Regjeringens målsetting med Meld. St. 37 (2014–2015)
er å fremlegge en styrket og helhetlig politikk for å møte globale
sikkerhetsutfordringer.
Det sikkerhetspolitiske landskapet har de siste par
årene gjennomgått dyptgripende endringer. Utfordringene er mer komplekse
enn tidligere. Vi ser i økende grad hvordan ukonvensjonelle sikkerhetsutfordringer
som terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og utfordringer i
det digitale rom får konsekvenser for global stabilitet, sikkerhet
og utvikling.
Den islamske staten i Irak og Levantens (ISIL) brutale
fremferd i Syria og Irak og terrorgruppens rekruttering av europeiske
borgere er et eksempel på at vår sikkerhet i økende grad påvirkes av
ukonvensjonelle trusler og ikke-statlige aktører, som terrorgrupper
og andre kriminelle nettverk. Den dramatiske utviklingen i deler
av Midtøsten og Afrika siden 2011 minner oss om konsekvensene av
staters manglende evne og vilje til å gi sikkerhet og grunnleggende
tjenester til sin befolkning. I land og områder hvor myndighetene
ikke løser disse oppgavene, skapes grobunn for ekstremistiske grupper
og kriminelle nettverk som i neste omgang kan true også norske mål
og interesser. Konflikter og lovløshet driver mennesker på flukt
og tiltrekker seg fremmedkrigere, også fra Norge. I de blandede migrasjonsstrømmene
finnes det også personer som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for
Norge. Terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer
i det digitale rom er del av et mer uoversiktlig og komplekst utenrikspolitisk
landskap som også har klare innenrikspolitiske implikasjoner.
Samtidig gjør konvensjonelle militære trusler seg
igjen gjeldende i vår del av verden. Sikkerheten i Europa har blitt
svekket som følge av Russlands ulovlige anneksjon av Krim og destabilisering
av Øst-Ukraina. Dette vil påvirke norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk
i tiden fremover.
Vi lever i en brytningstid som stiller nye krav
til vår utenriks- og utviklingspolitikk. Sikkerhet og utvikling
henger tett sammen. Regjeringen vil i større grad enn tidligere
bruke utviklingspolitiske virkemidler, kompetanse og erfaringer
for å bidra til stabilitet og forebygge radikalisering, voldelig
ekstremisme, organisert kriminalitet, digitale trusler og konflikt.
Betydningen av et tett samspill med allierte og nære partnere øker. Norske
interesser ivaretas best innen rammen av FN og NATO, og i samarbeid
med transatlantiske og europeiske partnere.
Med globale sikkerhetsutfordringer menes her større,
grenseoverskridende fenomener som truer sikkerheten til individer,
samfunn eller stater. De oppstår på grunn av ikke-statlige eller
statlige aktørers målrettede handlinger – de utføres med forsett.
Handlingene kan ha økonomisk, politisk eller ideologisk motiv.
I denne meldingen har regjeringen valgt å begrense
seg til de fire globale sikkerhetsutfordringene terrorisme, organisert
kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale
rom. Disse utpeker seg som særlig relevante og aktuelle, men utgjør
ikke en fullstendig liste over globale sikkerhetsutfordringer. De
har derimot viktige fellestrekk som gjør at de med fordel kan analyseres
samlet og møtes med flere felles tiltak.
Terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet
og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom er ikke nye fenomener.
Imidlertid har teknologiutviklingen og globaliseringen ført til at
de har fått mer alvorlige grenseoverskridende og globale konsekvenser.
Vår sikkerhet påvirkes derfor mer direkte av
utviklingen i andre land og verdensdeler enn før. Styrings- og utviklingsproblemer,
svekket legitimitet i stater og områder preget av sårbarhet, konflikt
og vold blir i økende grad vårt sikkerhetsproblem. Utviklingspolitikken
har derfor en tydelig sikkerhetspolitisk dimensjon.
Organisert kriminalitet er en viktig finansieringskilde
for terror-, milits- og opprørsgrupper og truer regional og internasjonal
sikkerhet. Utviklingen i mange stater i beltet fra Sahel-regionen
og Nord-Afrika, via Midtøsten og til Sentral-Asia har aktualisert
og tydeliggjort at disse utfordringene kan destabilisere en hel
region, er grenseoverskridende og kan gi grobunn for terrorisme
som truer vestlige demokratier. Ifølge en rapport til FNs sikkerhetsråd
hadde menneskesmuglingen fra Libya en omsetning på 170 mill. USD
i 2014. Inntekter fra denne smuglingen er en av de viktigste inntektskildene
til væpnede grupper i Libya. Smuglernettverkene blir dermed en drivkraft
bak utfordringene i og ved Middelhavet.
