I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at anbuds-kriteriene
i prosjektet nytt regjeringskvartal utformes på en slik måte at
norsk næringsliv er konkurransedyktig i anbudsprosessen.»
Forslagsstillerne mener at det offentlige bør
legge føringer i prosessen med å bygge et nytt regjeringskvartal
som gjør det lettere for norske bedrifter å vinne anbud. Det vil
ha en samfunnsøkonomisk positiv effekt om byggingen av nytt regjeringskvartal
innebærer at det benyttes stor grad av norske byggematerialer og
norsk arbeidskraft. Et offentlig innkjøp i størrelsesorden 15–16
mrd. kroner vil kunne generere mange arbeidsplasser i privat sektor.
Utviklingen av regjeringskvartalet skal skje
med statlig reguleringsplan.
Statsbygg utarbeidet forslag til planprogram. Planprogrammet
ble fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i løpet
av 2015 og ligger til grunn for arbeidet med reguleringsplanen.
Planforslaget med konsekvensutredning skal etter
planen sendes på alminnelig høring våren 2016. Det legges opp til
at reguleringsplanen vedtas av Kommunal- og moderniseringsdepartementet
rundt årsskiftet 2016/2017. Det er Stortinget som gjør det endelige
vedtaket om å igangsette byggingen ved å bevilge midler. Stortinget
orienteres om framdriften i de årlige budsjettproposisjonene.
Forslagsstillerne viser til at Stortinget tidligere har
lagt kriterier for store investeringer som har vært vellykket både
fordi det har bidratt til utvikling av norsk næringsliv og fordi
det har gitt flotte symbolbygg i norsk byggeskikk og med norske
materialer.
Forslagsstillerne mener at Stortinget allerede
nå bør gi klare føringer om at valg av kriterier skal skje på en
slik måte at norsk næringsliv er konkurransedyktig i anbudsprosessen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, er enig
i at representantforslaget tar opp en viktig sak som kan få betydning
for utviklingen av norsk næringsliv og arbeidsplasser. Prosjektet
nytt regjeringskvartal vil være en investering på mange titalls
milliarder kroner som kan utløse stor verdiskaping og aktivitet.
Målet er at det skal få arkitektoniske verdier som speiler dets
symbolske rolle og norske verdier. Således vil norske bedrifter
kunne ha særlige forutsetninger for å bidra til utviklingen og byggingen
av det nye regjeringskvartalet.
Komiteen vil samtidig peke på
at dette vil måtte skje innenfor de rammene som ligger i norsk lov
og våre internasjonale avtaler og forpliktelser. Som kjent bygger
regelverket om offentlige anskaffelser på likebehandling uavhengig
av nasjonalitet. Det vil si at man ikke kan diskriminere leverandører
på grunn av nasjonalitet eller lokal tilhørighet. Man kan utvikle tildelingskriterier
som kan knyttes til byggeprosjektet og som kan ha økonomisk verdi
for byggherren i videre forstand enn bare pris. Dette kan blant
annet ha med sikkerhet, materialvalg m.m. å gjøre.
Komiteen viser til at det er
varslet at en statlig reguleringsplan for nytt regjeringskvartal
skal sendes på høring i april. Når den er ferdig behandlet, vil
det bli invitert til en arkitektkonkurranse. Regjeringen har varslet
at proposisjonen om byggeprosjektet nytt regjeringskvartal vil bli
fremmet for Stortinget i første- halvdel av 2019. Det vil således
ligge noen år fram i tid før konkrete tildelingskriterier kan utformes
og anbud legges ut.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Stortinget tidligere har lagt kriterier for store investeringer
som har vært vellykket både fordi det har bidratt til utvikling
av norsk næringsliv og fordi det har gitt symbolbygg i norsk byggeskikk
og med norske materialer. Disse medlemmer viser til
at representantforslaget ikke tar til orde for å sette til side
regelverket om offentlige anskaffelser, men på et tidlig tidspunkt
gi føringer for valg av kriterier for prosjektet som sikrer at norsk
næringsliv er konkurransedyktig i anbudsprosessen. Forslagsstillerne
viser til at slike kriterier eksempelvis kan være knyttet til materialvalg,
at bygningen skal ivareta norsk byggetradisjon og krav til innovasjon
eller arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår.
