Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
foreslår i proposisjonen endringer i lov 10. juni 2005 nr. 51 om
norsk statsborgerskap (statsborgerloven). Endringene gjelder innføring av
krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av
norsk muntlig og ha bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk for
å ha rett til norsk statsborgerskap. Departementet foreslår samtidig
hva som skal gi unntak fra de nye kravene i statsborgerloven. Unntaksbestemmelsene
blir fastsatt i forskrift på et senere tidspunkt. Departementet
foreslår også at personkretsen som må dokumentere gjennomført norskopplæring
for å få norsk statsborgerskap, utvides til å gjelde søkere mellom
18 og 67 år. Personkretsen omfatter i dag søkere mellom 18 og 55
år. Det fremmes også forslag om at Kongen gis kompetanse til å gi
utfyllende bestemmelser i forskrift, herunder unntaksbestemmelser.
Forslagene til lovendringer vil utfylles av
endringer i forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av
norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften).
Forslagene i proposisjonen er en oppfølging
av «politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet».
Her fremgår det at «alle som søker norsk statsborgerskap skal beherske
et minimum av norsk muntlig og gjennomgå en test i samfunnskunnskap.
Prøven skal bestås, men med rimelige unntaksbestemmelser».
Det vises i proposisjonen til at formålet med forslaget
er å sikre at de som blir norske statsborgere behersker et minimum
av norsk muntlig og har grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet,
som kunnskap om viktige historiske, sosiale, økonomiske, kulturelle
og politiske forhold i Norge, og har fått kunnskap om egne rettigheter,
muligheter og plikter i det norske samfunnet.
Det vises i proposisjonen til at en stor andel
av de som søker norsk statsborgerskap og som omfattes av det nye
kravet, er i gruppen som har krav på gratis opplæring i norsk og
samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. De har gode forutsetninger
for å oppfylle de nye vilkårene i statsborgerloven. Nordiske borgere og
personer som har opphold etter EØS/EFTA-regelverket har verken rett
eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven,
eller plikt til å gå opp til avsluttende prøver. Det er likevel
et vilkår om dokumentasjon av gjennomført norskopplæring eller dokumentasjon
av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, dersom de søker om
statsborgerskap. Departementet mener derfor at det også for disse
personene bør stilles krav om bestått prøve i samfunnskunnskap og
et minimum av muntlige ferdigheter for å få norsk statsborgerskap.
Med utvikling av læringsressursen www.samfunnskunnskap.no på en
rekke språk til bruk i opplæringen i samfunnskunnskap i forbindelse
med innføring av avsluttende prøver, vil det være mulig å tilegne
seg kunnskapen på egenhånd.
Forslagene i proposisjonen har vært på høring. Oversikt
over høringsinstansenes syn fremkommer under de enkelte kapitlene
i proposisjonen.
Det gis i proposisjonen kapittel 3 en gjennomgang
av språkkrav for norsk statsborgerskap etter gjeldende rett, introduksjonslovens
regler om obligatoriske prøver, rettslige rammer for departementets
forslag, samt om utenlandsk rett og erfaringer fra andre land (Danmark,
Canada, Australia, Tyskland og Sverige).
Departementet opprettholder i proposisjonen forslaget
om å kreve at man må ha gjennomført avsluttende prøve i norsk muntlig
med resultat A2, som beskrevet i læreplanen, eller bedre for å få
norsk statsborgerskap. Departementet registrerer at det er bred
enighet om viktigheten av at innvandrere tilegner seg ferdigheter
i norsk muntlig, og at mange høringsinstanser støtter departementets
forslag, men noen høringsinstanser mener dagens opplæring i norsk
og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven godt nok sikrer at
innvandrere lærer seg norsk. Departementets syn er at forslagene
i proposisjonen understreker viktigheten av å lære seg norsk. Det vises
i proposisjonen til at de foreslåtte lovendringene sikrer at den
enkelte behersker norsk muntlig på et grunnleggende nivå før de
blir norske statsborgere. De nye vilkårene tydeliggjør forventningen
om at innvandrere har et ansvar for å tilegne seg nødvendige språkkunnskaper.
