med loven er å bidra til at allment brukte
referanserenter fastsettes på en forsvarlig og pålitelig måte, slik
at det legges til rette for velfungerende markeder og finansiell
stabilitet.
(2) Loven gjelder for virksomhet i Norge, med mindre noe
annet er bestemt. Loven gjelder ikke for Norges Banks virksomhet.
§ 2 Definisjoner
(1) Med allment brukte referanserenter menes enhver rente
som
a) fastsettes jevnlig på grunnlag av markedspriser eller
anslag på priser fremskaffet av finansforetak,
b) gjøres offentlig tilgjengelig, og
c) brukes for å bestemme betalinger i eller verdien av finansielle
instrumenter eller finansielle avtaler.
(2) Med administrator av fastsettelse av allment brukte
referanserenter menes den som forestår fastsettelse av en allment
brukt referanserente.
§ 3 Tillatelse til å fastsette
allment brukte referanserenter
Fastsettelse av allment brukte referanserenter skal organiseres
forsvarlig. Administratoren og organiseringen av fastsettelse av
allment brukte referanserenter skal godkjennes av departementet.
§ 4 Forskriftshjemler
Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra loven
og nærmere regler om virksomhet som er regulert i loven, herunder
om:
a) hvilke renter som skal anses som allment brukte referanserenter
etter § 2 første ledd,
b) krav til organisering og interne rutiner for styring,
overvåking, kontroll, dokumentasjon og klageprosess hos administratoren,
c) krav til administratorens innhenting og bruk av grunnlagsdata
og beregning, fastsettelse og offentliggjøring av referanserenter,
d) krav til organisering og interne rutiner for styring,
overvåking, kontroll og dokumentasjon av bidrag til fastsettelse
av referanserenter fra foretak under tilsyn fra Finanstilsynet.
§ 5 Tilsyn og reaksjoner
(1) Finanstilsynet fører tilsyn med overholdelse av denne
lovs bestemmelser etter reglene i finanstilsynsloven.
(2) Finner Finanstilsynet at fastsettelsen ikke organiseres
eller innrettes i samsvar med godkjennelse eller bestemmelser fastsatt
i eller i medhold av lov, kan Finanstilsynet gi pålegg som er nødvendige
for å rette på forholdet.
(3) Finanstilsynet kan ilegge den som ikke etterkommer
pålegg etter annet ledd, tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkten kan
ilegges i form av engangsmulkt eller løpende mulkt. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelsen av tvangsmulkt,
herunder mulktens størrelse.
§ 6 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller
bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven, straffes med
bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel
i inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse.
§ 7 Ikrafttredelse
(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
(2) Departementet kan fastsette overgangsregler.
B.
Vedtak til lov
om endringer i finanslovgivningen mv.
I
I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing skal
§ 12 b tredje ledd annet punktum lyde:
Ved tinglysing av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng
med salg av fast eiendom, er oppdragstakere som
bistår avtalepartene med oppgaver som nevnt i lov 29. juni
2007 nr. 73 om eiendomsmegling§ 6-9 første ledd
nr. 1, 2 eller 4, også ansvarlig for gebyret uavhengig
av om oppdragstakeren har begjært forretningen.
II
Lov 24. juni 1938 nr. 13 om eiendomsmegling oppheves.
III
I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner
mv. gjøres følgende endringer:
§ 6 annet ledd skal lyde:
Når tilsynet i sitt tilsynsarbeid får
mistanke om at det foreligger forhold med tilknytning til utbytte
av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven kapittel
18, skal opplysninger om dette oversendes Den sentrale
enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og
miljøkriminalitet, Økokrim.
§ 9 skal lyde:
§ 9. Utgiftene ved tilsynet skal utliknes på de institusjoner
som i henhold til § 1 eller annen særskilt lovhjemmel er under tilsyn
i budsjettåret. Utgiftene fordeles på de ulike grupper av institusjoner
etter omfanget av tilsynsarbeidet.
Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av lov 17. desember
1999 nr. 95 om betalingssystemer mv., utliknes på institusjonene
som nevnt i første ledd etter størrelsen på beløpene som følger
av fordelingen etter første ledd. Slike utgifter skal
likevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak og inkassoforetak,
revisorer, revisjonsselskap eller regnskapsførere.
Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av de alminnelige
bestemmelser om verdipapirhandel utliknes på institusjoner som nevnt
i første ledd samt på utstedere som nevnt i femte ledd. Fordelingen
på institusjonene skjer etter størrelsen på beløpene etter fordelingen
etter første ledd. Fordelingen på utstedere skjer etter størrelsen
på beløpene etter fordeling etter femte og sjette ledd. Slike utgifter
skal likevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak,
revisorer, revisjonsselskap, regnskapsførere, betalingsforetak eller
e-pengeforetak.
Utgiftene forbundet med det generelle arbeidet knyttet
til infrastrukturen i verdipapirmarkedet utliknes på institusjoner
som nevnt i første ledd samt på utstedere som nevnt i femte ledd.
Fordelingen på institusjonene skjer etter størrelsen på beløpene
etter fordelingen etter første ledd. Fordelingen på utstedere skjer
etter størrelsen på beløpene etter fordeling etter femte og sjette
ledd. Slike utgifter skal likevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak,
inkassoforetak, revisorer, revisjonsselskap, regnskapsførere, betalingsforetak
eller e-pengeforetak.
Finanstilsynets utgifter til kontroll etter lov 29. juni
2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 15-1 tredje ledd og til klagenemnd
etter samme lov § 15-8 tredje ledd skal utliknes på utstedere av
omsettelige verdipapirer som er notert på regulert marked i EØS
med Norge som hjemstat.
Finanstilsynets utgifter til kontroll med prospekter etter
verdipapirhandelloven kapittel 7 utliknes på utstedere som
nevnt i femte ledd. Inntekter fra gebyrer knyttet til
Finanstilsynets virksomhetsutøvelse kommer til fratrekk i utlikningen
til den utlikningsgruppen gebyrene refererer seg til.
Finanstilsynets utgifter til klagenemnd etter revisorloven
§ 9-2a tredje ledd og regnskapsførerloven § 9 skal
utliknes på revisorer, revisjonsselskaper, regnskapsførerselskaperog
regnskapsførere.
Finanstilsynets utgifter til håndheving av lov om obligatorisk
tjenestepensjon utliknes på institusjoner som kan tilby
obligatoriske tjenestepensjonsordninger.
Departementet kan gi nærmere forskrift om
1. beregningsgrunnlaget for fordeling av
utgiftene innen de ulike grupper av institusjoner, herunder tidspunktet
for fastsettelse av beregningsgrunnlaget
2. hvilke institusjoner som skal anses under tilsyn
i budsjettåret
3. plikt til å betale gebyr for Finanstilsynets
behandling av konsesjonssøknader
4. fastsettelse av årlige minste og høyeste beløp som
kan utliknes på den enkelte institusjon innen hver gruppe av institusjoner.
De utliknede bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.
Finanstilsynets utgifter med registreringspliktige foretak
etter lov om forvaltning av alternative investeringsfond § 1-4 skal
utliknes på registrerte foretak etter § 1-4.
§ 10 første ledd første punktum skal lyde:
Tillits- eller tjenestemenn i foretak som
er under tilsyn fra Finanstilsynet og som forsettlig eller uaktsomt
overtrer denne lov eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel
i loven, straffes med bøter eller fengsel inntil
1 år eller begge deler, for så vidt forholdet ikke går inn under
noen strengere straffebestemmelse.
IV
I lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere
skal § 9 tredje ledd lyde:
Klagenemndens utgifter til klagebehandling
etter første ledd dekkes av Finanstilsynet.Departementet fastsetter
medlemmenes godtgjørelse.
V
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer
gjøres følgende endringer:
§ 5-7 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Ved revisjon av konsern hvor datterselskap revideres av
revisor eller revisjonsselskap fra land utenfor EØS-området som
ikke har gjensidig samarbeidsavtale om tilsyn med revisorer og revisjonsselskaper, skal
revisor som nevnt i første ledd oppbevare kopi av dokumentasjon
av revisjonsarbeid utført av datterselskapets
revisor.
