Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til enighet mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om hovedlinjene i Skattemeldingen og følgende punkter:

• 1. Utbytteskatten holdes om lag på dagens nivå i tråd med regjeringens forslag når vi ser utbytteskatt og selskapsskatt i sammenheng.

• 2. Det innføres en verdsettingsrabatt på 20 pst. i formuesskatten innen 2018 for aksjer og driftsmidler. Tilsvarende reduksjon i verdsetting av tilordnet gjeld gjøres sjablongmessig.

• 3. Satsen i alminnelig inntekt for selskap og person reduseres til 23 pst. innen 2018. Ytterligere reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, og spesielt i våre naboland.

• 4. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 gi en vurdering av problemet med formuesskatt i forbindelse med likviditetsutfordringer for eiere og bedrifter når bedriftene går med underskudd og det ikke er grunnlag for å betale utbytte. Det bes om en vurdering av hvordan midlertidige likviditetsproblemer eventuelt kan avhjelpes uten at det skapes en omgåelsesmulighet for formuesskatten.

• 5. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vurdere muligheten for en ordning med tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap.

• 6. Det innføres en finansskatt fra 2017. Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og sees i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift.

• 7. Skjermingsrenten økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2017 med forslag til hvordan en økt skjermingsrente bør fastsettes.

• 8. Det gis en status for hvordan det norske lovverket er rustet for stadig mer komplekse finansielle instrumenter og selskapsstrukturer, med tanke på inntektsskifting i flernasjonale selskaper.

• 9. Det vises til at advokater og andre tredjeparter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra ligningsmyndighetene plikter å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene, på deres konti tilhørende skattyter. Det skal opprettes et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet. I forlengelsen av dette skal det vurderes om skattyteres og deres rådgiveres plikt til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner. Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker skal pålegges opplysningsplikt.

• 10. Regjeringen skal påse en rask og mest mulig fullstendig implementering av BEPS-anbefalingene i det norske regelverket.

• 11. I forbindelse med de vurderinger som skal gjøres etter den pågående høringen om omgåelsesregelen, bør det foretas en vurdering om å utvide opplysningsplikten til også å omfatte hensikten med transaksjoner.

• 12. Effekten av forskriften for land-for-land-rapportering (LLR) på å synliggjøre uønsket skattetilpasning samt å sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR fra datterselskaper og støttefunksjoner fremkommer i regnskapet, skal gjennomgås slik Stortinget har bedt om. Det vurderes også hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket.

• 13. Et norsk offentlig eierskapsregister skal legge til rette for åpenhet om eierskap i norske selskap, og det tas sikte på å innrette det slik at det blir lettere å finne frem til selskapenes ultimate rettighetshavere i tråd med FATFs anbefalinger og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.

• 14. Den foreslåtte økningen av formuesskatten i skogbruket ved økning av skogfaktoren gjennomføres ikke. Videre beholdes dagens avskrivningssats for husdyrbygg.

• 15. Regjeringen bes gjennomgå og forbedre systemet for verdivurdering av fritidseiendom.

• 16. Rentebegrensningsregelen for selskaper bør utvides til også å omfatte eksterne renter for å treffe en større del av rentefradrag som skyldes overskuddsflytting. Regelen bør utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold.

• 17. Regjeringen bes i forbindelse med budsjettet for 2017 foreslå en ordning for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende.

Flertallet viser til enighetspunkt 16 og vil understreke at ordinære låneforhold i størst mulig grad må skjermes. Flertallet er spesielt opptatt av at små bedrifter og oppstartsbedrifter kan ha høy gjeldsgrad uten at dette er knyttet til overskuddsflytting.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber regjeringen vurdere å heve terskelbeløpet for rentebegrensningsregelen for å unngå at små bedrifter rammes.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at enigheten om hovedlinjene i skattemeldingen begrenses til de 17 enighetspunktene i forliket, samt de fellesmerknader som samtlige forlikspartnere inngår i.

Dette medlem vil understreke at forslag fremmet i meldingen som ikke omtales i de 17 enighetspunktene, ikke inngår som en del av forliket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å uttrykke støtte til punkt 3, punkt 6, punkt 8, punkt 9, punkt 10, punkt 11, punkt 12, punkt 13, punkt 15 og punkt 16 i avtalen mellom de andre partiene.