Utviklingen av det digitale rom har på kort
tid endret det internasjonale samfunn og menneskelig samhandling
på måter som var utenkelig for kun få år siden. Det digitale rom,
cyberdomenet, er en motor for fremme av global handel, økonomisk
vekst, fremme av demokratiske verdier og menneskerettigheter, helsetjenester,
utdanning, godt styresett, kommunikasjon mellom mennesker og mellom
myndigheter og borgere. Den arabiske våren er et eksempel på kraften
internettet kan ha for sosial mobilisering og politisk omveltning.
Samtidig har det digitale rom åpnet for nye og svært alvorlige trusler
fra statlige og ikke-statlige aktører. Avhengigheten av det digitale
rom har gjort oss langt mer sårbare enn tidligere, og vi må forvente
at denne sårbarheten vil øke.
Globaliseringen har bidratt til at det har oppstått tettere
bånd mellom de globale sikkerhetsutfordringene. De har ofte sitt
opphav i sammenfallende forhold og kan derfor lett samvirke, særlig
i stater med svak legitimitet og styringsevne. I dag ser vi eksempelvis
hvordan cybertrusler, piratvirksomhet og terrorisme finner næring
i, og opptrer i samspill med, internasjonal organisert kriminalitet.
Vi ser at et bredt register av ulike konvensjonelle og
ukonvensjonelle virkemidler kombineres. Såkalt hybrid krigføring
er ikke et nytt konsept, men gjør overgangene mellom fred, konflikt
og krig mer utydelige. Russlands opptreden i Ukraina har demonstrert
hvordan stater i økende grad benytter kriminelle nettverk og deres
metoder som ledd i hybrid krigføring for å nå strategiske mål. Vår
politikk må ta høyde for at kombinasjon av ukonvensjonelle og konvensjonelle virkemidler
vil vedvare og utvikles videre i fremtidige konflikter og ulike
former for krigføring.
Regjeringen påpeker at spekteret av grenseoverskridende
utfordringer er stort, og at en avgrensning er nødvendig. Klimaendringer, helseutfordringer
og migrasjon har også klare sikkerhetspolitiske konsekvenser, men
drøftes ikke nærmere i denne meldingen.
Utenrikspolitikkens fremste mål er å sikre og fremme
norske interesser – våre verdier, vår sikkerhet og vår velferd.
Det overordnede formålet med meldingen er å bidra
til å trygge vår felles sikkerhet. Det blir stadig tydeligere hvordan
Norge, vår sikkerhet og våre interesser, rammes av globale sikkerhetsutfordringer.
Den hevede terrorberedskapen sommeren 2014, det urovekkende høye
antallet fremmedkrigere med tilknytning til Norge som har reist
til Irak og Syria, flere og mer avanserte dataangrep mot norske
myndigheter og bedrifter, og det tragiske angrepet i In Amenas i
2013, viser hvordan Norge berøres direkte. Norske skip seiler i
piratutsatte farvann. Norske borgere kan rammes i utlandet som turister,
arbeidstakere, bistandsarbeidere eller personell i multinasjonale
operasjoner.
Dette er første gang Stortinget får seg forelagt
en melding som behandler terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet
og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom samlet i et utenrikspolitisk
perspektiv. Den skal bidra til en styrket og mer helhetlig politikk
mot globale sikkerhetsutfordringer. Effektive tiltak krever samkjørt
og tilpasset bruk av for eksempel kunnskap og erfaring fra utviklingssamarbeid,
etterretning og utenriks-, forsvars- og justispolitiske virkemidler.
Det vil også gjøre oss mer relevante i samarbeidet med allierte
og andre internasjonale partnere.
Terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet
og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom vil forbli en del av
fremtidens sammensatte trusselbilde. Meldingen legger grunnlaget
for et langsiktig oppfølgingsarbeid med fokus på kunnskap og analyse,
styrket nasjonal koordinering, bredt internasjonalt samarbeid og
kapasitetsbygging i aktuelle land og regioner. Vår sikkerhetspolitikk
må evne å møte både ukonvensjonelle og konvensjonelle trusler.
Meldingen skal styrke Norges bidrag til internasjonal
stabilitet, fred og utvikling. Konflikter spres over grenser og
trekker flere nærliggende land med, noe som igjen påvirker regionale
maktforhold. Dette påvirker vårt arbeid for fremme av menneskerettighetene,
vekst og utvikling. Robuste rammer for stabilitet og sikkerhet må bygges
av det internasjonale samfunn i fellesskap. Internasjonale og regionale
aktører må styrke sin evne til å møte terrorisme, organisert kriminalitet,
piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom.
Den styrkede innsatsen mot globale sikkerhetsutfordringer
baseres på en helhetlig tilnærming i tråd med de overordnede prinsipper
for norsk utenriks- og utviklingspolitikk.