§ 9-2a tredje ledd første punktum skal lyde:
Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første
ledd dekkes av Finanstilsynet.
VI
I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag
skal § 9 tredje ledd lyde:
(3) EØS-avtalen vedlegg XII nr.
3 (forordning (EF) nr. 924/2009) om betalinger på tvers av landegrensene
i Fellesskapet og oppheving av forordning (EF) nr. 2560/2001 og
EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3a (forordning (EU) nr. 260/2012 og forordning (EU)
nr. 248/2014) om tekniske og forretningsmessige krav til
kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro, og om endring
av forordning (EF) nr. 924/2009 gjelder som lov med de tilpasninger
som følger av vedlegg XII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Departementet kan gi forskrift om at forordning (EF) nr. 924/2009
også skal gjelde for annen valuta, samt nærmere regler om forordningenes
krav til utenrettslig klagebehandling og tvisteløsning.
VII
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres
følgende endringer:
§ 2-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Pensjonsordningen kan i tillegg til alderspensjon gi
rett tiluførepensjon etter tjenestepensjonsloven
til medlemmer som helt eller delvis mister inntektsevnen. Pensjonsordningen
kan også gi rett til pensjon til etterlatt barn, ektefelle, registrert
partner og samboer. Det kan opprettes særskilt pensjonsordning for
rett til uførepensjon etter tjenestepensjonsloven og særskilt pensjonsordning
for rett til pensjoner til etterlatte etter kapittel 7 i loven her.
§ 2-2 annet ledd første punktum skal lyde:
Pensjonsordning kan også opprettes i pensjonskasse som
er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av forsikringsvirksomhetsloven.
§ 3-4 annet ledd skal lyde:
Forsikringsvirksomhetsloven kapittel 6 gjelder ved
flytting til pensjonsordningen av premiereserve og andre midler
knyttet til fripolise for opptjent pensjon.
§ 8-7 skal lyde:
§ 8-7. Flytting av pensjonsordningen
Midler knyttet til en foretakspensjonsordning kan overføres
til annen pensjonsinnretning etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven
kapittel 6.
VIII
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet
gjøres følgende endringer:
§ 3-8 annet punktum skal lyde:
Forsikringskapitalen knyttet til en kontrakt skal bestå
av premiereserve, pensjonskapital, tilleggsavsetninger, premiefond,
innskuddsfond, pensjonistenes overskuddsfond, pensjonsreguleringsfond,
reguleringsfond og bufferavsetning.
§ 3-20 første ledd skal lyde:
Foretakets forpliktelser knyttet til premiefond, innskuddsfond, bufferavsetning,
pensjonistenes overskuddsfond, pensjonsreguleringsfond og reguleringsfond
skal tilsvare fondets verdi til enhver tid.
§ 4-11 skal lyde:
§ 4-11. Pensjonsordningens forsikringskapital
Pensjonsordningens forsikringskapital består av premiereserven,
tilleggsavsetninger, premiefond, og eventuelt bufferavsetning.
IX
I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling gjøres
følgende endringer:
§ 2-8 første ledd fjerde punktum
skal lyde:
Med nærstående menes i denne bestemmelsen personer som
nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2-5.
§ 6-9 annet ledd skal lyde:
(2) Oppdragstakere som bistår med oppgaver som nevnt i
første ledd nr. 1, 2 eller 4 er etter lov 12. desember 1975 nr.
59 om dokumentavgift, lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag og lov
7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing, ansvarlig for at avgifter,
gebyrer og renter knyttet til tinglysing av skjøte og andre dokumenter som
har sammenheng med salget, blir betalt.
X
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel skal
§ 7-15 lyde:
§ 7-15. Tillegg
til prospekt
(1) Enhver ny omstendighet, vesentlig feil eller unøyaktighet
som kan få betydning for vurderingen av verdipapirene, og som fremkommer
mellom tidspunktet for godkjenningen av prospektet og tidspunktet
for akseptperiodens utløp eller opptaket til notering, det alternativet
som inntrer sist, skal fremgå av et tillegg til prospektet. Tillegget
skal godkjennes i samsvar med § 7-7 og offentliggjøres uten ugrunnet opphold
i samsvar med § 7-19.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om tillegg til prospekt.
