I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram konkrete forslag
og tidsplan for at alle norske skoler blir dysleksi- og dyskalkulivennlige.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
viser til Representantforslag 143 S (2014–2015) om dysleksi- og
dyskalkulivennlige skoler.
Komiteen mener alle skoler i
Norge skal være dysleksi- og dyskalkulivennlige, og viser til at alle
skoleeiere er pålagt etter opplæringsloven å gi nødvendig tilpasset
opplæring for alle elevgrupper. Prinsippet om tilpasset opplæring inkluderer
både den ordinære opplæringen og spesialundervisningen. Kravet om
tilpasset opplæring gjelder dermed alle elever og har som mål å
sikre best mulig utbytte av opplæringen. Komiteen viser
til at dette er et sentralt prinsipp i opplæringsloven hvor alle
elever skal sikres like muligheter og likeverd.
Komiteen viser videre til at
i tillegg til klare forventninger til elevenes læringsutbytte i
læreplanverket, skal obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og
regning bidra til å identifisere elever som er under en bekymringsgrense. Prøvene
er spesielt utviklet for å avdekke de elevene som trenger særlig
oppfølging og tilrettelegging. Fylkesmannen har et tilsynsansvar for
å påse at alle skoleeiere følger opplæringslovens krav om underveisvurdering
for tilpasset opplæring eller spesialundervisning. Samtidig er det
ikke nødvendigvis slik at lovoppfyllelse alene medfører endring
av praksis eller et bedre opplæringsutbytte for den enkelte elev. Komiteen vil
derfor påpeke at lærerutdanningene i økende grad må gi lærerstudentene
påfyll i hva som er god didaktikk for å svare på utfordringene innenfor
dysleksi og dyskalkuli. I arbeidet med å utvikle en ny femårig grunnskolelærerutdanning
på masternivå vil det være særlig viktig at kandidatene fra den
nye utdanningen på trinnene 1.–7. blir eksperter på begynneropplæring
i lesing, skriving og regning. Komiteen er derfor positiv
til at regjeringen har fastslått at dette vil fremgå tydelig i den
nye rammeplanen.
Komiteen viser også til videreutdanningsprogrammet
«Kompetanse for kvalitet» hvor det er viktig at regjeringen følger
opp at relevante videreutdanningstilbud gir lærere nødvendig påfyll
for bedre å kunne gi god tilpasset opplæring til elever med dysleksi,
dyskalkuli, samt lese- og skrivevansker. Målet må være at alle lærere
kan bidra til at barn og elever går på dysleksi- og dyskalkulivennlige
skoler slik at flere elever vil kunne fullføre sin grunnutdanning
med bestått i alle fag. Komiteen vil i denne sammenheng også
påpeke at elever med dysleksi har særlig utfordringer med fremmedspråkene.
Dermed vil tidlig innsats og god oppfølging av denne elevgruppen
ha stor betydning for større mestringsevne også innen fremmedspråkene.
Komiteen viser videre til regjeringens
arbeid med å utvikle en ny nasjonal strategi for språk, lesing og
skriving i barnehagen og grunnopplæringen i perioden 2016–2019. Komiteen er tilfreds
med at barnehagene for første gang er inkludert i en slik strategi.
Kompetanseutviklingstiltakene i strategien må ha som mål å sikre
at alle lærere i barnehage og skole skal få økt kunnskap om hvordan
man best mulig innretter arbeidet med barn og elever som har vansker
med språk, lesing og skriving, og hvordan disse barna og elevene
kan identifiseres så tidlig som mulig. Spesielt viktig er også økt
kompetanse om generelle tiltak for å tilpasse undervisningen slik
at ordinære undervisningssituasjoner er tilpasset elever med etablerte
vansker.
Komiteen vil fremheve at tidlig
innsats har avgjørende betydning for et barns utvikling, og mener
språkfokus må være en sentral del av barnehagens hverdag. Kunnskap
om at barn med lite ordforråd og et begrenset språk har større risiko
for å bli svake lesere og skrivere på sikt, tilsier at tiltak må
følges tett. Det er viktig at barn i risikosonen for språkvansker
tidlig identifiseres, at de får nødvendig oppfølging og samtidig
integreres tett i barnehagens pedagogiske tilbud.
