Ny organisering av den statlige helseforvaltningen

Komiteen har merket seg at faglig veiledning til helsetjenesten fortsatt skal inngå i Helsedirektoratets fagrolle. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet innlemmes i Folkehelseinstituttet. Den faglige uavhengigheten til sekretariatet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet skal ivaretas gjennom etatsstyring, etablering av vedtekter og ved å sikre at sekretariatets ressurser fullt ut er disponible for Vitenskapskomiteen.

Komiteen viser til at samfunnsoppdraget til Folkehelseinstituttet utvides, slik at det også omfatter kunnskapsproduksjon og kunnskapsoppsummeringer på helsetjenestefeltet. Samfunnsoppdraget skal ivareta det samfunnsvitenskapelige perspektivet innenfor rus- og rusmiddelforskning. Folkehelseinstituttet skal være kunnskapsstøtteorganisasjon for Helsedirektoratet.

Komiteen viser videre til at den nasjonale styringen av IKT i helsesektoren skal styrkes for å sikre økt gjennomføringskraft i digitalisering av sektoren. Det etableres et eget direktorat for IKT i helse- og omsorgssektoren. Direktoratet skal ha ansvar for gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter, herunder styring og koordinering av tiltak. Det nye direktoratet etableres med utgangspunkt i e-helsedivisjonen i Helsedirektoratet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2015 varslet en omfattende omorganisering av den sentrale helseforvaltningen. Den nye organiseringen skal tre i kraft allerede fra 1. januar 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal legges til Folkehelseinstituttet fra samme dato. Disse medlemmer legger til grunn at Kunnskapssenterets oppdrag med å utarbeide best mulig kunnskapsgrunnlag for helsesektoren kan fortsette på selvstendig grunnlag, slik at både helsetjenesten og politiske beslutningstakere kan fatte velbegrunnede og riktige vedtak.

Disse medlemmer understreker at de støtter en grundig og kritisk gjennomgang av ressursbruken i helseforvaltningen. Disse medlemmer vil ha en effektiv forvaltning, som unngår dobbeltarbeid og ivaretar sitt viktige samfunnsoppdrag på en måte som sikrer høy kvalitet og sikkerhet for pasienter i Norge. Over tid har vi sett helsebyråkratiet vokse betydelig, ikke minst under nåværende regjering. Det er derfor behov for å gjennomgå hvordan vi organiserer de ulike virksomhetene. I den forbindelse er det viktig at statlige etater også lokaliseres utenfor hovedstaden. Særlig i byer med universitet eller høgskole finnes gode og kompetente miljøer, som på utmerket måte kan løse viktige oppgaver i statsforvaltningen og bidra til nødvendig distanse og transparens. Men disse medlemmer er kritisk til måten regjeringen har gått frem på i denne saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at beslutninger i denne størrelsesorden bør være grundig utredet. Det er viktig at en omorganisering styrker kvaliteten på forvaltningen, og ikke fører til nye økninger i antallet helsebyråkrater. Disse medlemmer mener det er uheldig at endringene som nå foreslås i realiteten skjer uten at Stortinget er forelagt et reelt kunnskapsgrunnlag. Det er lite målrettet å omorganisere uten å vite hvor det er effektivisering eller andre gevinster å hente ut, og kostnadene knyttet til dette. Det er også avgjørende at ansatte ved de ulike virksomhetene tas med i prosesser rundt omorganisering. Disse medlemmer merker seg at omstillingskostnadene er beregnet til 50–70 mill. kroner. Dette er beskrevet i Prop. 1 S (2015–2016). Disse medlemmer merker seg videre at endringsforslagene har vært på høring, og at høringsrunden ble avsluttet 1. september 2015. Imidlertid er disse medlemmer av den oppfatning at prosessen har vært preget av hastverk, og at det blir for liten tid fra statsbudsjettet for neste år vedtas til endringene er ment å tre i kraft, 1. januar 2016. Endringene skjer følgelig i realiteten uten Stortingets viten og medvirkning. Disse medlemmer mener dette er uheldig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, støtter at det opprettes et nytt direktorat for e-helse. Det er behov for sterkere styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter i helsetjenestene, samt utvikling av lover, forskrifter og IKT-standarder på området. Det haster med gjennomføring, og forslaget har vært kjent i lengre tid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at statsråd Bent Høie i sin sykehustale i januar 2014 varslet gjennomgang av organiseringen på e-helse-feltet. Selve vedtaket om etableringen av et eget ikt-direktorat ble imidlertid foretatt og offentliggjort parallelt med øvrige vedtak om ny virksomhetsstruktur.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er enig i at det nasjonale IKT-arbeidet i helsetjenesten må forbedres og styrkes, men mener at dette kan gjøres uten at det opprettes enda et direktorat. Dette medlem støtter derfor ikke opprettelsen av Direktoratet for e-helse.

Effektivisering av pasientskadeordningen

Komiteen viser til at forvaltningsloven vil gjelde for virksomheten til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Det eneste unntaket fra forvaltningsloven som foreslås, er at overordnet organ ikke lenger skal være klageinstans for nærmere angitte enkeltvedtak. Klageinstans for disse enkeltvedtakene skal være Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Komiteen viser til departementets vurdering hvor man fremholder at pasienter som mener de er påført økonomisk tap som følge av en pasientskade, må få behandlet erstatningskravet sitt på en betryggende måte. Saken må også avgjøres innen rimelig tid. En mer fleksibel ordning vil legge til rette for en mer effektiv bruk av ressursene. Komiteen viser videre til proposisjonen hvor det foreslås at Pasientskadenemnda skal få større frihet til å organisere virksomheten sin.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at departementet i høringsnotatet foreslo at den nedre grensen for behandling av et krav etter pasientskadeloven, skulle endres fra 5 000 til 10 000 kroner. Flertallet av høringsinstansene var positive til denne endringen. Den nedre beløpsgrensen er ikke justert siden 1988, og disse medlemmer ser behovet for en justering. I 2014 var det 78 saker med erstatning under 10 000 kroner, noe som utgjør mindre enn 5 prosent av sakene med erstatningsoppgjør. Departementet peker på at det kun utgjør en viss effektivisering.

Disse medlemmer har samtidig merket seg at endring av denne beløpsgrensen kan utgjøre et betydelig beløp for mange, og ber regjeringen følge nøye med på utviklingen som følge av endringen.