Meldingen påpeker at psykiske plager og rusproblematikk
er blant de største helseutfordringene i Norge. Områdene har på
nasjonalt nivå vært høyt politisk prioritert over lang tid. Likevel
er det fortsatt et stort behov for forbedringer.
Kommunens ansvar for å tilby nødvendige og forsvarlige
helse- og omsorgstjenester omfatter alle pasientgrupper. For å understreke
kommunens ansvar overfor personer med psykisk sykdom og rusmiddelproblem,
ble disse bruker- og pasientgruppene særskilt nevnt i ny lov om
kommunale helse- og omsorgstjenester. Tjenestetilbudet skal være
forsvarlige og likeverdig over hele landet. Likevel beskrives det
store forskjeller i tjenestetilbud til psykisk syke og personer
med rusmiddelproblem fra kommune til kommune.
Utfordringsbildet tilsier at det er behov for
kapasitets- og kvalitetsheving på alle nivåer; fra forebygging,
tidlig innsats gjennom lavterskeltilbud, oppfølging av personer
med lettere og moderate lidelser, hevet prioritering og fortsatt
omstilling i spesialisthelsetjenesten og bedre oppfølging etter
utskrivelse, bl.a. gjennom styrket samarbeid mellom kommuner og
spesialisthelsetjeneste. For å få til dette må brukere og pasienter
involveres og være sentrale i utformingen av tjenestene.
Regjeringen vil derfor styrke tjenestetilbudet
til personer med rusproblemer og personer med psykiske helseutfordringer
og vil tydeliggjøre kommunenes ansvar for å gi forsvarlige tjenester til
mennesker med psykisk sykdom og rusproblematikk. Videre vil regjeringen
gjennom kommunereformen skape kommuner som har kapasitet og kompetanse
til å levere et bredere tjenestespekter, noe som også vil komme
mennesker med psykisk sykdom og rusproblemer til gode.
rekruttere flere
psykologer til kommunene gjennom å lovfeste kommunens plikt til
å ha psykologkompetanse, innføre en ny finansieringsordning for
kommunepsykologer frem til plikten trer i kraft i 2020 og få utarbeidet
informasjonsmateriell for kommuner som ansetter psykologer
innføre kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud også
for psykisk helse- og rusområdet fra 2017
ta sikte på en innføring av betalingsplikt
for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og rus, tidligst
fra 2017
utarbeide en opptrappingsplan for rusfeltet
følge opp handlingsplanen for forebygging
av selvmord og selvskading
vurdere en ny og varig finansieringsordning
for aktivt oppsøkende behandlingsteam
styrke kompetansen om rus i den kommunale helse-
og omsorgstjenesten
gjennomføre et forsøk med overføring av
driftsansvar for DPS til kommuner
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår å innføre krav om psykologkompetanse i kommunene,
som et ledd i å sikre en nødvendig kompetanseheving innen kommunenes
psykisk helse- og rustjeneste. Arbeidet med å inkludere psykisk
helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet er nærmere omtalt
i Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter.
Komiteen viser til at mennesker
med alvorlige psykiske helse- og rusproblemer i dag i for liten grad
får sammenhengende og koordinerte tjenester. Det går på bekostning
av helse, tilfriskningspotensial og livskvalitet for den enkelte
og er samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Erfaringer fra effektive tiltak,
som f.eks. oppsøkende behandlingsteam og Jobbmestrende Oppfølging,
er at også mennesker med alvorlige psykiske lidelser og betydelige
rusproblemer kan nyttiggjøre seg behandling og delta i ordinært
arbeid og aktivitet. Formålet med oppsøkende behandling etter ACT-
modellen (Assertive Community Therapy) er å gi sammenhengende og
helhetlige tjenester fra kommune- og spesialisthelsetjeneste til en
pasientgruppe som ikke makter å oppsøke hjelpeapparatet, eller som
ikke ser behov for det selv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot
å overføre DPS til kommuner. Disse medlemmer mener
oppbyggingen av et fungerende og faglig forsvarlig psykiatrisk helsetilbud
i spesialisthelsetjenesten er kommet godt i gang, og det er uklokt
å eksperimentere med dagens ordning. En overføring til kommunen
vil ikke bedre samhandlingen, bidra til mer koordinerte tjenester
eller bedre ressursutnyttelsen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser i den forbindelse
til Innst. 333 S (2014–2015), jf. Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen
– nye oppgaver til større kommuner, hvor det påpekes at et DPS normalt
vil være første kontaktpunkt med spesialisthelsetjenesten. Innenfor
spesialisthelsetjenesten består psykisk helsevern for voksne av
desentraliserte spesialisthelsetjenester ved distriktspsykiatriske
sentre (DPS), mer spesialiserte sykehusavdelinger og privatpraktiserende
avtalespesialister. DPS har et hovedansvar for å gi behandlingstilbud
i et gitt geografisk område. For å få tilbud ved DPS forutsettes
det vanligvis henvisning fra lege eller psykolog. Pasienter som
ikke har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten blir normalt tilbakeført
til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Flertallet viser
til at det skal gjennomføres pilotprosjekt hvor spesialisthelsetjenesten
fortsatt skal ha det faglige og juridiske ansvaret, mens kommunene skal
stå for driften.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forventer at
psykologkompetanse også gjøres tilgjengelig for eldre.
