Næringsutvikling og bærekraftig økonomisk vekst
er viktige målsettinger i de fleste utviklingsland. De ønsker å
tiltrekke seg investeringer og bli uavhengige av bistand. Et velfungerende næringsliv
er grunnleggende for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst,
og dermed bidra til fattigdomsreduksjon.
Næringsutvikling skaper grunnlag for skatteinntekter
som kan finansiere viktig infrastruktur og offentlige tjenester.
Offentlige goder som helse og utdanning kan ikke finansieres uten
et nødvendig inntektsgrunnlag fra næringslivet. Økonomisk vekst
ledsages ofte av mer åpenhet, demokrati, respekt for menneskerettigheter,
bevaring av miljø og likestilling.
Regjeringen legger på denne bakgrunn opp til
en styrket og strategisk innrettet støtte til næringsutvikling.
Bistand har blitt adskillig mindre viktig for
utviklingen av fattige land enn tidligere, selv om det er store
variasjoner mellom ulike land og verdensdeler. Men de siste tiårene
har det vært stor økning i finansiering fra andre kilder. I 1990
utgjorde bistand 63 pst. av alle kapitalstrømmer til lav- og lavere
mellominntektsland. I 2013 var denne andelen redusert til 21 pst.
En slik utvikling er gledelig. Også investeringer fra norsk næringsliv
i utviklingsland er blitt mangedoblet det siste tiåret. Mange utviklingsland
har i dag en politisk målsetting om å tiltrekke seg økte investeringer
og bli uavhengige av bistand.
Utviklingsland trenger flere og mer levedyktige bedrifter.
Dette krever at investorer og entreprenører tør å satse i utfordrende
og risikable markeder. Næringslivet vil ha større vilje til å satse
dersom grunnleggende forutsetninger er på plass. Disse grupperes
ofte etter tre nivåer:
globale/regionale
rammevilkår (makronivå)
nasjonale rammevilkår (mesonivå)
næringslivsnivå (mikronivå)
Bedring av internasjonale og nasjonale rammevilkår
krever bredt internasjonalt samarbeid, ofte i regi av FN eller de
multilaterale utviklingsbankene. På mikronivå, det vil si gjennom
tiltak direkte rettet mot næringslivet, kan man oppnå betydelig
fremgang også ved hjelp av bilateralt samarbeid. Norge vil derfor
benytte en kombinasjon av multilaterale og bilaterale virkemidler.
Viktige elementer i norsk innsats for næringsutvikling,
både multilateralt og bilateralt, vil videreføres. Dette inkluderer
blant annet investeringer via Norfund, støtte til ledende multilaterale
aktører som Verdensbanken og FN, samt arbeid med rammebetingelser
gjennom bilaterale satsinger som programmene Olje for utvikling,
Fisk for utvikling, Ren energi og skattesamarbeidet.
I tillegg vil regjeringen foreta endringer av
eksisterende virkemidler og iverksette nye tiltak. Dette vil blant
annet innebære følgende:
Mer støtte til næringsutvikling
Mer vekt på bistandens katalytiske rolle
Mer systematisk geografisk tilnærming
Mer vekt på sammenhengen mellom utviklingssamarbeid
og annet økonomisk engasjement
Mer vekt på veiledning og informasjon til
norsk næringsliv
Mer kapital til Norfund
Mer mål- og resultatrettete næringslivsordninger
Mer tilpassede eksportfinansieringsordninger
Mer strategisk satsing på utvalgte sektorer
Mer næringslivsrelevant forsknings- og
utviklingssamarbeid
Mer vekt på godt styresett
Mer vekt på infrastruktur
Mer vekt på marginaliserte grupper
Mer vekt på handelens betydning
Mer vekt på klima og miljø i næringsutviklingen
Mer vekt på ansvarlig næringsutvikling
Mer vekt på kvinners rettigheter og likestilling
i næringsutviklingen
Mer vekt på å skape gode rammevilkår gjennom multilateralt
samarbeid
Kapittel 2 i meldingen redegjør for hvordan
den norske støtten til næringsutvikling skal innrettes strategisk
for å nå tre viktige siktemål: økonomisk vekst, jobbskaping og kompetansebygging. Kapittel
3 drøfter utviklingspolitiske virkemidler for næringsutvikling,
utenrikstjenestens arbeid med økonomiske spørsmål, forsknings- og kunnskapsmiljøers
rolle, og næringspolitiske virkemidler. Kapittel 4 i meldingen tar
for seg partnerskap med næringslivet, kunnskapsmiljøer, frivillige
organisasjoner og andre relevante aktører. Det redegjøres også for prioriterte
sektorer i det bilaterale samarbeidet: energi, informasjons- og
kommunikasjonsteknologi, landbruk, fisk og marine ressurser og maritim
sektor. I kapittel 5 drøftes rammevilkår som styresett, ressursforvaltning
og infrastruktur, og tverrgående tema som miljøhensyn og menneskerettigheter.
Kapittel 6 redegjør for multilateralt samarbeid i Verdensbankgruppen, regionale
utviklingsbanker og FN-systemet. For en nærmere omtale av de ulike
temaene og regjeringens målsettinger knyttet til disse vises det
til meldingen.
Regjeringen vil komme tilbake til gjennomføring
av tiltak i forbindelse med de årlige budsjettproposisjonene. Tiltakene
som drøftes i meldingen kan gjennomføres innenfor de berørte departementers
gjeldende budsjettrammer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova,
Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet,
Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra
Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe
Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bård Vegar Solhjell, mener det er viktig at det nå er lagt
fram en stortingsmelding om næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet. Komiteen vil
understreke at jobbskaping og skatteinntekter – og dermed utvikling
– er vesentlig for fattigdomsbekjempelse. Jobbskaping er avgjørende
for å bidra til økonomisk bærekraftig utvikling og politisk stabile
samfunn. Komiteen vil vise til at et velfungerende
næringsliv er grunnleggende for å skape arbeidsplasser, økonomisk
vekst og sosial utvikling. Inntektsgrunnlaget fra verdiskaping er en
forutsetning for å utvikle utdanning, helse og viktig infrastruktur
i et land.
Komiteen mener at det å bidra
til levedyktige og fremtidsrettede bedrifter er et viktig bidrag
til utvikling i fattige land.
Komiteen vil derfor gi sin støtte
til at regjeringen øker norsk støtte til næringsutvikling i utviklingsland
og at det legges til rette for et strategisk samarbeid med norsk
næringsliv og norske kunnskapsmiljøer med sikte på bedre måloppnåelse. Komiteen vil
også gi sin støtte til at regjeringen legger vekt på en strategisk bruk
av bistandsmidler for næringsutvikling. Komiteen støtter
videre regjeringens intensjon om et strategisk partnerskap med næringslivet, som
kan være en viktig partner innenfor bistanden. Samarbeid mellom
myndigheter og næringsliv kan bidra til økte lokale økonomiske ringvirkninger
og gi gode utviklingseffekter.
Komiteen vil understreke at godt
styresett (good governance) er en grunnleggende forutsetning for
enhver utvikling, herunder en forutsetning for en sunn og bærekraftig næringsutvikling.
Det er derfor nødvendig at bistandspolitikken og norsk utenrikspolitikk
tar sikte på å bidra til demokrati, åpenhet og fordelingspolitikk
i det enkelte samarbeidsland for norsk utviklingspolitikk. Økonomisk
vekst uten god fordelingspolitikk vil ikke føre til fattigdomsbekjempelse
og bedre levekår for befolkningen som helhet.
Komiteen vil også støtte at norsk
innsats for næringsutvikling skjer på en bærekraftig måte, med vekt
på tiltak som kan bidra til forsvarlig ressursutnyttelse og et grønt
skifte.
Komiteen viser til FNs nye bærekraftsmål,
og understreker at disse må ligge til grunn for våre prioriteringer
i nasjonal politikk, så vel som i utenriks- og utviklingspolitikken.
