Regjeringen ved Kulturdepartementet legger i proposisjonen
fram forslag til lov om endring i lovgivningen om tros- og livssynssamfunn.
Bakgrunnen er at prestene i Den norske kirke
fra eldre tid har hatt tjenestebolig som de har hatt plikt og rett
til å bo i. Fra 1. september 2015 er boplikten for prestene opphevet.
Grunnlaget for tjenesteboligordningen, slik den har vært fra gammelt
av, er etter dette ikke lenger til stede. Som følge av denne endringen
i arbeidsvilkårene har alle prestene fått en lønnskompensasjon fra 1. september
2015 i samsvar med avtale mellom departementet og tjenestemannsorganisasjonene for
prestene. Budsjettvirkningene er samlet sett beregnet til 77 mill.
kroner for 2016. Summen er regnet inn i forslaget til statsbudsjett
for 2016 under kap. 340 Den norske kirke post 1, jf. Prop. 1 S (2015–2016).
Etter forslaget i proposisjonen skal lov om
trudomssamfunn og ymist anna og lov om tilskott til livssynssamfunn
endres slik at de bevilgningene til Den norske kirke som skyldes
avviklingen av tjenestebolig- og bopliktordningen for prestene,
ikke skal regnes med i grunnlaget for statstilskuddet til livssynssamfunn.
Forslaget er begrenset til bare dette. På bakgrunn av høringen og
merknadene fra Justis- og beredskapsdepartementet er det ikke foreslått
i proposisjonen at også bevilgninger til Den norske kirke «i liknende tilfelle»
skal holdes utenfor tilskuddsgrunnlaget til andre tros- og livssynssamfunn.
Regjeringen legger til grunn at lovforslagene ikke
er i strid med internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter
eller Grunnloven § 16. Dette rettslige spørsmålet er særskilt vurdert
av Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Vurderingen
fra Lovavdelingen er sitert i proposisjonen, og Kulturdepartementet
viser til den vurderingen.
Det foreslås i proposisjonen at lovendringene skal
tre i kraft 1. januar 2016.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders
Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til proposisjonen.
Komiteen viser til at regjeringen
i proposisjonen legger frem forslag om å endre tilskuddsreglene
til tros- og livssynssamfunn ved avviklingen av prestenes boplikt.
Komiteen viser til at fra 1. september
2015 er prestenes boplikt opphevet. Grunnlaget for tjenesteboligordningen,
slik den har vært fra gammelt av, er dermed ikke lenger til stede. Komiteen viser
til at som følge av denne endringen i prestenes arbeidsvilkår har
alle prestene fått en lønnskompensasjon fra 1. september 2015 i
samsvar med avtale mellom Kulturdepartementet og tjenestemannsorganisasjonene
for prestene.
Komiteen viser til at lovforslaget
har vært sendt på høring til departementene, Kirkerådet, Riksrevisjonen,
Buddhistforbundet, Human-Etisk Forbund, Islamsk Råd Norge, Norges Kristne
Råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Komiteen merker
seg at et flertall av høringsinstansene er kritiske til forslaget. Komiteen har
registrert at høringen viser at flere høringsinstanser mener lovforslaget er
i strid med internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter og
Grunnloven § 16.
Komiteen merker seg at det rettslige
spørsmålet er særskilt vurdert av Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet.
Komiteen vil videre påpeke at
prinsippet om likebehandling av trossamfunn er viktig i et pluralistisk
demokrati. Komiteen vil samtidig understreke at både
historisk og kulturelt står Den norske kirke i en særstilling i
Norge. Gjennom grunnlovsendringene i 2012 ble det slått fast at den
skal være Norges folkekirke. Komiteen vil påpeke
at dette innebærer en forventning om at Den norske kirke formidler
kristen kunnskap, ikke bare som et grunnlag for menneskers religiøse
tro, men også fordi slik kunnskap inngår i en alminnelig dannelse
ved siden av å være en kilde til å forstå norsk historie og kultur.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre vil vise til at ordningen med subsidiert bolig
for prester var en særlig ordning for prestene i statskirken som følge
av boplikten. Boplikten er nå opphevet, og som følge av dette kompenseres
prestene gjennom et generelt lønnstilskudd.
Disse medlemmer vil påpeke at
andre trossamfunn aldri var omfattet av den presteboligordningen
som boplikten innebar.
Disse medlemmer er også kjent
med at verken prestene eller Den norske kirke får styrket sin økonomiske
stilling ved kompensasjonen til prestene som er gitt som følge av
avviklingen av tjenestebolig- og bopliktordningen for prestene.
