Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk. I meldingen presenterer regjeringen sine filmpolitiske mål, forslag til endringer i tilskuddssystemet og tilskuddsforvaltningen, tiltak som skal bidra til økt tilgjengelighet, samt insentivordninger for å gjøre Norge mer attraktivt som innspillingsland. I meldingen tar regjeringen til orde for en konsolidering av regionale filmfond, og det foreslås overføring av oppgaver til de regionale filmsentrene. Regjeringen foreslår at Norsk filminstitutt (NFI) får det nasjonale ansvaret for formidling og tilgjengeliggjøring, men at tilskuddsforvaltningen til regionale filmtiltak for barn og unge som i dag ligger hos NFI, overføres til de regionale filmsentrene. Regjeringen foreslår at avgiftsmidlene i Norsk kino- og filmfond flyttes til statsbudsjettet under Kulturdepartementet, og at avgiftsmidlene brukes til formidling av filmkultur, herunder distribusjon og lansering av audiovisuelle produksjoner på relevante plattformer. I meldingen skriver regjeringen at Cinematekdrift vurderes skilt ut fra NFI, og at filmkommisjonsoppgavene avvikles. Regjeringen foreslår at Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) skilles tydeligere fra de regionale filmsentrene, at tilskuddet til ISFI videreføres, og at vilkår for bruk av det statlige tilskuddet utvides til også å åpne for at ISFI kan gi produksjonstilskudd til spillefilm og serier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve nytenkningen for norsk filmpolitikk som foreligger i Meld. St. 30 (2014–2015), En framtidsrettet filmpolitikk, og den helhetlige og grundige gjennomgangen av hele produksjonskjeden i norsk filmindustri som ligger til grunn for nevnte stortingsmelding.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringen tar fire grep i filmmeldingen for å sikre at filmpolitikken både gir filmbransjen gode rammevilkår, publikum gode filmopplevelser, og samtidig har fleksibilitet til å møte både dagens og morgendagens utfordringer.

For det første foreslår regjeringen nye filmpolitiske mål som viser retning og visjon for norsk film. For det andre foreslås det et enklere og mer dynamisk tilskuddssystem som raskt kan tilpasses nye utfordringer, og hvor mer ressurser skal gå til filmskaping og mindre til byråkrati. For det tredje styrker regjeringen de regionale filmmiljøene både med en ny insentivordning, med en ny tilskuddsordning for konsoliderte filmfond, med regionalt filmkommisjonsarbeid og med tydeliggjøring av filmsentrenes ansvar. For det fjerde etablerer regjeringen en nasjonal statlig politikk for filmformidling.

Dette flertallet merker seg at norsk films posisjon står sterkt og er økende hos norsk publikum. Bransjen har også gjennomgått betydelig profesjonalisering de senere år, og både variasjon og kvalitet på norske produksjoner av film og TV-serier er god. Dette flertallet viser samtidig til hvordan flere uavhengige gjennomganger av tilstanden i norsk film har avdekket vesentlige svakheter i norsk filmbransje, på tross av at filmpolitikken har uttrykkt store kunstneriske og næringsmessige ambisjoner på dens vegne. Bransjen er fremdeles preget av små og økonomisk svake selskaper, noe som medfører betydelig sårbarhet til norsk filmnæring. Økningen i statlige tilskudd har ikke bidratt til den ønskede styrkingen og selvstendiggjøringen av næringen. Dette flertallet påpeker også at filmpolitiske virkemidler ikke er i stand til å møte fremtidens utfordringer på filmfeltet, med økende global konkurranse, endrede forventninger og brukermønstre hos publikum, og ny teknologi.

Dette flertallet deler regjeringens oppfattelse av at både filmbransjen og filmforvaltningen må tilpasse seg den digitale utviklingen, slik at norsk film klarer å beholde det store publikummet den har i dag, og samtidig nå ut til nye brukergrupper. Dette flertallet mener norsk film har et næringspotensial som i større grad bør realiseres.