Norge har en sterk tradisjon for multilateralt
samarbeid og arbeid for en rettsbasert verdensorden. Regjeringen
vil fortsette arbeidet for stadig mer effektive internasjonale og
regionale organisasjoner. Regjeringen arbeider for et modernisert
og sterkt FN, og for et NATO som forblir relevant og er i stand
til å møte hele spekteret av trusler. Vi arbeider for et tett samarbeid
med EU og våre nordiske naboer i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
Også prosesser og aktører utenfor det etablerte multilaterale systemet
er viktig i arbeidet mot globale sikkerhetsutfordringer. Vårt arbeid
ute må ses i sammenheng med våre nasjonale tiltak og behov.
Globale sikkerhetsutfordringer svekker staters evne
til å ivareta egne borgeres menneskerettigheter. Regjeringens mål
er å bidra til å sette stater bedre i stand til å forebygge og bekjempe terrorisme,
organisert kriminalitet, piratvirksomhet og digitale trusler, og
slik styrke deres evne til å sikre egne borgeres menneskerettigheter.
Dette arbeidet skal skje i overensstemmelse med folkerettslige forpliktelser,
herunder menneskerettighetene, humanitærretten og rettsstatsprinsippene.
Kvinners rettigheter må ivaretas i dette arbeidet. Når
sikkerheten trues, øker ofte diskrimineringen av og vold mot kvinner.
Mange terrororganisasjoner har som del av sin ideologi å svekke kvinners
rettigheter, samtidig som kvinner rekrutteres bevisst.
Global samhandling og teknologisk utvikling åpner
for stadig nye muligheter, men også nye typer risiko og sårbarhet.
I årene fremover vil det stilles høye krav og forventninger til
myndighetenes evne til å forebygge, håndtere og bekjempe globale
sikkerhetsutfordringer. Innsats mot terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet
og trusler i det digitale rom er også en del av en fremtidsrettet
utviklingspolitikk.
Regjeringen fremmer en styrket og mer helhetlig innsats
på dette området. Den bygger på fire elementer: Kunnskap og analyse,
nasjonal samordning, internasjonalt samarbeid og kapasitetsbygging.
Mer kunnskap og analyse er nødvendig for en dypere
forståelse av hvilke sikkerhetsutfordringer vi står overfor og hvordan
disse berører Norge og norske interesser. Regjeringen vil bidra
til økt kunnskap om globale sikkerhetsutfordringer blant norske
og internasjonale analyse- og forskningsmiljøer og skal bruke mer
FoU-midler på globale sikkerhetsutfordringer. Regjeringen vil arbeide
for økt rekruttering av norske eksperter til relevante internasjonale
organisasjoner som arbeider på dette feltet. Regjeringen oppretter
en nasjonal ekspertgruppe som skal analysere hvordan alvorlig og
organisert kriminalitet påvirker land hvor Norge har utenriks- og
utviklingspolitiske interesser.
Forebygging og bekjempelse av globale sikkerhetsutfordringer
fordrer styrket nasjonal koordinering. Dette innebærer mer informasjonsdeling
og erfaringsutveksling mellom departementer og etater, en helhetlig
og samordnet politikk og en koordinert virkemiddelbruk. Et bredt
spekter av virkemidler, inkludert utviklings-, justis- og forsvarspolitiske,
må vurderes. Regjeringen vil videreutvikle Felles kontraterrorsenter
(FKTS) og etablere en gruppe for koordinering av norske posisjoner
i internasjonal cyberpolitikk for å styrke arbeidet med å fremme
norske interesser og verdier i det digitale rom internasjonalt.
Regjeringen vil utarbeide en internasjonal cyberstrategi for Norge.
Bekjempelse av piratvirksomhet utenfor Somalia
har vist nytten av å kombinere et bredt sett av virkemidler og hvor
viktig tett samarbeid med næringslivsaktører kan være. Regjeringen
vil videreføre arbeidet for å forhindre at piratvirksomheten tiltar
igjen i Det vestlige indiske hav. Regjeringen har dreid bekjempelsen
av piratvirksomhet mot Vest-Afrika fordi piratvirksomheten i regionen
ikke er under kontroll. Piratproblemet i Sørøst-Asia forverrer seg.
Derfor vil regjeringen vurdere hvordan vi kan styrke vår tilknytning
til det regionale samarbeidet der om maritim sikkerhet. Regjeringen
vil gå inn for å styrke NATOs evne til å bidra til piratbekjempelse.
Det er i denne sammenhengen avgjørende å vurdere alternative tilnærminger.