Disse medlemmer viser til at
saken er særskilt vurdert av Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet,
som ikke kan se at forslaget er i strid med internasjonale konvensjoner
om menneskerettigheter eller Grunnloven § 16.
Disse medlemmer viser videre
til at Lovavdelingen i sin uttalelse har vist til at Den norske
kirke fortsatt har en særlig tilknytning til staten, jf. Kirkeforliket
av 2012 og Grunnlovens henvisning til at «… Den norske Kirke, en
evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke».
Disse medlemmer vil understreke
at avtalen om kompensasjon til prestene har sammenheng med at staten
er prestenes arbeidsgiver, og at kompensasjonen er et resultat av
forhandlinger mellom departementet og prestenes tjenestemannsorganisasjoner.
Disse medlemmer vil påpeke at
kompensasjonen til prestene er en kompensasjon til arbeidstakere
som resultat av endrede arbeidsvilkår, og ikke et tiltak med sikte
på å styrke den religiøse aktiviteten. Disse medlemmer viser videre
til at de skattemessige virkningene (fordelen) for prestene av tjenestebolig-
og bopliktordningen var basert på generelle regler om beskatning.
Disse medlemmer vil påpeke at
det er vanskelig å se at det i det aktuelle tilfellet ligger noen
plikter på staten som innebærer at andre tros- og livssynssamfunn
må gis støtte som følge av bevilgningen til denne kompensasjonen.
Disse medlemmer fremmer lovforslaget
i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Den norske kirke fremdeles
har en særlig tilknytning til staten. Ordningen med lønnskompensasjon
til prestene må ses i sammenheng med at staten fremdeles er arbeidsgiver
for prestene, og at ordningen er et resultat av forhandlinger mellom staten
og tjenestemannsorganisasjonene.
Disse medlemmer vil påpeke at
trossamfunnene ikke får redusert sine tilskudd som følge av lovendringen.
Disse medlemmer vil understreke
at rollen som folkekirke gir Den norske kirke en del plikter som
de andre trossamfunn ikke pålegges. Disse medlemmer vil
blant annet vise til at endringene i grunnskoleloven når det gjelder trosopplæring,
og endringer i kristendomsfaget i skolen gjør at skolen ikke lenger
har ansvar for trosopplæring, noe som har medført at Den norske
kirke har fått et forsterket ansvar for trosopplæring. Andre trossamfunn
får på lik linje offentlig støtte til å utøve trosopplæring. Videre har
Den norske kirke krav om både nasjonal og lokal tilstedeværelse
på en helt annen måte enn det som gjelder andre trossamfunn.
Komiteen vil understreke
betydningen av prinsippet om likebehandling mellom ulike tros- og livssynssamfunn.
Prinsippet er nedfelt i Grunnloven § 16, og Norge har gjennom internasjonale konvensjoner
forpliktet seg til å praktisere økonomisk likebehandling av ulike
trossamfunn.
Komiteen viser til at det i Stortingets
kirkeforlik var politisk enighet om å videreføre likebehandlingsprinsippet
og dagens finansieringsordninger for Den norske kirke og andre tros-
og livssynssamfunn. Komiteen vil videre vise til
behandlingen av Innst. S. nr. 287 (2007–2008) om staten og Den norske
kirke, der de fleste partier påpekte at det skulle foretas en gjennomgang
av finansieringen. Komiteen viser til det pågående
arbeidet i Den norske kirke med en mulig ny reformfase etter 2017,
og at Kulturdepartementets høringsnotat om den såkalte forvaltningsreformen
blant annet tar opp fremtidig finansiering av kirken.
Komiteen mener det er nødvendig
med en ny gjennomgang av finansieringssystemet for tros- og livssynssamfunn. Komiteen mener
prinsippet om likebehandling må ligge til grunn for finansieringssystemet.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn,
sett i lys av endringer i Den norske kirke og prinsippet om likebehandling.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, kan ikke se at departementet i tilstrekkelig
grad har gjort rede for at forslaget til endringer blir økonomisk
nøytralt for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn samlet
sett, og ser også dette som en begrunnelse for forslaget ovenfor.
