Komiteen viser til at utviklingen i helse- og omsorgstjenenesten stiller stadig nye krav til og behov for kompetanse. Komiteen peker på at de ansatte og deres kompetanse er helsetjenestens viktigste ressurs. Norge har generelt høy helsepersonelldekning sammenliknet med andre land. Utfordringene er primært knyttet til geografiske variasjoner i tilgangen på personell og økende etterspørsel etter ny kompetanse. Tall fra SSB viser at det i dag jobber 110 000 personer innenfor spesialisthelsetjenesten. Framskrivninger viser at det i 2030 vil være behov for 30 000 flere helsearbeidere, og i 2040 vil det være behov for 40 000 flere. Komiteen mener framskrivningene viser at det må jobbes kontinuerlig med å utnytte og utvikle de eksisterende personellressursene.

Komiteen viser videre til at framskrivningene viser et økende underskudd på sykepleiere i årene som kommer. Legespesialiteter som blant annet patologi, onkologi, radiologi, psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri er vurdert som sårbare. I tillegg kan det bli et økende behov for kompetanse innenfor IKT, fysikk, biologi, logistikk og en rekke andre fagområder og støttefunksjoner.

Komiteen vil hevde at medisinsk utvikling alltid har medført en oppgaveglidning innad i yrkesgrupper, mellom ulike yrkesgrupper og mellom ulike forvaltningsnivåer. Utviklingen har vært dynamisk og skal fortsatt være dynamisk. Komiteen viser til at planen slår fast at sykepleierne utgjør den største helsepersonellgruppen i spesialisthelsetjenesten og at sykepleiernes kompetanse er viktig for kvaliteten på tjenestene og tilbudet til pasientene. 39 prosent av årsverkene i sykehusene utføres av sykepleiere. Hvordan denne ressursen utvikles, benyttes, ledes og måles er helt avgjørende for kapasitet og kvalitet i tilbudet. Det er i dag et uutnyttet potensial blant sykepleierne i spesialisthelsetjenesten som må aktiviseres. Flertallet vil understreke viktigheten av at foretakene jobber godt med rekruttering og vil nok en gang presisere hvor viktig innsatsen for heltid i sykehusene er for vår felles helsetjeneste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til den svært bekymringsfulle nedgangen i antall årsverk i spesialisthelsetjenesten for personellgruppen omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere. Ifølge Nasjonal helse- og sykehusplan er nedgangen for denne gruppen på om lag 2 000 årsverk i perioden 2008–2014, det vil si at nedgangen har vært på hele 24 prosent. Det betyr at om lag 1 av 4 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere er forsvunnet ut av norske sykehus i løpet av en 6-årsperiode. Det er oppsiktsvekkende og en svært negativ utvikling. Den reelle nedgangen er enda større, i og med at det samtidig har skjedd en vekst i andre profesjoner. Til sammenligning var det i samme tidsrom en økning på 25 prosent i legeårsverk, 12 prosent økning i årsverk for spesialsykepleiere og jordmødre og 9 prosent økning for sykepleierårsverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener helsefagarbeidere og hjelpepleiere besitter en verdifull kompetanse, men at den ikke alltid blir brukt mest hensiktsmessig og til det beste for pasienten, den enkelte ansatte eller virksomheten. Denne yrkesgruppen kan blant annet også frigjøre tid for sykepleiere, som da kan fokusere på de oppgavene de har spesialkompetanse til å utføre.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener det er stort behov for flere helsefagarbeidere i norske sykehus og at disse sikres heltidsstillinger når det er ønske om dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med tiltak som kan styrke utdanning og rekruttering av helsefagarbeidere i norske sykehus.»