Departementet understreker at opplæringen som skal
gis etter introduksjonsloven ikke endres med innføring av de nye
vilkårene for statsborgerskap som foreslås i denne proposisjonen.
Deltakerne skal kunne nå et ferdighetsnivå i norsk som setter dem
i stand til å bruke eller bygge videre på sin medbrakte kompetanse.
Når det gjelder enkelte høringsinstansers bekymring for at de nye
vilkårene vil føre til en svekkelse av kommunenes arbeid med introduksjonsloven, viser
departementet til omtale i punkt 10.3 i proposisjonen.
Kravet om at den enkelte som søker statsborgerskap
må beherske et minimum av norsk muntlig, vil fremgå av statsborgerloven
§§ 7 og 8. At kravet er oppfylt ved bestått muntlig avsluttende prøve
i norsk på nivå A2 eller høyere i henhold til læreplanen, vil etter
departementets forslag fremgå av kapittel 4 i statsborgerforskriften.
Flere høringsinstanser er bekymret for at de
nye kravene heller vil bidra til ekskludering fremfor integrering,
og flere er også bekymret for kvaliteten på opplæringen som gis
etter introduksjonsloven. Disse problemstillingene tas opp og drøftes
i kapittel 9 og kapittel 10 i proposisjonen.
I høringsnotatet foreslo departementet at det
innføres et vilkår om at personer som søker statsborgerskap må ha
bestått den obligatoriske avsluttende prøven i samfunnskunnskap
etter introduksjonsloven. Departementet foreslo videre at det skal
fastsettes i statsborgerloven at prøven skal bestås på norsk.
Departementet har registrert at en del høringsinstanser
er negative til forslaget om at prøven i samfunnskunnskap skal bestås
på norsk, men opprettholder likevel forslaget som ble sendt på høring.
Departementet anser det som viktig at man både har ferdigheter i
norsk og grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet når man
blir norsk statsborger, og at det derfor er viktig at en test i
samfunnskunnskap bestås på norsk. Departementet har merket seg høringsinstansenes
innvendinger, men vil likevel ved revidering av prøven sørge for
at språket forenkles så mye som mulig for en slik test. Departementet understreker
i proposisjonen at prøvene i norsk og samfunnskunnskap skal avslutte
opplæringen som etter introduksjonsloven skal gjennomføres innen
fem år etter innvilget oppholdstillatelse eller ankomst til Norge.
Etter dagens regler om avsluttende prøver kan prøven i samfunnskunnskap
tas på deltakerens språk, og så snart deltakeren er ferdig med opplæringen.
For de som ikke består prøven i norsk på dette tidspunktet, vil
det normalt gå flere år til man søker om norsk statsborgerskap.
Den enkelte vil da ha hatt anledning til å komme opp på et høyere språklig
nivå, for eksempel gjennom arbeid eller utdanning. Departementet
mener imidlertid at det er rimelig å kreve at man kan bestå en test
i samfunnskunnskap på norsk. Dette harmonerer etter departementets
oppfatning med en forventning om at norske borgere skal være fullverdige deltakere
i samfunnet.
Når det gjelder hvordan de nye vilkårene vurderes
opp mot regelverket for vern mot diskriminering, vises det til kapittel
9.
Flere høringsinstanser er også kritiske til spørsmålene
i testen. I prøven får man spørsmål knyttet til viktige trekk ved
det norske samfunnet, herunder rettigheter, plikter og sentrale
verdier, og departementet mener derfor at det er fornuftig å ta
utgangspunkt i deler av denne prøven ved innføring av vilkår om
bestått test i samfunnskunnskap for å få norsk statsborgerskap.
Departementet er likevel enig i at enkelte av spørsmålene bør endres
slik at de blir av mer allmenn og hverdagslig karakter. Departementet vil
derfor sørge for å revidere prøven slik at den er mer egnet som
en test som må bestås for å få statsborgerskap.