XI
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endringer:
§ 1-5 skal lyde:
§ 1-5. Flytterett
(1) Kunden kan flytte pensjonsavtalen med tilhørende midler
til en annen institusjon, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 6-1.
Flytting av individuelle pensjonsavtaler etter denne lov skal skje
etter forsikringsvirksomhetsloven § 6-13 og § 6-14 sjette
ledd, likevel slik at avtalen kan sies opp med én måneds varsel.
Dersom den pensjonsinnretningen kontrakten flyttes til skal foreta
ny helseprøving av kunden, kan oppgjørsfristen etter forsikringsvirksomhetsloven § 6-6 likevel
forskyves med den tid utover en måned som det tar før endelig helseprøving
foreligger.
§ 2-8 annet ledd skal lyde:
(2) Ved kundens død skal pensjonskapital som forvaltes
i pensjonsspareavtale benyttes til barnepensjon eller i tilfelle
til etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer
etter reglene i innskuddspensjonsloven § 7-7.
Det samme gjelder pensjonskapital som forvaltes i spareavtale i
henhold til § 2-6 første ledd.
§ 4-1 første ledd annet punktum skal lyde:
Som kollektiv tjenestepensjonsordning regnes her pensjonsordning
etter innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven, samt kommunale
pensjonsordninger som omfattes av forsikringsvirksomhetsloven kapittel 4.
§ 4-4 første punktum skal lyde:
(1) Ved flytting av kollektiv tjenestepensjonsordning etter
reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 6,
gjelder forsikringsvirksomhetsloven § 6-11 tilsvarende
i forhold til individuelle pensjonsspareavtaler knyttet til den
kollektive tjenestepensjonsordningen.
XII
I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond
gjøres følgende endringer:
§ 1-2 første ledd nr. 9 underpunkt
nr. 2 skal lyde:
2. mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige
barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende
bor sammen med,
§ 6-7 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Et verdipapirfond kan, innenfor 35 prosent
av fondets eiendeler, anvende plasseringsbegrensningene i § 6-6
annet og fjerde ledd og regler om motpartsrisiko ved unoterte derivater
fastsatt i forskrift med hjemmel i § 6-1 samtidig overfor samme
utsteder, men slik at plasseringer etter første ledd ikke kan overstige
20 prosent av fondets eiendeler.
§ 6-10 annet ledd skal lyde:
(2) Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at
forvaltningsselskapet på vegne av verdipapirfondet opptar kortsiktige
lån for inntil ti prosent av fondets eiendeler og stiller fondets
midler som sikkerhet for oppfyllelse av derivatkontrakter og
kontrakter som inngås for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning.
§ 6-11 skal lyde:
§ 6-11. Teknikker for porteføljeforvaltning
Departementet kan i forskrift gi regler om bruk av
teknikker for porteføljeforvaltning.
XIII
I lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon
gjøres følgende endringer:
§ 8-7 annet ledd første punktum skal
lyde:
(2) Uførepensjonen fra foretakets pensjonsordning skal
reduseres inntil uførepensjonen sammen med eventuell uførepensjon
fra fripoliser, pensjonsbevis og oppsatte rettigheter utgjør det
høyeste av enten den uførepensjonen som er fastsatt i pensjonsplanen,
eller summen av uførepensjon fra fripoliser, pensjonsbevis og oppsatte
rettigheter.
§ 8-11 tredje ledd første punktum skal lyde:
(3) Uførepensjonen skal beregnes på den måte som er fastsatt
i pensjonsplanen, på grunnlag av arbeidstakerens lønnsgrunnlag ved
fratreden og avkastning tilført pensjonsbeviset fram til uføretidspunktet etter
§ 8-10 første ledd første punktum.
