Følgende forslag fremmes i representantforslaget:
«Stortinget ber regjeringa fremje sak for Stortinget
om at Øystesevassdraget vert supplert inn i verneplan for vassdrag.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde
og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen
og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra
Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at vassdragene er viktige
elementer i norsk natur. Ved inngangen til 2012 var om lag 60 pst.
av Norges totale vannkraftpotensial utbygd. Av de ca. 140 største
vassdragene i landet er 2/3 påvirket av kraftutbygging. For å verne
et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur har Stortinget derfor
vedtatt en verneplan for vassdrag. Planen omfatter i dag 389 vassdrag
og vassdragsområder.
Komiteen viser til at det over
lengre tid har pågått en diskusjon om hvorvidt Øystesevassdraget
i Kvam kommune i Hordaland bør vernes.
Komiteen viser til at Stortinget
i behandlingen av St.prp. nr. 75 (2003–2004) vedtok å be regjeringen
«iverksette forarbeider med sikte på å verne vassdraget». Komiteen viser
til at vern av vassdraget deretter ble vurdert i Stortingets behandling
av St.prp. nr 53 (2008–2009) Verneplan for vassdrag – avsluttende
supplering, uten at vern ble vedtatt.
Komiteen viser til at NVE i 2009
anbefalte at hele vassdraget ble supplert inn i Verneplan for vassdrag,
særlig på grunn av landskap og variasjonsrikdom i naturtyper fra
fjell til fjord og friluftsliv. NVE la vekt på at Øystesevassdraget
er et fjordvassdrag i et område som er lite representert i verneplanen,
at vassdraget er relativt urørt, og ligger inn mot en region som
er forholdsvis tungt berørt av kraftproduksjon. Dette synet ble støttet
av Fylkesmannen i Hordaland og Direktoratet for Naturforvaltning.
Hordaland fylkeskommune anbefalte at øvre deler av vassdraget ble
tatt inn i verneplanen. Kvam Herad ønsket prinsipalt delt vern,
subsidiært fullt vern.
Komiteen er kjent med at NVE
14. desember 2015 avga positiv innstilling til OED på søknad fra
BKK Produksjon AS og Øystese Kraft AS om utbygging i vassdraget.
BKK har søkt om å få overføre vann fra Vossadalsvatn i Øystesevassdraget
til Svartavatn i Samnangervassdraget, og til å gi Øystese Kraft
AS tillatelse til å bygge Øystese kraftverk i Øystesevassdraget. NVE
begrunner innstillingen med at utbyggingene er viktige bidrag til
fornybar kraftproduksjon og økte inntekter i Kvam og Samnanger kommune.
Samlet årlig produksjon – hvis prosjektene realiseres – er anslått
til 83 GWh (41,5 GWh på hvert av prosjektene), noe som tilsvarer
strømbruken til omkring 4 150 husstander.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser
til at Verneplan for vassdrag – avsluttende supplering, herunder
et eventuelt vern av Øystesevassdraget, ble behandlet i Stortinget
senest i 2009. Flertallet viser til at verneplan
for vassdrag til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av
norsk vassdragsnatur. Flertallet mener at prinsippet
om helhetlig forvaltning av vassdrag i verneplanen er svært viktig.
Flertallet vil på den bakgrunn
ikke gå inn for vern av enkeltvassdrag utenom en helhetlig revidering
eller supplering av verneplan for vassdrag.
Flertallet understreker at en
eventuell fremtidig utbygging av Øystesevassdraget må være skånsom
for å sikre at vassdragets kvaliteter bevares.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Innst. S 289 (2008–2009), hvor disse medlemmer ved
behandlingen av denne viste til at en vurdering av om Øystesevassdraget
har særskilte kvaliteter, som ikke er til stede i vassdrag som allerede
er vernet, best kan gjøres gjennom en konsesjonsbehandling.
Disse medlemmerviser
til at det var et flertall i Stortinget som da avviste at Øystesevassdraget
skulle tas inn i Verneplan for vassdrag – avsluttende supplering.
Disse medlemmer viser til at
NVE har behandlet konsesjonssøknadene fra BKK og Øystese Kraft A/S,
og levert positiv innstilling til Olje- og energidepartementet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne vil peke på at prosessen rundt utbyggingssøknadene
de siste årene har bekreftet at Øystesevassdraget har betydelige
verneverdier. Mange av høringsinstansene er negative til prosjektene.
