De siste to tiårene har Norge gradvis blitt
knyttet enda tettere sammen med andre land gjennom handel, arbeidsinnvandring
og kapitalstrømmer. Dette har bidratt til at skattenes innvirkning
på bedriftenes investeringer, finansiering og eierskap har endret
seg. Flere skattegrunnlag er mer mobile enn før. Dels ser man økt
fysisk mobilitet for både selskap og personer, og dels en økt digitalisering
av økonomien som gjør fysisk tilstedeværelse mindre relevant. Handlingsrommet for
skattetilpasning, over landegrensene, både lovlige og ulovlige,
har blitt større. Selv om det er gjort lite forskning på dette i
Norge, er det mye som tyder på at skattyterne utnytter mulighetene
i større grad nå enn tidligere. EØS-avtalen bidrar også til at slike
grenseoverskridende transaksjoner lettere kan gjennomføres innenfor
EØS, og begrenser samtidig Norges muligheter til å iverksette tiltak
mot overskuddsflytting. Selv om økt mobilitet er positivt for verdiskapingen,
er det en utfordring for beskatningen.
Departementet mener at skattesystemet må tilpasses
nye utviklingstrekk. Internasjonalt går det i retning av lavere
selskapsskattesats samtidig som det gjennomføres tiltak for å beskytte
skattegrunnlagene mot uthuling. Mange land har dessuten innført
egne skatteregimer som tiltrekker seg særlig mobil kapital, for
eksempel renteinntekter og inntekter fra immaterielle eiendeler.
Departementet legger vekt på at en i årene framover sikrer at Norge
har et robust skattesystem som er tilpasset stor internasjonal mobilitet
i skattegrunnlag.
Det er mange forhold som har betydning for investeringsnivået
i Norge, blant annet tilgangen på kvalifisert arbeidskraft, omfanget
av naturressurser, fraværet av korrupsjon og et stabilt politisk
system. Selskapsskatten har også betydning, for investeringsnivået.
Det er særlig uheldig dersom skattenivået avviker mye fra det som
gjelder i land som ellers er sammenlignbare med Norge.
Departementet mener det er viktig at skattesystemet
blir innrettet slik at det i størst mulig grad bygger opp om vekst
og verdiskaping. Konklusjonene fra Skatteutvalget og resultater
fra ulike nasjonale og internasjonale studier viser at selskapsskatten
har større betydning for investeringene enn residensbaserte kapitalskatter. Departementet
er enig med utvalget i at det er en fare for at investeringsnivået
blir redusert dersom de effektive skattesatsene over tid er vesentlig
høyere enn i land som er relativt like på andre måter. Etter departementets
oppfatning er det derfor fornuftig å bringe den effektive beskatningen
av selskap i Norge ned mot nivået i sammenlignbare land. Samtidig
er det ikke ønskelig at Norge leder an i en internasjonal skattekonkurranse
mellom land.
Overskuddsflytting var en viktig grunn til at Skatteutvalget
ble nedsatt. Overskuddsflytting uthuler skattegrunnlaget og fører
til lavere skatteinntekter for staten. Samtidig vris konkurransen
i disfavør av nasjonale selskap som blir gjenstand for høyere effektiv
beskatning enn de flernasjonale. Departementet mener at dette over tid
vil kunne svekke selskapsskattens legitimitet.
For å møte utfordringene i selskapsskatten mener
departementet at det er nødvendig å senke selskapsskattesatsen.
Det vil øke investeringsinsentivene og gi grunnlag for økt vekst.
Lavere selskapsskattesats vil også gjøre overskuddsflytting mindre
lønnsomt. Blant annet vil det redusere effekten av forskjellsbehandlingen
av gjeld og egenkapital på selskapets hånd. Redusert selskapsskatt
vil imidlertid ikke løse problemet. Departementet mener derfor at det
er viktig å iverksette særskilte tiltak for å motvirke overskuddsflytting
der det er mulig.
Komiteen tar omtalen
av internasjonale utviklingstrekk og rammebetingelser til etterretning.