XIV
I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern
gjøres følgende endringer:
§ 2-1 femte ledd skal lyde:
(5) Departementet kan gi forskrifter som
gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen
her, herunder fastsette plikter for og reg-ler om tilsyn med foretak
som er unntatt fra forbudet i første ledd.
§ 2-3 første ledd skal lyde:
(1) Betalingstjenester kan bare utføres av banker, kredittforetak, betalingsforetak
og e-pengeforetak og av finansieringsforetak som etter denne loven
har tillatelse til å drive slik virksomhet her i riket. Pengeoverføringer
kan også utføres av foretak med tillatelse etter § 2-10 tredje ledd.
§ 2-4 første ledd første punktum skal lyde:
Elektroniske penger kan bare utstedes av banker, kredittforetak og
e-pengeforetak og av finansieringsforetak som etter denne loven
har tillatelse til å drive slik virksomhet her i riket.
§ 2-8 annet punktum skal lyde:
Tillatelsen kan også omfatte følgende typer virksomhet:
a) annen finansieringsvirksomhet,
b) forretninger for foretakets regning i penge-, valuta-
og verdipapirmarkedet,
c) utstedelse av elektroniske penger,
d) ytelse av betalingstjenester,
e) andre særlige tjenester.
§ 5-3 første ledd bokstav d skal lyde:
d) finansieringsforetaket og kredittinstitusjonen,
eller kredittinstitusjonene, omfattes av konsolidert tilsyn etter
regler tilsvarende reglene i kapittel 18.
§ 5-4 annet ledd første punktum skal lyde:
I tillegg til bestemmelsene angitt i første ledd, skal
følgende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven gjelde tilsvarende
for virksomhet ved filial av forsikringsforetak med hovedsete i
annen EØS-stat: § 2-7, § 3-4, § 3-5 første ledd, § 3-6 tredje ledd, § 3-23,
§ 3-24,§ 4-16, § 7-3 annet ledd, § 7-6
første og tredje ledd, § 7-7 første ledd annet punktum og § 7-8,
samt kapittel 6.
§ 6-1 sjette ledd første punktum skal lyde:
Departementet kan gi forskrift til utfylling, gjennomføring
og avgrensning av bestemmelsene i kapittel 6, herunder regler om
egnethetsvurderingen etter § 6-3.
§ 8-20 annet ledd annet punktum skal lyde:
Minst ett av medlemmene skal ikke være ansatt i foretaket
eller i foretak i samme konsern og skal ha kvalifikasjoner innen
regnskap eller revisjon.
§ 9-2 annet ledd skal lyde:
(2) Forbudet i første ledd er ikke til hinder for at den ansatte
kan ha:
a) stilling eller verv knyttet til virksomhet
som foretaket kan delta i eller drive i medhold av § 13-2,
b) verv eller stilling som nevnt i første ledd dersom forretningsforbindelsen
er av begrenset omfang og styret i finansforetaket har godkjent
at den ansatte innehar vervet eller stillingen.
§ 11-15 første ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i panteloven § 6-4 om lovbestemt pant
for boet gjelder tilsvarende for boets rett til
dekning i sikkerhetsmassen.
§ 12-20 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
innholdet og godkjenningen av vedtekter, samt gjøre unntak fra kravet
til godkjenning for nærmere angitte typer vedtektsendringer.
§ 14-9 annet ledd skal lyde:
(2) Ansvarlig kapital kan bestå av basiskapital og supplerende
kapital. Som basiskapital regnes differansen mellom verdien av eiendeler
og forpliktelser med tillegg av ansvarlig lånekapital.
Annen kapital enn basiskapital som foretaket har rett til å innkalle
til dekning av tap, og som er godkjent av Finanstilsynet, regnes
som supplerende kapital.
Ny § 16-10 skal lyde:
§ 16-10 Lenke til nettbasert
prisportal
Departementet kan gi forskrift om plikt for finansforetak
om å lenke til prisopplysninger i nettbaserte prisportaler.
§ 17-13 annet ledd første punktum skal lyde:
Finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe (eierforetakene),
skal ved anvendelsen av regler om kapitalkrav og
andre soliditets- og sikkerhetskrav, foreta forholdsmessig konsolidering
av eierandeler i det ene eller de finansforetak som forestår den
virksomhet som samarbeidet omfatter, uavhengig av størrelsen av
eierandelen.
