I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
utarbeide en handlingsplan for implementering av mobil helseteknologi.
2. Stortinget ber regjeringen så raskt
som mulig tilrettelegge for bruk av nye verktøy og metoder for pasientkontakt,
som en formalisert del av primær- og spesialisthelsetjenesten.
3. Stortinget ber regjeringen utarbeide
en teknologinøytral finansieringsmodell som gir insentiver til bruk
av ulike typer helseteknologi i helsetjenesten.»
Forslagstillerne mener det er på tide å utfordre tradisjonelle
måter å levere helsetjenester på. De påpeker at ny mobil helseteknologi
kan sørge for bedre behandling og oppfølging av pasientene, samtidig
som helsetjenesten sparer både tid og penger. Framtidas sykehus
og helsetjenester trenger ikke være bundet av fysiske rammer, da samhandling
og kommunikasjon kan skje gjennom blant annet tele-medisinske løsninger
over nett og ved hjelp av mobilen. Nye digitale tjenester bidrar
til at innbyggere og pasienter kan ta aktive valg rundt egen helse
og gis mulighet til å påvirke eget helsetilbud. Forslagsstillerne
viser til at Arbeiderpartiet vil bruke ressursene i Helse-Norge
bedre, og sette pasientene i stand til å ta reell styring i eget
liv. De mener at helsetjenesten foreløpig ikke er rigget for å håndtere
den nye helseteknologien, og det er avgjørende at det tas grep nå.
Forslagsstillerne mener det må utarbeides en nasjonal
handlingsplan for implementering av mobil helseteknologi, med sikte
på at alle pasienter som ønsker det, skal kunne følge opp helsen
sin hjemmefra med nødvendig og løpende oppfølging fra helsetjenesten.
Både teknologibransjen, internasjonale miljøer og helsetjenesten
må inviteres til å delta i arbeidet med handlingsplanen. Planen
må belyse hvordan helseteknologi, og spesielt mobilteknologi, kan tas
i bruk på en sikker måte i helsetjenesten. Sikkerhetsaspektet må
belyse hvordan helsedataene lagres og sendes, hvem som får tilgang
til dem og hvordan mobile helseløsninger kvalitetssikres.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og
fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til representantforslag
fra Arbeiderpartiet om implementering av mobil helseteknologi. Representantforslaget
viser til at det i dag finnes mobilteknologi som kan hjelpe pasienter
med å generere, samle inn, sende og få kvalifisert tilbakemelding
på data om egen helse. Forslagstillerne refererer til Teknologirådets
rapport fra 2015 som fremhever hvordan mobil helseteknologi kan
gi kronikere et bedre behandlings- og oppfølgingstilbud, samtidig
som det er kostnads- og tidseffektivt for staten. Forslagsstillerne
viser også til en rapport fra SINTEF som fremhever Norges gode digitale
infrastruktur, som gir et større mulighetsrom for digitalisering av
helsetjenestene. Forslagsstillerne mener at det i dagens situasjon,
hvor infrastrukturen er til stede og mange pasienter allerede har
tatt i bruk mobil helseteknologi, er nødvendig at myndighetene kommer
på banen. Forslagsstillerne peker på at myndighetene bør stille
personvernkrav til selskapene som leverer mobil helseteknologi,
slik at pasientene har råderett over egne data.
Komiteen mener helsesektoren
har uutnyttede muligheter når det kommer til mobilteknologi. Komiteen mener
det er behov både for å identifisere sykdom tidligere, forebygge,
for å styrke pasientmedvirkningen når sykdom inntreffer, og fjerne
tidstyver og unødvendige kostnader i helsevesenet, og at økt bruk
av mobilteknologi vil være én av løsningene på flere av disse utfordringene,
spesielt for kronikere. Komiteen viser til SINTEFs
rapport om Norges gode digitale infrastruktur.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til regjeringens satsing på helseteknologi og viser til at
dette blant annet er synliggjort gjennom det nyopprettede Direktoratet
for e-helse. Direktoratet for e-helse har flere prosjekter gående
under nasjonalt velferdsteknologiprogram, deriblant et nasjonalt velferdsteknologiprosjekt
for behandling og oppfølging av kronisk syke. I tillegg er det et
uttalt mål i Omsorg2020 at velferdsteknologi skal være en integrert
del av omsorgstjenestene i 2020.
Komiteen peker på
at målene for bruk av helseteknologi vil være vanskelige å nå uten
en justering og modernisering av finansieringsmodellene i helsevesenet,
slik at pasienter som benytter seg av mobilteknologi belønnes, og helsepersonell
får insentiver til å ta det i bruk. Komiteen mener
videre at det er nødvendig at myndighetene stiller personvernkrav
til helseteknologien, da situasjonen i dag er slik at mange pasienter
tar i bruk tjenester fra kommersielle leverandører uten å forstå
implikasjonene det har for eierskap til data.