Komiteen mener det er nødvendig
at det ligger en politisk-økonomisk analyse til grunn for næringslivsengasjement
i bistanden. Dette for å hindre en sementering av eksisterende skjeve maktstrukturer. Komiteen mener
at næringslivsaktører som mottar støtte skal legge ILOs åtte kjernekonvensjoner
til grunn for sin virksomhet.
Komiteen vil understreke viktigheten
av et aktivt trepartssamarbeid i arbeidslivet, der fagbevegelse
og arbeidsgiverorganisasjoner utvikler lønns- og arbeidsvilkår gjennom
forhandlinger i samarbeid med myndighetene.
Komiteen mener at retten til
å organisere seg og føre kollektive forhandlinger er grunnpilarer og
har en naturlig plass i diskusjonen om anstendig arbeid, utvikling
og fordeling.
Komiteen ser det derfor som svært
viktig at Norge i sitt utviklingsarbeid støtter oppbyggingen av
arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understreker
at kollektive forhandlingar og eit aktivt trepartssamarbeid er ei
bærebjelke i den norske modellen. Denne medlemen viser
til at eit av Noreg sitt viktigaste internasjonale ansvar nettopp
er å ta vare på den norske modellen og vise andre statar fordelane
med denne samfunnsmodellen. Samfunn med lite ulikskap, ein aktiv
stat, fellesbetalte helsetenester og utdanning, sterke fagforeiningar
og eit sosialt sikkerheitsnett er avgjerande for å sikre velstand
og tryggleik for kvar borgar. Den norske velferdsstaten har vore
eineståande god til å sikre ein unik kombinasjon av sosial mobilitet,
sosial tryggleik og eit omstillings- og konkurransedyktig næringsliv.
I ei verd der USA sin marknadsliberalisme og Kina sin statskapitalisme
gjer seg mest synleg, treng vi ein tredje veg. Det mest berekraftige
alternativet er den norske modellen. Denne medlemen understrekar
difor at ivaretaking av velferdsstaten ikkje berre eit nasjonalt ansvar,
men like fullt eit internasjonalt ansvar.
Komiteen viser til
at det ikke er noen motsetning mellom vekst og utvikling. Tvert
imot, vekst er nødvendig for å skape utvikling.
Komiteen vil videre vise til
at et økende antall land ser med interesse på den nordiske modell for
samfunnsutvikling. Komiteen registrerer at de nordiske
erfaringene med et godt fungerende arbeidsmarked og en godt utviklet
velferdsstat er etterspurt. Komiteen vil påpeke at
de nordiske lands erfaringer ikke alltid vil kunne anvendes i sin
helhet, men at elementer som universelle velferdsordninger og solidariske
lønnsforhandlinger i et trepartssamarbeid er viktige rammebetingelser
også for vellykket næringsetablering og jobbskaping.
Komiteen støtter regjeringens
initiativ til å videreføre viktige elementer i arbeidet med å forbedre
rammebetingelser i utviklingsland gjennom bilaterale satsinger som
programmene Olje for utvikling, Fisk for utvikling, ren energi og
skattesamarbeidet.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre understrekar
at norsk utviklingshjelp bør fokusere tematisk på område der Noreg
kan medverke med særskild kompetanse. Område det er naturlig å peike
på her er mellom anna landbruk, forvalting av petroleumsressursar,
marine ressursar og likestilling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener det bør etableres et
norsk nettverk som kan dele erfaringer med fordelings- og velferdspolitikk
med land som etterspør det.
Komiteen viser til
at fordelingen av økonomiske goder og fordeling av den politiske
makten henger tett sammen.
Komiteen vil videre vise til
at lokale krefter spiller en viktig rolle i demokratisering av samfunnet.
Komiteen mener det er nødvendig
å legge sterk vekt på menneskerettighetene og demokratiutvikling
i bruken av bistandsmidler. Det gjelder ikke minst ved norske næringslivsetableringer
i utviklingsland.