Disse medlemmer er bekymret for
konsekvensene med å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare
ruspasienter, uten at man samtidig har utviklet kvalitetssystemer
som sikrer god medisinsk oppfølging i kommunene og gode bo- og aktivitetstilbud.
Undersøkelsene fra Kunnskapssenteret fra 2014 viser at brukerne
i liten grad er tilfreds med de kommunale tilbudene. Fagrådet –
Rusfeltets hovedorganisasjon informerte på komiteens høring om at
40 pst. av pasientgruppen trenger reinnleggelse i løpet av det første
året etter utskriving. Disse medlemmer mener det
er behov for et betydelig løft i kommunene for å følge opp den behandlingen ruspasienter
har fått i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer forutsetter
at kommunene får tilført midler som gjør at de kan bygge opp kompetanse
til å ivareta pasienter med avhengighetsproblematikk.
Disse medlemmer er positive til
styrking av brukermedvirkning, likemannsarbeid og samarbeid med
frivillige organisasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener kommunene
kjenner sine innbyggeres behov best og dermed er nærmest til å vurdere
omfang og bredde i tjenestetilbudet. Som ledd i regjeringens varslede
opptrappingsplan på rus er det foreslått 480 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2016, som er en betydelig satsing på feltet. I tillegg har regjeringen
gjeninnført av «den gylne regel», som skal sikre høyere vekst i
psykisk helse og rus enn i somatikk i hver helseregion. 400 mill.
kroner av veksten i kommunenes frie midler er begrunnet med en økt
satsing på rusfeltet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Psykologforeningen i sin høringsuttalelse påpeker at kommunal
drift av DPS er et uegnet virkemiddel for bedre samhandling, effektiv
ressursutnyttelse og mer koordinerte tjenester. Det har tatt år
å bygge opp psykiske helsetjenester på spesialistnivå med de strukturer og
den kompetansen tjenesten besitter i dag. Psykologforeningen er
bekymret for at slike strukturendringer gjennomføres når oppbyggingen
av DPS-ene ikke er tilstrekkelig bygd ut innen spesialisthelsetjenesten.
Fremfor å overføre DPS-er til kommunehelsetjenesten etterspør Psykologforeningen
ytterligere satsing på kompetanse i DPS-ene slik de er organisert
i dag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets representantforslag om å avvikle foretaksmodellen
og innføre folkevalgt styring av sykehusene, Dokument 8:96 S (2014–2015),
jf. Innst. 377 S (2014–2015). Dette medlem understreker
at med denne styringsmodellen ville DPS-ene vært underlagt regional folkevalgt
styring og et bedre system for nødvendig samhandling med kommunehelsetjenesten. Dette
medlem er imot å innføre kommunal betalingsplikt for disse
pasientene så lenge et tilfredsstillende bo- og oppfølgingstilbud
ikke finnes i kommunene. 58 pst. av pasientene i tverrfaglig spesialisert
rusbehandling (TSB) og nesten halvparten av brukere av lavterskeltilbud
for rusavhengige har en psykisk lidelse. En rapport utarbeidet av
Norsk institutt for by- og regionforskning i 2015 viser at 60 pst.
av TSB-pasientene har bolig og 40 pst. er bostedsløse ved avsluttet
behandling. Halvparten av brukerne av lavterskeltilbud har bolig,
og den andre halvparten er bostedsløse. Boligtilbudet til personer med
psykiske lidelser må styrkes som del av en opptrappingsplan, og dette
medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets representantforslag
om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, Dokument
8:41 S (2013–2014), jf. Innst. 271 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det kan være en fare
for at tjenester og hjelp svekkes dersom spesialiserte tjenester
desentraliseres. Disse medlemmer viser til at stadig
nedleggelse av spesialiserte tilbud kan føre til mer sporadisk oppfølging
av mennesker som trenger mer stabile rammer. Disse medlemmer støtter
ikke en overføring av DPS til kommunene. Disse medlemmer vil
også peke på at en kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare
pasienter innen psykisk helse og rus kan føre til for tidlige utskrivninger,
med de alvorlige konsekvenser det vil ha. Disse medlemmer er
ikke trygge på at dette er til beste for de menneskene som omfattes.