Dette medlem viser til at skatte- og avgiftssystemet er viktig for å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet og jevnere fordeling, oppnå en effektiv ressursutnyttelse og gi næringslivet gode vilkår i hele landet. Dette medlem vil understreke betydningen av et skattesystem som utjevner økonomisk ulikhet og oppmuntrer til arbeid, investering og omstilling.

Dette medlem påpeker at beskatningen av bolig behandles svært asymmetrisk. Etter fjerning av fordelsbeskatningen av å bo i egen bolig har denne asymmetrien blitt forsterket. Dette medlem mener det er uheldig at det ikke gjøres grep for å rette opp denne asymmetrien, og frykter for konsekvensene det vil ha for investering, fordeling, gjeldsoppbygging og den finansielle stabiliteten i Norge.

Dette medlem vil i tillegg trekke fram at hemmelighold i skatteparadis og skatteunndragelsen og hvitvaskingen av midler som dette legger opp til, er et tett beslektet fenomen av aggressiv internasjonal skattetilpasning, og det er viktig med et skatte- og rettssystem som minimerer forekomsten av dette. Dette medlem vil trekke fram den norske velferdsstatens, utdanningssystemets, infrastrukturens og rettsapparatets betydning for at Norge er et attraktivt og konkurransedyktig land å investere i.

Dette medlem påpeker at Norge står overfor flere langsiktige utfordringer. Overskuddsflytting og skatteunndragelser undergraver skattegrunnlaget. Eldrebølgen vil kreve finansiering av en større helse- og omsorgssektor og pensjoner. Norsk næringsliv må gjennom en stor omstilling, fra petroleum og over til grønne næringer med større innslag av automatisering og digitalisering. En slik omstilling krever økt politisk vilje og innsats for å opprettholde sysselsettingen, den norske spredte bosettingen og de små økonomiske forskjellene.

Samtidig er norske husholdninger sterkt forgjeldet, og den manglende beskatningen på eiendom hindrer både omstilling og truer den finansielle stabiliteten. Dette medlem ser tendenser til en polarisering av arbeidsmarkedet, som vil presse mot økte lønnsforskjeller og et mindre organisert arbeidsliv.

Flertallet i Stortinget og forlikspartnerne svarer ikke på disse utfordringene. Tvert imot vil de samlede endringene flertallet går inn for begrense skattegrunnlaget, skape større forskjeller og heller hindre enn stimulere til grønn omstilling.

Dette medlem merker seg at skattekuttene, særlig til de formuende, er det mest konkrete bindende i flertallets innstilling. Forslag til økt proveny, omstilling og progressivitet er derimot betydelig vagere. Det er påfallende for dette medlem at en finansminister fra et parti som omtaler seg for folk flest er så lite interessert i skatteregningen disse betaler. Dette medlem mener Stortinget har et ansvar for å unngå at arbeider- og middelklassen stadig må ta en større del av regningen etter hvert som utgiftene øker, og de største økonomiske aktørene trekker mer overskudd ut av landet.

Stortinget har lenge vært stolte av nøytralitetsegenskapene i det norske skattesystemet. Dette medlem mener flertallet med sitt samlede forslag svekker disse egenskapene. Forskjellen på skatt på aksjeinntekt og samlet toppmarginalskatt på arbeidsinntekt er betydelig og opprettholdes av flertallet. Dette medlem peker på behovet for likebehandling mellom eiendom og annen formue i skattesystemet, og merker seg at en slik forbedring av skattesystemet ikke har vært uaktuelt for flertallet å se på. Dette medlem mener det er betenkelig at faglige argumenter fra samfunnsøkonomisk forskning tillegges så liten vekt når komiteen reformerer skattesystemet.

Dette medlem merker seg at flertallet heller vil gjøre formuesskatten mer uoversiktlig gjennom en bukett av verdsettingsrabatter. Dette medlem mener det er lite logisk at f.eks. en sekundærbolig eid gjennom aksjeselskap kan få dobbel verdsettelsesrabatt. Videre ønsker flertallet flere forskjellige kompliserte ordninger for utsettelse av betaling både ved underskudd i bedrifter og børsintroduksjon. Dette medlem mener det kan finnes grunner til å se på formuesskattens utforming ved børsintroduksjon i tilfeller med rask økning i antatt verdi, men frykter effekten av slike skatteuthulende særordninger og hvordan slike grep vil legge til rette for utstrakt skattetilpasning og forskjellsbehandling. Dette medlem vil påpeke at det i dagens system allerede er et problem med oppkjøp av bedrifter med fremførbare underskudd av skattemessige grunner.