Komiteen vil understreke at bærekraft
og ansvarlighet er en forutsetning for at næringsetableringer kommer
samfunnet til gode og bidrar til bærekraftig utvikling.
Komiteen vil videre påpeke at
Norge i sin utviklingspolitikk og støtte til norske bedrifters etableringer
ute, må kreve høye standarder når det gjelder respekt for menneskerettigheter
og miljø. Det inkluderer etterlevelse av FNs veiledende prinsipper
for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale
selskaper.
Komiteen mener at bevisst vurdering
av risiko gjennom aktsomhetsvurderinger, basert på blant annet FNs
veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer, må være en forutsetning
for støtte over bistandsbudsjettet. Kravene til rapportering fra
selskapene som mottar ulike støtteordninger bør inkludere etterlevelse
av menneskerettigheter og en bærekraftig utvikling.
Komiteen vil for øvrig vise til
Innst. S. nr. 200 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 10 (2008–2009) Næringslivets
samfunnsansvar i en global økonomi.
Komiteen vil understreke at økonomisk
vekst og en aktiv næringsutvikling vil sikre utviklingsland en framtid
der de ikke er avhengig av bistand.
Komiteen mener at arbeid og økonomisk
vekst er forutsetninger for utvikling.
Komiteen mener at også skatteinntektene
er en forutsetning for det enkelte lands evne til å finansiere grunnleggende
tjenester som utdanning og helse.
Komiteen viser til Finansiering-for-utvikling-avtalen
i Addis Abeba i juli 2015, som understreker viktigheten av at privat
sektor, nasjonale myndigheter og det internasjonale samfunnet må være
involvert for å sikre maksimal effekt og nytte av investeringer
og økonomisk vekst.
Komiteen vil understreke at norsk
utviklingspolitikk må bidra til økt finansiell åpenhet og hindre
at næringsinvesteringer fra Norge bidrar til skatteunndragelser
eller korrupsjon. Her er land-for-land-rapporteringer og det forventede eierskapsregisteret
viktige verktøy, dersom de implementeres med åpenhet.
Komiteen ber regjeringen sikre
at den varslede utvidede land-for-land-rapporteringen etter regnskapsloven
og innføringen av et norsk eierskapsregister ivaretar slik åpenhet.
Komiteen er enig i meldingens
understreking av at handel er en forutsetning for varig økonomisk
vekst i utviklingsland. Handel kan spille en viktig rolle ved å
bidra til å heve det teknologiske nivået og vri teknologiutviklingen
og næringsstrukturen mot mer høyproduktive næringer. Økt handel
kan også skape økt sysselsetting og flere jobber.
Komiteen vil understreke at et
viktig bidrag til utvikling gjennom handel vil være å arbeide for å
opprettholde og styrke det multilaterale handelssystemet, WTO, der
utviklingsland har reell mulighet til å få gjennomslag for sine
krav.
Komiteen vil understreke preferanseregimet Generalised
System of Preferences (GSP) for handel med utviklingsland.
Komiteen har merket seg at regjeringen
ønsker å bruke handel som virkemiddel i utviklingspolitikken.
Komiteen støtter dette og vil
understreke betydningen av at handel er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig
instrument for utvikling, sysselsetting og vekst. Komiteen er
enig i meldingens vurdering om at utviklingslandene har behov for mer
støtte for å kunne virkeliggjøre målet om økt eksport og bedre integrasjon
i den globale økonomien.
Komiteen vil vise til at et trekk
i internasjonale produksjonskjeder er at arbeidsprosesser som krever
lite kunnskap, skjer i land der arbeidskraften er billig, mens arbeidsprosesser
som krever mye kunnskap, skjer i land der tilgangen til spesialisert
arbeidskraft er høy.
Komiteen vil understreke betydningen
av at en norsk strategi for næringsutvikling i utviklingsland kombineres
med satsing på utdanning og forskning. Det vises til Innst. 125
S (2014–2015), jf. Meld. St. 25 (2013–2014) Utdanning for utvikling.