Komiteen er videre opptatt av
å se på Norden som ett marked for mobil helseteknologi og velferdsteknologi.
Ved å harmonisere lover og regler, samordne standarder, samarbeide
om kompetanse og sørge for felles FoU-innsats vil det potensielt
gi store besparelser og store gevinster, både for det enkelte land
og for muligheten til å bygge opp en ny næring med globale muligheter. Komiteen vil
på bakgrunn av dette be om en redegjørelse for status på det nordiske
samarbeidet knyttet til denne teknologien.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støttet
ikke oppretting av et nytt direktorat for e-helse, og mener at oppretting
av nok et direktorat i statsforvaltningen bidrar til økt byråkratisering. Dette
medlem viser til at det i dag er et nasjonalt helseforetak
for IKT, i tillegg til de regionale helseforetakene for IKT. Dessuten
har vi et helsedirektorat, og til sammen burde disse kunne sørget
for utviklingen på e-helseområdet i Norge, uten at det ble opprettet
et e-helsedirektorat på toppen.
Dette medlem viser til at nasjonalt
program for utvikling og implementering av velferdsteknologi ble
varslet av den rød-grønne regjeringen i Meld. St. 29 (2012–2013)
Morgendagens omsorg, jf. Innst. 477 S (2012–2013). I stortingsmeldingen
ble det slått fast at det nasjonale programmet skal bidra til at
velferdsteknologi er en integrert del av tjenestetilbudet innen
2020.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at satsing på IKT er en
av seks bærebjelker i regjeringens arbeid med å skape pasientens
helsetjeneste. Disse medlemmer viser til helseministerens
brev til komiteen av 25. april 2016 hvor han utfyllende beskriver
de viktige nasjonale grep som er tatt om IKT-utviklingen i sektoren.
For å sikre bedre nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen
opprettet helseministeren Direktoratet for e-helse 1. januar 2016.
Direktoratet skal samarbeide med helseforetakene, kommunene og øvrige
relevante fagmiljøer. Disse medlemmer vil peke på
at noe av det første regjeringen gjorde, var å få vedtatt ny pasientjournal-
og helseregisterlovgivning i Stortinget i 2014. Lovendringene var
tilpasset en moderne virkelighet og det reelle behovet for å dele
informasjon for å kunne gi god helsehjelp. Den nye loven åpnet for
bruk av nye teknologiske løsninger som både kan bidra til å gi pasientene
bedre helsehjelp og bedre personvern. Nytt regelverk er et viktig
virkemiddel for å sikre nasjonal koordinering, innføring, bruk og
standardisering av IKT-løsninger. Forskrift for IKT-standarder i helse-
og omsorgssektoren er allerede innført. Forskriften stiller krav
til alle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som yter helsehjelp, herunder
sykehus, kommunal helse- og omsorgstjeneste, fastleger, tannleger
med flere.
Komiteen mener at
velferdsteknologi ikke skal være et supplement til de ordinære helsetjenestene,
men en naturlig og integrert del av tjenestene. Bruk av velferdsteknologi,
herunder mobil helseteknologi, kan bidra til økt trygghet, sikkerhet,
sosial deltakelse og den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen
til tross for nedsatt funksjonsevne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, deler Arbeiderpartiets syn på viktigheten av
høyt tempo og sterk fremdrift i arbeidet med å ta i bruk ny teknologi
i helsesektoren. Først og fremst til pasientenes beste, men også
for å ivareta de ansattes behov for innovative, nye arbeidsmetoder
som møter de ansattes krav til utvikling i tjenesten.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen har fulgt opp og intensivert det arbeidet
den forrige regjeringen startet hva angår digitalisering og teknologiutvikling
i helsesektoren. Velferdsteknologi, herunder også mobil helseteknologi, inngår
i dag i Nasjonal handlingsplan for e-helse (2014–2016). Ny nasjonal
handlingsplan for e-helse er under utarbeidelse, og mobil helseteknologi
vil være et innsatsområde i den nye handlingsplanen.
