Følgende forslag fremmes i representantforslaget:
«Stortinget ber regjeringen legge frem søknaden om
utbygging av Nedre Otta for Stortinget.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad
og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Simon Molvær Grimstad,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Representantforslag
123 S (2014–2015) om vannkraftkonsesjon i Nedre Otta.
Komiteen viser til at Nedre Otta
er det største vannkraftprosjektet i Norge i dag. NVE avga 25. juni
2014 positiv innstilling til Olje- og energidepartementet (OED).
NVE la vekt på at Nedre Otta kraftverk med avbøtende tiltak som foreslått
vil gi ca. 297 GWh fornybar energi, noe som tilsvarer det årlige
strømforbruket til ca. 15 000 husstander.
Komiteen viser til at en konsesjon
vanligvis bare gis hvis skader eller ulemper for allmenne eller
private interesser anses for å være av mindre betydning sammenliknet
med fordelene ved en regulering. Komiteen understreker
at all utbygging av fornybar energi må gjøres på en måte som ivaretar
hensynet til verdifull natur, i tråd med Norges internasjonale forpliktelser
knyttet til blant annet konvensjonen om biologisk mangfold (CBD)
om å stanse tap av arter innen 2020.
Komiteener
kjent med at høringspartene er delt i synet på om Nedre Otta kraftverk
bør bygges ut, og viser til NVEs innstilling i saken datert 24. juni
2014, der det fremgår at de berørte kommunene og fylkeskommunen
er positive til en utbygging, mens Fylkesmannen og flere organisasjoner
og privatpersoner uttaler seg imot. De negative konsekvensene er
i hovedsak knyttet til det sammenhengende vassdragsmiljøet i Otta/Lågensystemet,
langtvandrende bestander av harr og ørret, og elvesportaktiviteter
som rafting og padling.
Komiteen er kjent med at NVE
har foreslått en rekke avbøtende tiltak i sin innstilling, blant
annet en minstevannføring på 30 m3/s. Komiteen har
også merket seg at statsråden i brev til komiteen datert 10. juni
2015 (vedlagt) viser til NVEs innstilling og legger denne til grunn
for videre saksbehandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at Ottavassdraget allerede er utbygd med seks kraftverk og
fire magasiner. Flertalletviser
videretil at den omsøkte utbyggingen
av Nedre Otta kraftverk etter dagens målestokk er et relativt stort elvekraftverk,
men at utbyggingen ikke innebærer nye reguleringer, damanlegg eller
andre større tekniske inngrep som krever konsesjon etter vassdragsreguleringsloven. Flertallethar likevel merket seg at en eventuell
utbygging av Nedre Otta kraftverk gjør det nødvendig med erverv
av fallrettigheter som er konsesjonspliktige etter industrikonsesjonsloven.
Flertallet viser til statsrådens
svar på spørsmål fra Ola Elvestuen fra 23. mars 2015, der det redegjøres
for at en utbygging krever tillatelse etter vannressursloven, og
skal behandles i samsvar med denne lovens bestemmelser om store
elvekraftverk. Flertalletviser
tilat det istatsrådens
svar fremgår at det ikke er omsøkt noen ny regulering, og peker
på at det uten bidraget fra allerede foretatte vassdragsreguleringer
er kraftgrunnlag under 20 000 naturhestekrefter i Nedre Otta. Flertallet mener
derfor det er tvilsomt om kravet til antall naturhestekrefter i
det hele tatt vil være oppfylt.
Flertalletviser
til at konsesjonsmyndigheten foretar en omfattende vurdering av
den samlede belastningen på økosystemet i vassdraget i tråd med
prinsippene i naturmangfoldloven. Flertallet viser
til at vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold er et viktig
tema i konsesjonsbehandlingen, og at konsesjonsmyndigheten bygger
på fagrapporter om virkninger for fisk, fugl og fauna i denne saken. Flertallet legger til
grunn at konsesjonsmyndigheten innehar den kunnskap som kreves om
arters bestandssituasjon, utbredelse av naturtyper og den økologiske tilstand
i området. Flertallet bemerker at denne elvestrekningen
ikke omfattes av verneplanen for vassdrag, og det forholder de ansvarlige
fagorganer og konsesjonsmyndigheten seg til. Flertallet har
også merket seg at foreslått minstevannføringsregime skal sikre tilstrekkelig
vannføring for fisk og andre levende organismer i vannet. Flertallet peker
på at utløpet fra kraftverket flyttes over til Grindhølen av hensyn
til fisk og elvesportaktiviteter.