Flertallet viser til at Den norske
kirke gjennomgår store endringer, og mener at det er behov for en
grunnleggende debatt om hvordan overføring av kapital og driftsmidler
til kirken i den forbindelse skal sees i sammenheng med tilskudd
til andre tros- og livssynssamfunn. Flertallet mener
prinsippet om likebehandling må ligge til grunn for en helhetlig
gjennomgang av finansieringssystemet, og at de foreslåtte lovendringene
eventuelt må vurderes i sammenheng med denne gjennomgangen. På denne
bakgrunn støtter ikke flertallet i komiteen lovforslagene i
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til
den hastige prosessen regjeringen har lagt opp til i denne saken. Disse
medlemmer vil påpeke at dersom oppheving av boplikten skulle
påvirke beregning av tilskudd til andre trossamfunn, kan det få store
konsekvenser for saker Stortinget skal behandle i fremtiden. Derfor
mener disse medlemmer det er uheldig at det fortsatt
er tvil om hvorvidt alle sider ved saken er belyst. Disse medlemmer mener
det er svært uheldig at det ikke har vært tid til åpen høring. Disse
medlemmer viser til at det likevel har kommet innspill fra
en rekke organisasjoner. Innspillene viser at organisasjonene er
bekymret over den hastige håndteringen av saken, og at den kan være
i strid med Grunnloven og internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter. Disse medlemmer vil
understreke at den usikkerheten og uroen som saksgangen vekker,
i seg selv er uheldig.
Disse medlemmer går derfor imot
lovendring nå og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
grundig gjennomgang av lovendringsforslaget i Prop. 12 L (2015–2016)
med særlig henblikk på prinsippet om likebehandling.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at denne lovsaken kun gjelder endringer
som følge av at tilskudd til tjenestebolig og boplikt for prester
er opphørt. Konkret innebærer det at den enkelte prest har fått
en kompensasjon som følge av at prestene mister fordelen med å bo
i bolig med subsidiert husleie. Det økonomiske tilskuddet som går
til den enkelte prest, blir i denne lovsaken foreslått unntatt fra
beregningsgrunnlaget. Disse medlemmer viser til at
denne avgrensningen tydelig kommer frem i proposisjonen. Disse
medlemmer viser til komiteens enstemmige forslag i saken
om at det er behov for en gjennomgang av finansieringssystemet for tros-
og livssynssamfunn, sett i lys av endringene i Den norske kirke
og prinsippet om likebehandling. Disse medlemmer legger
videre til grunn at dette på en god måte vil belyse eventuelle andre
fremtidige endringer.
Disse medlemmer viser til at
det var en samlet komité som selv vedtok en rask behandling av saken
og ga mulighet for skriftlige høringsinnspill fra berørte parter.
Disse medlemmer har registrert
at fire av høringsinstansene benyttet seg av den muligheten.
Disse medlemmer viser til at
proposisjonen grundig gjør rede for den foreslåtte lovendringen,
samtidig som lovforslagets avgrensning til kun å gjelde det beløp
som kompensasjonen til prestene utgjorde som følge av oppheving
av boplikten, kommer tydelig frem.
Disse medlemmer viser til at
det i komitémerknad reises tvil om at de økonomiske sidene av saken
er godt nok utredet.
Disse medlemmer viser til følgende
punkt i proposisjonen som tydeliggjør konsekvens og intensjon for
fremtidig tilskudd til Den norske kirke og andre trossamfunn:
«Departementet går ut frå at avviklinga av tenestebustad-
og bupliktordninga for prestane vil føre med seg at utgiftene til prestebustadene
på sikt vil gå ned, fordi talet på tenestebustader går ned. Reknegrunnlaget
for statstilskottet til andre trudoms- og livssynssamfunn vil endre
seg tilsvarande. Dersom reduksjonen av fondet sine utgifter til
prestebustadene kan gi rom for auke i tilskott frå fondet til andre
kyrkjelege formål, noko som er målet, vil auken på vanleg måte verta
rekna med i tilskottsgrunnlaget til andre trudoms- og livssynssamfunn.»
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre:
Forslag 1
I
I lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn
og ymist anna skal § 19 første leddet nytt tredje punktum lyde:
Løyvingar som kjem som
ei følgje av at tenestebustad- og bupliktordninga for prestane i
Den norske kyrkja har falle bort, skal ikkje reknast med i tilskotsgrunnlaget
etter første leddet.
II
I lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn
skal § 2 nytt andre ledd lyde:
Løyvingar som kjem som
ei følgje av at tenestebustad- og bupliktordninga for prestane i
Den norske kyrkja har falle bort, skal ikkje reknast med i tilskotsgrunnlaget
etter første leddet.
III
Lova gjeld frå 1. januar 2016.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
grundig gjennomgang av lovendringsforslaget i Prop. 12 L (2015–2016)
med særlig henblikk på prinsippet om likebehandling.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag til nytt finansieringssystem for tros-
og livssynssamfunn, sett i lys av endringer i Den norske kirke og
prinsippet om likebehandling.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 3. desember 2015
Trond Giske | Bente Thorsen |
leder | ordfører |