Meldingen viser til at god tilgang til øyeblikkelig hjelp
er av stor betydning for folks trygghet. Legevakten har over lang
tid vært pekt ut som et svakt ledd i den akuttmedisinske kjeden. Regjeringen
har derfor revidert akuttmedisinforskriften. Virkningene av denne
vil følges nøye. Mange kommuner, særlig i distriktene, har utfordringer
knyttet til å skaffe nødvendig kompetanse i denne tjenesten. Gode
løsninger forutsetter et nært samarbeid mellom helseforetak og kommunene
regionalt og lokalt. Regjeringen vil bidra til lokalt samarbeid
gjennom sin styring av de regionale helseforetakene og ved å gi
kommunene rammevilkår for gode løsninger. Kommunereformen er et
viktig bidrag til å bedre rammevilkårene. I tillegg vil regjeringen
bidra til en faglig styrket hjemmebasert helse- og omsorgstjeneste.
Dette kan være et viktig supplement til legevakt og øyeblikkelig
hjelp døgntilbud. Ved godt samarbeid mellom tjenestene kan det etableres
alternativ til innleggelse i sykehus eller et kommunalt øyeblikkelig
hjelp døgntilbud.
innføre plikt til
øyeblikkelig hjelp døgntilbud for pasienter med somatiske sykdommer
fra 2016, og for pasienter og brukere med psykiske lidelser og rusproblemer
fra 2017
helsedirektoratet skal revidere veilederen
for etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgntilbud til også
å gjelder pasienter og brukere med psykiske lidelser og rusproblemer
styrke kompetansen om vold, overgrep og
akuttmedisin i legevakt. Den nye akuttmedisinforskriften stiller
krav om at leger som skal ha legevakt alene uten bakvakt, og helsepersonell som
arbeider sammen med lege i vakt, skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin
og volds- og overgrepshåndtering
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen sier de vil ha en helse- og omsorgstjeneste som
sikrer befolkningen likeverdig tilgang på forsvarlige tjenester
når det haster på grunn av ulykker, skader eller akutt sykdom. Det
forutsetter et godt samvirke mellom en rekke deltjenester: fastleger,
legevakt, legevaktsentral, hjemmesykepleie og andre hjemmetjenester, ambulansetjenesten,
AMK-sentral, distriktspsykiatriske sentre (DPS), ambulante team
og sykehus. Lokalisering og dimensjonering av legevakt og ambulansestasjoner
må sikre befolkningen et helhetlig og forsvarlig akuttilbud. Videre
må samarbeidsavtalene være så konkrete at de kan fungere som et
felles planleggingsverktøy, og det bør være dialog mellom helseforetak og
kommuner om eventuelle endringer i tilbudet.
Flertallet påpeker at det er
en risiko for at brukere med samtidig psykisk sykdom eller rusproblematikk
og somatiske sykdommer ikke får nytte av et kommunalt øyeblikkelig
hjelp-tilbud, fordi de vurderes primært å ha en psykisk sykdom eller
ruslidelse og dermed ikke har rett til et slikt tilbud. Flertallet støtter
at også rus og psykiske lidelser inkluderes i dette tilbudet fra 2017.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
at endring i akuttmedisinforskriften ikke gir noen garanti for en
trygg og forsvarlig legevakttjeneste. Tiltakene som er foreslått
i meldingen, er ikke tilstrekkelig for å sikre en god akuttmedisinsk beredskapstjeneste
i kommunene. Med flere eldre og multisyke pasienter i kommunene
vil det bli behov for flere sykebesøk, og utrykning fra legevakt
og døgnberedskap må derfor styrkes. Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin har
vist at 80 pst. av legevaktene kun har én lege på vakt kveld, natt
og i helgene. Det er stor usikkerhet om akuttmedisinforskriftens
krav til bakvaktsordning er tilstrekkelig. Disse medlemmer ser
svært alvorlig på at Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin
rapporterer at kun 36 pst. av legevaktene har legevaktbil, og av
disse er det kun 29 pst. som er uniformert eller merket. Kun 15 pst.
av legevaktene har en bil som er utrykningsgodkjent.
Komiteen mener det
bør være fleksibilitet i organisering av akutt-tjenester for å imøtekomme lokale
behov. Samtidig viser Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin
at kvaliteten ved legevaktene varierer for mye. Komiteen mener at
kommunene bør utarbeide en akuttmedisinsk plan som tar utgangspunkt
i en risiko- og sårbarhetsanalyse. Dette er særlig viktig for å
få kommuner til å vurdere avstand og responstid som en potensiell
risikofaktor for kommunens innbyggere. Kommunen bør forpliktes til
å invitere berørte parter i utarbeiding av planen slik at den blir
godt forankret og sikrer koordinering og oppgavefordeling mellom
legevakt, spesialisthelsetjenesten og øvrige deler av primærhelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil samtidig påpeke at krav
til bakvaktsordning kun er en liten del av hva som må forbedres
i legevaktsordningen. Disse medlemmer vet at det
i mange kommuner er umulig å oppfylle krav til bakvakt på døgnbasis,
og at dette derfor fører til sentralisering og lengre reiseavstand.
Reiseavstand til legevakt på over en time svekker befolkningens
kontakt med helsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil advare mot å utvide øyeblikkelig hjelp-tilbudet
til pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer før det er gjennomført
en grundig evaluering av dagens øyeblikkelig hjelp-tilbud- i somatikken. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge en evaluering
av øyeblikkelig hjelp-tilbudet i kommunene før en utvider tilbudet
til pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til merknad i Innst. 207 S (2012–2013), hvor det heter at:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det må være selvfølgelig at også de
som er syke på grunn av en avhengighet eller en psykisk lidelse, skal
ha det samme tilbudet som andre når det gjelder retten til et døgntilbud
for øyeblikkelig hjelp.»
Flertallet er glade for at alle
pasientgrupper, uavhengig av diagnose, fra 2017 skal ha like rettigheter
i kommunene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at kommunene trenger nødvendig hjelp og finansiering for å håndtere
sykere pasienter og vil samtidig sette spørsmålstegn ved om det
som var gode intensjoner i samhandlingsreformen, har endt med at mennesker
som fortsatt burde vært på sykehus, skrives ut for tidlig. Dette
medlem vil understreke at prinsipper om organisering og
reformprestisje ikke må komme før trygghet og helse for befolkningen.