Sammendrag

Næringsutvikling og bærekraftig økonomisk vekst er viktige målsettinger i de fleste utviklingsland. De ønsker å tiltrekke seg investeringer og bli uavhengige av bistand. Et velfungerende næringsliv er grunnleggende for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst, og dermed bidra til fattigdomsreduksjon.

Næringsutvikling skaper grunnlag for skatteinntekter som kan finansiere viktig infrastruktur og offentlige tjenester. Offentlige goder som helse og utdanning kan ikke finansieres uten et nødvendig inntektsgrunnlag fra næringslivet. Økonomisk vekst ledsages ofte av mer åpenhet, demokrati, respekt for menneskerettigheter, bevaring av miljø og likestilling.

Regjeringen legger på denne bakgrunn opp til en styrket og strategisk innrettet støtte til næringsutvikling.

Bistand har blitt adskillig mindre viktig for utviklingen av fattige land enn tidligere, selv om det er store variasjoner mellom ulike land og verdensdeler. Men de siste tiårene har det vært stor økning i finansiering fra andre kilder. I 1990 utgjorde bistand 63 pst. av alle kapitalstrømmer til lav- og lavere mellominntektsland. I 2013 var denne andelen redusert til 21 pst. En slik utvikling er gledelig. Også investeringer fra norsk næringsliv i utviklingsland er blitt mangedoblet det siste tiåret. Mange utviklingsland har i dag en politisk målsetting om å tiltrekke seg økte investeringer og bli uavhengige av bistand.

Utviklingsland trenger flere og mer levedyktige bedrifter. Dette krever at investorer og entreprenører tør å satse i utfordrende og risikable markeder. Næringslivet vil ha større vilje til å satse dersom grunnleggende forutsetninger er på plass. Disse grupperes ofte etter tre nivåer:

  • globale/regionale rammevilkår (makronivå)

  • nasjonale rammevilkår (mesonivå)

  • næringslivsnivå (mikronivå)

Bedring av internasjonale og nasjonale rammevilkår krever bredt internasjonalt samarbeid, ofte i regi av FN eller de multilaterale utviklingsbankene. På mikronivå, det vil si gjennom tiltak direkte rettet mot næringslivet, kan man oppnå betydelig fremgang også ved hjelp av bilateralt samarbeid. Norge vil derfor benytte en kombinasjon av multilaterale og bilaterale virkemidler.

Tiltak for å styrke innsatsen

Viktige elementer i norsk innsats for næringsutvikling, både multilateralt og bilateralt, vil videreføres. Dette inkluderer blant annet investeringer via Norfund, støtte til ledende multilaterale aktører som Verdensbanken og FN, samt arbeid med rammebetingelser gjennom bilaterale satsinger som programmene Olje for utvikling, Fisk for utvikling, Ren energi og skattesamarbeidet.

I tillegg vil regjeringen foreta endringer av eksisterende virkemidler og iverksette nye tiltak. Dette vil blant annet innebære følgende:

  • Mer støtte til næringsutvikling

  • Mer vekt på bistandens katalytiske rolle

  • Mer systematisk geografisk tilnærming

  • Mer vekt på sammenhengen mellom utviklingssamarbeid og annet økonomisk engasjement

  • Mer vekt på veiledning og informasjon til norsk næringsliv

  • Mer kapital til Norfund

  • Mer mål- og resultatrettete næringslivsordninger

  • Mer tilpassede eksportfinansieringsordninger

  • Mer strategisk satsing på utvalgte sektorer

  • Mer næringslivsrelevant forsknings- og utviklingssamarbeid

  • Mer vekt på godt styresett

  • Mer vekt på infrastruktur

  • Mer vekt på marginaliserte grupper

  • Mer vekt på handelens betydning

  • Mer vekt på klima og miljø i næringsutviklingen

  • Mer vekt på ansvarlig næringsutvikling

  • Mer vekt på kvinners rettigheter og likestilling i næringsutviklingen

  • Mer vekt på å skape gode rammevilkår gjennom multilateralt samarbeid

Kapittel 2 i meldingen redegjør for hvordan den norske støtten til næringsutvikling skal innrettes strategisk for å nå tre viktige siktemål: økonomisk vekst, jobbskaping og kompetansebygging. Kapittel 3 drøfter utviklingspolitiske virkemidler for næringsutvikling, utenrikstjenestens arbeid med økonomiske spørsmål, forsknings- og kunnskapsmiljøers rolle, og næringspolitiske virkemidler. Kapittel 4 i meldingen tar for seg partnerskap med næringslivet, kunnskapsmiljøer, frivillige organisasjoner og andre relevante aktører. Det redegjøres også for prioriterte sektorer i det bilaterale samarbeidet: energi, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, landbruk, fisk og marine ressurser og maritim sektor. I kapittel 5 drøftes rammevilkår som styresett, ressursforvaltning og infrastruktur, og tverrgående tema som miljøhensyn og menneskerettigheter. Kapittel 6 redegjør for multilateralt samarbeid i Verdensbankgruppen, regionale utviklingsbanker og FN-systemet. For en nærmere omtale av de ulike temaene og regjeringens målsettinger knyttet til disse vises det til meldingen.

Regjeringen vil komme tilbake til gjennomføring av tiltak i forbindelse med de årlige budsjettproposisjonene. Tiltakene som drøftes i meldingen kan gjennomføres innenfor de berørte departementers gjeldende budsjettrammer.

Neste kapittel