Området er en av innfallsportene til Kvamsfjella, og er derfor at
stor betydning for friluftslivet i en region med flere hundre tusen innbyggere.
Fylkesmannen i Hordaland har reist innsigelse og peker på friluftsinteressene
og at samlet belastning for naturverdiene blir for høy.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har ikke
informasjon som tilsier at argumentene for å inkludere Øystesevassdraget
i verneplanen har blitt svakere etter at NVE avga sin uttalelse
i 2009. Disse medlemmer er ikke kjent med at NVE
la frem slike argumenter i sin innstilling av 14. desember 2015. Disse
medlemmer mener tvert imot at argumentene for å verne Øystesevassdraget
er styrket siden den forrige oppdateringen av verneplanen for vassdrag. Utbyggingspresset
på norsk vassdragsnatur generelt, samt i den aktuelle regionen,
har vært betydelig i denne perioden. Vassdraget er et av få i regionen
som får renne fritt fra fjell til fjord, og store deler av vassdraget
inngår i et av de største gjenværende inngrepsfrie naturområdene
i Hordaland.
Disse medlemmer vil understreke
at natur- og opplevelsesverdiene på Vestlandet er avgjørende for
Norges rolle som internasjonalt turistmål. Dette illustreres godt
i høringsuttalelsen fra NHO Reiseliv Vest fra 2006 – om vern av Øystesevassdraget,
sitat:
«Landskapet rundt og ved de norske fjordene er en
av de viktigste årsakene til at utenlandske turister velger å reise
til Norge. Hardanger med sin storslagne natur og fjord, er en vesentlig
del av dette bildet. At De norske Fjordene fungerer som et slikt
trekkplaster, har derfor store positive økonomiske ringvirknigner
for reiselivsnæringene over hele landet og ikke bare for regionene ved
og langs fjordene». (…) «Kraftprodusentene har tidligere gjort betydelige
inngrep i Hardanger på bekostning av reiselivet. NHO Reiseliv kan
ikke akseptere at kraftutbyggingen nok en gang skal foregå på reiselivsvirksomhetenes bekostning,
og ber derfor om at Øystesevassdraget vernes.»
Disse medlemmer har også merket
seg at det aktuelle området er et satsingsområde for friluftsinteressene
i regionen, bl.a. med flere nye turisthytter, tilrettelegging for
fiske og godt nettverk av merkede turiststier. Hensynet til friluftslivet
og opplevelsesverdiene i området bør derfor vektlegges tyngre enn
ved suppleringen til verneplanene for vassdrag i 2009.
Disse medlemmer vil peke på at
vern av Øystesevassdraget vil være en naturlig oppfølging av Meld.
St. 18 (2015–2016) Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet,
som ble lagt frem av regjeringen i mars 2016, og der regjeringen
blant annet skriver:
«Det er viktig at fremtidige tyngre tekniske inngrep
søkes lokalisert på en måte som ikke reduserer opplevelseskvalitetene
for friluftslivet i viktige større naturområder», … og … «det er svært
viktig å ivareta større og sammenhengende friluftsområder i fjellet
nær storbyene.»
Disse medlemmer viser videre
til NVEs innstilling av 14. desember 2015, der de blant annet peker
på at konsekvensene for biologisk mangfold kan bli alvorlige. Elvemosevegetasjonen,
som er en sterkt truet vegetasjonstype på Sør- og Vestlandet, kan
ifølge NVE forsvinne fra vassdraget hvis forslag om overføring fra Vossadalsvatn
til Svartdalsvatn gjennomføres.
Disse medlemmer viser til at
NVE også skriver at en utbygging av Øystese kraftverk vil gi redusert
vannføring som vil kunne få konsekvenser for elvas bestand av laks
og ørret. Nedbørsfeltet til vassdraget er nær minimumskravene til
laksen. Redusert vannføring vil dermed påvirke rognplantingen og
dermed reproduksjonen for fisken. Disse medlemmer er
bekymret for at en eventuell utbygging av Øystesevassdraget vil
bli en tilleggsbelastning for villaksbestanden i regionen som allerede
er truet av miljøbelastningen fra oppdrettsnæringen i området.
