6.1 Sammendrag

Meldingen påpeker at den kommunale helse- og omsorgstjenesten er blitt en stor og kompleks virksomhet som legger beslag på en stor del av samfunnets ressurser. Det er et stort behov for innovasjon og utvikling i årene fremover. Det stiller store krav til ledelse og til lederne. Tjenesten trenger et lederløft. Det er behov for å styrke ledelsen på alle nivåer. Det er behov for flere ledere, men fremfor alt for ledere med god lederkompetanse og tilgang på solid helse- og sosialfaglig kompetanse. Regjeringen vil bidra til dette på flere måter, bl.a. ved å tydeliggjøre kommunens plikt til internkontroll og ved å øke tilgangen til relevante lederutdanninger. Den vil bl.a. etablere et samarbeid med spesialisthelsetjenesten om et topplederutdanningstilbud. Regjeringen vil også utarbeide en veileder for kommunens styring av private aktører med driftsavtale. Viktig er også at regjeringen, gjennom meldingen, peker ut en endret innretning av tjenestene med flere og tydeligere lederroller. Det gir muligheter både for kommunene og for helse- og sosialpersonell med visjoner og vilje til å være med og utvikle fremtidens tjenester.

Regjeringen vil

• bygge ut lederutdanningene for den kommunale helse- og omsorgstjenesten som en del av det nye Kompetanseløft 2020

• arbeide videre med å styrke ledelsesfunksjonen i kommunene og styring og kontroll i helse- og omsorgstjenestene

• regjeringen vil legge til rette for regelmessig faglig dialog både mellom kolleger i primærhelsetjenesten og primær- og spesialisthelsetjenesten

• videreføre arbeidet med ledelse i kvalitetsavtalen med KS

• legge til rette for at plasser på Nasjonalt topplederprogram i regi av Nasjonal ledelsesutvikling stilles til disposisjon for ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

• utarbeide veileder for kommunens oppfølging av private aktører med driftsavtale

6.2 Komiteens merknader

Komiteen vil påpeke at god ledelse er avgjørende for å skape pasientens helsetjeneste. Dersom pasienten og brukeren skal oppleve helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, stiller dette høye krav til ledelse og styring i en stadig mer kompleks sektor. Helsetilsynet har flere ganger pekt på utfordringer knyttet til styring og ledelse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at ledelse er et innsatsområde både i Kompetanseløftet 2015 og i regjeringens satsing på rus og psykisk helse. Som del av Kompetanseløftet 2015 kan én eller flere samarbeidende kommuner bestille skreddersydd lederutdanning for helse- og omsorgssektoren gjennom Høgskolen i Hedmark i samarbeid med Ressurssenter for omstilling i kommunene og Fagakademiet. Videre er Helsedirektoratet gitt i oppdrag å sørge for en lederutdanning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Flertallet viser til at regjeringen har varslet at de vil revidere dagens internkontrollforskrift ved å tydeliggjøre krav til kommunens styring og kontroll av helse- og omsorgstjenestene.

Flertallet viser til Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, hvor kommunal sektors arbeid med å utarbeide gode helseanalyser bør styrkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at gode helsetjenester ikke alltid handler om penger eller organisering, men om ledelse og kultur. God ledelse er avgjørende, og ansatte må gis tillit i vurderingen av hvilke behov og tiltak som passer for den enkelte pasient, barn og familie, samtidig som arbeidet må gi etterprøvbare resultater innenfor satte økonomiske rammer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det de siste 20 årene har utviklet seg en styrings- og ledelseskultur i store deler av offentlig virksomhet som bygger på målstyring, rapportering og belønningssystemer. Det igjen fører til en kultur der det blir et hovedmål å rapportere riktig. Dette befestes også i en rekke undersøkelser om helsearbeideres tidsbruk og sist i Virkes høringsutsagn om at sykepleierne bruker 20 pst. av tiden sin på rapportering. Samtidig avdekker Helsetilsynet mangler knyttet til styring og ledelse. Disse medlemmer mener utviklingen har vist at det ikke er noe entydig samsvar mellom økt rapportering og kvaliteten i tjenestene. Disse medlemmer mener kjernen i ledelseskulturen må være å sikre møtet mellom brukerne av tjenestene og helsearbeideren. Fagfolk må gis større personlig ansvar for å gjennomføre arbeidet på sin plass i tråd med overordnet ledelses intensjon (operasjonsbasert ledelse).

Den daglige driften av helse- og omsorgstjenestene må være tillitsbasert gjennom sterke faglige fellesskap mellom alle ansatte og en leder som er til stede i arbeidsfelleskapet.

Disse medlemmer viser til at fremtidens helsetjeneste bygger på faglighet, på frihet til å drive tjenester basert på sunn fornuft og på godt samarbeid mellom ansatte og de som trenger tjenestene. Disse medlemmer viser til at to av Norges største byer, Tromsø og Oslo, nå skal gjennomføre en tillitsreform som skal ta et oppgjør med byråkrati, rigide målesystemer og ufrihet for ansatte og brukere av tjenestene. Disse medlemmer gleder seg over denne utviklingen og mener disse initiativene bør spres over hele landet.