Komiteen har merket seg at regjeringen
ønsker å etablere ulike former for partnerskap mellom høyere utdanningsinstitusjoner.
Slike partnerskap vil ha målsettinger knyttet til kunnskapsutvikling,
kapasitetsbygging, utvikling av næringsvirksomhet og internasjonalt
samarbeid. Partnerskapene kan knyttes til næringsklynger i Norge
og i utviklingsland. Aktuelle former for samarbeid i slike partnerskap
kan bl.a. være felles forskning og innovasjon, etablering av felles
bachelor- og mastergradskurs og student- og praktikantutveksling. Komiteen støtter dette.
Komiteen ser det også som positivt
at meldingen særlig trekker fram yrkesutdanning. Dette både på grunn
av landenes behov for yrkeskompetanse, men også fordi det er store
og økende arbeidsledige ungdomskull i mange utviklingsland.
Komiteen vil understreke landbrukets
sentrale rolle i arbeidet for å skaffe mat til verdens økende befolkning
og som en del av det å skaffe arbeidsplasser og næringsutvikling
i utviklingsland. Småprodusenter er i flertall i utviklingsland.
Satsing på småskala landbruk og styrking av produsentenes deltakelse
i verdikjeden er derfor viktige virkemidler for å bidra til fattigdomsbekjempelse
og jobbskaping. Komiteen vil vise til at oppbygging
av robuste markeder lokalt og regionalt og samarbeid mellom næringsliv
og bistandsaktørene er avgjørende i den sammenhengen.
Komiteen viser til at landbruk
og handel har potensial til å sysselsette mange mennesker og til å
være en lønnsom og innbringende sektor som kan bidra til å skape
utvikling og stabilitet. Produksjon av råvarer og handel med disse
kan bringe millioner av mennesker ut av fattigdom dersom produksjonen
og handelen skjer på en bærekraftig og rettferdig måte.
Komiteen har merket seg at tiår
med lave råvarepriser og manglende investeringer, dårlige kår for
bønder og landbruksansatte, kombinert med en stadig økende befolkning
og klimaendringer som stiller landbruket overfor store utfordringer, har
skapt et akutt behov for investeringer og tiltak som bidrar til
at arbeidskraft blir værende og gjør sektoren mer stabil, bærekraftig
og produktiv.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at ifølgje Verdsbanken
og andre anerkjende institusjonar er investeringar som tener småbøndene
i landbruket i utviklingsland, minst dobbelt så effektivt når det
gjeld reduksjon av fattigdom som investeringar i kva som helst anna
sektor, og at det gir opptil fire gonger så store resultat i fattigdomsreduksjon
for dei fattigaste landa. Desse medlemene understrekar at
investeringar som medverkar til å styrke småbøndene sin produksjon
og stilling, bør verte prioritert i norsk næringslivsutvikling i
utviklingsland. Noreg har høg kompetanse og velfungerande modellar
for organisering innan landbruket, noko utviklingspolitikken i større grad
enn i dag bør dra vekslar på.
Komiteen har merket
seg at Norfund har landbrukssektoren som et av sine satsingsområder.
Komiteen viser til at kvinner
er viktige aktører i landbruket i de fleste utviklingsland, men
at de har svakere økonomiske ressurser og rettigheter enn menn og
derfor stiller svakere.
Komiteen vil understreke at satsing
på næringsutvikling har potensial til å gi stort utbytte for kvinner.
Komiteen vil understreke at satsing
på næringsutvikling som inkluderer kvinner er ikke bare er et viktig
virkemiddel for å bedre kvinners økonomiske stilling, men ser ut
til å ha en positiv effekt på lokal og nasjonal økonomi.
Komiteen viser til at dette er
et område der det spesielt bør satses på kvinner, siden kvinner
i dag i stor grad mangler tilgang til lønnet arbeid og formelle
finansielle tjenester. Komiteen vil vise til at kvinners
deltakelse i arbeidslivet, har stagnert på verdensbasis og gått
tilbake siden 1990 – dette ifølge tall fra Verdensbanken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil videre
vise til at næringsutvikling er det området i bistandsbudsjettet
som er svakt på kvinner og likestilling, både i form av målformuleringer
og rapporteringer.