Departementet har også merket seg innspill om at
kravet om å ta samfunnskunnskapsprøven på norsk ved søknad om statsborgerskap
vil undergrave intensjonen i introduksjonsloven om at opplæringen
i samfunnskunnskap skal skje tidlig etter ankomst til Norge. Departementet
understreker at opplæringen som skal gis etter introduksjonsloven
ikke endres med innføring av de nye vilkårene for statsborgerskap
som foreslås i denne proposisjonen. Avsluttende prøver både i norsk
og samfunnskunnskap skal avlegges kort tid etter at opplæringen
er gjennomført, og prøven i samfunnskunnskap skal fortsatt først
avlegges på et språk den enkelte forstår, selv om det nå foreslås
at den også skal tas på norsk senere dersom man søker statsborgerskap.
Krav om bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk
vil fremgå av statsborgerloven §§ 7 første ledd bokstav f og 8 andre
ledd.
Departementet mener det skal være sammenheng
mellom kravet til gjennomført opplæring som statsborgerloven setter
og kravene til oppnådd kompetanse i norsk og samfunnskunnskap. Dette
er årsaken til at departementet foreslår å utvide kravet om gjennomført
opplæring etter statsborgerloven § 8 til også å omfatte personer mellom
55 og 67 år. Personene i denne aldersgruppen vil da ikke bare ha
en plikt til å beherske muntlig norsk på et elementært nivå og bestå
en test i samfunnskunnskap. Det vil også være et krav etter statsborgerloven
at vedkommende har gjennomført opplæringen som skal gi grunnlag for
å oppfylle de nye kravene.
Departementet mener også det er riktig at de
nye kravene i utgangspunktet skal gjelde for nordiske borgere, og
viser til at det gjelder et krav om gjennomført norskopplæring etter
statsborgerloven for disse også i dag. Departementet vil imidlertid
etter innspill i høringen uttrykkelig unnta nordiske borgere som
forstår norsk eller samisk fra de nye vilkårene, ettersom dette
er personer som ikke vil være omfattet av krav om gjennomført opplæring
etter statsborgerloven § 8 første ledd. Dette fremgår av Ot.prp.
nr. 41 (2004–2005) s. 224: Nordiske borgere som viser at de forstår
det norske eller samiske språket behøver imidlertid ikke delta i
norskopplæring for å få norsk statsborgerskap etter søknad. Departementet
vurderer det dermed slik at de bør være unntatt fra de nye vilkårene
som fremgår av denne proposisjonen. Dette vil fastsettes i kapittel
4 i statsborgerforskriften. Når det gjelder nordiske borgere som
ikke forstår norsk eller samisk og ønsker å erverve norsk statsborgerskap
ved søknad, mener departementet det er riktig at de pålegges krav
om gjennomført opplæring og krav om å beherske norsk muntlig på
A2-nivå og å bestå test i samfunnskunnskap på norsk. Departementet
viser for øvrig til at nordiske borgere alternativt til søknad kan
erverve statsborgerskap ved melding uten krav om gjennomført norskopplæring,
og de nye vilkårene i denne proposisjonen vil ikke gjelde i slike
tilfeller.
Hvem som vil omfattes av de nye vilkårene for statsborgerskap,
vil fremgå av statsborgerloven §§ 7 første ledd bokstav f og 8 andre
og tredje ledd.
Det fremgår av proposisjonen at det følger av regjeringsplattformen
at det skal være «rimelige unntaksbestemmelser» ved innføring av
de nye kravene i statsborgerloven. Departementets forslag er bygget
opp slik at de som etter statsborgerloven må gjennomføre norskopplæring for
å få norsk statsborgerskap, må også dokumentere muntlige ferdigheter
i norsk og bestå en test i samfunnskunnskap på norsk. Dette innebærer
at dersom man unntas fra krav om gjennomført norskopplæring etter
statsborgerloven § 8 på grunn av særskilte helsemessige eller andre
tungtveiende årsaker, jf. statsborgerforskriften § 4-3, vil man
være unntatt fra krav om å beherske et minimum av norsk muntlig
og ha bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk. Man vil også være
unntatt fra kravet om å vise muntlig ferdighetsnivå på A2-nivå dersom
man tidligere har vist tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk,
jf. statsborgerforskriften § 4-2. Departementet foreslår imidlertid
i proposisjonen at tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk ikke
skal gi unntak fra vilkåret om å bestå prøve i samfunnskunnskap
på norsk. Dette er en presisering av forslaget som var på høring.