Dette medlem vil påpeke hvor lite treffsikkert verdsettingsrabatt er for å sikre en sosial profil på formuesskatten. Ved å verdsette primærbolig til 25 pst. av estimert markedsverdi subsidierer man samtlige primærboliger uavhengig av verdi. Betydelige deler av disse subsidiene går da til boligeiere som ikke trenger støtte for å komme seg inn på boligmarkedet. Dette medlem vil heller utrede andre muligheter for en mer progressiv beskatning av formue og eiendom, og ønsker bl.a. å utrede å gi enkelte formuesobjekter særskilte konstante fradrag, mot å øke verdsettingen. Ved for eksempel et primærboligfradrag på 1 mill. kroner per person vil et par som eier en nedbetalt primærbolig sammen, være fritatt formuesskatt opp til 4,8 mill. kroner. Samtidig vil investering på marginen for dem med boligverdier utover dette fradraget ikke bli påvirket av skattesystemet. Samme logikk kunne brukes om en f.eks. ønsker å skjerme fritidsboliger, skogbruk og gårdsbruk. Dette medlem savner at flertallets vilje til å endre formuesskatten hadde blitt brukt til mer konstruktive og nyttige endringer for samfunnet.

Dette medlemviser til regjeringens omtale av økt skjermingsrente på side 63 i Skattemeldingen. Dette medlem vil slutte seg til denne vurderingen i sin helhet. Særlig vildette medlem trekke frem følgende:

«Samlet sett mener departementet at skjermingsrenten fortsatt bør være en risikofri rente. Insentivene til tilpasninger som følger av en markert høyere skjermingsrente, kan lett uthule ekstraskatten på utbytte ved at eiere opparbeider seg store skjermingsfradrag. Det kan reise spørsmålet om dagens system med skjermingsfradrag i det hele tatt er bærekraftig.»

Dette medlem mener det er synd at regjeringen ikke har blitt hørt i denne saken, ikke engang av partiene den utgår fra. Dette medlem mener, blant annet basert på departementets egen vurdering, at skjermingsfradraget bør avvikles eller i det minste begrenses.

Dette medlem vil peke på hvordan verdsettingsrabatten på aksjer og økningen av skjermingsrenten hindrer omstilling framfor å legge til rette for den. Kutt i formuesskatt og økt skjermingsrente går til dem med allerede etablerte formuer. Det tar vanligvis lang tid før de som starter opp nye bedrifter kommer i betydelig netto formuesposisjon med betydelig framført skjerming. Dette medlem vil utrykke skepsis mot et verdensbilde der en tror at å øke de allerede rikestes formuer vil føre til at det drypper mer på unge og nye bedrifter som vil bidra til omstilling.

Dette medlem viser til Norges forpliktelser i bærekraftsmålene, som statsminister Erna Solberg er ambassadør for. Dette medlem mener statsministerens engasjement for bærekraftsmålene er svært positivt. Derfor skulle dette medlem ønske at flertallet delte det samme engasjementet. Blant bærekraftsmålene er at de 40 pst. med lavest inntekt skal ha høyere inntektsvekst enn resten. Dette gjelder for alle land. Dette medlem mener flertallets entydige fokus på skattekutt på toppen av inntektsfordelingen vil gi motsatt effekt. Dette medlem vil etterlyse at Norges internasjonale forpliktelser blir tatt mer på alvor enn det flertallet legger opp til i denne behandlingen.

Dette medlem viser til kampen mot overskuddsflytting og skatteunndragelse i OECD, EU-kommisjonen, G20 og avsløringene i de såkalte Panama-papirene. Dette var også hovedtema for Scheel-utvalgets utredning. Internasjonal overskuddsflytting og skatteunndragelse er et finmasket tema, der kompliserte forslag kan ha uønskede effekter og det må gjøres avveininger. Likevel er det foreslått flere konkrete tiltak fra Scheel-utvalget, Økokrim, Skatteetaten, akademia og sivilsamfunnet som dette medlem mener burde kunne innføres rimelig raskt.