Dette flertallet er glad for
at regjeringen, med støtte fra samarbeidspartiene, har satt fart
i arbeidet, og ser frem til at stadig nye løsninger implementeres
i hverdagen for brukere og ansatte. Dette flertallet viser
til de grep regjeringen tar for en mer digitalisert og moderne helsetjeneste
og viser også til helseministerens tydelige ambisjoner for dette
området, bredt redegjort for i statsrådens brev til komiteen av 25. april
2016. Dette flertallet viser til at regjeringen har
prioritert og løftet arbeidet med digitalisering og e-helse, og
ser derfor ingen grunn til å støtte Arbeiderpartiets forslag i denne saken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at vi allerede i dag har mobil helseteknologi som kan gi
bedre behandling og tettere oppfølging av norske pasienter. Pasienter og
brukere har også betydelig kunnskap om hvordan man kan samle og
få oversikt over egne helsedata. Den teknologien vi omgir oss med
i hverdagen gir uante muligheter, og mange har allerede tatt slikt
utstyr i bruk, i klokker, mobiler, armbånd – ting vi regner som
en helt naturlig del av hverdagen vår. Slikt utstyr vil om kort
tid kunne endre helsetjenestene fundamentalt, og gi den enkelte
enestående kunnskap om og oversikt over egen helsetilstand.
Disse medlemmer har merket seg
at viktige kompetansemiljøer på området kritiserer regjeringen for
ikke å ha det trykket på denne saken som man kunne forvente. NHO-foreningen
Abelia peker på at det har kommet både stortingsmeldinger og andre
dokumenter fra regjeringen som peker på utfordringene, men at regjeringen
ikke har handlet. Også andre teknologimiljøer mener at regjeringen
ikke leverer på dette feltet, og at man heller ikke bevilger tilstrekkelig
med midler for å nå målene.
Disse medlemmer peker på at de
borgerlige partiene lenge var sterkt kritisk til å ta i bruk IKT og
annen teknologi i helsesektoren. Det er først de siste årene man
har kommet etter og sluttet seg til de rødgrønne partienes politikk
på området. Disse medlemmer mener det på denne bakgrunn
er overraskende og beklagelig at regjeringspartiene ikke vil støtte
de forslagene som legges fram i dette representantforslaget.
Disse medlemmerfremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en konkret handlingsplan
for økt bruk av mobil helseteknologi.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en teknologinøytral
finansieringsmodell som gir insentiver til bruk av ulike typer helseteknologi
i helsetjenesten.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til statsrådens svarbrev til komiteen
av 25. april 2016 der det fremgår at det langsiktige målbildet er
én innbygger – én journal. Statsråden viser til at velferdsteknologi,
og som del av dette, mobil helseteknologi, inngår i Nasjonal handlingsplan
for e-helse (2014–2016). Det pågår arbeid med en ny handlingsplan
for e-helse, og ifølge statsråden vil mobil helseteknologi være
et innsatsområde i den nye handlingsplanen. Flertallet støtter
dette. Statsråden viser i brevet også til at mobil helseteknologi
er en del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram, der oppfølging
og behandling av personer med kroniske sykdommer spesielt er i fokus.
Det vises også til at Norge deltar i et prosjekt under Verdens helseorganisasjon
og Den internasjonale telekommunikasjonsunion, Be He@lthy – Be mobile,
og at det i Norge er etablert et nasjonalt prosjekt for utprøving
av mobile helseløsninger. Når det gjelder finansiering, merker flertallet seg
at departementet viser til at telemedisinske løsninger, med enkelte forbehold,
inngår i ordningen med innsatsstyrt finansiering, og at det i 2013
ble etablert en egen takst for e-konsultasjon mellom innbygger og fastlege.
Det vises til at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede videreutviklingen
av finansieringsordningen med sikte på å understøtte medisinsk praksis
som følger av teknologisk innovasjon. Oppdraget har frist i 2017. Flertallet mener
at god finansiering er viktig for nye teknologiske løsninger og
for deres inkludering i praksis, og ser fram til at utredningen
ferdigstilles.
Flertallet mener ut fra dette
at det ikke er behov for en egen handlingsplan for mobilhelse, da dette
synes ivaretatt i handlingsplan for e-helse.
Komiteen vil understreke
at det var i stortingsmelding om Morgendagens omsorg (Meld. St. 29
(2012–2013), jf. Innst. 477 S (2012–2013)), at Nasjonalt velferdsteknologiprogram
ble foreslått opprettet. Stortinget fastla her målet om at velferdsteknologi
skal være en integrert del av helsetjenesten innen 2020.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at Stortinget bør bli bedre informert
om status for velferdsteknologi- og e-helse-arbeidet, og at regjeringen må
sikre at målet for velferdsteknologifeltet blir fulgt opp, og fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen årlig informere
Stortinget om status for Nasjonalt velferdsteknologiprogram og Nasjonal
handlingsplan for e-helse, og sikre at velferdsteknologi er en integrert
del av helsetjenestene innen 2020.»