På bakgrunn av innspill om at det kan være gode grunner
for at man ikke kan oppfylle de nye kravene selv om man har gjennomført
opplæring, ser departementet i proposisjonen behovet for å utvide
unntaksbestemmelsene sammenliknet med høringsforslaget. Personer som
har deltatt i eller gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap,
kan etter søknad fritas fra plikten til å avlegge avsluttende prøver i
norsk og/eller samfunnskunnskap dersom særlige helsemessige eller
andre tungtveiende årsaker tilsier det, jf. introduksjonsloven § 19 annet
ledd, jf. forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for
nyankomne innvandrere § 20 annet ledd. Muligheten for fritak gjelder personer
som ikke var i denne situasjonen da de startet opplæring, og derfor
ikke hadde grunnlag for å søke fritak fra plikten til å delta i
opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Unntak vurderes konkret i
hvert enkelt tilfelle, og det skal i alminnelighet svært mye til
før vilkåret kan anses oppfylt. Departementet mener at tilsvarende unntak
bør nedfelles i statsborgerforskriften kapittel 4. Dette innebærer
at selv om en søker har gjennomført opplæringen som kreves etter statsborgerloven
§ 8, vil man kunne få unntak fra kravene om å vise kunnskaper i
norsk og bestå en test i samfunnskunnskap på norsk.
Når det gjelder statsløse søkere som er født
i Norge, fastsetter FN-konvensjonen om begrensning av statsløshet
av 30. august 1961 at statspartene ikke kan stille andre vilkår
enn de som fremgår av konvensjonen. Verken krav om gjennomført språk-
eller samfunnskunnskapsundervisning eller krav om å bestå prøver
eller dokumentere kunnskaper i språk eller samfunnskunnskap kan
kreves. Departementet arbeider med innføring av en unntaksbestemmelse
for denne gruppen søkere i statsborgerforskriften. Dette gjøres
i en egen prosess.
Også nordiske borgere som behersker norsk eller samisk
vil være unntatt fra de nye vilkårene, se punkt 6.3 i proposisjonen.
Departementet foreslår i proposisjonen at Kongen
gis kompetanse til å gi nærmere bestemmelser om kravet til et minimum
av muntlige ferdigheter i norsk muntlig og bestått prøve i samfunnskunnskap,
og om unntak fra kravene, i forskrift.
Departementet vurderte i høringsforslaget at
innholdet i dagens obligatoriske avsluttende prøver er dekkende
for å ivareta formålet om å sikre at de som blir norske statsborgere
behersker et minimum av norsk muntlig og har grunnleggende kunnskaper
om det norske samfunnet.
Departementet vil sørge for en revisjon av prøven
i samfunnskunnskap. Prøven vil etter revisjonen inneholde spørsmål
av mer hverdagslig og allmenn karakter, og språket vil forenkles
så langt det lar seg gjøre for en slik test. For øvrig fastholder
departementet de vurderingene om bruken av dagens obligatoriske
avsluttende prøver i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som fremgår
av høringsnotatet. Det er opplæringen etter introduksjonsloven som
skal sette de aller fleste i stand til å oppnå kunnskaper og ferdigheter
som må til for å få norsk statsborgerskap, og det er allerede utviklet
prøver som ved avsluttet opplæring etter introduksjonsloven dokumenterer
om deltakerne har slike ferdigheter og kunnskaper. Det er en lovpålagt
plikt for den enkelte å gå opp til avsluttende prøver, og det er etablert
detaljerte regler for gjennomføring av avsluttende prøver i norsk
og samfunnskunnskap. Deltakernes muntlige ferdigheter testes opp
mot ferdighetsbeskrivelser i Det europeiske rammeverket for språk,
og dagens samfunnskunnskapsprøve tester at deltakerne har kjennskap
til grunnleggende historiske, sosiale, økonomiske og politiske forhold
i Norge. Departementet mener derfor det er hensiktsmessig å ta utgangspunkt
i prøvene som allerede foreligger, og videreutvikle disse, fremfor
å utvikle nye prøver fra bunnen av.