Dette flertallet viser også til at Meld. St. 30 (2014–2015) tar nødvendige grep på flere viktige områder der det har manglet på politisk gjennomføringsevne. Spesielt ønsker dette flertallet å vise til at en filminsentivordning nå opprettes og igangsettes. Dette er en ordning som sørger for å tiltrekke større utenlandske produksjoner til Norge, noe som vil bidra til en styrking av norsk filmbransje og god markedsføring av Norge som innspillingsland og merkevare. Norsk filmbransje har etterlyst en slik ordning i lang tid, og det har vært forsøkt lansert i mange år. Det er derfor svært gledelig for dette flertallet at en filminsentivordning nå kommer på plass. Dette flertallet vil i denne anledning også vise til at filmmeldingen foreslår vesentlige forenklinger i støtteordninger til filmproduksjon og konsoliderer regionale filmfond som samtidig får et stort løft i budsjettet.

Dette flertallet vil videre fremheve at regjeringen har foreslått en helhetlig nasjonal filmformidlingspolitikk, et grep som har vært etterlyst av filmbransjen siden forrige filmmelding.

Forslaget innebærer at Norsk filminstitutt får et tydeligere ansvar for den nasjonale formidlingen av filmkultur, samtidig innebærer omstruktureringen at flere midler vil komme disse formålene til gode.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren representerte et taktskifte i filmpolitikken i Norge. Meldingen inneholdt store ambisjoner og tydelige mål for norsk filmpolitikk. Kombinasjonen av en dyktig og ambisiøs bransje, tydelige mål samt vekst i offentlige støtteordninger til film bidro til stor vekst og fremgang for norsk film. Norsk film har de senere årene høstet stadig økt internasjonal interesse og anerkjennelse. Det er viktig at denne veksten og utviklingen kan fortsette.

Disse medlemmer støtter mange av de tiltak som blir foreslått i Meld. St. 30 (2014–2015), men mener meldingen har vesentlige mangler når det gjelder mål for norsk film og ambisjoner på vegne av bransjen. Samtidig sier meldingen svært lite om hvordan myndighetene mer aktivt kan bekjempe ulovlig bruk av åndsverk, hvordan sikre rettighetshavere et rimelig vederlag, samt hvordan støtteordningene kan stimulere til mer forutsigbarhet for bransjen og bedre lønnsomhet for de ulike aktørene. Disse medlemmer ønsker dessuten et sterkere fokus på filmkunst og større mangfold i norsk film. Det er etter disse medlemmers syn behov for å forsterke innsatsen for å få bedre kjønnsbalanse i norske filmproduksjoner.

Disse medlemmer mener det bør være et mål å trappe opp midlene til filmproduksjon, fortrinnsvis ved at streamingaktører også bidrar. Tilskuddsordningene bør bidra til økt investeringsvilje, og til prioritering av filmkunst. Disse medlemmer mener videre at tilskuddsordningene bør stimulere til at kjønnsbalansen nærmer seg 50/50. Det vil etter disse medlemmers syn gjøre norsk film bedre ved at flere stemmer slipper til og flere historier blir fortalt. Disse medlemmer mener at NFI fortsatt skal ha ansvar innen filmkulturelle tiltak og formidling, og at støtte til filmfestivalene bør styrkes. Disse medlemmer mener det er ulogisk av regjeringen å foreslå at det nasjonale filmkommisjonsarbeidet skal avvikles og at ansvaret skal overlates til regionene, uten at midlene følger med, samtidig som det opprettes en ny filminsentivordning. Disse medlemmer mener at den nasjonale filmkommisjonen skal ha ansvar for å gjøre Norge mer attraktivt internasjonalt som innspillingsland, i samspill med regionene. Disse medlemmer ønsker økt satsing på nye talent innen film.

Komiteen viser til at komiteen i samtaler med partiene Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har inngått et forlik om vesentlige punkter i filmpolitikken. Dette medfører at komiteens medlemmer fremfor å utelukkende flagge egne standpunkter, vektlegger behovet for økt samarbeid på tvers av partiene for å sikre norsk filmbransje økt forutsigbarhet. Komiteen vil derfor understreke at forliket på enkelte områder vil kunne avvike noe fra partienes primære standpunkter.