Komiteen mener at
meldingen gir en god analyse av situasjonen for mange kvinner i
sør. Det er bra at regjeringen er tydelig på at det handler om å
bekjempe strukturer og at man må jobbe bredt med å redusere politiske,
økonomiske, juridiske og sosiale hindringer for å fremme kvinners
deltakelse i arbeidslivet og kvinners muligheter som gründere.
Komiteen mener det er viktig
å fortsette innsatsen for å styrke kvinners økonomiske rettigheter,
blant annet ved å konkretisere og finansiere tiltak. Satsing på
kvinners finansielle deltakelse, spare- og lånegrupper, voksenopplæring,
mikrokreditter, entreprenørskap og kvinners eiendoms- og arverettigheter
er viktig. Komiteen understreker viktigheten av konkrete
tiltak som øker kvinners tilgang til finansielle tjenester, inkludert
spareordninger, kreditt og forsikring.
Komiteen vil understreke at jurisdiksjon
og praksis må sikre kvinners likestilte tilgang til land og rett
til å arve og eie jord og produksjonsmidler og kontroll over avkastning
fra eget arbeid.
Komiteen vil minne om at i de
fleste lands økonomier utgjør små og mellomstore bedrifter en relativt
stor andel av sysselsettingen. Derfor er det viktig at norsk bistandspolitikk
har som mål også å legge til rette for lokalt entreprenørskap og
nyetableringer. Dette kan sikre nasjonalt og lokalt engasjement
og eierskap. Komiteen understreker at kunnskap og
erfaring fra norske bedrifter og norsk næringsliv kan være nyttig
for etablering og utvikling av næringsliv i andre land. Det bør,
gjerne i samarbeid med lokale og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner, eller
andre egnede aktører som næringsliv eller multilaterale aktører,
sikres en slik kunnskapsoverføring.
Komiteen mener det er viktig
at sivilt samfunn eller andre relevante aktører brukes til å identifisere
og adressere kulturelle, sosiale, økonomiske og juridiske barrierer
som hindrer fattige mennesker, og spesielt kvinner, i å utnytte
sitt potensial.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener Norfund bør spille
en viktig rolle som redskap for utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet
i utviklingsland og ser det som en riktig utvikling når Norfund
konsentrerer seg om lavinntektsland, ikke minst relativt fattige
lavinntektsland i Afrika. Ved siden av årlig tilførsel av kapital
fra bistandsbudsjettet vil Norfund i årene framover også kunne hente
milliardbeløp ved å avhende gammel investeringsportefølje, blant
annet i mellominntektsland.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, tilrår en evaluering for å kartlegge
i hvilken grad også andre aktører for næringsutvikling kan spille
en større rolle for å nå utviklingspolitiske mål om bærekraftig
økonomisk vekst og ikke minst økt sysselsetting. Som det påpekes
i meldingen kan for eksempel Verdensbankens «Umbrella Trust Fund
for Jobs» være en slik kanal. Norske, utenlandske og internasjonale
aktører fra sivilsamfunn må også inkluderes i en slik vurdering
av aktører for næringsutvikling.
Flertallet mener målet må være
et best mulig beslutningsgrunnlag for å kanalisere midler til de
aktører som gir størst utviklingseffekt i form av bærekraftig produksjon
og økt sysselsetting i forhold til investert beløp. I lys av det
enorme behovet for jobbskaping – ikke minst i Afrika fram mot 2030
– mener flertallet at dokumentert evne til å skape
nye arbeidsplasser må være et viktig kriterium for tildeling av
midler til næringsutvikling. Økt sysselsetting for kvinner og framtidsrettede
jobber innen landbruk og videreforedling av landbruksprodukter må
tillegges betydelig vekt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti minner om at Norfund
har som formål å bidra til utvikling av bærekraftig næringslivsvirksomhet
i utviklingsland. Andre aktører, både norske, utenlandske, og internasjonale
fra sivilsamfunn og næringsliv, kan ha like viktig funksjon. Eventuell
tilførsel av ny kapital til Norfund bør skje etter en evaluering
av effektiviteten av investeringene, sammenliknet med alternative kanaler.