§ 18-1 åttende ledd skal lyde:
(8) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke eierforetak
som nevnt i § 17-6 annet ledd bokstav c, med
mindre annet fastsettes av departementet i forskrift eller ved enkeltvedtak.
§ 18-2 første ledd skal lyde:
(1) Regler om kapitalkrav og andre soliditets-
og sikkerhetskrav skal anvendes på konsolidert basis etter følgende
regler:
a) Full konsolidering anvendes for datterforetak. Dersom
det kan godtgjøres at eierne av eierandeler og annen ansvarlig kapital
er finansforetak eller verdipapirforetak med tilstrekkelig soliditet, og
at ansvarsforholdet mellom eierne av ansvarlig kapital er tilstrekkelig
fastslått, kan Finanstilsynet likevel tillate at et datterforetak
konsolideres etter prinsippet om forholdsmessig konsolidering.
b) Forholdsmessig konsolidering anvendes når foretaket har
deltakerinteresser i et annet foretak som ikke er datterforetak,
eller har felles ledelse med et annet foretak. Med deltakerinteresser
menes rettigheter til kapital i andre foretak som ved å skape en
varig tilknytning til disse foretakene skal bidra til foretakets
virksomhet eller som utgjør en direkte eller indirekte eierandel
på 20 prosent eller mer av stemmeretten eller kapitalen i et foretak.
Finanstilsynet kan gi pålegg om forholdsmessig konsolidering også
for eierandeler ned til 10 prosent.
§ 18-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Ved beregningen av om krav til ansvarlig kapital er
oppfylt på konsolidert basis, skal det tas hensyn til hvor effektivt
den ansvarlige kapitalen kan overføres og gjøres tilgjengelig på
tvers av foretakene i gruppen. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak
beslutte at kapitalkrav og andre soliditets-
og sikkerhetskrav skal beregnes på en annen måte enn fastsatt i
denne paragrafen.
§ 18-3 annet ledd skal lyde:
(2) Transaksjoner og engasjementer mellom foretak i et
finanskonsern skal være i samsvar med vanlige forretningsmessige
vilkår og prinsipper mellom uavhengige parter. Det samme gjelder
transaksjoner og engasjementer mellom et finansforetak og et annet
foretak når ett av foretakene har deltakerinteresser som
nevnt i § 18-2 første ledd bokstav b i det andre foretaket,
eller når foretakene har felles ledelse.
§ 18-5 femte ledd skal lyde:
(5) Utlevering av opplysninger etter første til tredje
ledd kan skje uten samtykke fra kunden bare dersom også mottakeren
av opplysningene er underlagt taushetsplikt etter
§ 9-6 eller § 16-2.
§ 21-9 første ledd skal lyde:
(1) Har Finanstilsynet grunn til å anta:
a) at et foretak ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser
etter hvert som de forfaller,
b) at et foretak ikke er i stand til å oppfylle gjeldende krav
til ansvarlig kapital i samsvar med pålegg fra Finanstilsynet,
eller
c) at et foretaks eiendeler og inntekter til sammen ikke
er tilstrekkelige til fullt ut å dekke forpliktelsene,
skal det straks gis slik melding som angitt i annet ledd.
§ 21-11 første ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder dersom foretaket er ute av stand til
å oppfylle kravene til ansvarlig kapital, med mindre
det blir gitt samtykke til at foretaket midlertidig har lavere ansvarlig
kapital enn fastsatt.
§ 22-1 skal lyde:
§ 22-1. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven
eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven,
straffes med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter
med fengsel i inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under noen
strengere straffebestemmelse.
§ 22-2 tredje ledd første punktum skal lyde:
Eierandel ervervet i strid med regler om
eierkontroll skal umiddelbart tvangsselges.
§ 23-2 tredje ledd oppheves.
Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd.
XV
Oslo, i finanskomiteen, den 3. november
2015
Hans Olav Syversen | Irene Johansen |
leder | ordfører |