Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, merker seg at det i dag brukes flere betegnelser på ulike typer sykehus og spesialisthelsetjenester, uten at det alltid er klart hva disse sier om virksomhetenes innhold. Flertallet viser til at i St.meld. nr. 9 (1974–1975) Sykehusutbygging mv i et regionalisert helsevesen, ble lokalsykehus definert som ett av tre sykehusnivåer, i tillegg til sentral- og regionsykehus.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at dagens oppgavedeling mellom sykehus har gjort denne tredelingen lite relevant. Betegnelsen lokalsykehus brukes i dag både om store og små sykehus og gir ingen presis beskrivelse av sykehusenes innhold.
Dette flertallet viser videre til at Helse- og omsorgsdepartementet i meldingen argumenterer for at begrepet nærsykehus heller ikke er dekkende eller presist for aktiviteten i sykehusene. Dette flertallet støtter at det gjøres endring i betegnelser som gir en mer presis og enhetlig innholdsbeskrivelse.
Dette flertallet støtter regjeringens forslag til betegnelser på sykehus som tydeliggjør innholdet og gjør begrepsbruken mer enhetlig, og viser for øvrig til presiseringer av definisjoner av sykehus tidligere i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter intensjonen i forslaget om en inndeling av sykehus som beskrevet over. Disse medlemmer mener imidlertid, som beskrevet tidligere i denne innstillingen, at befolkningsgrunnlag alene ikke er en entydig variabel som kan definere hvorvidt et sykehus skal ha akuttfunksjoner eller ikke. Videre mener disse medlemmer at et absolutt minstekrav for sykehus som skal klassifiseres som akuttsykehus, må klargjøres som følger:
«Akuttsykehus skal minst ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset skal ha kirurgisk vurderingskompetanse i beredskap og beredskap for akutte hendelser. Akuttsykehus skal ha traumeberedskap og generelt akuttkirurgisk tilbud hvis bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig.»
Disse medlemmer vil ettertrykkelig understreke at dette ikke skal tolkes slik at regjeringen og helseforetakene skal styre mot dette nivået. Disse medlemmer viser til tidligere drøfting av hva slags forventninger Stortinget bør ha til de videre prosessene i helseforetakene, herunder helseministerens særlige ansvar som eier.
Med disse premissene lagt til grunn, støtter disse medlemmer en firedeling av betegnelsene på ulike sykehus, med den hensikt å presisere og gi en enhetlig innholdsbeskrivelse.
Komiteen understreker viktigheten av at regionale sykehus som har nasjonale funksjoner, fortsatt kan forvalte disse funksjonene. Komiteen påpeker at universitetssykehus som forvalter regionale funksjoner, skal kunne beholde disse.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener delingen mellom «stort akuttsykehus» og «akuttsykehus» er et kunstig skille, og foreslår kun sistnevnte som en felles kategori.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det ikke er behov for nye sykehuskategorier eller definisjoner, men en minimumsbestemmelse for hva lokalsykehus skal inneholde, det vil si basiskompetanse i indremedisin, kirurgi, anestesi, røntgen og laboratorietjenester. Dette medlem mener regjeringens forslag til nye typebetegnelser – regionsykehus, stort akuttsykehus, akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjoner – er forvirrende og egnet til å skape usikkerhet om hva som skal finnes og hva som finnes av tilbud i et sykehus og støtter ikke innføringen av disse.
Dette medlem vil også påpeke at regjeringens forslag til ny type sykehusdefinisjon bygger på at skillet mellom stort akuttsykehus og akuttsykehus skal begrunnes i et befolkningsgrunnlag på 60 000–80 000 innbyggere. Dermed vil en slik sykehusdefinisjon bygge på det som høringsrunden har vist at verken fagmiljø eller innbyggere er interessert i, nemlig at sykehustilbudet skal dimensjoneres etter innbyggertall i regionen, og ikke det reelle behovet. Dette medlem mener at lokalsykehus er et godt innarbeidet begrep som det ikke er fornuftig å endre på. Dette medlem mener at større sykehus, som nå, kan kategoriseres som sentralsykehus og at universitetssykehus blir klassifisert som akkurat det. Dette medlem mener at beskrivelser som akuttsykehus og nærsykehus er villedende. For at innbyggere skal vite hva innhold et lokalsykehus har, bør det settes krav til minimumskompetanse i tråd med Legeforeningens definisjon.