Flertallet viser til at det er
konsesjonsmyndighetens ansvar å finne løsninger som ivaretar elvesportinteressene
i tilstrekkelig grad, samtidig som kraftproduksjonsplanene kan realiseres. Flertallet viser
i den forbindelse til at Norges vassdrags- og energidirektorat har
imøtekommet hensyn som bedre kan ivareta elvesportaktiviteter i
Otta, og har anbefalt ekstra slipp av vann to dager i uka i seks
uker på sommeren. Flertallet viser også til statsrådens
brev av 10. juni 2015, hvor det opplyses at departementet er innstilt
på å finne løsninger som ivaretar elvesportinteressene så langt
det lar seg gjøre.
Flertallet viser til at Ottadalen
er preget av landbruksaktivitet, bebyggelse og annen infrastruktur,
og at vassdraget allerede er påvirket av reguleringer og kraftproduksjon. Flertallet viser
til at Nedre Otta-utbyggingen skal benytte allerede etablerte tekniske
anlegg i vassdraget.Flertallet er
kjent med at Olje- og energidepartementet som ledd i konsesjonsbehandlingen har
avholdt innsigelsesmøte med Fylkesmannen, og at innsigelsene er
frafalt selv om Fylkesmannen prinsipielt ikke ønsker utbyggingen. Flertallet viser
til at alle interessegrupperinger vil få anledning til å komme til
orde og gi uttrykk for sitt syn i konsesjonsmyndighetens behandling. Flertallethar merket seg at et stort flertall i
kommunestyrene i Sel og Vågå har anbefalt at det gis konsesjon.
Flertallet mener at utbyggingen,
slik det fremgår med ulike avbøtende tiltak og vilkår, ikke er av
en slik karakter at den bør forelegges og avgjøres i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at § 2 i industrikonsesjonsloven åpner for at saker om utbygging
av vannfall kan forelegges Stortinget før konsesjon kan gis:
«Hvis ervervet gjelder vannfall som ved regulering
antas å kunne utbringes til mer enn 20 000 naturhestekrefter, eller
hvis betydelige interesser står mot hverandre, skal saken forelegges
for Stortinget før konsesjon blir gitt, med mindre departementet
finner det unødvendig.»
Disse medlemmer viser til at
det minste utbyggingsalternativet som er anbefalt av Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE), er på 20 197 naturhestekrefter, og at
saken derfor kan behandles av Stortinget.
Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra
fylkesmannen i Oppland fra 2012, der fylkesmannen uttaler at:
«det er svært uheldig at det blir bygd nye vannkraftverk
i Lågen og Nedre Ottas hovedløp. Vi anbefaler derfor at det ikke
gis konsesjon for utbygging av et nytt vannkraftverk i nedre Otta.»
Disse medlemmer er kjent med
at Fylkesmannen i Oppland tidligere har foreslått at den aktuelle
elvestrekningen vernes sammen med en større del av elvesystemet
i området. Disse medlemmer viser også til at utbygger
i sin søknad om utbygging slår fast at konsekvensene for naturmiljø,
flora og fauna kan bli «middels til store» ved en utbygging i tråd
med alternativ Åsåren, som er tilrådd av NVE.
Disse medlemmer er enig i at
vassdragsnaturen i området er verdifull, og viser til at det er betydelige
interesser knyttet til å ta vare på elvas urørte preg.
Disse medlemmer viser til at
området inneholder de største og mest intakte flommarkssystemene
som er igjen i Gudbrandsdalen, samt mange rødlistede arter. Flere
av naturtypene i området er vurdert som nasjonalt truet.