Departementet har merket seg at enkelte høringsinstanser
mener at en test i samfunnskunnskap på norsk vil medføre et validitetsproblem,
dvs. at prøven ikke tester det den gir seg ut for å teste. Til dette
vil departementet bemerke at intensjonen med prøve i samfunnskunnskap
på norsk ikke er å teste deltakernes leseferdigheter. Som signalisert
i høringen og i punkt 5.3 i proposisjonen, er det aktuelt å revidere
prøven slik at den ikke stiller så strenge krav til språkkunnskaper.
Departementet mener imidlertid at det er et riktig signal at man
må bestå en prøve i samfunnskunnskap på norsk for å få norsk statsborgerskap.
For øvrig fastsetter § 23 i forskrift om norskopplæring mv. at kandidater
som vurderes ikke å kunne dokumentere sine kunnskaper på en fullgod
måte gjennom en skriftlig prøve, for eksempel fordi de mangler grunnleggende
leseferdigheter, skal få mulighet til å avlegge prøven muntlig.
Spørsmålet som har kommet opp i høringen er om
det er noen grupper som blir indirekte diskriminert fordi de i motsetning
til de aller fleste andre ikke har mulighet til å oppnå ferdighetene som
kreves.
Kravene som foreslås innført vil kreve ulik innsats
fra ulike søkere. Departementet er kjent med at enkelte grupper
innvandrere har større utfordringer med å lære seg norsk enn andre.
Det vises til proposisjonen for departementets vurdering.
Samlet sett legger departementet til grunn at selv om vilkårene
for statsborgerskap skjerpes, så sikrer reglene om individuelt tilpasset
opplæring etter introduksjonsloven, adgangen til å ta testene på
nytt og reglene om unntak fra de nye vilkårene at majoriteten av
de som ønsker det vil kunne oppnå norsk statsborgerskap når de har
oppfylt botidskravet i statsborgerloven. Likevel ser departementet
det som sannsynlig at ikke alle vil oppnå de ferdighetene som kreves
i henhold til dette forslaget og at de nye kravene vil slå ut forskjellig
ovenfor ulike grupper søkere. Det avgjørende for at det skal være adgang
til ulik behandling av de som oppnår ferdighetene som kreves og
de som ikke gjør det, er da om de nye kravene har et saklig formål,
er nødvendige og forholdsmessige. I proposisjonen følger en gjennomgang
av departementets vurderinger av de enkeltelementer som må foreligge for
at det skal foreligge lovlig forskjellsbehandling. Formålet med
de nye vilkårene, spørsmålet om tiltaket er nødvendig for å oppnå
formålet og spørsmål om de nye tiltakene er forholdsmessige, gjennomgås.
Departementet fastholder i proposisjonen forslagene
om innføring av krav om ferdigheter i norsk muntlig og bestått prøve
i samfunnskunnskap som vilkår for statsborgerskap, til tross for
innvendingene som flere høringsinstanser har. Spørsmålet om rettssikkerhet
som tas opp av flere høringsinstanser, er først og fremst knyttet
til faren for at ikke alle sikres et like godt tilbud om opplæring
som vil være grunnlaget for å oppfylle de nye kravene i statsborgerloven.
Departementet gir en vurdering av de ulike ordningene
i proposisjonen.
