3.1 Sammendrag

Generelt om skatte- og avgiftssystemets rolle og utforming

Departementet deler utvalgets syn på hvordan skatte- og avgiftssystemet bør utformes for å begrense de samfunnsøkonomiske kostnadene. I Norge har skatte- og avgiftssystemet langt på vei vært bygget på disse prinsippene siden skattereformen i 1992. Grunnrenteskattene innenfor petroleum og kraftverk er utformet for å virke nøytralt på investeringsbeslutningene og trekker inn store skatteinntekter. Videre er det todelte inntektsskattesystemet, med lavere skattesats på kapitalinntekter enn arbeidsinntekter, bl.a. begrunnet med at kapital er mer mobil over landegrensene enn arbeidskraft, jf. første retningslinje for utformingen av vridende skatter.

Regjeringen legger stor vekt på at de skattemessige rammebetingelsene bør være mest mulig stabile og forutsigbare. Særlig for næringsvirksomhet og investeringer kan hyppige og svakt begrunnede endringer i skattereglene være skadelig. Regjeringen mener at et nødvendig utgangspunkt for stabile skattemessige rammebetingelser er å basere skattleggingen på gode, gjennomgående prinsipper, som de ovennevnte prinsippene.

Prinsipper for kapitalbeskatningen

Generelt om kapitalbeskatningen

Departementet mener nøytralitet bør være førende for utformingen av kapitalbeskatningen. Likebehandling av investeringer, virksomhetsformer og finansieringsmåter har vært et grunnleggende prinsipp ved de to siste skattereformene i Norge. Følgende prinsipper har ligget til grunn siden skattereformen i 1992:

• Nøytralitet. Likebehandling av bl.a. ulike eierformer, spareformer og investeringer.

• Symmetri. Inntekter og tilhørende kostnader bør behandles likt.

• Kontinuitet. Kapitalens skattemessige stilling bør ikke endres ved arv, gave, fusjon mv.

• Samordning. Resultatutjevning over tid og mellom ulike virksomheter (underskudd bør kunne føres til fradrag mot overskudd).

• Lave skattesatser for å redusere effektivitetstapet ved beskatning, motivet til skatteomgåelser og lønnsomheten av skatteplanlegging.

• Brede skattegrunnlag som samsvarer med faktiske inntekter. Det bidrar til effektiv ressursbruk.

Departementeter enig med utvalget i at næringsnøytralitet i utgangspunktet bør prioriteres framfor konkurransenøytralitet.

Særlige problemstillinger i en åpen økonomi

Departementet mener det er fornuftig å basere skattesystemet på residensprinsippet. Det gjør at verken nordmenn eller utlendinger blir motivert til å investere utenlands framfor å investere i Norge. Gis det i tillegg fullt kreditfradrag (fradrag i skatt) for betalt skatt i kildelandet ved utenlandske investeringer, vil en oppnå kapitaleksportnøytralitet. Det innebærer at norske investorer står overfor samme effektive beskatning ved investeringer i alle land, og at investoren dermed fordeler investeringene mellom land ut fra hva som gir høyest avkastning før skatt.

Departementet mener residensprinsippet og kapitaleksportnøytralitet er gode idealer, men at det i en del tilfeller ikke er mulig eller ønskelig å etterleve disse idealene. Eksempelvis krever kapitaleksportnøytralitet at det gis fullt kreditfradrag, uavhengig av skattenivået i utlandet. Det vanlige er imidlertid å begrense kreditfradraget oppad til beregnet skatt i bostedslandet. Ubegrenset kreditfradrag vil gi kildelandene sterke insentiver til å skattlegge utlendingers inntekt høyt. På den måten kan kildelandet tiltrekke seg skatteinntekter fra bostedslandet uten at selskapenes samlede skattebelastning øker. For å unngå slik overføring av skatteinntekter til utlandet er det nødvendig å begrense kreditfradraget, slik de fleste land gjør.

En bør også avvike fra residensprinsippet når det foreligger landspesifikk grunnrente (f.eks. tilgang på verdifulle naturressurser), noe utvalget selv nevner. Slik grunnrente kan skattlegges uten at det går ut over lønnsomheten av investeringene. Potensialet for å innhente grunnrente bør derfor utnyttes i størst mulig grad. Det vil redusere behovet for å innføre andre vridende skatter.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen vil understreke betydningen av at vi har et effektivt skatte- og avgiftssystem som begrenser de samfunnsøkonomiske kostnadene. Komiteen vil videre peke på at både Skatteutvalget og regjeringen støtter de prinsippene som er lagt til grunn for dagens skattesystem, nemlig likebehandling av investeringer, virksomhetsformer og finansieringsmåter. Komiteen er enig i at skattereglene bør være mest mulig stabile og forutsigbare, og tar for øvrig omtalen om mål og prinsipper for skattesystemet til etterretning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti skulle ønske de andre partiene tok konsekvensen av støtten til prinsippene for kapitalbeskatningen om likebehandling av investeringer, og turte å endre beskatningen av eiendom deretter.