Disse medlemmer mener på dette
grunnlaget at Øystesevassdraget bør vernes mot utbygging og suppleres
inn i verneplan for vassdrag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag.
«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
om at Øystesevassdraget blir supplert inn i verneplan for vassdrag».
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at verneplanen for vassdrag gir et samlet
og helhetlig system for vern av vassdrag i Norge. Disse medlemmer legger vekt
på at utvidelse av verneplanen med nye vassdrag kan være aktuelt
om det påvises særskilte naturverdier som ikke er ivaretatt i planen, men
viser til at verneplanen generelt inneholder et stort mangfold av
vassdrag og vassdragstyper i hele landet, og med alle referanseverdier.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
om at Øystesevassdragets øvre del blir supplert inn i verneplanen
for vassdrag.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker
behovet for at det tas strenge hensyn til naturverdiene også i nedre
del, og at fiskestammene i Øysteseelva må ivaretas.
Dette medlem er enig med forslagsstillerne om
at Øystesevassdraget har viktige verneverdier. Utbygging og regulering
av Øystesevassdragets øvre del vil forringe store naturverdier. De
uberørte naturområdene er viktige for friluftsliv og rekreasjon,
blant annet gjennom merkede stier og turisthytter. Dette
medlem vil derfor åpne for at denne delen av Øystesevassdraget kan
suppleres inn i verneplan for vassdrag. Nedre del av Øystesevassdraget
(nedenfor Fitjadalsvatnet) er mer utilgjengelig og har ikke samme
verdi for friluftsinteressene som øvre del.
Dette medlem viser til at et
delt vern av Øystesevassdraget er i tråd med vedtak gjort i kommunestyret
i Kvam Herad og Hordaland fylkeskommune.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker
seg at et flertall ikke ønsker å verne enkeltvassdrag. Disse
medlemmer vil derfor be regjeringen legge frem en proposisjon
for Stortinget med en helhetlig gjennomgang og supplering av verneplan
for vassdrag, der også Øystesevassdraget vurderes.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge en proposisjon
med supplering av verneplan for vassdrag.»
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
om at Øystesevassdragets øvre del blir supplert inn i verneplanen
for vassdrag.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
om at Øystesevassdraget blir supplert inn i verneplan for vassdrag.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen fremlegge en proposisjon
med supplering av verneplan for vassdrag.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:147 S (2014–2015) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Heikki Eidsvoll
Holmås om vern av Øystesevassdraget – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 30.9.2015 fra Energi-
og miljøkomiteen vedrørende forslag 147 S (2014-2015) fra representantene
Audun Lysbakken og Heikki Eidsvoll Holmås. Representantene fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringa fremje sak for Stortinget
om at Øystesevassdraget vert supplert inn i verneplan for vassdrag".
Stortinget har vedtatt fire verneplaner for
vassdrag i årene 1973 til 1993, og suppleringer i 2005 og 2009.
Disse omtales samlet som Verneplan for vassdrag, og omfatter 389
vassdrag eller vassdragsavsnitt som til sammen skal utgjøre et representativt
utsnitt av norsk vassdragsnatur.
Øystesevassdraget var blant vassdragene som ble
vurdert i St.prp. nr. 53 (2008-2009) Verneplan for vassdrag – avsluttande
supplering. Departementets vurdering var at Øystesevassdraget ikke
har spesielle verneverdier som tilsier at vassdraget bør tas inn
i verneplanen for vassdrag, og at verdiene i vassdraget best kan
vurderes og ivaretas gjennom konsesjonsbehandling av konkrete prosjekter. Stortinget
sluttet seg til vurderingen om å ikke inkludere Øystesevassdraget
i Verneplan for vassdrag.
Det foreligger i dag to søknader om etablering
av vannkraftanlegg i Øystesevassdraget.
Jeg kan ikke se at det har kommet fram nye opplysninger
som tilsier en annen konklusjon for Øystesevassdraget enn da Stortinget
i 2009 ikke inkluderte Øystesevassdraget i Verneplan for vassdrag.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 14. april
2016
Ola Elvestuen | Rasmus Hansson |
leder | ordfører |