Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Komiteen støtter regjeringens forslag om å redusere skatt på alminnelig inntekt og mener at denne skal reduseres til 23 pst. i løpet av perioden 2017–2018, og at hoveddelen av provenytapet fra satsreduksjonen dekkes inn ved innføring av en trinnskatt til erstatning for den tidligere toppskatten. Satsene i trinnskatten endres gradvis i takt med endring i skattesatsen på alminnelig inntekt. Komiteen mener det er et mål å redusere marginalskatt på lave og middels arbeidsinntekter.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at Skatteutvalget fremhever den nære sammenhengen mellom person- og selskapsbeskatningen. Flertallet viser til at det siden skattereformene av 1992 og 2006 har vært nær kobling mellom reglene, blant annet ved felles sats for alminnelig inntekt. Flertallet viser til at Skatteutvalget vurderte spørsmålet om en lavere sats kun for selskaper, men at utvalget kom til at det ville skape insentiver til å overføre kapitalinntekter og kapitalkostnader mellom person og selskap, samt øke forskjellsbehandlingen av ulike virksomhetsformer. Flertallet viser til at utvalget anbefaler å holde fast ved en felles sats på kapitalinntekter for personer og selskap og bevare alminnelig inntekt som skattegrunnlag. Flertallet slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et mål at progressiviteten øker gjennom trinnskatten.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener en videre reduksjon i skatt på alminnelig inntekt må ses i sammenheng med grep som gjør skattesystemet mer omfordelende enn i dag og breier ut skattegrunnlaget. På tross av lovordene om å redusere skatter på lave inntekter, er det skatten til landets rikeste som flertallet blant partiene gjør konkrete lettelser i.
Dette medlem mener det er et mål å øke gjennomsnitts- og marginalskatten på høye arbeidsinntekter, både fra et effektivitets-, proveny- og fordelingshensyn. Som en konsekvens at dette mener dette medlem at justeringsfaktoren på inntekt fra aksjeutbytte økes tilsvarende. Dette medlemviser til bærekraftsmålene og forpliktelsen til at inntektene til de 40 pst. med minst skal være høyere enn for resten.
Dette medlem vil trekke fram skatt på personlig kapitalinntekt. Denne skattes i dag kun som alminnelig inntekt, i motsetning til personinntekt, som skattes med trinn og skatt på aksjeinntekter som vektes opp. Dette medlem mener at å skattlegge inntekter fra utleie av bolig som virksomhet fra første krone framfor fra femte boenhet, samt innføring av merverdiavgift på finansielle tjenester, vil kunne begrense avviket mellom justeringsfaktoren på skatt på aksjeinntekter og ikke oppjustert skatt på kapitalinntekter dersom skjermingsfradraget avvikles. Dersom forskjellen likevel blir uforholdsmessig stor, ønsker dette medlem å utrede oppjustering av skatt på kapitalinntekt med en faktor etter modell for skatt på aksjeinntekter.