Departementets samlede vurdering tilsier at rettssikkerheten
til søkeren er godt nok ivaretatt ved innføring av de nye kravene
i statsborgerloven. Departementet viser til at dette er lovpålagte oppgaver
for kommunene som finansieres med statlige tilskudd. Kommunene har
også plikt til internkontroll, og fylkesmannen skal føre tilsyn med
kommunenes oppfyllelse av sine plikter etter loven. Den enkelte
kan også klage på alle sider ved et vedtak etter introduksjonsloven.
Det vises i proposisjonen til at som både IMDi og
Vox peker på, er opplæring i norsk og samfunnskunnskap i dag en
godt etablert ordning. Cirka 95 prosent har gjennomført sin plikt
til opplæring etter fem år, og i 2013 bestod 86 prosent av kandidatene
den muntlige norskprøven på A2-nivå.
Departementet fastholder forslaget om at også personer
mellom 55 og 67 år må ha gjennomført opplæringen de har rett til
etter introduksjonsloven for å få norsk statsborgerskap. Departementet
mener 18 til 67 år er en rimelig avgrensning ettersom innvandrere
i denne aldersgruppen har krav på opplæring etter introduksjonsloven.
Departementet har merket seg IMDis innspill om
at det bør vurderes om introduksjonsloven bør endres slik at også
personer mellom 55 og 67 år får en plikt til å gjennomføre opplæring
etter introduksjonsloven. Dette er et forslag som eventuelt må sendes
på høring.
Utvidelsen av gruppen som må ha gjennomført norskopplæring
for å få norsk statsborgerskap, vil fremgå av statsborgerloven § 8
andre ledd.
Departementet har i proposisjonen merket seg
at flere høringsinstanser kommer med innspill til utvikling av dagens
avsluttende prøver samt gjennomføringen av disse som vil kreve betydelige
investeringer. Departementet uttalte også i høringsbrevet at økt
sikkerhet rundt prøveavviklingen og revisjon og utvikling av prøvene anslagsvis
ville koste 5 mill. kroner. Departementet vurderer det imidlertid
slik at det ikke er nødvendig å gjøre større investeringer for at
de nye vilkårene skal tre i kraft 1. juli 2016. Departementet mener
det må skilles mellom spørsmålet om det må gjøres endringer i systemet
man har i dag før de nye vilkårene trer i kraft 1. juli 2016 og
hva som er ønskelig å gjøre på sikt. Det vises i proposisjonen til
at departementet vil sørge for at det gjøres endringer i spørsmålene
i samfunnskunnskapstesten før vilkårene trer i kraft, men å øke
sikkerheten rundt prøveavviklingen vil eventuelt være ressurskrevende
utviklingsarbeid, og vil ikke være mulig å gjennomføre innen 1. juli
2016. Departementet vurderer det slik at det er forsvarlig å benytte systemet
for prøveavvikling som foreligger i dag ved innføring av nye vilkår
for statsborgerskap. Departementet viser til at det er etablert
detaljerte regler for gjennomføring av avsluttende prøver i norsk
og samfunnskunnskap, som trådte i kraft 1. september 2013. Det er
heller ikke nødvendig å gjøre investeringer for å overføre opplysninger
om beståtte prøver automatisk til statsborgermyndighetene. Departementet
viser til at det skal utstedes et prøvebevis til deltakerne ved
avlagte prøver, jf. forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for nyankomne innvandrere § 26 fjerde ledd. Etter at de nye vilkårene
er innført vil den enkelte som søker om statsborgerskap måtte legge
dette prøvebeviset ved statsborgersøknaden. Som det fremgikk av høringsbrevet
vil det også bli gjort endringer i statsborgerforskriften som gjør
at statsborgermyndighetene ved behov kan innhente informasjon om
gjennomførte prøver hos kommunene.
Departementet mener at det heller ikke er nødvendig
med utviklingskostnader for at den enkelte som ønsker statsborgerskap
skal kunne melde seg opp som privatist. Denne adgangen finnes i
dag, jf. forskrift om norskopplæring mv. for innvandrere § 18 fjerde
ledd. Departementet utelukker ikke at det kan være ønskelig på sikt
å etablere en ordning for at prøvene skal kunne tas av flere privatister
som ikke har rett til opplæring etter introduksjonsloven, men mener
ikke det er nødvendig før innføringen av de nye vilkårene 1. juli
2016.
