I høringsnotatet foreslo departementet at det innføres et vilkår om at personer som søker statsborgerskap må ha bestått den obligatoriske avsluttende prøven i samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Departementet foreslo videre at det skal fastsettes i statsborgerloven at prøven skal bestås på norsk.

Departementet har registrert at en del høringsinstanser er negative til forslaget om at prøven i samfunnskunnskap skal bestås på norsk, men opprettholder likevel forslaget som ble sendt på høring. Departementet anser det som viktig at man både har ferdigheter i norsk og grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet når man blir norsk statsborger, og at det derfor er viktig at en test i samfunnskunnskap bestås på norsk. Departementet har merket seg høringsinstansenes innvendinger, men vil likevel ved revidering av prøven sørge for at språket forenkles så mye som mulig for en slik test. Departementet understreker i proposisjonen at prøvene i norsk og samfunnskunnskap skal avslutte opplæringen som etter introduksjonsloven skal gjennomføres innen fem år etter innvilget oppholdstillatelse eller ankomst til Norge. Etter dagens regler om avsluttende prøver kan prøven i samfunnskunnskap tas på deltakerens språk, og så snart deltakeren er ferdig med opplæringen. For de som ikke består prøven i norsk på dette tidspunktet, vil det normalt gå flere år til man søker om norsk statsborgerskap. Den enkelte vil da ha hatt anledning til å komme opp på et høyere språklig nivå, for eksempel gjennom arbeid eller utdanning. Departementet mener imidlertid at det er rimelig å kreve at man kan bestå en test i samfunnskunnskap på norsk. Dette harmonerer etter departementets oppfatning med en forventning om at norske borgere skal være fullverdige deltakere i samfunnet.

Når det gjelder hvordan de nye vilkårene vurderes opp mot regelverket for vern mot diskriminering, vises det til kapittel 9.

Flere høringsinstanser er også kritiske til spørsmålene i testen. I prøven får man spørsmål knyttet til viktige trekk ved det norske samfunnet, herunder rettigheter, plikter og sentrale verdier, og departementet mener derfor at det er fornuftig å ta utgangspunkt i deler av denne prøven ved innføring av vilkår om bestått test i samfunnskunnskap for å få norsk statsborgerskap. Departementet er likevel enig i at enkelte av spørsmålene bør endres slik at de blir av mer allmenn og hverdagslig karakter. Departementet vil derfor sørge for å revidere prøven slik at den er mer egnet som en test som må bestås for å få statsborgerskap.

Departementet har også merket seg innspill om at kravet om å ta samfunnskunnskapsprøven på norsk ved søknad om statsborgerskap vil undergrave intensjonen i introduksjonsloven om at opplæringen i samfunnskunnskap skal skje tidlig etter ankomst til Norge. Departementet understreker at opplæringen som skal gis etter introduksjonsloven ikke endres med innføring av de nye vilkårene for statsborgerskap som foreslås i denne proposisjonen. Avsluttende prøver både i norsk og samfunnskunnskap skal avlegges kort tid etter at opplæringen er gjennomført, og prøven i samfunnskunnskap skal fortsatt først avlegges på et språk den enkelte forstår, selv om det nå foreslås at den også skal tas på norsk senere dersom man søker statsborgerskap.

Krav om bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk vil fremgå av statsborgerloven §§ 7 første ledd bokstav f og 8 andre ledd.