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen årlig informere Stortinget
om status for Nasjonalt velferdsteknologiprogram og Nasjonal handlingsplan
for e-helse, og sikre at velferdsteknologi er en integrert del av
helsetjenestene innen 2020.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utarbeide en konkret handlingsplan
for økt bruk av mobil helseteknologi.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen utarbeide en teknologinøytral
finansieringsmodell som gir insentiver til bruk av ulike typer helseteknologi
i helsetjenesten.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:73 S (2015–2016) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Torgeir Micaelsen, Tove Karoline Knutsen,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Freddy de Ruiter og Kari Henriksen
om implementering av mobil helseteknologi – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen av
7. april 2016 vedlagt representantforslagene 70 S (2015–2016), 73
S (2015–2016) og 75 S (2015–2016) til uttalelse.
Vedlagt følger uttalelsen til forslag 73 S –
"Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan
for implementering av mobil helseteknologi. Stortinget ber regjeringen
så raskt som mulig tilrettelegge for bruk av nye verktøy og metoder
for pasientkontakt som en formalisert del av primær- og spesialisthelsetjenesten.
Stortinget ber regjeringen utarbeide en teknologinøytral finansieringsmodell som
gir nye insentiver til bruk av ulike typer helseteknologi i helsetjenesten".
Satsing på IKT er én av seks bærebjelker for
å skape pasientens helsetjeneste. Tilrettelegging for økt og sikker
elektronisk kommunikasjon med brukere i helsetjenesten er viktig
i dette arbeidet. Nye teknologiske verktøy gjør at det åpner seg
andre behandlingsmuligheter, både i primær- og spesialisthelsetjenesten.
Jeg er opptatt av at vi bruker disse mulighetene på en god måte.
Det er tatt nasjonale grep om IKT-utviklingen
i sektoren. Det langsiktige målbildet er én innbygger – én journal.
For å sikre bedre nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen, opprettet
jeg Direktoratet for e-helse 1. januar i år. Direktoratet skal samarbeide
med helseforetakene, kommunene og øvrige relevante fagmiljøer. Jeg
vil også bruke regelverket som virkemiddel for å sikre nasjonal
koordinering, innføring, bruk og standardisering av IKT-løsninger.
Forskrift for IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren er allerede
innført. Forskriften stiller krav til alle virksomheter i helse-
og omsorgstjenesten som yter helsehjelp, herunder sykehus, kommunal
helse- og omsorgstjeneste, fastleger, tannleger mv. Jeg vil løpende
vurdere om dagens hjemler er tilstrekkelig for å oppnå målet om
felles IKT-funksjonalitet i helse- og omsorgssektoren.
Mobil helseteknologi og velferdsteknologi er viktig
for å styrke pasientens/brukerens mestring i hverdagen og gi bedre
utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser. Slik teknologisk assistanse
bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse og den enkeltes
evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for nedsatt funksjonsevne.
Velferdsteknologi, og som en del av dette, mobil helseteknologi,
inngår i dag i nasjonal handlingsplan for e-helse (2014–2016). Det
pågår arbeid med utarbeidelse av ny nasjonal handlingsplan for e-helse.
Mobil helseteknologi vil være et innsatsområde i den nye handlingsplanen.
Mobil helseteknologi er en del av Nasjonalt
velferdsteknologiprogram. Programmet består av flere prosjekter
hvor kommuner prøver ut teknologi for trygghet og mestring. Blant
annet brukes velferdsteknologi og mobil helseteknologi i oppfølging
og behandling av personer med kroniske sykdommer på avstand. Hovedmålet
er å sikre best mulig grunnlag for nasjonal utbredelse, slik at
velferdsteknologi og mobil helseteknologi blir en del av det ordinære tjenestetilbudet
i fremtiden.
En viktig del av programmet er følgeforskning. Oslo
kommune deltar i det nasjonale prosjektet, og har dokumentert store
besparelser ved bruk av velferdsteknologi for oppfølging og behandling
av personer med kroniske sykdommer. Dette omfatter også mobilteknologi
som nettbrett og tilhørende sensorer for måling av vekt, blodtrykk,
pust mv. Resultatene viser store samfunnsøkonomiske gevinster. Bruk
av sykehus og hjemmesykepleietjenesten sank blant brukerne som tok
teknologien i bruk. Samtidig får brukeren en merverdi gjennom mestringsfølelse
og frihet til å kunne ta ansvar for eget liv og helse.
Norge deltar også i et prosjekt under Verdens helseorganisasjon
og Den internasjonale telekommunikasjonsunion, Be He@lthy – Be mobile.
Formålet med prosjektet er å benytte mobilbaserte verktøy som et
virkemiddel i arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer.