Departementet mener også at dagens adgang til å
klage på den muntlige prøven vil være tilstrekkelig etter at de
nye vilkårene er innført. Den enkelte kan klage på formelle feil
ved gjennomføring av prøvene, men ikke på innholdet i sensuren,
jf. forskrift om norskopplæring mv. for innvandrere § 27 første
ledd, tredje punktum. Departementet har merket seg innspillene om
at det bør vurderes om man også bør kunne klage på vurderingen ved
den muntlige prøven når krav om bestått på A2-nivå blir innført
som vilkår for statsborgerskap. Departementets vurdering er at hensynet
til den enkeltes rettssikkerhet er ivaretatt ved adgangen til å
klage på formelle feil ved gjennomføring, og adgangen til å ta prøven
på nytt. Det er ingen begrensning i hvor mange ganger den enkelte
kan gå opp til de avsluttende prøver.
Departementet påpeker for øvrig at kommunene allerede
i dag får tilskudd for personer som er mellom 55 og 67 år og som
etter introduksjonsloven har rett til opplæring. Det er sannsynlig
at flere enn før i denne aldersgruppen vil gjennomføre opplæring,
men kommunene får allerede tilskudd for å tilby opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for denne gruppen. De som ikke omfattes av introduksjonsloven
må selv betale for opplæringen, og kommunen vil dermed ikke ha noen
økte utgifter knyttet til disse personene.
Departementet har merket seg innspillene om
at langt flere privatister enn før vil gå opp til prøver, og at
det vil gi økte kostnader for kommunene. Som det fremgår av høringsbrevet,
skal de økte utgiftene som dette forslaget medfører, finansieres
ved brukerbetaling.
Departementets vurdering er at det er forsvarlig å
innføre de nye vilkårene i statsborgerloven 1. juli 2016 uten at
det gjøres vesentlige endringer verken i de prøvene som foreligger
i dag eller systemet for prøveavvikling. Departementet vil imidlertid
følge utviklingen tett etter at de nye vilkårene har trådt i kraft,
og se an behovet for utviklingsarbeid knyttet til ytterligere sikkerhet ved
gjennomføring av prøvene. Departementet uttalte i høringsbrevet
at økt sikkerhet rundt prøveavviklingen og revisjon og utvikling
av prøvene anslagsvis ville koste 5 mill. kroner. Departementet
vurderer det i proposisjonen slik at man ikke kan gi et presist
anslag på hvor mye et slikt langsiktig utviklingsarbeid vil koste.
Departementet viser til kapittel 10 i proposisjonen
når det gjelder merknadene om at skjerpede krav for å oppnå statsborgerskap
vil kreve mer av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.
Det vises i proposisjonen til at vilkårene som
er foreslått vil gjøre det mer krevende å oppnå norsk statsborgerskap
enn før. Departementet kan ikke tallfeste hvor mange som kommer
til å klare å oppfylle de nye kravene. Dette skyldes at det normalt
vil gå noen år mellom prøvene som avslutter opplæringen for nyankomne
innvandrere til det er aktuelt å søke statsborgerskap. Den enkelte
vil ha mulighet til å tilegne seg mer kunnskap i denne tiden. Departementet
antar også at ønsket om å bli norske borgere vil kunne virke motiverende
med hensyn til å lære mer. Dertil kommer at man vil ha mulighet
til å gå opp til prøvene flere ganger dersom man ikke består. Departementet
viser også til unntaksmulighetene som er beskrevet i kapittel 7
i proposisjonen.