Disse medlemmer viser til at
det ble gitt støtte til det framsatte forslag i representantforslaget
i komiteens høring fra NHO og Byggenæringens Landsforening og Entreprenørforeningen
– Bygg og Anlegg. Det ble vist til at det er handlingsrom i anbudsregelverket
som gir rom for intensjonene i forslaget.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at anbuds-kriteriene
og kontraktstørrelsen i prosjektet nytt regjeringskvartal utformes
på en slik måte at norsk næringsliv kan delta i anbudsprosessen
på en konkurransedyktig måte.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstre-parti viser til at det nye
regjeringskvartalet vil bli et av de største, offentlige byggeprosjektene
i årene fremover. Disse medlemmer mener det må legges
til grunn at et så omfattende og viktig prosjekt realiseres med høye
krav til kvalitet og lave eller ingen utslipp både i bygge- og driftsfasen. Disse
medlemmer viser til at et nytt og rehabilitert regjeringskvartal
med sin historikk vil høste internasjonal oppmerksomhet og må bli
et utstillingsvindu for klimaløsninger.
Disse medlemmer viser til at
statsråden i Stortinget den 10. februar 2016 uttalte at regjeringen
jobber kontinuerlig og konkret med å definere standarder og hvordan
man kan få til et nytt regjeringskvartal med høye miljøambisjoner.
Disse medlemmer vil understreke
at regjeringskvartalet med sin beliggenhet og tetthet av arbeidsplasser
må være helt i front for tilrettelegging for og fremme av gange,
sykkel og kollektiv- og utslippsfrie kjøretøy.
Disse medlemmer mener plusshusnivå
må etterstrebes og at regjeringskvartalet må være retningsgivende
for definisjonen av nesten-null-energibygg.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringskvartalet
må utnytte alle egnede overflater til å produsere så mye fornybar
energi som mulig.
Disse medlemmer mener det må
etterspørres innovative lav- eller nullutslippsmaterialer innen de
viktigste materialgruppene. Eksempler her er betong med karbonfangst
og -lagring, og limtre til bærende konstruksjoner. Dette kan få
positive effekter for norske grønne materialprodusenter.
Disse medlemmer mener det nye
regjeringskvartalet må ha mål om minst én stor klimainnovasjon.
Videre mener disse medlemmer at anleggsfasen ved
bygging må være fossilfri, og i størst mulig grad utslippsfri.
Disse medlemmer mener regjeringskvartalet er
godt egnet for å bli et av FutureBuilts forbildeprosjekter. FutureBuilts
har en visjon om å
«vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale bygg
og byområder med høy kvalitet. Målet er å utvikle 50 forbildeprosjekter
– både områder og enkeltbygg – som skal redusere klimagassutslippene
med 50 pst. innen områdene transport, energibruk og materialbruk.
Forbildeprosjektene skal ha høy arkitektonisk kvalitet, bidra til
et godt bymiljø og ligge nær kollektivknutepunkter.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
enig i forslagets intensjon om at anbudskriteriene må sørge for
at norsk næringsliv er konkurransedyktig når et av landets viktigste
bygninger skal oppføres. Dette medlem mener likevel
at det må gis føringer på hvordan regjeringskvartalet skal utformes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen
må utrede og vurdere hvordan bygging av nytt regjeringskvartal kan
brukes til å vise fram og fremme bruke av tre.
Disse medlemmer viser til at
Norge er et tre-land, og i treet ligger det grønne karbonet. Dette er
framtidas byggemateriale og råvare. Norge bør benytte muligheten
som ligger i at regjeringskvartalet nå skal gjenoppstå til å vise
fram norsk tre som byggemateriale.
Norge har lange tradisjoner innen treforedling, rik
tilgang på skog og høy teknisk kompetanse som gir oss fortrinn i
denne næringen. Norge står i en posisjon til å ta en aktiv, internasjonal
rolle innen nyskapende bruk av tre. Forretningsmulighetene knyttet
til det grønne skiftet og bioøkonomien er i en tidlig fase, og vi
trenger store, nyskapende prosjekter. Nytt regjeringskvartal kan
være et slikt avgjørende stort prosjekt som gjør at næringen tør
satse stort på en mer klimabevisst byggesektor.
Disse medlemmer viser til at
Innovasjon Norge arbeider for å fremme skogindustrien og byggenæringen
ved bruk av tre i bygg og har prosjektet Trebasert Innovasjonsprogram.
Målet har vært å stimulere til vekst, innovasjon og styrket konkurransekraft
i norsk skog- og trenæring. Bruk av fornybart materiale fra skog
kan bidra til reduksjon i klima-gassutslipp. Denne satsingen bør
følges opp.
