20.1 Sammendrag

Alle fengsler har tilbud om helsetjenester i fengselet. De vanligste personellgruppene i fengselshelsetjenesten er lege, fysioterapeut, sykepleier og/eller spesialsykepleier med utdanning i psykisk helse og rus. Noen få kommuner bruker kommunepsykolog i fengselet. De seks største fengslene som har egne psykiatriske poliklinikker inne i fengslene. I den kommunale fengselshelsetjenesten blir det stadig flere sykepleiere med videreutdanning i psykisk helse. Noen få kommuner rapporterer at de har kommunal psykolog tilgjengelig for de innsatte. Dersom det er behov for helse- og omsorgstjenester som fengselshelsetjenesten ikke kan ivareta, skal innsatte bringes til lege/sykehus eller annen legehjelp rekvireres. Spesialisthelsetjenesten er til stede med psykolog eller psykiater i mer enn 30 fengsler. De seks største fengslene har etablert egne psykiatriske poliklinikker inne i fengslene i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Det er de senere årene etablert egne rusmestringsenheter i 13 fengsler, og Stifinner’n er etablert ved Oslo fengsel og ved Bredtveit kvinnefengsel. De har også tilbud til innsatte med psykiske lidelser ved siden av sin rusavhengighet. Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) er nylig evaluert. Resultatene er positive og ordningen vil bli vurdert videreført med tanke på å gjøre dette til en permanent ordning for hele landet.

Helsedirektoratet har utgitt en veileder for helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsel. Den retter seg i hovedsak mot den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.

Regjeringen vil

• vurdere endringer i tilskuddsordningen med sikte på bedre fordeling av midlene

• legge til rette for at kommunene utvider kapasiteten i fengselsehelsetjenesten i tråd med økningen i soningskapasitet

• arbeide videre for å finne løsninger som bidrar til at innsatte får nødvendig oppfølging i helse- og omsorgstjenesten ved løslatelse

20.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det er kommunen der fengselet er geografisk plassert, som har ansvaret for å tilby kommunale helse- og omsorgstjenester til de innsatte. Til dette formålet mottar kommunene øremerkede tilskudd, og fylkeskommunene mottar tilskuddsmidler for å tilby tannhelsetjenester til innsatte. En rapport fra Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (Cramer 2014) viser at innsatte i norske fengsler har høyere forekomst av psykiske lidelser enn øvrig befolkning. Rapporten sier ingenting om hvorvidt helsetilbudet for innsatte er tilstrekkelig dimensjonert for å håndtere dette. Når kommunene på sikt får på plass IKT-verktøy og det er etablert et register for kommunale helse- og omsorgstjenester (Khor), vil det kunne hentes ut mer kunnskap både lokalt og nasjonalt om helsetilstanden og helsetilbudet til innsatte i norske fengsler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at det er en opphopning av helse- og levekårsutfordringer blant innsatte i fengsel. Hjemmesoning kan påvirke konsentrasjonen av krevende innsatte i fengslene, og fulle fengsler gir lite rom for fleksibilitet. Mange innsatte sliter med psykiske lidelser, men kun et fåtall får et poliklinisk tilbud. Videre er antall spesialplasser innen psykisk helsevern utilstrekkelig for de innsatte. Disse medlemmer mener det er behov for å se på helsetilbudet til innsatte, og spesielt styrke psykologtilbudet og adressere tydeligere behovet for tilpasset spesialisthelsetilbud til denne gruppen. Det bør også ses på samhandlingen mellom helsetilbudet i fengselet og behov for oppfølging i bostedskommunen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at kommunene har like stor plikt til å sørge for grunnleggende helsehjelp til innsatte i fengsler som til øvrige innbyggere. Disse medlemmer mener at behovet for bedre IKT-løsninger ikke kan være til hinder for at innsatte i norske fengsler får nødvendig og god helsehjelp på linje med resten av befolkningen. Disse medlemmer vil vise til Representantforslag om ein gjennomgang av LAR-ordninga i Noreg, Dokument 8:102 S (2013–2014), jf. Innst. 143 S (2014–2015), og behovet for en endring av hvordan LAR-ordningen fungerer i fengsel. Det er behov for å styrke rehabiliteringsdelen i LAR i norske fengsler, og det forutsetter en styrket helsetjeneste for dem som sitter i fengsel.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser frem til opptrappingsplanen for rus og viser i den forbindelse til tidligere merknader.