Disse medlemmer viser til evalueringen
av Norfund i 2014, og til at det var stor uenighet rundt resultatet
av evalueringen. Blant forbedringspunktene som Norads evalueringsavdeling trakk
frem, var at Utenriksdepartementet bør ha en tydeligere styring
med Norfund, for eksempel gjennom å tydeliggjøre tolkningen av Norfunds mandat,
og vurdere å selge seg ut av investeringer som ligger utenfor kjernemandatet.
Videre ble det tilrådet at en avklarer hvordan utviklingseffekten
av Norfunds investeringer skal rapporteres, og at det vurderes alternative
virkemidler for å bidra med målrettet støtte til de minst utviklede
landene.
Komiteen vil understreke
meldingens påpekning av at utviklingspolitiske virkemidler og norske
næringspolitiske virkemidler har ulike målsettinger. Som meldingen
fastslår skal bistand bekjempe fattigdom i utviklingsland, mens norske
næringspolitiske virkemidler har som formål å bidra til verdiskapning
i Norge. Bistandsbudsjettet finansierer de utviklingspolitiske virkemidlene. Komiteen anser
det viktig at meldingen slår fast at norske kommersielle hensyn
ikke skal styre bistandsinnsatsen og understreker at prinsippet
om ubundet bistand ligger fast.
Komiteen konstaterer at formålet
med alle bistandsfinansierte tiltak skal være mest mulig effektiv
mobilisering av aktivitet i lokalt næringsliv for å bidra til inkluderende
og bærekraftig vekst i utviklingsland. Selv om de norske næringspolitiske
virkemidler har et annet hovedformål og en annen finansiering, er
det positivt om også slike virkemidler stimulerer norsk næringsliv
til å se og utnytte forretningsmuligheter som gir næringsutvikling
i lavinntektsland. I meldingen understrekes nødvendigheten av ryddighet
om mål og kriterier for tildeling av støtte, og at åpenhet, resultatmåling
og evaluering av innsatsen er viktig for å hindre uheldig sammenblanding
av utviklingshensyn og norske kommersielle hensyn.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil framheve
betydningen av at investeringsprosjekter som får bistandsfinansiering
må rapportere systematisk om hvor mange nye arbeidsplasser som skapes
i forhold til investert beløp, siden jobbskaping står så sentralt
i fattigdomsbekjempelsen.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Noreg må leggje til rette for at ei rettferdig del av avkastninga
av norske investeringar kjem borgarane til gode, både lokalt og
nasjonalt. Noreg må bidra til at kvart land vert gitt sjølvstende
og handlingsrom til å byggje opp ein nasjonal industri, og å ta
vare på innanlandske marknader som sikrar ei bærekraftig produksjonsutvikling
for både primærnæringar og industri.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti
og Senterpartiet understrekar tydinga av at Noreg, gjennom
sin nærings- og utviklingspolitikk, legg til rette for berekraftige
investeringar.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at ein til dømes har sett fleire tilfelle av landran, der småbønder
har blitt drivne vekk frå jord og område dei har nytta i generasjonar,
som storselskap har overteke og drive på mindre berekraftige måtar. Denne
medlemen viser til at også Nordund og Statens pensjonsfond
utland har fått kritikk for dette.
Komiteen vil vise
til at tilgang på elektrisitet og energi er helt avgjørende for
utvikling, vekst og fattigdomsbekjempelse i utviklingsland. Komiteen vil
videre vise til at det fortsatt er deler av verden der kvinner bruker
flere timer per dag til å sanke ved for å kunne lage mat til familien. Fattigdomsbekjempelse
er også å fjerne kvinners arbeidsbyrde ved å sikre tilgang på energi. Komiteen har
merket seg at det i meldingen opplyses at totalt mangler 1,2 milliarder
mennesker tilgang på elektrisitet. Komiteen viser
til at i henhold til Global Tracking Framework 2015 Sustainable
Energy for All er tallet nå sunket til 1,1 milliarder.