Disse medlemmer mener at Norge
må benytte muligheten som ligger i at regjeringskvartalet nå skal
bygges og gi byggene en treprofil som kan vise fram «den norske
grønne råvaren». Dette vil kunne gjøre bygget til en stolthet, og sikre
at det skiller seg fra andre regjeringsbygg i verden.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere hvordan
bygging av nytt regjeringskvartal kan brukes til å vise fram og
fremme bruk av tre.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at nytt regjeringsbygg vil være et viktig signalbygg på mange områder. Derfor
må det legges til grunn at et så omfattende og viktig prosjekt må
realiseres med høye krav til kvalitet, lave eller ingen utslipp
både i bygge- og driftsfasen, og god innpassing i bymiljøet.
Med sterkt reduserte utslipp menes at selve byggefasen
gjennomføres ved å ta i bruk ny teknologi som reduserer utslipp
mye, som fjernvarme eller varmepumper til byggvarme og byggtørk,
samt fossilfrie anleggsmaskiner, lastebiler og transport til og
fra byggeplass osv.
Med «et plusshus i drift» menes at regjeringskvartalet
prosjekteres til å kreve svært lite energi, og at deler av energien
som behøves kan dekkes gjennom egenproduksjon.
Dette medlem viser til svar fra
statsråd Jan Tore Sanner på spørsmål fra stortingsrepresentant Anna
Ljunggren i oktober 2015, Dokument nr. 15:40 (2015–2016), der statsråden
skriver:
«Det betyr at vi er ganske tidlig i prosessen. Vi vet
likevel at effektiv arealutnyttelse, premisser for materialvalg,
energiløsninger og en rekke andre temaer er viktige i arbeidet for
miljøvennlige løsninger. Om lag 95 % av utgiftene til et byggeprosjekt
er kjøp av varer og tjenester i markedet, og jeg er overbevist om
at byggenæringen har merket seg Regjeringens miljøambisjoner. Statsbygg
arbeider med flere relevante prosjekter som prøver ut ny teknologi, blant
annet som partner i å utvikle bygningsintegrerte solceller tilpasset
norsk klima og norske byggetradisjoner.»
Dette medlem mener det er viktig
at Stortinget gir regjeringen støtte til å forutsette at regjeringskvartalet
blir et eksempel på klima og miljøvennlig bygg.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at nytt regjeringskvartal
blir et nullutslippsbygg i bygge-, drifts- og avhendingsfasen, bidrar
til innovasjon innen klimateknologi og blir et plusshus i drift.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener det er viktig at Stortinget
er engasjert i arbeidet som gjøres i forbindelse med nytt regjeringskvartal.
Videre mener disse medlemmer at byggene må utformes
slik at de blir energieffektive. Dette er viktig fordi staten må
være en pådriver for å ta i bruk miljøvennlig teknologi samt bygge
et regjeringskvartal for fremtiden.
Disse medlemmer understreker
at det er regjeringens ansvar å stå for bygging og prosjektering
av regjeringskvartalet. Likevel er det positivt at Stortinget engasjerer
seg i hvordan man best mulig kan bygge et sikkert, funksjonelt og miljøvennlig
regjeringskvartal for fremtiden.
Disse medlemmer viser til statsråd
Jan Tore Sanners brev av 26. februar 2016 hvor statsråden påpeker
at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når regjeringen
har kommet lenger i prosessen. Disse medlemmer mener
det er klokt å la regjeringen få komme lenger i den forberedende
fasen før Stortinget eventuelt tar stilling til prosjektets utforming.
Disse medlemmer merker seg også
at forslaget underveis i komiteens behandling har gått fra å være
et forslag om å gjøre anbudet mest mulig vennlig for norsk næringsliv,
til nå å handle om miljøkrav og signaler helt nede på hvilket byggemateriale
som skal brukes. Disse medlemmer mener det er uheldig
at forslaget underveis i behandlingen utvikler seg til å handle
om materialvalg og detaljreguleringer. Disse medlemmer vil
påpeke at statsråden kun har fått mulighet til å vurdere forslaget
slik det ble fremmet i Stortinget.
Disse medlemmer legger til grunn
at regjeringen følger opp sin dialog med norsk næringsliv, og at
den på et senere tidspunkt vil komme tilbake til Stortinget. Det
legges videre til grunn at regjeringen benytter seg av det handlingsrommet
som måtte ligge i anbudsregelverket hvis dette er hensiktsmessig.
Disse medlemmer viser til statsrådens
brev hvor det presiseres at kriteriet «lavest mulig pris» ikke nødvendigvis
er det best egnede tildelingskriterium i denne type prosjekter og
at kriterier som legges til grunn for prosjektet vil bli avklart
senere. Det legges derfor til grunn at regjeringen har en god tilnærming,
og at Stortinget på et senere tidspunkt vil bli orientert om prosessen.