Prosjektet startet opp høsten 2014 og vil vare i 3–4 år. Direktoratet
for e-helse har det operative ansvaret for prosjektet i Norge, og
har bl.a. etablert et nasjonalt prosjekt for utprøving av mobile
helseløsninger.
Digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse-
og omsorgstjenesten enklere og gi nye muligheter for å involvere
pasienter på en annen måte enn i dag. Arbeidet med å etablere digitale tjenester
til innbyggerne er et prioritert område, og den nasjonale helseportalen,
helsenorge.no, utvikles kontinuerlig med nye tjenester. I år utvikles
og testes digital dialog mellom innbygger og fastlege, der innbyggerens
skal kunne bestille time hos fastlegen, stille spørsmål til legen
og fornye resepter. Pasienten får tilgang til tjenesten via helsenorge.no
og fastlegen får tilgang til dette via sin elektroniske pasientjournal.
Tilsvarende prosjekter finnes også i andre kommunale helse- og omsorgstjenester
og i spesialisthelsetjenesten. Dette vil forbedre og forenkle kommunikasjonen
mellom innbygger og helsepersonell.
Det er også utviklet et personlig helsearkiv
som del av helsenorge-portalen. Intensjonen er at innbyggerne skal
gis mulighet til å lagre egne helseopplysninger og sensitiv helseinformasjon som
kan brukes i dialog med helsetjenesten. Samtidig gir det helsetjenesten
mulighet til å levere fra seg informasjon som enkelt kan gjøres tilgjengelig
for pasienten via helsenorge.no. I første omgang skal løsningen
brukes for å understøtte løsning for digital dialog mellom innbygger
og fastlege. Dette vil også kunne brukes for tilsvarende kommunikasjon
mellom innbygger og spesialisthelsetjenesten, og mellom innbygger
og kommunale helse- og omsorgstjenester.
Tilgang til gode, brukervennlige og sikre IKT-løsninger
er viktig. Like viktig er det at disse løsningene faktisk brukes.
Telemedisinske løsninger, med enkelte forbehold, inngår i ordningen
med innsatsstyrt finansiering. Fra 2016 er det også innført aktivitetsbasert
refusjon for sykehusene for nettbaserte behandlingsprogram innen
psykisk helsevern.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag "å utrede
videreutviklingen av finansieringsordningen med sikte på å understøtte
medisinsk praksis som følger av teknologisk innovasjon. Herunder
ligger problematikk knyttet til definisjon av aktivitet: hvordan
denne skal registreres, måles og telles; samt hvordan aktiviteten
best kan inkluderes (pasientforløp eller enkelthendelser) i aktivitetsbasert
finansiering". Oppdraget har frist i 2017.
Som et ledd i arbeidet med at helse- og omsorgstjenesten
blir mer digital, vurderes det hvordan finansieringsmodellene og
økonomiske virkemidler skal innrettes slik at de understøtter nye
arbeidsformer og bruk av digitale løsninger, jf. Meld. St. 26 (2014–2015)
Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
For å stimulere til å ta i bruk nye løsninger
og nye arbeidsmåter, ble det i 2013 etablert en egen takst for e-konsultasjon
mellom innbygger og fastlege. Vi vurderer hvordan legenes takstsystem
skal utvikles videre etter hvert som nye løsninger nå utvikles og
tas i bruk.
En viktig del av arbeidet med velferdsteknologi og
mobil helseteknologi er at både pasienter, pårørende og helsepersonell
skal ha tillit til at opplysninger blir behandlet på en trygg og
sikker måte. Helseopplysninger skal være tilgjengelige for helsepersonell
med tjenstlig behov. Samtidig skal opplysningenes konfidensialitet
og integritet ivaretas.
IKT-løsninger blir viktige for å styrke personvernet.
Løsninger for sikker identifisering av helsepersonell, tilgangsstyring
og loggføring av oppslag sikrer kontroll over hvem som har vært inne
og sett på dine helseopplysninger. Innbyggeren sikres innsyn og
kontroll via helsenorge.no.
Som en del av arbeidet med mobil helseteknologi,
arbeider Direktoratet for e-helse med å utrede godkjenningsordninger
for mobil helseteknologi. I første omgang arbeides det for å utvikle
en selvdeklareringsordning for helseapper. I første fase ønskes
det å satse på utvikling av kvalitetskriterier, slik at leverandøren
selv kan verifisere at programvaren/appen tilfredsstiller krav til
informasjonssikkerhet, personvern og andre funksjonskrav.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
24. mai 2016
Kari Kjønaas Kjos | Ketil Kjenseth |
leder | ordfører |