NATOs stående maritime styrke skal i hovedsak ivareta sin militære
oppgave, og bør styrke sin kampkraft gjennom relevant trening og
øving. Regjeringen vil også vurdere hvordan Norge på best mulig
måte kan samarbeide med EU om maritim sikkerhet.
Norge skal bygge sikkerhet og utvikling sammen
med andre. Gjennom bredt internasjonalt samarbeid med stater, organisasjoner,
privat næringsliv, tenketankmiljøer og forskere vil regjeringen
bidra til å forebygge og bekjempe globale sikkerhetsutfordringer.
Blant våre viktigste arenaer og partnere er FN, NATO, transatlantiske,
europeiske og nordiske likesinnede.
Som et ledd i dette arbeidet oppretter regjeringen et
bistandsprogram mot organisert kriminalitet og ulovlig handel. Programmet
etableres i 2016 og skal trappes opp til 100 mill. kroner årlig.
Regjeringen vil også etablere et bistandsprogram for
å forebygge radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme i
land og områder preget av konflikt, vold og sårbarhet. Programmet etableres
i 2016 og skal trappes opp til 100 mill. kroner årlig. Programmet
skal bidra til å skape motstandsdyktige og inkluderende samfunn, forebygge
konflikt og stabilisere områder hvor terrororganisasjoner har mistet
fotfeste.
I 2015 skal FNs tusenårsmål avløses av nye bærekraftsmål
frem mot 2030. I forhandlingene om nye bærekraftsmål er det erkjent
at globale sikkerhetsutfordringer må håndteres i arbeidet for å
fremme utvikling. Regjeringen arbeider for at fredelige og inkluderende
samfunn blir et eget mål i den nye utviklingsagendaen, og at bekjempelse
av alvorlig og organisert kriminalitet inngår i dette. Regjeringen
arbeider for at OECDs retningslinjer for bruk av bistand justeres
som følge av dette.
Ved å bidra til kapasitets- og institusjonsbygging vil
regjeringen bistå utviklingsland med å håndtere globale sikkerhetsutfordringer
og styrke landenes mulighet for økonomisk vekst og velstand. Kapasitetsbygging
innen sikkerhets- og forsvarssektoren i sårbare stater er avgjørende
for at landene blir bedre i stand til å ivareta egen sikkerhet og
hindre at sikkerhetsutfordringer destabiliserer hele regioner. Regjeringen
vil bidra til at flere utviklingsland i større grad kan benytte mulighetene
som et sikkert, fritt og åpent internett åpner for. Regjeringen
vil styrke berørte land og organisasjoners evne til å forebygge, håndtere
og bekjempe sikkerhetsutfordringer i det digitale rom, og vil involvere
næringsliv, forskere og sivilsamfunn i dette arbeidet. Regjeringen
vil bidra til at det bygges kapasitet som kan bekjempe alle typer
organisert kriminalitet i prioriterte land og regioner. Regjeringen
øker støtten til Interpol og UNODC og vektlegger deres innsats for
bygging av regional kapasitet og globalt eller regional nettverkssamarbeid
innen toll-, politi- og påtalemyndigheter i en rekke utviklingsland
og regioner. Regjeringen støtter opp om arbeid som kan gi mer strategisk
bruk av FNs sikkerhetsråds verktøy og sikre relevant informasjonsdeling
og analyse med andre organisasjoner for best mulig gjennomføring
av FNs sanksjonsregime for å bekjempe alvorlig og organisert kriminalitet.
Som del av arbeidet med å konsentrere norsk
bistand har regjeringen valgt ut tolv fokusland. Fokuslandene inkluderer
seks sårbare stater/områder, hvor det skal legges vekt på stabilisering og
fredsbygging ved siden av sosial og økonomisk utvikling. Videre
inkluderer de seks land i utvikling, hvor det legges økende vekt
på godt styresett, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst,
ressurs- og inntektsforvaltning. Regjeringen gir de sårbare statene
spesiell oppmerksomhet og prioritet i utenriks-, sikkerhets- og
utviklingspolitikken. Et viktig mål er å styrke landenes evne til
å bekjempe terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet
og digitale trusler. Regjeringen legger de såkalte New Deal-prinsippene
og sikkerhetsrådsresolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet til
grunn for samarbeidet med sårbare stater. Dette er en strategisk satsing
på sårbare stater som må ses i sammenheng med formålet med denne
meldingen.
I meldingens kapittel 6.5 lister regjeringen
opp 40 konkrete tiltak for å møte utfordringene knyttet til de globale
sikkerhetsutfordringene.
Regjeringen legger til grunn at tiltakene og
politikken som omtales i denne meldingen skal dekkes innen gjeldende
budsjettrammer.
For en nærmere omtale av de ulike temaene, regjeringens
målsettinger knyttet til disse samt regjeringens tiltak for å møte
utfordringene vises det til meldingen.