Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova,
Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet,
Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra
Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe
Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bård Vegar Solhjell, vil understreke viktigheten av at regjeringen,
i en tid der både tradisjonelle sikkerhetsutfordringer og ukonvensjonelle
trusler på kort tid har endret de sikkerhetspolitiske rammebetingelsene,
legger frem en melding som omhandler stadig mer overgripende globale
trusler. Komiteen støtter formålet med meldingen;
en styrket og helhetlig politikk for å møte globale sikkerhetsutfordringer
med det mål å fremme våre interesser, verdier, sikkerhet og velferd.
Komiteen er enig i at vi står
overfor en mer kompleks og uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon
enn på svært lenge, og deler regjeringens oppfatning av at terrorisme,
organisert kriminalitet, piratvirksomhet og digitale trusler får
stadig mer omfattende konsekvenser for internasjonal stabilitet
og utvikling. Komiteen viser til at flere av konfliktene
og krisene er med på å forskyve geopolitiske forhold og kan skape et
mer uoversiktlig aktørbilde. Komiteen viser også
til at trusselbildet endrer seg raskt og at Norge berøres både direkte
og indirekte av globale trusler som ofte er ukonvensjonelle i sin natur. Komiteen merker
seg at regjeringen vil behandle terrorisme, organisert kriminalitet,
piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom i sammenheng,
og deler ønsket om en styrket og mer helhetlig innsats mot globale sikkerhetsutfordringer.
Komiteen viser til at dagens
sikkerhetsutfordringer spenner vidt og innebærer både nye og tradisjonelle
trusler, konvensjonelle og ukonvensjonelle, som ved hjelp av nye
metoder og ny teknologi forsterkes og er mer grenseoverskridende
enn tidligere. Komiteen deler beskrivelsen av at
konvensjonelle militære midler gjør seg gjeldende i vår del av verden,
ved Russlands opprustning og vilje til våpenmakt på Krimhalvøya,
i Øst-Ukraina og i Syria. Komiteen er bekymret for
at hybrid krigføring ved fordekte forsøk på destabilisering, slik
blant annet Ukraina har blitt utsatt for, skal kunne destabilisere
også andre deler av Europa.
Komiteen deler bekymringen for
at klimaendringer, helseutfordringer og migrasjon potensielt utgjør
en økt risiko for spredning av globale og grenseoverskridende trusler.
I områder der tilgang på ressurser er knapp, øker risikoen for kriminalitet,
krig og konflikt, som igjen fører folk på flukt.
Komiteen må dessverre også konstatere
at Norge ikke går fri for organisert kriminalitet, piratvirksomhet,
trusselen fra hjemvendte fremmedkrigere, terrorisme og digitale
angrep. Når andre staters suverenitet svekkes, kan det skapes friområder
for trusler som i neste omgang kan ramme norske mål, både hjemme
og ute, noe vi har sett gjennom høynet terrorberedskap, flere cyberangrep
på norske myndigheter og bedrifter, og angrep og trusler om angrep
mot norske borgere i utlandet.
Komiteen viser til at norske
posisjoner og politikk i enkelte tilfeller, slik som i karikaturstriden og
når det gjelder vår deltakelse i kampen mot terroristgrupper, har
vært medvirkende til trusler om angrep mot Norge og angrep mot norske
interesser i utlandet. Komiteen presiserer viktigheten
av å slå ring om verdier som menneskerettigheter og ytringsfrihet
og aldri gi etter for trusler mot disse, vårt liberale samfunn og
vår måte å leve på.
Komiteen er bekymret
for den tiltakende utbredelsen av terrorisme og voldelig ekstremisme verden
har sett siden 2000. I mange konfliktområder i verden er nå transnasjonale
terrornettverk ikke bare delaktig i operasjoner og enkeltangrep, men
utnytter ustabile regimer til å overta store landområder. Komiteenviser til at som følge av borgerkrigen
i Syria og situasjonen i Irak har man i de senere år sett flere
terrornettverk springe ut. Især er terrorgruppen ISIL og deres selverklærte
mål om et islamsk kalifat en fare for befolkningen i disse landene
og landene i regionen, og for enkeltangrep i land i en global skala.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
støtter regjeringens bidrag til kampen mot ISIL og deler oppfatningen
av at terrornettverket må stanses ved hjelp av konvensjonelle hjelpemidler.
Komiteen deler regjeringens
bekymring for den tiltakende utbredelsen av terrorisme og voldelig
ekstremisme globalt. Spesielt utgjør den geografiske, militære og
finansielle framveksten til terrororganisasjonen ISIL en betydelig
trussel både mot lokalbefolkningen i Irak og Syria, mot nabolandene,
så vel som en global trussel om terrorangrep på andre lands territorium.
ISIL har vokst seg sterkere i det kaotiske konfliktbildet som har
utspilt seg i Irak de siste årene og i Syria etter utbruddet av
borgerkrigen i 2011, og har i begge land erobret og klart å holde
store landområder i 2014.
Komiteen mener at i tråd med
Sikkerhetsrådets resolusjoner 1267 (1999), 1989 (2011) om felles innsats
mot terrorisme, og resolusjonene 2178 (2014) og 2199 (2015) om bekjempelse
av al-Qaida og ISIL i Syria, må Norges innsats konsentreres om å
forhindre at norske statsborgere slutter seg til ISIL eller andre
terrororganisasjoner, motvirke all form for finansiering av internasjonal
terrorisme og hindre at norske fremmedkrigere gjennomfører terrorhandlinger
i Norge eller andre land.
Komiteen viser til at flere bevegelser
som al-Qaida og Taliban og deres undergrupper utgjør en global trussel,
mens Boko Haram og al-Shabaab og andre regionale terrornettverk
opererer i stor skala i flere afrikanske land. Faren for at ytterligere
svake stater, som for eksempel Libya og Jemen, også skal falle i
hendene på terrorister, er overhengende.
Komiteen viser til sivilt samfunns
rolle i å gi hjelp, forhindre radikalisering og øke tillit og samhandling
blant sivile i sårbare stater så vel som andre områder som er truet
av ekstremisme og radikalisering. Komiteen vil understreke
at å støtte opp om sivilt samfunn er ett av flere viktige virkemidler
for å hindre radikalisering og ekstremisme. Slikt arbeid bør baseres
på Do No Harm-prinsippet som er vel innarbeidet i norsk bistand,
for å unngå å sette lokalt sivilsamfunn og menneskerettighetsaktivister
i fare eller gjøre mer skade enn gavn. Komiteen mener
at arbeid som gjøres for å bekjempe radikalisering og terrorisme
aktivt må involvere lokalt sivilt samfunn og lokalsamfunnene en
skal arbeide i, og at Norge bør være en pådriver for en slik praksis.
Komiteen viser til at et kjennetegn
ved ekstremistiske grupperinger er at de angriper kvinners rettigheter
og forsøker å redusere deres økonomiske, sosiale og politiske deltakelse. Kvinner
og jenter angripes direkte og indirekte, ved bruk av vold og seksualisert
vold, men også gjennom ulike juridiske og sosiale strategier. I områder
hvor ekstremisme og radikalisering øker, opplever kvinner og jenter
økt trakassering og redusert bevegelsesfrihet.
Komiteen viser til Sikkerhetsrådets
resolusjon 1325 «Women, Peace and Security» fra år 2000, de viktige
erfaringene som er gjort gjennom 15 år med implementeringen av resolusjonen,
og anbefalingene som kom ut av høynivåmøtet i oktober 2015 for å
markere 15-årsjubileet for resolusjonen. Disse inkluderer viktigheten
av å inkludere kvinneperspektivet i diskusjoner og tiltak knyttet
til voldelig ekstremisme, og resolusjonen fremhever blant annet
viktigheten av styrket dialog med kvinneorganisasjoner som jobber
i disse områdene. Komiteen mener det er viktig at
regjeringen følger anbefalingene fra høynivåsesjonen i FN, og integrerer
kvinneperspektivet tydeligere i arbeidet for å bekjempe ekstremisme
og radikalisering.
Komiteen viser til at et annet
trekk ved islamistisk ekstremisme er forfølgelse av og grove overgrep
mot annerledes troende og minoriteter. Innsats for å styrke minoritetsvernet
og trosfriheten i utsatte regioner er derfor en viktig oppgave.
Komiteen merker seg at høyreekstremisme
også er en trussel mot vår trygghet, noe terrorangrepet 22. juli
2011 viste med all tyngde. Ytterliggående ekstremistiske bevegelser
og motbevegelser har blitt forsterket blant annet som følge av sosiale
problemer og økt migrasjon i Europa de senere årene. Terrorangrepene
i Paris og København i 2015 er eksempler på at terrorisme ikke har
noen grenser og at oppfordring til angrep i Vesten eller mot vestlige
interesser er en del av den nye normalsituasjonen. Komiteen er
derfor opptatt av arbeidet med å avdekke terrornettverks kommunikasjon
med utsatte grupper og migranter.
Komiteen ser faren for at terrorismens
globaliserte utbredelse, gjennom stadige teknologiske fremskritt
og et ønske om ideologisk og religiøs spenning og polarisering,
kan øke i styrke og omfang.
Komiteen mener at arbeidet med
beredskap, kontraterror, informasjons- og analysearbeid, etterretningssamarbeid
og -utveksling er av stor betydning for å avverge terrorangrep og
støtter at regjeringen har styrket dette arbeidet i forbindelse
med Prop. 1 S (2015–2016). Komiteen støtter også
de internasjonale og regionale initiativene regjeringen slutter
seg til i meldingen, herunder arbeidet innenfor FNs globale antiterror-strategi,
UNCCT, CTITF og CTED, samt arbeidet mot terrorfinansiering ved styrking
av FN, spesielt også UNODC, UNEP, DPKO og INTERPOL. Komiteen merker
seg at flere av sikkerhetsutfordringene vi står overfor omhandler
forflytning av trusselindivider over landegrenser. Dette er mennesker
som kan ha ulike roller basert på hvor de er i verden, men som uansett
er medvirkende til trusler mot nasjonal sikkerhet. Komiteen mener
det er viktig med kunnskap om personer som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko
og forventer at regjeringen vurderer tiltak for å sikre mulighet
for utveksling av informasjon om individer som er mistenkt eller beviselig
involvert i organisert kriminalitet, terrorvirksomhet eller piratvirksomhet,
både mellom stater og ulike nasjonale etater.
Komiteen mener at muligheten
for å fange opp slike individer, ved å etablere et felles register med
personopplysninger og biometri over trusselaktører, må vurderes
nærmere. Dermed kan etater som i ulike sammenhenger kontrollerer identifikasjon
av mennesker, kontrollere om individer er mistenkt for eller beviselig
involvert i organisert kriminalitet, terrorvirksomhet eller piratvirksomhet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at ei vesentleg svakheit med meldinga er at den i altfor liten
grad tek opp fråvær av grensekontroll, ei av dei største sikkerheitsutfordringane
Noreg har. Når fleire av sikkerheitsutfordringane vi står ovanfor
handlar om trusselindivid som flytter seg over landegrenser, er
det både naturleg og naudsynt å gjere ei analyse av korleis ein
kan stanse denne flyttestraumen. I kampen mot grenseoverskridande organisert
kriminalitet og terrorisme er grensekontroll eit naudsynt verkemiddel.
Noreg veit i dag ikkje kven som oppheld seg på norsk territorium,
noko som aukar risikoen i landet.
Denne medlemen viser til at avskaffinga
av nasjonal grensekontroll vart gjort under føresetnad av at Schengens
yttergrenser skulle verte kontrollert. Kontrollen langs ein del
av Schengens yttergrenser fungerer ikkje i dag, noko som gjer at
både enkeltindivid og organisasjonar nærast får fritt tilgjenge
til Europa og Noreg. Denne medlemen viser til at regjeringa sjølv
har uttala at når ein ikkje har kontroll på yttergrensene og ikkje
registrerer dei som kjem, så har Schengen-systemet brote saman.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti røysta mot norsk tilknyting til Schengen-avtala
begge gongane avtala vart handsama i Stortinget, både våren 1997
og våren 1999. Desse medlemene viser til at med den
teknologiske utviklinga som har vore dei siste åra, vil innføring
av personkontroll på grensa også mellom Schengen-land kunne gjennomførast
på praktisk og effektivt vis. Mellom anna bruk av biometriske pass
kan gjere grensekontrollen både sikrare og meir effektiv. Slik kontroll
vil lettare fange opp ettersøkte kriminelle, og folk med falske
pass vil bli oppdaga. Desse medlemene understrekar at
stikkprøvar ikkje er nok for at Noreg med tilfredsstillande sannsyn
skal evne å stanse personar som det ikkje er ønskjeleg å gje tilgjenge til
norsk territorium.
Komiteen mener at
radikalisering utgjør roten til terrorisme og viser til viktigheten
av å styrke det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig
ekstremisme som skal hindre rekruttering til voldelig ekstremisme,
både hjemme og ute. Komiteen viser til regjeringens
arbeid for å følge opp handlingsplanen mot radikalisering og voldelig
ekstremisme, samt satsingen på et forsterket arbeid på antiradikalisering,
integrering og forebygging i fengsler, utdanningsinstitusjoner,
barnevernet og helsevesenet gjennom Prop. 1 S (2015–2016). Komiteen støtter
også at det forebyggende arbeidet skal være en del av det langsiktige
utviklingssamarbeidet, herunder støtte til nasjonale programmer
for deradikalisering, utdannelse og yrkestrening for utsatte grupper
som også innebærer involvering av lokalsamfunn og lokalt sivilt
samfunn.
Komiteen mener at risikoen for
at terrorgrupper eller ikke-statlige aktører skal få tilgang til kjernefysiske
våpen og masseødeleggelsesvåpen er stor, og støtter regjeringens
arbeid for høyere kontrollstandarder og internasjonale initiativer som
hindrer tilgang og spredning av kjernevåpen, kjemiske, biologiske
og radiologiske våpen.
Komiteen viser til
Norges forpliktelser under NPTs artikkel 6, og viser særlig i den
forbindelse til Norges bidrag til gjennomføringen av Iran-avtalen
hvor Norge bistod med finansiering og transport av 60 000 kg naturlig
uran fra Kasakhstan til Iran. Samtidig uttransporterte Iran et kvantum
med anriket ubrukt brenselsmateriale.
Komiteen mener gjennomføringen
av Iran-avtalen vil være en seier for det internasjonale ikke-spredningsregimet,
og for internasjonalt diplomati.
Komiteen mener den norske støtten
til IAEA og Iran-avtalen er nedrustnings- og ikke-spredningsarbeid
i praksis. Det er også et eksempel på regjeringens satsing på konkrete
og effektive tiltak på disse områdene. Gjennomføringen av Iran-avtalen
vil både sikre det globale ikke-spredningsregimet og kunne bidra
til en mer stabil regional utvikling i Midtøsten.
Komiteen viser til at Norge i
september 2015 var vertskapsnasjon for det andre plenumsmøtet i
Internasjonalt partnerskap for kontroll av kjernefysisk nedrustning
(IPNDV). Partnerskapet er et samarbeid mellom 27 land og EU, og støttes
av tenketanken Nuclear Threat Initiative (NTI). Komiteen mener
at det å kunne kontrollere at nedrustning faktisk finner sted er avgjørende
for tilliten til internasjonale nedrustningsavtaler, og at verifikasjon
er et område hvor verden kan oppnå konkrete fremskritt for kjernefysisk
nedrustning.
Komiteen viser til Nord-Koreas
oppskyting av langdistanserakett nylig. Dette er ikke i tråd med avtalen. Komiteen mener
dette utfordrer verdenssamfunnet og NPT, og bare bekrefter at det må
vises fasthet overfor land som ikke overholder NPT.
Komiteen viser videre til at
Norge i perioden 22. februar–20. mars vil inneha presidentskapet i
Nedrustningskonferansen i Genève (CD). Nedrustningskonferansen har
65 medlemmer og skal være et forum for å forhandle frem multilaterale
nedrustningsavtaler. Ikke-spredningsavtalen, biologivåpenkonvensjonen, kjemivåpenkonvensjonen
og prøvestansavtalen (CTBT) har alle blitt forhandlet frem innen
rammen av CD.
Komiteen viser til at CD har
vært blokkert i 20 år og legger til grunn at Norge vil utføre et
aktivt presidentskap og gjøre et aktivt forsøk på å bidra til å
oppheve stillstanden i CD.
Komiteen viser også til at regjeringen
arbeider for ikrafttredelse av prøvestansavtalen (CTBT) og for en
igangsettelse med forhandlinger om forbud mot produksjon av spaltbart
materiale (FMCT).
Komiteen viser til at enhver
kjernefysisk detonasjon vil ha katastrofale humanitære konsekvenser
og vil utgjøre en meget alvorlig global sikkerhetsutfordring. En
sentral oppgave er å hindre at slike våpen havner hos terrorgrupper. Full
avskaffelse av masseødeleggelsesvåpen vil gi en tryggere verden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen Stoltenberg
II ved flere anledninger, blant annet 6. oktober 2011 i svar på
skriftlig spørsmål nr. 1963 (2011–2012) fra representanten Gitmark, omtalte
sin politikk for en atomvåpenfri verden der utenriksministeren blant
annet skrev: «Vi ønsker et reelt totalforbud og arbeider aktivt både
for å skape et politisk grunnlag og praktiske muligheter for å komme
dit».
Flertallet viser videre til at
et stortingsflertall støtter arbeidet med balansert og gjensidig atomnedrustning
på dette grunnlag og innen rammen av ikkespredningsavtalen NPT,
inkludert et langsiktig mål om et internasjonalt forbud mot kjernevåpen.
Komiteen viser til
viktigheten av at regjeringen bygger videre på det brede engasjementet skapt
under Oslo-konferansen om de humanitære konsekvensene av kjernevåpen.
Målet på sikt er å nå og opprettholde en verden fri for kjernevåpen.
Full gjennomføring av ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser
er avgjørende for å nå dette målet.
Komiteen understreker at en kjernevåpenfri verden
må understøttes og sikres av en eller flere rettslige bindende avtaler
som omfatter alle land. Et slikt juridisk rammeverk må inngå i et
helhetlig og troverdig globalt ikkespredningsregime. Veien dit må
gå gjennom balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse
av dagens kjernevåpen.
Komiteen viser til at regjeringen
har meddelt Stortinget at den arbeider systematisk for å nå målet
om en verden fri for kjernevåpen, og at den i tiden som kommer vil
vektlegge praktiske og effektive tiltak for nedrustning. Regjeringen
vil videreutvikle arbeidet for verifikasjon av nedrustning gjennom
intensivert samarbeid både med kjernevåpenstater og andre ikke-kjernevåpenstater.
Den varsler aktivt arbeid i formelle multilaterale nedrustningsfora
innen FN og i NPT-sammenheng, herunder gjennom Norges pågående formannskap
i Nedrustningskonferansen (CD), og på andre relevante arenaer slik
som i Den åpne arbeidsgruppen (OEWG) og ved å følge opp det faktabaserte
humanitære initiativet som Norge var vertskap for i 2013. Komiteen legger
til grunn at Stortinget holdes godt orientert om dette arbeidet,
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for
en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikkespredningsavtalens
(NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning
og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel
og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget
arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre
dette målet.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge spiller
en aktiv rolle som pådriver i det internasjonale arbeidet mot spredning
av atomvåpen og arbeider for et forbud mot slike våpen.»
Komiteen vurderer
organisert kriminalitet til å utgjøre en stor trussel mot utvikling
og sikkerhet. Dette gjelder især kriminelles mulighet til å svekke
utviklingen av et fungerende samfunn i svake stater og faren for
å bringe stater ut i konflikt. Komiteen merker seg
også at kriminelle grupper og karteller mange steder har territoriell kontroll
og setter stater under press. På samme tid utgjør organisert kriminalitet
som narkotika- og våpensmugling, menneskesmugling og ‑handel, IKT-kriminalitet,
illegal beskatning, miljøkriminalitet og andre grove kriminelle
handlinger en bro til terrorisme, og danner ofte et betydelig og
nødvendig finansieringsgrunnlag for terrornettverk. Komiteen støtter
innsatsen for å stanse enhver form for organisert kriminalitet og understreker
viktigheten av å skape internasjonale allianser som hindrer koplingen
mellom terror og organisert kriminalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at miljøkriminalitet
blir trukket fram som en av hovedutfordringene hva gjelder organisert
kriminalitet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 7 S (2015–2016),
jf. Prop 1 S (2015–2016), hvor kap. 166 post 72 Internasjonale miljøprosesser
og bærekraftig utvikling reduseres med 175 mill. kroner i posten
sammenlignet med 2014. Disse medlemmer mener det
er grunn til å frykte at dette vil kunne ramme det viktige arbeidet
Norge har gjort i flere år for å bekjempe miljøkriminalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at omfanget av miljøkriminalitet
har økt slik at den i dag utgjør en global sikkerhetsutfordring
og et alvorlig problem for fattige land. Ulovlig fiske, ulovlig tømmerhugst
og ulovlig jakt og fangst rammer miljøet, men også fattige lands
ressursforvaltning og skatteinntekter. Miljøkriminalitet har ofte
forgreininger til internasjonal alvorlig kriminalitet og ulovlige
internasjonale pengestrømmer.
Flertallet har også merket seg
at FNs bærekraftmål (15) sier at medlemslandene raskt må handle
for å få slutt på ulovlig jakt og handel med truede plante- og dyrearter,
og at den globale støtten til arbeid mot krypskyting og smugling
av truede arter må styrkes gjennom å styrke kapasiteten berørte
lokalsamfunn har til å skape seg en bærekraftig utvikling.
Flertallet viser til at Interpol
og FNs miljøprogram (UNEP) i 2014 anslo verdien på det globale markedet
for miljøkriminalitet til å være mellom 70 og 213 mrd. USD pr. år. Flertallet viser
til etableringen av et bistandsprogram mot organisert kriminalitet
og ulovlig handel, og at regjeringen skal spisse innsatsen mot kriminalitet
i ulike tematiske satsinger som miljøkriminalitet. Flertallet mener
arbeidet med miljøkriminalitet må styrkes videre i dette programmet
og være godt koordinert med Norges innsats mot miljøkriminalitet
i alle aktuelle internasjonale fora som for eksempel CITES, og at viktige
tiltak som tidligere fikk støtte under kap. 166 post 72, bør videreføres
i det nye bistandsprogrammet.
Komiteen merker seg
at piratvirksomhet i form av bording og kapring, tyveri av last
og krav om løsepenger har vært et kontinuerlig og økende problem
det siste tiåret. Komiteen understreker Norges rolle
som en maritim stormakt. Den norskkontrollerte flåten er den sjette
største i verden og består av om lag 1 800 skip som seiler over
hele verden, og komiteen presiserer viktigheten av
å beskytte norske interesser og norske sjøfolks liv og helse. Komiteen ser
med bekymring på piratvirksomhetens sammenheng med organisert kriminalitet,
herunder illegal handel med raffinerte oljeprodukter og virksomhet
på land. Komiteen merker seg videre at selv om det
ikke utgjør noen sikkerhetspolitisk trussel i tradisjonell forstand,
bidrar piratvirksomheten til å binde opp sjømilitære ressurser, til
tider også NATO- og EU-lands stående styrker. Komiteen viser
til at Norges aktive bidrag til kampen mot piratvirksomhet gjennom
NATO og EUNAVFOR i Adenbukta har brakt resultater ved at angrepene,
siden 2012, har stanset opp. Komiteen bemerker videre
at piratvirksomhet har blitt et større problem i Sørøst-Asia og
Vest-Afrika, ofte av en annen karakter, og understreker derfor viktigheten
av videre bekjempelse av piratvirksomhet gjennom internasjonale fora
og at de militære operasjonene fortsetter også etter 2016 for å
unngå ny oppblomstring av pirataktiviteten.
Komiteen merker seg
at digitale trusler utgjør den raskest voksende fare for den norske
samfunnssikkerheten og for cyberangrep på kritisk infrastruktur,
myndigheter og næringsliv.
Komiteen merker seg videre at
statlige aktører som står bak digitale etterretningsoperasjoner
utgjør den største trusselen mot norske myndigheter i det digitale
rom, og at faren for digital krigføring er større enn tidligere.
Komiteen ser med stor bekymring
på den kapasitet offentlige og private aktører har til å foreta digitale
angrep. Komiteen viser til at en av fire norske virksomheter
oppgir å ha opplevd IKT-kriminalitet og at 350 mrd. kroner årlig
går tapt som følge av dette. Komiteen viser videre
til at digitale trusler også innebærer Internett som en kommunikasjonskanal
koblet opp mot aktivisme, organisert kriminalitet og terrorvirksomhet og
at det må rettes tiltak mot alle disse områdene.
Komiteen viser til at regjeringen
skal utarbeide en internasjonal cyberstrategi for Norge, etablere
en gruppe for koordinering av norske posisjoner i internasjonal
cyberpolitikk for å styrke arbeidet med å fremme norske interesser, samt
intensivere samarbeidet med EU og NATO, og støtter dette. Komiteen viser
videre til viktigheten av kontinuerlig involvering av næringslivet
slik at man får innhentet innsikt, vurderinger og bekymringer fra
næringslivet, herunder en forsterket innsats i kontaktgruppen for
forebygging av terrorhandlinger.
Komiteen viser til
ulike former for globale trusler som hver og en og samlet utgjør
sikkerhetsutfordringer med utenrikspolitiske konsekvenser for Norge. Komiteen er
enig i at vi må være bedre rustet for å møte det uforutsigbare og
at vi må arbeide langsiktig med en rekke virkemidler. Komiteen støtter
derfor de fire elementene regjeringen bygger sine tiltak på: Kunnskap
og analyse, nasjonal samordning, internasjonalt samarbeid og kapasitetsbygging.
På det internasjonale området må bistand, diplomatiske, justispolitiske
og militære virkemidler spille bedre sammen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til etableringen av
to bistandsprogrammer som ett av flere virkemidler, og deler regjeringens
ambisjon om at de ulike politiske virkemidlene må spille godt sammen. Disse
medlemmer vil likevel understreke viktigheten av å opprettholde
et tydelig skille mellom utviklingspolitiske, justispolitiske og militære
virkemidler slik at dette ikke viskes ut over tid. Spesielt er dette
viktig i en tid hvor flere politikkområder grenser til utvikling
og bistand og en står i fare for at definisjonen av hva som kan
kategoriseres som langsiktig bistand og humanitær hjelp, blir utvannet
over tid.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i meldingen sier den vil arbeide for justering av OECD
DACs retningslinjer slik at bekjempelse av alvorlig og organisert
kriminalitet inngår i disse.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
imot en slik utvanning av hva som regnes som bistand, og mener at
regjeringen bør avklare sin holdning til justering av OECD DACs
retningslinjer for bruk av bistand.
Komiteen deler oppfatningen
av at truslene gjør at et intensivert arbeid og forsvar for liberale verdier,
en rettsbasert verdensorden og universelle menneskerettigheter er
viktigere enn noen gang. Komiteen mener at den overordnede
oppgaven er å trygge Norge, vår velferd og våre verdier og spille
på lag med det vestlige sikkerhetsfelleskapet og de etablerte institusjoner
som skal sikre at konflikter løses med fredelige midler.
Komiteen deler regjeringens satsing
på internasjonalt og regionalt samarbeid, især med organisasjoner
som FN, NATO og AU. Komiteen viser til at regjeringen
vil styrke berørte lands og relevante organisasjoners evne til å
forebygge, håndtere og bekjempe globale sikkerhetsutfordringer,
og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
ser videre at høynet terrorberedskap, behov for forsterket sikkerhet
og skjerpet lovgivning er en naturlig konsekvens av dette.
Komiteen støtter en
intensivering av arbeidet innenfor kapasitets- og institusjonsbygging
i spesielt utsatte land som ledd i en mer oppdatert og fremtidsrettet
utviklingspolitikk, og påpeker at en oppfølging av arbeidet med
fokusland i sårbare stater er et naturlig utgangspunkt for en slik satsing.
Komiteen merker seg og støtter
at regjeringen:
1. Etablerer en nasjonal
ekspertgruppe som skal analysere hvordan organisert kriminalitet
påvirker land hvor Norge har utenriks- og utviklingspolitiske interesser.
2. Etablerer en gruppe for koordinering
av norske posisjoner i internasjonal cyberpolitikk for å styrke
arbeidet med å fremme norske interesser og verdier i det digitale
rom internasjonalt.
3. Utarbeider en internasjonal cyberstrategi
for Norge.
4. Styrker felles kontraterrorsenter.
5. Viderefører arbeidet mot piratvirksomhet.
6. Bidrar til økt kunnskap om globale sikkerhetsutfordringer
blant norske og internasjonale analyse- og forskningsmiljøer og
skal bruke mer FoU-midler på feltet.
7. Arbeider for økt rekruttering av norske
eksperter til relevante internasjonale organisasjoner som arbeider
med disse sikkerhetsutfordringene.
8. Oppretter et bistandsprogram på 100
mill. kroner mot mafiavirksomhet og ulovlig handel (inkl. menneskehandel
og naturkriminalitet).
9. Oppretter et bistandsprogram på 100
mill. kroner mot radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme.
Komiteen støtter at dette (pkt.
9) skal bidra til langsiktig forebygging og styrking av sikkerhets-
og justissektoren. Det skal videre bidra til internasjonalt samarbeid
mot voldelig ekstremisme, tiltak mot fremmedkrigervirksomhet og
finansiering av ekstremistiske grupper.
Komiteen merker seg også at regjeringen
i meldingen presenterer en oversikt på 40 konkrete og omfattende
tiltak for å møte de globale sikkerhetsutfordringene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, støtter disse og kommenterer derfor ikke de enkelte
tiltakene utover det som fremkommer andre steder i innstillingen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti stiller
seg i stor grad bak de tiltakene regjeringen skisserer, men vil
også sette spørsmålstegn ved hvorvidt ambisjonsnivået er i tråd
med bevilgningene gjennom de to bistandsprogrammene som blir opprettet. Dette
medlem vil videre påpeke at flere av disse er videreføring
av eksisterende arbeid.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til tilskuddsordningen
«Utvikling og nedrustning» som ligger under kap. 164 post 72, og
at utlysningen for denne kom svært sent i 2015. Disse medlemmer ber
om at midlene som utlyses under denne ordningen lyses ut tidligere
i 2016, slik at sivilsamfunnsorganisasjonene som gjør et viktig
arbeid for å fremme de humanitære konsekvensene av atomvåpen, får sjanse
til å søke om støtte med en reell planleggingshorisont for sitt
arbeid i 2016.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til Norges militære deltakelse i internasjonale operasjoner. Disse
medlemmer vil fremholde at det i forbindelse med militær
deltakelse i større internasjonale operasjoner bør være automatikk
i at Norge foretar en ekstern evaluering av operasjonen i etterkant.
Det er naturlig at dette nå bør gjøres for Norges deltakelse i operasjonen
i Libya.
Disse medlemmer fremmer på dette
grunnlag følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innarbeide en fast praksis
med ekstern evaluering etter at Norge har hatt betydelige bidrag
i internasjonale militære operasjoner.»
«Stortinget ber regjeringen iverksette en ekstern evaluering
av den norske deltakelsen i operasjonen i Libya i 2011.»