Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2.6 Om effektene av bevæpning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merket seg i forbindelse med høringen 3. november 2015 at det synes å være ulike oppfatninger av hvorvidt langvarig bevæpning av politiet innebærer endringer for politiets sivile preg, politiets oppgaveløsning og hvordan politiet kan bli møtt av folk flest, i et land som tradisjonelt har hatt et ubevæpnet politi.

Flertallet viser til vurderingen i St.meld. nr. 42 (2004–2005): «En ubevæpnet politi- og lensmannsetat underbygger etatens sivile preg» (s. 72), som fikk Stortingets tilslutning i sin tid.

Flertallet merker seg også kriminolog Per Ole Johansens konklusjon, etter en gjennomgang av en rekke studier, om at synlig bevæpning av politiet har en tendens til å skjerpe publikums motvilje, både bevisst og ubevisst (Fra boken «Samfundet panserede neve: Statspoliti og overvåking 1918–1941, utgitt 1989).

Flertallet viser også til finske Paavo Uusitalos studie «On the effects of the way police carry arms» (1980), der han gjennomførte et eksperiment som besto i at finske studenter på et innføringskurs i sosiologi fikk se bilder av ulike politiuniformer. Resultatet var at uniformer der skytevåpen og batong ble båret synlig vekket de mest negative reaksjonene. Sammenholdt med andre undersøkelser, konkluderer Uusitalo med at synlig bevæpning i ordinær ordenstjeneste øker aggresjonsnivået.

Flertallet merker seg at kriminolog Liv Finstad gjennomgår relevant forskning i artikkelen «Det enkleste er ikke pistol» (2015), blant annet Uusitalo, og skriver at å avsivilisere politiuniformen ved å tilføre skytevåpen, framstår derfor ikke som en klok idé hvis hensynet til trygghet og tillit legges til grunn.

Flertallet kjenner også til Maurice Punchs bok «Shoot to kill: Police accountability, firearms and fatal force» (2010), som peker på at en omfattende bevæpning bærer med seg den risiko at de kan endre politiets arbeid på grunnleggende måter.

Flertallet kan derfor vanskelig legge vekt på påstandene fra høringen 3. november 2015 om at bevæpning ikke har noen negative effekter på politiets sivile preg eller oppgaveløsning. Spørsmålet synes heller å være hvor stor negativ effekt og på hvilke måter.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen frembringe kunnskap om hvordan generell bevæpning påvirker politiets oppgaveløsning.»