2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E.B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Erik Lundeby, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at formålet med grunnlovsforslaget fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øivind Vaksdal er at antall stortingsrepresentanter i sterkere grad skal knyttes opp mot antall stemmeberettigede. Dette kan ifølge forslagsstillerne gjøres ved å redusere faktoren som landarealet utgjør og/eller at det bare er norske statsborgere/stemmeberettigede (og ikke innbyggere) som inngår i grunnlaget for fordelingen av antall representanter. Forslagsstillerne fremmer derfor en rekke ulike alternativer for å forsøke å hensynta dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er av den oppfatning at dagens valgordning fungerer godt og at den ivaretar en relativt sett god geografisk og representativ spredning i og med at samtlige fylker er representert med minst fire representanter.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser videre til at det på ingen måte er sikkert at valgordningen blir mer rettferdig eller representativ dersom landfaktoren reduseres eller avskaffes og/eller kun stemmeberettigede legges til grunn for fordeling av mandater. Dette flertallet viser til Finnmark fylke som eksempel. Ved stortingsvalget i 2013 ble det valgt fem stortingsrepresentanter fra Finnmark: to til Arbeiderpartiet, en til Høyre, en til Fremskrittspartiet og en til Sosialistisk Venstreparti (utjevningsmandat). 82,3 prosent av velgerne i Finnmark ble representert gjennom den gjeldende ordningen. Ved en ordning hvor kun stemmeberettigede/norske statsborgere blir lagt til grunn, vil det bli valgt (basert på tallene fra 2013-valget) kun to representanter fra Finnmark. I en gitt situasjon kan så lite som 30–40 prosent av velgerne i Finnmark i så fall bli representert på Stortinget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til tabellen under som viser endringene i sammensetningen mellom fylkene gitt det mest ytterliggående forslaget (alternativ 11), nemlig at kun antall stemmeberettigede/norske statsborgere blir lagt til grunn, har overraskende få utslag – med unntak for Finnmark som nevnt over – i fordelingen mellom de ulike fylkene i forhold til stortingsvalget i 2013. Alle andre alternativer i grunnlovsforslaget vil medføre enda mindre endringer.

Fylke

Stemmeberettigede (2013)

Ny ordning

Dagens ordning (2013)

Endring

Østfold

209 038

10

9

+1

Akershus

394 439

18

17

+1

Oslo

435 787

20

19

+1

Hedmark

148 098

7

7

Oppland

142 014

7

7

Buskerud

193 404

9

9

Vestfold

176 779

8

7

+1

Telemark

128 352

6

6

Aust-Agder

81 864

4

4

Vest-Agder

126 317

6

6

Rogaland

308 988

14

14

Hordaland

357 496

17

16

+1

Sogn og Fjordane

78 280

4

4

Møre og Romsdal

187 682

9

9

Sør-Trøndelag

222 149

10

10

Nord-Trøndelag

99 921

5

5

Nordland

179 464

8

9

-1

Troms

118 612

5

6

-1

Finnmark

53 310

2

5

-3

SUM

3 641 994

169

169

Flertallet ser på denne bakgrunn ingen grunn til å gjøre endringer i Grunnloven § 57 (Valgordningen) og anbefaler således at forslagene ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til begrunnelsen for endringer som er gitt i forslaget og mener at dette vil gi en mer rettferdig og representativ valgordning.

Disse medlemmer anbefaler således at forslag II alternativ 11 B bifalles, slik at § 57 femte ledd på bokmål og nynorsk vil lyde:

«Det antall stortingsrepresentanter som skal velges fra hvert valgdistrikt, beregnes på grunnlag av forholdet mellom distriktets antall norske borgere og hele rikets antall norske borgere. Beregningen skal foretas hvert åttende år.

Talet på stortingsrepresentantar som skal veljast frå kvart valdistrikt, blir utrekna på grunnlag av høvet mellom talet på norske borgarar i distriktet på den eine sida og talet på norske borgarar i heile riket på den andre sida. Utrekninga skal gjerast kvart åttande år.»