Komiteen viser videre til regjeringens
strategi «Tett på realfag» (2015–2019) hvor målet er å mobilisere,
bevisstgjøre og forplikte dem som er tettest på barn og unge. Også
her vil komiteen vise til at skoleeiere, lærere,
ledere og andre tilsatte i barnehager og skoler bidrar til tidlig
å identifisere elever som strever i matematikk slik at de kan bli
fulgt opp tidlig med effektive tiltak.
Komiteen vil også peke på de
mange muligheter som ligger i å ta i bruk ny teknologi som hjelpemidler
i både barnehagen og skolen. Gjeninnføring av støtte til datautstyr
for elever med lese- og skrivevansker fra høsten 2014 er et viktig
bidrag i denne sammenheng. Statped må også i sin omstilling sikre
at barn og elever får nødvendige hjelpemidler til rett tid, og at
arbeidet med å redusere gebyrsatsene fortsetter slik at de bare
dekker formidlingskostnader. Komiteen vil også vise
til at EdTech-næringen de senere år i økende grad har bidratt med
produkter som er gode hjelpemidler, særlig for elever med lese-, skrive-
og regnevansker. Komiteen mener derfor det er viktig
at regjeringen i sitt videre arbeid tilrettelegger for at skoleeiere,
skoleledere og lærere sikres enklest mulig tilgang til hele bredden
av verktøykassen i arbeidet med å sikre elevene gode grunnleggende
ferdigheter og en bestått grunnutdanning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det fortsatt
er mye som gjenstår før problemer med dysleksi og dyskalkuli tas
tilstrekkelig på alvor i norsk skole. Ifølge rapporten «Lese- og
mestringskompetanse i den norske voksenbefolkningen» og Nasjonal rapport
fra «Adult Literacy and Life Skills survey» (ALL) hadde 20 prosent
av elevene som gikk ut av skolen på tidspunktet forskningen ble utført,
så svake leseferdigheter at de kan betegnes som funksjonelle analfabeter.
Av dem som står utenfor arbeidslivet er dette tallet så høyt som
50 prosent. For de fleste er dette noe som må møtes med generelle,
læringsstyrkende tiltak, som tidlig innsats og tettere oppfølging. Men
for de om lag fem prosentene av elevmassen med dysleksi er dette
et spesifikt problem som må møtes med mer spesifikke tiltak.
Disse medlemmer viser til at
foreningen Dysleksi Norge i ti år har arbeidet med å sertifisere
dysleksivennlige skoler de mener oppfyller et sett fastsatte kriterier.
På en dysleksivennlig skole er det etablert systemer for kartlegging
og oppfølging som sikrer at elevene får riktig hjelp. De har også
systemer for å sikre de ansatte nødvendig kompetanse. Disse
medlemmer mener det er et problem at det ikke finnes noen
nasjonal standard for å kartlegge hvilke elever som strever med
dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker og å følge dem opp
med gode forskningsbaserte tiltak. Selv om man vet mye om hvordan
disse elevene kan hjelpes med pedagogiske metoder og kompenserende
datahjelpemidler, gjenstår mye før vi har sikret elevene den hjelpen
som fungerer. Retten til utredning er hjemlet i kapittel 5 om spesialundervisning
i opplæringsloven, men er fortsatt for svak. Lærernes kompetanse
er mange steder god, men fortsatt for varierende. En annen utfordring
er Statpeds inntjeningskrav på utlån av lydbøker til skoler. Det
lave utlånstallet indikerer et alvorlig underforbruk av lydbøker.
Det er også et problem at stønaden til ordinært datautstyr er så
lav at utstrakt foreldrebetaling er vanlig.
Disse medlemmer mener med dette
som bakgrunn at det er behov for et mer systematisk arbeid for å
sette alle skoler i stand til å bli dysleksi- og dyskalkulivennlige.
Et slikt arbeid vil også være til hjelp for andre elever med lese- og
skriveutfordringer. Lykkes man med en skole som ivaretar elever
med dysleksi, vil vi samtidig lykkes med å hjelpe mange andre elever.
Disse medlemmer fremmer derfor
forslaget i dokumentet.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge fram konkrete forslag
og tidsplan for at alle norske skoler blir dysleksi- og dyskalkulivennlige.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:143 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes
om at alle skoler må bli dysleksi- og dyskalkulivennlige – vedlegges
protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 4. februar 2016
Trond Giske | Kent Gudmundsen |
leder | ordfører |