Disse medlemmer viser også til
at Nedre Otta inngår i Gudbrandsdalslågen som er et av våre siste
innlandsvassdrag uten større tekniske inngrep. En regulering der
vassdraget ikke lenger får renne fritt, vil kunne prege landskapet
og redusere opplevelsesverdiene knyttet til en elv med stor og rask
naturlig vannføring i lange perioder. Disse medlemmer viser
også til at Fylkesmannen i Oppland beskriver Lågen med Otta som
det vassdraget med de største verneverdiene av naturfaglig art i
Oppland fylke.
Disse medlemmer konstaterer at
en utbygging vil berøre næringsinteresser knyttet til rafting, padling
og fiske. Disse medlemmer har merket seg at statsråden
i sitt brev 10. juni 2015 bekrefter at det «ikke er mulig å bygge
Nedre Otta kraftverk uten å redusere dagens forhold for elvesport
i Ottaelva. Dette gjelder både kvantitet og kvalitet». Dette støttes
av høringsinnspill fra NHO Reiseliv i 2012 som peker på at:
«En ytterligere regulering av Otta vil medføre store,
negative konsekvenser for reiselivsnæringene i Nord-Gudbrandsdal;
uansett hvilket alternativ som velges.»
Disse medlemmer anser at saken
om Nedre Otta er en stor og prinsipielt viktig sak og at den derfor
bør forelegges Stortinget. Disse medlemmer vil også
peke på at det er over 10 år siden et vannkraftprosjekt ble behandlet
i Stortinget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram søknaden om
utbygging av Nedre Otta for Stortinget.»
Disse medlemmer viser videre
til at Norsk institutt for naturforskning (NINA) har uttalt at:
«Hvorvidt artenes preferanser for gyteforhold fortsatt
blir oppfylt etter en regulering er vanskelig å fastslå med sikkerhet.
(…) Det bemerkes også at vurderingene er gjort under forutsetning av
at Nedre Otta vil være den eneste kraftutbyggingen i influensområdet,
og at de samlede negative konsekvensene for fiskebestandene i utredningsområdet
følgelig vil bli større dersom de øvrige utbyggingene som er under
vurdering oppstrøms og nedstrøms blir gjennomført.»
Disse medlemmer er kjent med
at Rosten kraftverk i Gudbrandsdalslågen nord for samløpet med Nedre
Otta er gitt konsesjon og er under utbygging.
Disse medlemmer mener derfor
at det er behov for mer utredning før saken forelegges Stortinget
og viser til lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven);
§ 8 (kunnskapsgrunnlaget), § 9 (føre-var-prinsippet) og § 10 (økosystemtilnærming
og samlet belastning).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag;
«Stortinget ber olje- og energiministeren sørge for
at konsekvensene av utbygging av Nedre Otta utredes på en fyllestgjørende
måte i tråd med lovverket.»
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge fram søknaden om
utbygging av Nedre Otta for Stortinget.
Forslag 2
Stortinget ber olje- og energiministeren sørge
for at konsekvensene av utbygging av Nedre Otta utredes på en fyllestgjørende
måte i tråd med lovverket.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:123 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Pål Farstad og Ketil
Kjenseth om vannkraftkonsesjon i Nedre Otta – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 26. mai fra Energi- og miljøkomiteen
vedlagt Dokument 8:123 S fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen,
Pål Farstad og Ketil Kjenseth om vannkraftkonsesjon i Nedre Otta.
Representantene fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen
legge frem søknaden om utbygging av Nedre Otta for Stortinget".
Den omsøkte utbyggingen av Nedre Otta kraftverk
er etter dagens målestokk et relativt stort elvekraftverk, men utbyggingen
innebærer ingen nye reguleringer, damanlegg eller andre større tekniske
inngrep i vassdraget eller nærområdet. Kraftverket er planlagt i
fjell og skal utnytte allerede eksisterende dam Eidefossen. De planlagte
deponiene av tunnelmasser vil ha begrensede landskapsvirkninger,
og vil i stor grad kunne tilpasses omgivelsene gjennom god planlegging
og miljøtilpasninger. Søker har opplyst at svært mye av massen antas
å bli etterspurt til pågående og planlagte vegprosjekter i området. Prosjektområdet
ligger i et område med eksisterende veinett, og det vil kun være
behov for korte veier inn til de planlagte tiltak og deponier.