Komiteen er enig i meldingens
understreking av at det å satse på energi står sentralt for å bidra til
jobbskaping, næringsutvikling og fattigdomsbekjempelse. Mangel på
elektrisitet begrenser også muligheten til å anvende moderne informasjonsteknologi.
Utvikling er avhengig av utbygging og modernisering av energiproduksjon og
forsyning.
Komiteen er av den oppfatning
at Norge har gode forutsetninger for å bistå utviklingsland innenfor
energisektoren, både gjennom investeringer og med faglig rådgivning.
Komiteen merker seg at norske
bistandsmidler i dag benyttes aktivt for å tilrettelegge for å utløse
investeringer i fornybar kraftproduksjon. Bl.a. har Norfund med
partnere utviklet en unik kompetanse.
Komiteen registrerer at regjeringen
vil styrke Norfund som en sentral kanal for bistand til næringsutvikling
og investeringer i fornybar energi. Komiteen er enig
i dette, men vil understreke viktigheten av at Norfunds investeringer også
skaper arbeidsplasser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, støtter at Norfunds kapitalbase blir
styrket for å øke investeringer i utviklingsland. Minst halvparten
av Norfunds årlige kapitaltilførsel forutsettes investert i fornybar energi.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understreker
at Norfund bør nytte ein større del av sine investeringar til landbruksinvesteringar.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det fra
og med 2015 er blitt presisert at Norfund ikke skal bruke ytterligere
midler til fossil energi i sin investeringsportefølje. Selv om lønnsomme
investeringer i petroleumsbasert energi vil tiltrekke kommersiell
kapital i utviklingsland som i andre land, mener disse medlemmer det
er riktig at bistandsmidler ikke skal bidra til å øke avhengighet
av fossil energi i en tid hvor behovet for grønt skifte og fornybar
energi blir stadig viktigere.
Komiteen mener at
Meld. St. 35 (2014–2015) er svært viktig som et videre redskap for
å skape arbeidsplasser og etablere bærekraftig næringsliv som en
del av utviklingssamarbeidet.
Komiteen vil i den sammenheng
påpeke at det i det videre arbeidet må konkretiseres hvordan strategisk
partnerskap med næringslivet skal utformes.
Komiteen vil også understreke
at næringsutvikling må skape sysselsetting i utviklingsland. I afrikanske
land er 90 pst. av arbeidsplassene i privat sektor. Her kan norsk
næringsliv bidra aktivt.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at hele verden er avhengig av et grønt skifte. Hele vår utenrikspolitikk
og utviklingspolitikk må gjenspeile dette. Men utviklingslandene
trenger partnere for å skape gode rammevilkår for miljøvennlige
investeringer. Finansiering, kunnskap og beslutningsstrukturer er
nøkkelfaktorer. Her kan Norge spille en viktig rolle.
Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt næringskomiteen
til uttalelse, jf. vedtak i Stortinget av 19. juni 2015.
Næringskomiteen uttaler følgende i brev av 3. mars
2016 :
«Komiteen ser det som viktig at regjeringen har et
fokus på u-landsordningen, og at regjeringen vil vurdere å øke rammene
for ordningen dersom den fylles opp. Komiteen vil understreke at
u-landsordningen er viktig for at norsk næringsliv skal kunne bidra
til utvikling i noen av verdens fattigste land.
Utover
dette har komiteen ingen merknader, og slutter seg til utenriks-
og forsvarskomiteens utkast til innstilling til Meld. St. 35 (2014–2015) Sammen
om jobben – Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet»
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Meld. St. 35 (2014–2015) – om Sammen om
jobben. Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet – vedlegges
protokollen.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den
9. mars 2016
Anniken Huitfeldt | Marit Nybakk |
leder | ordfører |