Komiteen sendte i brev av 4. februar 2016 representantforslaget
til Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved statsråd Jan Tore
Sanner for vurdering. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev
av 26. februar 2016.
Komiteen holdt åpen høring i saken 3. mars 2016.
NHO, Byggenæringens landsforening og Entreprenørforeningen – Bygg
og Anlegg deltok på høringen.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sørge for at anbudskriteriene
og kontraktstørrelsen i prosjektet nytt regjeringskvartal utformes
på en slik måte at norsk næringsliv kan delta i anbudsprosessen
på en konkurransedyktig måte.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere hvordan
bygging av nytt regjeringskvartal kan brukes til å vise fram og
fremme bruk av tre.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sikre at nytt regjeringskvartal
blir et nullutslippsbygg i bygge-, drifts- og avhendingsfasen, bidrar
til innovasjon innen klimateknologi og blir et plusshus i drift.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:40 S (2015–2016) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Geir Pollestad og Trygve
Slagsvold Vedum om anbudskriterier for nytt regjeringskvartal som sikrer
at norsk næringsliv kan være konkurransedyktig – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 4. februar 2016 fra Kommunal-
og forvaltningskomiteen hvor jeg blir bedt om å gi min vurdering
av Dokument 8:40 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Heidi Greni, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum. Representantene
har fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen
sørge for at anbudskriteriene i prosjekt nytt regjeringskvartal
utformes på en slik måte at norsk næringsliv er konkurransedyktig
i anbudsprosessen."
Jeg vil først få gi utrykk for at representantsforslaget
tar opp en prinsipiell og viktig sak. Vi er alle opptatt av å bidra
til et norsk næringsliv som er konkurransedyktig og som vinner store kontrakter.
Spesielt er dette viktig i en tid med utfordringer når det gjelder
sysselsetting og en fremtid med usikker økonomisk vekst.
Regjeringen vil ha et regjeringskvartal med
representative arkitektoniske kvaliteter som speiler dets symbolfunksjon
og norske verdier. Prosjekt nytt regjeringskvartal vil være interessant
også for videre utvikling av norske bedrifter. Regjeringen vil selvfølgelig
medvirke til dette. En slik medvirkning må imidlertid skje innenfor de
rammer som norsk lov og våre forpliktelser etter internasjonale
avtaler stiller opp.
Mange av bestemmelsene i regelverket om offentlige
anskaffelser har sitt utspring i kravet om likebehandling. Dette
gjelder uavhengig av nasjonalitet. En offentlig oppdragsgiver kan
således vanligvis ikke diskriminere leverandører på grunn av nasjonalitet
eller lokal tilhørighet, jf. anskaffelseslovens § 5 femte ledd bokstav
a, og forskriftens § 3-1 annet ledd. Det kan imidlertid tenkes situasjoner,
for eksempel av sikkerhetsmessig karakter, som gjør det påkrevet
å bruke kun norske leverandører. Dette er noe vi vil ta løpende
standpunkt til i gjennomføringen av prosjektet.
Innenfor store byggeprosjekter må tildelingskriteriene
i konkurransen tilpasses prosjektets kompleksitet. Tildelingskriteriene
som benyttes for å evaluere tilbudene og avgjøre hvilket tilbud
som skal velges, er enten det økonomisk mest fordelaktige, eller
det tilbud som har lavest pris. Når byggherren ønsker å benytte
”det økonomisk mest fordelaktige tilbud” må det etableres kriterier
som har tilknytning til byggeprosjektet og forhold som har økonomisk
verdi for byggherren i videre forstand enn bare pris, for eksempel
kvalitet og krav om materialvalg. Et overordnet krav til kriteriene
er at de skal være objektive og ikke-diskriminerende.
Når leverandører har god kjennskap til det offentliges
behov, er de etter min mening også bedre i stand til å tilby riktige
løsninger. Jeg er derfor sikker på at norsk næringsliv er seg bevisst
de muligheter som ligger for utvikling av egne ferdigheter i prosjekt
nytt regjeringskvartal, og at de vil utnytte sin kompetanse og kapasitet
som de besitter fra tidligere til å levere fullt konkurransedyktige
og innovative løsninger på alle områder.
Til slutt vil jeg få bemerke at bare å legge
vekt på kriteriet laveste pris ikke nødvendigvis er det best egnede
tildelingskriterium i denne type prosjekter. Hvilke kriterier som
skal legges til grunn for prosjekt nytt regjeringskvartal vil bli avklart
senere.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den
28. april 2016
Helge André Njåstad | Jan Bøhler |
leder | ordfører |