Miljøvirkningene av Nedre Otta kraftverk knytter
seg i hovedsak til berørt elvestrekning fra dam Eidefossen og til
planlagt utløp i Ottaelva. Sommervannføringen i elva vil være av avgjørende
betydning når det gjelder landskapsmessige hensyn. NVE har foreslått
en minstevannføring på 30 m3/s, og et
slikt vannslipp vil gi god virkning for landskapet. Om sommeren
vil det også ofte gå overløp over dammen og gi mer vann enn minstevannføringen.
Bestandene av harr og ørret er svært store,
og har stor verdi både økologisk og for rekreasjonsfiske og reiseliv.
Med de rette avbøtende tiltak, og et vannføringsregime som sikrer
fortsatt oppvandring av fisk, legger konsesjonsmyndighetene til grunn
at konsekvensene for fisk og ferskvannsbiologi ikke vil bli store.
Det er av avgjørende betydning at det kommer på plass tiltak som sikrer
oppvandring og nedvandring av harr og ørret som vilkår for en konsesjon
til denne utbyggingen. Jeg vil imidlertid bemerke at det er strekningen
i Lågen, fra samløpet med Otta og ned til samløpet med Sjoa, som
har de mest produktive gyte- og oppvekstområdene. Denne strekningen
vil ikke bli berørt med utbygging av Åsåren-alternativet.
Både tetthet av rødlistearter og verdifulle
naturtyper er høy,, men de fleste registrerte lokaliteter er vurdert
til å være av såkalt middels verdi. Det er nevnt flere forekomster
av rødlistearter i fagrapporten, men forekomstene er hovedsakelig funnet
utenfor områder som blir direkte berørt av utbyggingsplanene. Vassdraget
er preget av store vannføringsvariasjoner og langs elva har det
dannet seg lokale flommarksmiljøer og elveører (våtmark). Ingen
av lokalitetene som berøres i Ottaelva har i følge konsekvensutredningen
stor verdi, men flere defineres som lokalt viktige. Det er usikkert
i hvilken grad flommene etter en eventuell utbygging vil være store
nok til å ivareta flommarkvegetasjonen. Dersom konsesjon gis, skal
flommarkvegetasjonen overvåkes og eventuelle avbøtende tiltak iverksettes
om nødvendig. Både i Ottaelva og i Lågen vil det for øvrig være
flere elveører, herunder de med størst verdi i Gudbrandsdalen, som
ikke berøres ved utbygging etter Åsåren-alternativet.
Det er flere typer friluftsaktiviteter i området, men
det er elvesportaktiviteter – padling og rafting -, som vil bli
mest negativt påvirket av omsøkte utbygging. Elvesporten utøves
både i Sjoa og også i Ottaelva, men det er ikke mulig å bygge Nedre
Otta kraftverk uten å redusere dagens forhold for elvesport i Ottaelva.
Dette gjelder både kvantitet og kvalitet. Jeg har vanskelig for å
se at utøvelse av elvepadling og rafting skulle være det avgjørende
for konsesjonsspørsmålet for et så stort vannkraftprosjekt. Jeg
er innstilt på å finne løsninger som både ivaretar elvesportinteressene
så langt det lar seg gjøre, samtidig som kraftproduksjonsplanene
kan realiseres. En løsning der vannføringen økes utover minstevannføring
noen dager i uka, kan være en slik måte å imøtekomme begge interesser
på.
Alle interessegrupperinger har så langt fått komme
til orde og gitt uttrykk for sitt syn, og vi har mottatt mye relevant
dokumentasjon som vil ligge til grunn for regjeringens endelige
avveining av konsesjonsspørsmålet. Prosjektet slik det fremgår med
ulike avbøtende tiltak og vilkår, medfører etter min mening ikke
interessekonflikter av en slik art at det er nødvendig med foreleggelse
for Stortinget. Det tas derfor sikte på at saken avgjøres av Kongen
i statsråd på ordinært vis.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 24. november 2015
Ola Elvestuen | Rasmus Hansson |
leder | ordfører |