De nye vilkårene vil også gjøre det noe mer
kostbart å bli norsk borger enn før. Alle som søker statsborgerskap
i den første tiden etter 1. juli 2016 vil måtte gå opp til samfunnskunnskapsprøven
som privatister ettersom denne ikke fantes da de kom til landet
og gjennomgikk ordningene i introduksjonsloven. De må selv betale
etter selvkostprinsippet. Prisen vil variere mellom ulike kommuner,
men tall departementet har innhentet viser at prøven i dag koster
ca. 700 kroner i gjennomsnitt. De som ikke tidligere kan vise til
å ha bestått språkprøve med muntlig nivå A2 eller bedre, vil måtte
gå opp til prøve i norsk muntlig som privatist. Departementet legger
til grunn at denne prøven i dag koster ca. 800 kroner i gjennomsnitt.
Det er vanskelig å si nøyaktig hvordan et økt antall kandidater
vil påvirke prisen for å gå opp til prøver som privatist, men departementet
vurderer det som lite sannsynlig at det vil bli store endringer.
Departementet understreker i proposisjonen at prøveavgift
kommer i tillegg til saksbehandlingsgebyr, jf. statsborgerloven
§ 32. Gebyrets størrelse er for tiden 4 200 kroner, jf. statsborgerforskriften
§ 15-2.
Av høringsforslaget framgikk det at de nye bestemmelsene
om kunnskaper i norsk og samfunnskunnskap innføres i statsborgerloven
fra 1. juli 2015 med henvisning til avtale og gjennomføringspunkter
om utlendingsfeltet, fremforhandlet av Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet
og Høyre. Det fremgikk videre av høringsforslaget at de nye vilkårene
først vil få virkning for søknader som sendes inn etter 1. juli
2016, slik at både kommuner, utlendingsmyndighetene og den enkelte
søker får tid til å tilpasse seg de nye kravene.
Det er kommunene som må gjennomføre et økt antall
avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap som følge av innføring
av de nye vilkårene som fremgår av denne proposisjonen. Departementet
har derfor merket seg at det har kommet få merknader fra kommunene
på forslaget til ikrafttredelse og holder fast ved forslaget til
ikrafttredelse som fremgikk av høringsbrevet. Departementet er ikke
enig i forslaget om at de nye vilkårene kun skal gjelde de som får
lovlig opphold etter at loven er vedtatt. Departementet påpeker
i proposisjonen at hovedregelen om botid for å ha krav på statsborgerskap
er at søkeren har til sammen syv års opphold i riket i løpet av
de siste ti årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet,
jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav e. Selv om noen grupper
kan få statsborgerskap etter kortere tid enn hovedregelen tilsier,
vil en løsning som Deltagruppen voksenopplæringssenter, IKVO, Ledernettverket
i Østfold voksenopplæring og Kvinesdal voksenopplæring foreslår,
føre til at de foreslåtte endringene i denne proposisjonen først
vil få full effekt flere år frem i tid. Departementet vil påpeke
at den enkelte ikke har krav på at vilkårene for statsborgerskap
er uendret fra vedkommende fikk lovlig opphold og frem til søknad
om statsborgerskap. Statsborgerloven § 7 fastsetter at den enkelte
har rett til statsborgerskap. Det fremgår imidlertid av samme bestemmelse
at denne rettigheten forutsetter en søknad. I tillegg til søknaden
må statsborgermyndighetene vurdere om vilkårene for statsborgerskap
er oppfylt. Det er altså ikke tale om å gripe inn i en etablert
rettstilstand og innføre de nye vilkårene for statsborgerskap etter
1. juli 2016. Forutsatt at forslagene til lovendringer vedtas i
2015 vil den enkelte etter departementets syn også få rimelig tid
til å innrette seg etter de nye vilkårene. Departementet slutter
seg til IMDis merknad om at det er viktig at den enkelte får god
og tilstrekkelig informasjon om viktigheten av å gjennomføre opplæring
etter introduksjonsloven, herunder å gå opp til de obligatoriske avsluttende
prøvene. Dersom de som har krav på gratis opplæring etter introduksjonsloven
ikke benytter seg av dette opplæringstilbudet, vil de måtte tilegne
seg muntlige ferdigheter i norsk og kunnskaper om det norske samfunnet
på egen hånd.