7.1 Sammendrag

Kommunen er gjennom helse- og omsorgstjenesteloven pålagt å drive systematisk kvalitetsforbedring og arbeide systematisk med pasient- og brukersikkerhet. Det innebærer planlegging, iverksetting, evaluering og systematisk forbedringsarbeid. Kvalitetsforbedring skal være en sentral oppgave for kommuneledelsen og ledelsen ved den enkelte virksomhet. Data fra tjenesten er nødvendig for systematisk kvalitetsarbeid. Et sentralt tiltak er derfor å etablere et register for kommunale helse- og omsorgstjenester.

Både ledelsen og den enkelte helsearbeider har plikt til å involvere pasienter og brukere i utforming av tjenestene på systemnivå og valg av behandling på individnivå. Pasientene skal oppleve at tjenestene de mottar har god kvalitet. Kvaliteten blir ikke bedre enn det som leveres fra det svakeste leddet i behandlingsforløpet.

I Meld. St. 11 (2014–2015) Kvalitet og pasientsikkerhet 2013 framgår det at regjeringen vil arbeide for å begrense ubegrunnet variasjon, styrke ledelsen i sektoren og i større grad styre ut fra kvalitetshensyn. Viktige tiltak er å legge til rette for at alle kommuner kan delta i pasientsikkerhetsprogrammet og å etablere flere kvalitetsindikatorer og systemer som skal bidra til bedre kvalitet. Det skal sikres tilstrekkelig kompetanse hos personellet, lederkompetansen skal styrkes, og krav til ledelse skal tydeliggjøres.

Regjeringen vil

• oppfordre alle kommuner til å delta i pasientsikkerhetsprogrammet

• etablere flere kvalitetsindikatorer fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten

• bidra til å styrke den etiske kompetansen blant ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

• vurdere å utvide den nasjonale meldeordningen for uønskede hendelser til kommunale helse- og omsorgstjenester

• videreutvikle beslutningsstøtte som fagprosedyrer, retningslinjer og veiledere

• utrede tiltak for å sikre lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav

• videreføre nasjonale læringsnettverk for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

• vurdere hvordan NOU 2014:8 – Tolking i offentlig sektor, skal følges opp

7.2 Komiteens merknader

Komiteen vil påpeke at mange kommuner jobber systematisk og godt med kvalitetsforbedring og utvikler gode lokale løsninger som andre kommuner kan lære av. Likevel er det fortsatt behov for en koordinert, nasjonal innsats for å støtte kommunenes kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid. Det vil være viktig med tilgang på nødvendige pasientopplysninger, registerdata og klinisk informasjon for å sikre godt utviklingsarbeid i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. En utfordring som er spesielt relevant for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, er at verken helsepersonell eller pasienter har oppdatert oversikt over eller mangler tilgang til liste over pasientens faktiske legemiddelbruk. Dette er nærmere omtalt i Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen.

Det er nødvendig å opprettholde og styrke pasientsikkerhetsarbeidet. Det må jobbes kontinuerlig med å unngå uheldige hendelser, unødige komplikasjoner og belastninger i behandlingen og oppfølgingen av pasientene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av at de statlige tilsynsorganene i større grad vektlegger læringsprosesser i kommunene, og at god egenkontroll og administrativ internkontroll i kommunene reduserer behovet for statlig tilsyn og kontroll.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil også vise til flere gode eksempler på samarbeid mellom skolehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved BUP. Disse medlemmer vil nevne Nord-Trøndelag, der ordningen med forsterket skolehelsetjeneste er etablert. Gjennom denne ordningen har alle elever i de videregående skolene muligheten for å ha inntil fem samtaler med behandlere fra BUP på egen skole. Ordningen er mye benyttet av elever, og i tillegg deltar BUP i møter med skolenes elevtjenester, med tanke på veiledning i elevsaker. Disse medlemmer mener øremerking vil tilrettelegge for økt samarbeid og bidra til å både styrke kvaliteten og øke kapasiteten i skolehelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til pasient- og brukerombudenes årsmelding for 2014, der ombudene anbefaler at helsetjenester i kommunene må innlemmes i meldeordningene til Nasjonalt kunnskapssenter og Statens helsetilsyn, og at det i større grad bør føres stedlig tilsyn med sykehjem, og at pasienter og pårørende må involveres i tilsynet. Disse medlemmer deler anbefalingen fra pasient- og brukerombudene og vil understreke at stedlig tilsyn med sykehjem der pasienter og pårørende involveres, er svært viktige tiltak som kan sikre forsvarlighet i tjenestene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innlemme helsetjenester i kommunene i meldeordningene til Nasjonalt kunnskapssenter og Statens helsetilsyn.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke viktigheten av det pågående arbeidet med kvalitetsindikatorer. Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet helt siden 2009 har arbeidet med et revidert nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for pleie og omsorg, og etterlyser at dette arbeidet får økt prioritet. Kvalitetsindikatorene må sees i sammenheng med faglige retningslinjer og kunne gi relevant informasjon om hvorvidt faglige anbefalinger gir ønsket endring av praksis. De må være brukervennlige, lette å rapportere og gi nyttig informasjon til pasient/bruker, helse- og sosialpersonell, pårørende, ledelse og offentligheten. Det forventes at man fjerner all unødvendig rapportering. Verktøyet bør piloteres og testes i større grad og bør ha som mål å bli et viktig styringsverktøy for kommunenes politiske og administrative ledelse.

Komiteen mener at farmasøytens legemiddelkompetanse bør brukes målrettet for å sikre riktig legemiddelbruk og for å unngå feil- og overmedisinering. Det gjelder spesielt i sykehjem og hjemmesykepleien. Tall fra pasientsikkerhetskampanjen viser at det hos 50–90 pst. av pasienter i hjemmesykepleien er uoverensstemmelse mellom medisinkort i hjemmet og hos fastlegen. Apotekene er blant de mest tilgjengelige helsetilbudene vi har, og potensialet er stort for god rådgivning og veiledning til den delen av befolkningen som bruker legemidler fast.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at apotekene har kompetanse til å avlaste øvrige deler av helsetjenesten ved å kunne tilby vaksinasjon, røykesluttveiledning, farmasøytutlevering av enkelte legemidler og screening ved mistanke om føflekkreft.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det ikke er mulig å snakke om kvalitetsarbeid uten å se på om det er nok folk på jobb i helse- og omsorgstjenestene. Dette medlem viser til de store forskjellene vi ser over hele landet i eldreomsorgen, og i andre helse- og omsorgstjenester. Dette medlem mener det er på høy tid å sikre kvalitet og likeverdige tjenester landet over. Dette medlem viser til Dokument 8:129 S (2014–2015) om innføring av en bemanningsnorm i eldreomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er for dårlig sentral oversikt over bemanningssituasjonen i norske sykehjem, og mener det er nødvendig at det iverksettes et større arbeid knyttet til dette for å gi pårørende, pasienter, helsemyndigheter og Stortinget bedre forutsetninger for å vurdere situasjonen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en fullgod kartlegging av bemanningssituasjonen i norske sykehjem, der pleiefaktor og antall ansatte på jobb fra forskjellige yrkesgrupper kartlegges, for å sikre et vesentlig bedre beslutningsgrunnlag for likeverdige helsetjenester.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til tidligere merknad om bemanning, og til regjeringsplattformen, som sier at regjeringen vil etablere en norm/veileder for bemanning og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren.