2.4.1 Kortere ventetider

Komiteen viser til at et sentralt mål i planen er å fornye, forenkle og forbedre helsetjenesten for å møte fremtidens behov. Det er en utfordring at mange pasienter venter for lenge på behandling i dag. Unødvendig lang ventetid er vondt for pasienten, og kan redusere muligheten til å få best mulig utbytte av behandlingen. Komiteen viser til at det er nødvendig med tiltak som kan redusere unødvendig venting for pasienten, som for eksempel å innføre tiltak for å utnytte ledig kapasitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at ved akutt sykdom er det ingen ventetid ved norske sykehus. Om lag 70 prosent av innleggelsene ved sykehusene våre skyldes akutte hendelser. Også når det gjelder planlagt behandling, får de fleste pasientene rask og god hjelp. Likevel venter for mange pasienter for lenge på behandling. Disse medlemmer mener regjeringens løsning på dette er grunnleggende feil. Regjeringen stiller ikke spørsmål ved det faktum at planlagte behandlinger ved offentlige sykehus avsluttes ca. kl. 15.30 på ettermiddagen, mens private aktører kan organisere seg slik de selv vil – på de offentlige sykehusenes regning, jf. det såkalte «fritt behandlingsvalg».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er avgjørende at vår felles helsetjeneste kan utnyttes slik at flere får hjelp raskere. Rundt om i sykehusene står lokaler og utstyr for milliarder av kroner ubrukt store deler av døgnet. Kartlegging viser at lokaliteter med dyrt medisinsk utstyr bare er i bruk noen timer i døgnet enkelte steder – og bare på hverdager. Ofte stenger operasjonsstuene allerede kl. 15.00 på ettermiddagen. Tilbakemeldinger fra enkelte av de store sykehusene viser også at bruk av operasjonsstuene på dagtid heller ikke er optimalisert. Det forutsettes at kapasiteten i norske sykehus benyttes optimalt også på dagtid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at mange ansatte sier at de gjerne kunne ha jobbet mer, dersom de fikk lønn og godtgjørelse for dette. Det er også slik at mye nøkkelpersonell i dag jobber utenfor helsetjenesten, og disse medlemmer mener at mange vil finne tilbake dersom betingelsene er riktige.

Disse medlemmer mener at vi ikke kan akseptere at våre felles helseressurser ikke benyttes fullt ut. Derfor vil disse medlemmer foreslå at Stortinget etablerer støtte til «ventetidsprosjekter» med særskilt finansiering over statsbudsjettet. Dette skal gå til å understøtte forsøk ved sykehus der ledelse og ansatte sammen finner rom for å organisere seg slik at man utnytter kapasiteten bedre, på dagtid så vel som på ettermiddagstid. Disse medlemmer mener at sykehusene i sterkere grad må tilpasse seg pasienter og pårørende, og vil av den grunn at større deler av arbeidsdagen nyttes til pasientbehandling. En slik modell som her er skissert, må ses i sammenheng med ambisjonen om å ta i bruk lokalsykehusene i større grad til elektive behandlinger, der det ligger til rette for dette. Dette vil, etter disse medlemmers mening, kunne øke den samlede kapasiteten og kutte ventetidene, til beste for pasienter og pårørende.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en særskilt avtale mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i helseforetakene for å kunne iverksette ventetidsprosjekter og prosjekter ved poliklinikkene på kvelds- og helgebasis, og fremme forslag om finansiering i statsbudsjettet for 2017 etter gjennomførte forhandlinger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det finnes sykehus i dag som har utvidede åpningstider, for eksempel for billeddiagnostiske undersøkelser. Disse medlemmer viser til at det også finnes uutnyttet potensial for økt kapasitet på dagtid på for eksempel poliklinisk virksomhet, og at flere sykehus har økt kapasiteten på dagtid både gjennom endret organisering og fokus på tiltak for å øke kapasiteten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at det er stort potensial for å utnytte ressursene i de offentlige sykehusene på en bedre måte. Dyrt medisinsk utstyr som er på offentlige sykehus, bør kunne brukes og slik bidra til reduserte ventetider på behandling. Dette medlem mener at regjeringens pålegg til helseforetakene om å kjøpe mer tjenester privat er en trussel mot en slik utvikling. Dette medlem viser til Arbeiderpartiets forslag om særskilte ventetidsprosjekter, med særskilt finansiering, og viser i den forbindelse til Senterpartiets forslag om å opprette en nasjonal kø-forkortingsklinikk, såkalt friklinikk, ved Rjukan sykehus, jamfør Dokument 8:17 S (2014–2015), som en mulig måte å utnytte ledig operasjonskapasitet ved operasjonsstuer på lokalsykehus på, til å kutte nasjonale ventetider på behandling. Dette medlem er enig i at ved særlig ventelisteproblematikk og dyrt medisinsk utstyr kan utvidede åpningstider være et egnet virkemiddel. Dette medlem er likevel skeptisk til et generelt pålegg om at offentlige sykehus skal ha kveldsåpne poliklinikker. Å utvide normalarbeidsdagen vil kunne gi uheldige konsekvenser for helsearbeideres arbeidsdag, som er kvinnedominerte profesjoner og yrker som allerede arbeider mye ubekvem arbeidstid, med mye kvelds-, natt- og helgearbeid. Dette medlem mener at man i stedet bør se på organiseringen av arbeidet, fjerne unødvendig byråkrati og sikre økt tid til pasientrettet arbeid og bedre støttefunksjoner (merkantilt personale) slik at møtet mellom pasient og behandler blir effektivt og kvalitativt godt. Dette medlem viser til at legenes pasientrettede tid ifølge en undersøkelse av Legeforeningen i 2015 har falt fra 60 prosent til om lag 42 prosent de siste 15 årene. Ni av ti leger opplever forsinkelser fordi datasystemene ikke fungerer. Dette medlem mener dette er bekymringsfullt, og at det er stort potensial for å effektivisere sykehusdriften innenfor normalarbeidstid, i stedet for å utvide åpningstidene, som også vil kunne bli svært kostbart.

Dette medlem viser til at Riksrevisjonen i Dokument 3:12 (2014–2015) har synliggjort at helseforetakene kan bruke pleieressursene mer effektivt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, registrerer at planen i liten grad omtaler servicenivå i sykehus, som for eksempel åpningstider for polikliniske tjenester. Særlig gjelder dette for ulike typer prøvetaking, som bør tilrettelegges i kveldsåpne tilbud. Moderne elektronisk kommunikasjon mellom helsetjenesten og pasienter større deler av døgnet vil også gi forventninger om mer dialog og økt kapasitet på informasjonssiden.

2.4.2 Rask og effektiv diagnostikk

Komiteen viser til at rask og presis diagnostikk er avgjørende for kvaliteten på pasientforløpet, og at erfaringene med diagnosesentre for kreftpasienter bør overføres til andre pasientgrupper.

2.4.3 Mindre uberettiget variasjon – standardisering av pasientforløp

Komiteen viser til at standardisering av pasientforløp, etter modell av pakkeforløpene for kreft, kan være viktig for å sikre pasientene forutsigbarhet, kvalitet og helhet i tilbudet. Komiteen viser til Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i sykehus fra 2013 (Dokument 3:4 (2013–2014)), som viser store variasjoner i liggetid og utnyttelse av operasjonsstuer mellom sykehus. Komiteen viser også til analyser av forskjell i forbruk av helsetjenester i Norge som ligger publisert på helseatlas.no. Analysene viser store geografiske forskjeller i forbruk av ulike typer dagkirurgiske inngrep, samt stor variasjon i forbruk av helsetjenester til barn. Komiteen viser til at stor forskjell i forbruket av helsetjenester kan være en indikasjon på systemsvikt og innebære en fare for pasienten.

2.4.4 Ny oppgavedeling mellom helsepersonell

Komiteen viser til at endret oppgavefordeling mellom helsepersonell kan være et viktig virkemiddel for å redusere flaskehalser og bedre kvaliteten. Komiteen viser til at tiltak som kan bidra til å benytte kompetansen til dem som arbeider i sektoren på en bedre måte, vil kunne føre til en mer hensiktsmessig og effektiv utnyttelse av personellressursene. For eksempel har mange sykehus god erfaring med at sykepleiere eller fysioterapeuter kontrollerer pasienter på poliklinikken.

2.4.5 Digitalisering av spesialisthelsetjenesten

Komiteen mener det er nødvendig å videreføre arbeidet med IKT-verktøy som støtter gode arbeidsprosesser og pasientforløp. Selv om Norge har kommet lenger enn mange land i digitaliseringen og bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren, opplever helsepersonell at IKT-systemene ikke støtter godt nok opp under arbeidsprosessene i sykehusene. Blant annet ligger pasientens journalopplysninger spredt i en rekke systemer i de avdelinger hvor pasienten har mottatt helsehjelp. Dette gjør det utfordrende å få en helhetlig oversikt over viktig informasjon, slik som legemidler eller allergier. Bruk av standardisert kodeverk og tilgjengelig og strukturert informasjon i pasientjournalen vil legge til rette for bedre kommunikasjon, på tvers av helsetjenestene.

Komiteen mener det kan være behov for en sterkere nasjonal styring og koordinering på IKT-feltet. Komiteen har merket seg at Nasjonal IKT HF er opprettet felles for de regionale helseforetakene, og at Direktoratet for e-helse ble etablert 1. januar 2016 for å styrke myndighetsrollen på e-helsefeltet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på at dagens arbeid med IKT i helsesektoren i stor grad bygger på innsatsen til den rød-grønne regjeringen, og spesielt på Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal. Denne meldingen har etter disse medlemmers mening vært banebrytende for tenkningen rundt dette viktige feltet og for å beskrive de tiltak som er nødvendig for å lykkes med å implementere gode og formålstjenlige IKT-løsninger i helsesektoren. Det er fortsatt store utfordringer knyttet til god bruk av IKT-løsninger, og disse medlemmer vil understreke viktigheten av arbeidet med kjernejournal som et avgjørende element for nødvendig samhandling mellom foretak og mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet var imot opprettelsen av et eget direktorat for e-helse og mener de nødvendige forbedringene i IKT-feltet i helsesektoren kunne vært løst uten å øke byråkratiet med enda et direktorat.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at opprettelsen av Direktoratet for e-helse innebærer bedre organisering, ikke mer byråkrati og flere mennesker. Bedre organisering skal bidra til at vi kan bruke de ressursene vi allerede har, bedre og på en mer effektiv måte.

Flertallet viser til at Direktoratet for e-helse skal bidra til å styrke den nasjonale styringen og gi økt gjennomføringskraft i digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren. Direktoratet skal ha ansvar for styring, utvikling og gjennomføring av nasjonale IKT-prosjekter. Direktoratet for e-helse er etablert med utgangspunkt i den tidligere e-helsedivisjonen i Helsedirektoratet, og er fortsatt lokalisert i Oslo.

Flertallet mener det må settes større fart fra statlig hold i å utvikle nasjonale standarder og «elektroniske motorveier» for utveksling av helse- og pasientinformasjon, samt for velferdsteknologi. Etableringen av e-helsedirektoratet er en god start, men også bare en start. Blant annet må vi diskutere prinsippet om tilknytnings- og betalingsplikt for kommuner og fastleger når nasjonale standarder er utviklet og skal implementeres. I dag er det en altfor stor variasjon. I tillegg må det diskuteres om og hvordan kommuner skal bli en del av for eksempel det statlige helseforetaket Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO HF), som drifter helsedelen av nødnettet, bistår alle AMK-sentraler og samtlige kommunale legevakter.

2.4.6 Ledelse

Komiteen mener det må stilles høyere og nye krav til ledelse i fremtidens helsetjeneste. Komiteen mener ledere må ha større oppmerksomhet på kvalitet og pasientsikkerhet, men også på å sikre helhetlige og gode pasientforløp på tvers av profesjoner, avdelinger, institusjoner og nivåer i helsetjenesten.

Komiteen viser til at innspill til komiteens høring i denne saken, og øvrige innspill, viser at det er behov for stedlig ledelse ved sykehusene. Det er argumentert for viktigheten av god kommunikasjon og behov for nærhet til leder. Lovens krav til ledelse i helseforetakene er at det skal være enhetlig ledelse på alle nivåer for å ivareta klare ansvarsforhold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter prinsippet om stedlig ledelse, slik det for eksempel er på Ringerike sykehus i Vestre Viken. Det må tas hensyn til at sykehusene i Norge har ulik kompleksitet og størrelse.

Komiteen mener sykehus ikke lar seg fjernstyre. Kompleksiteten i sykehusene er stor, og kravene til lik behandling av like problemstillinger og reduksjon av variasjon øker lederutfordringene. Nasjonale faglige retningslinjer, beste praksis, pakkeforløp, felles regionale retningslinjer, felles prosedyrer mellom sykehus og krav til effektiv drift, understreker behovet for et sterkt og tydelig gjennomgående ledelsessystem på tvers av sykehusgrenser i et helseforetak. Dette løses på to måter i helseforetakene i dag: gjennomgående ledelse på tvers av sykehus (klinikkmodell), eller ved bruk av ledelseslinjer som inkluderer stedlig ledelse med et samlet ansvar for virksomheten.

Komiteen vil understreke behovet for at ledere må kjenne sine ansatte for å kunne utvikle fagmiljøer best mulig. Verken daglig drift eller arbeid med ønsket endring kan fungere uten en leder som er fysisk til stede på arbeidsplassen.

Komiteen viser til Legeforeningens medlemmer og deres tydelige standpunkt om at stedlig ledelse bidrar til å koordinere ressursene og til å bygge og opprettholde sterke fagmiljøer. Dette standpunktet støttes også av Fagforbundet.

Komiteen mener stedlig ledelse er et viktig prinsipp, blant annet fordi lange beslutningslinjer resulterer i utydelige ansvarslinjer, usikkerhet og at målformuleringer og strategier ikke forankres helt ut i sykehusene. Stedlig ledelse er et nødvendig grep for bedre samspill mellom sykehusene. Komiteen mener det er en naturlig forutsetning at ledere må være til stede og kjenne sine ansatte for å kunne utvikle fagmiljøene og gi best mulig pasientbehandling.

Komiteen viser til at sykehus og avdelinger uten stedlig ledelse har vist seg noen steder å fungere dårlig, og har ført til mistrivsel hos de ansatte. God kommunikasjon mellom ulike enheter gir god pasientflyt på tvers av avdelinger. Dette krever førstelinjeledere som er til stede og aktivt medvirkende i den daglige driften. Komiteen understreker at stedlig ledelse er sterkt medvirkende til å bygge en god kultur og sterke fagmiljø. God kultur og godt arbeidsmiljø skapes ved å ha en stedlig leder som kan bidra med nødvendige avklaringer i daglig drift og minimere usikkerhet, sørge for tydelig oppgavefordeling og som kjenner de ansattes omgivelser og rammevilkår ved å delta nært i pasientbehandlingen. Komiteen mener derfor at innføring av stedlig ledelse i spesialisthelsetjenesten kan bidra til bedre og mer effektiv pasientbehandling.

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse blir hovedregelen ved norske sykehus.»

Komiteen vil fremheve at førstelinjeledere i sykehus på mange måter er nøkkelen til bedre arbeidsmiljø, kultur og ledelse. Førstelinjeledere leder møtet mellom pasient og behandler, har ansvaret for å omsette det politiske budskapet til praksis, og styrer på mange måter økonomi og kvaliteten som leveres. Komiteen mener dette ledernivået bør løftes frem.

Komiteen mener det bør tilstrebes å etablere en lederkultur der forskning og systematisk kvalitetsarbeid er verdsatt, samtidig som resultater og oppfølging etterspørres. Komiteen mener gode sykehusledere er opptatt av å dele kunnskap og resultater med andre, og av samhandling med kommunene. Videre understrekes viktigheten av åpenhet om sykehusets resultater (kvalitet, pasientsikkerhet og økonomi) som en del av godt lederskap. Større åpenhet for å vurdere hvordan arbeidsoppgaver fordeles og løses, fordrer ledelse med bred kunnskap om de ulike yrkesgruppenes faglige utvikling og interesse for aktiv deltagelse basert på framtidig behov i utviklingen av alle utdanninger. Et slikt fokus kan bidra til en helt nødvendig utnyttelse av tilgjengelige ressurser.

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens mål om at fornying, forenkling og forbedring av spesialisthelsetjenesten ikke kun handler om ressurser, men om nødvendig forbedring i organisering, kultur og ledelse. Dette medlem mener at det første som da bør gjøres, er at det må settes krav til stedlig leder på hvert sykehus, som har ansvar for både den faglige kvaliteten, budsjett og personalansvar.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge de regionale helseforetakene å innføre stedlig ledelse ved alle sykehus og større sykehusavdelinger, og at stedlig leder skal få ansvar for hele virksomheten med både faglig ansvar, økonomisk ansvar og personalansvar.»

Dette medlem mener at en stedlig leder må ha ansvar for hele sykehusets virksomhet. Dette praktiseres ikke slik i dag. Både Vestre Viken HF og Helse Fonna HF er eksempel på foretak der stedlig leder ikke har ansvar for røntgenavdeling og laboratorietjeneste. Dette medlem mener at innføring av stedlig ledelse må bety at stedlig leder får ansvar for å lede hele sykehuset og alle avdelingene, ikke bare noen.

Dette medlem mener at det fremdeles er for mange sykehus med såkalt klinikkorganisering, der sykehus fjernledes fra et annet og større sykehus. Dette medlem mener at klinikkorganisering har vist seg å ha negative konsekvenser for arbeidsmiljø og arbeidskultur. En så stor kompetanse- og kunnskapsbedrift som et sykehus er, bør etter dette medlems syn selvsagt ha en leder på plassen. Alle som arbeider ved et sykehus kan slik vite om og kunne kjenne til sin nærmeste sjef, som har ansvar for arbeidsplassen og tjenestetilbudet. Skal sykehus «fjernledes» fra større sykehus lenger borte, vil det kunne gå ut over både kvalitet, effektivitet og arbeidsmiljøet generelt. Dette medlem viser til komiteens høring der det blant annet fra Helsetjenesteaksjonen ble framholdt at planen ikke definerte hva slags ledelse man vil ha på sykehus. Dette medlem vil understreke at kjernen i ledelseskulturen i sykehus må være å sikre møtet mellom pasient og behandler, all ressursbruk må brukes til å gjøre dette møtet effektivt og kvalitativt godt og trygt for pasienten. Ledelseskulturen på sykehus må baseres på at fagfolk gis større personlig ansvar for å gjennomføre arbeidet på sin plass i tråd med overordnet ledelses intensjon (operasjonsbasert ledelse).