Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen
en ny lov som skal gjøre det enklere og mindre inngripende å endre
juridisk kjønn. Personer som opplever å tilhøre et annet kjønn enn
det de er registrert med i Folkeregisteret, bør ha rett til å endre
juridisk kjønn uten krav om bestemt diagnose eller medisinsk behandling.
Retten til å endre juridisk kjønn bør baseres på egen opplevelse
av kjønnsidentitet.
Helsedirektoratet oppnevnte i desember 2013
en bredt sammensatt ekspertgruppe for å gjennomgå og foreslå endringer
i den norske ordningen for endring av juridisk kjønn. Bakgrunnen var
blant annet den økende kritikken av gjeldende praksis for endring
av juridisk kjønn. I juni 2015 sendte Helse- og omsorgsdepartementet
på høring et forslag til ny lov om endring av juridisk kjønn, i
hovedsak basert på ekspertgruppens anbefalinger.
Proposisjonen gjør rede for gjeldende rett på
området og forholdet til relevante bestemmelser i Grunnloven. I
henhold til langvarig og fast praksis, endres kjønn i Folkeregisteret
etter at Skattedirektoratet har mottatt bekreftelse fra Nasjonal behandlingstjeneste
for transseksualisme ved Oslo universitetssykehus om at «endelig
konvertering av kjønn har funnet sted». I praksis har dette betydd
at det må ha vært fullført irreversibel sterilisering, og at testikler
eller ovarier er fjernet kirurgisk i den hensikt å skifte kjønn.
Proposisjonen omtaler også regler for endring
av juridisk kjønn i andre land, med særlig vekt på Sverige og Danmark.
Departementet foreslår å regulere endring av
juridisk kjønn i en egen ny lov, og viser til at en særlov vil ha
lovtekniske og praktiske fordeler, i tillegg til symbolverdien for
menneskene som berøres av den.
Ekspertgruppen nedsatt av Helsedirektoratet
i 2013 anbefalte å fjerne kravet om sterilisering og de øvrige medisinske
vilkårene. Personer bør få endre juridisk kjønn i Norge uten at
det stilles krav om kastrasjon eller annen form for sterilisering.
Ekspertgruppen vurderte tre ulike modeller for hvilke
vilkår som bør stilles for å få endre juridisk kjønn: diagnosemodellen,
vurderingsmodellen og erklæringsmodellen. Felles for alle de tre
modellene er at det ikke stilles krav om medisinske inngrep eller
medisinsk behandling. Ekspertgruppen anbefalte å basere de nye reglene
på erklæringsmodellen, som innebærer at personen som opplever manglende
samsvar mellom egen kjønnsidentitet og sitt registrerte juridiske
kjønn, selv kan begjære endring av juridisk kjønn.
I høringsnotatet sluttet departementet seg til
anbefalingen fra ekspertgruppen, og høringsinstansene var i all
hovedsak svært positive til forslaget. Departementet foreslår derfor
i proposisjonen at personer som opplever å tilhøre det andre kjønn
enn det de er registrert med i folkeregisteret, skal få rett til
å endre sitt juridiske kjønn. I praksis innebærer det at personen
får tildelt et nytt fødselsnummer.
Departementet foreslår videre at retten til
å endre juridisk kjønn begrenses til personer som er bosatt i Norge.
Departementet ser at det kan bli behov for å vurdere om norske statsborgere
som er bosatt i utlandet, også skal kunne endre sitt juridiske kjønn,
og foreslår derfor en hjemmel til å fastsette dette i forskrift.
Departementet er enig med flertallet i ekspertgruppen,
og med flertallet av høringsinstansene, og foreslår ikke en pålagt
refleksjonsperiode. Ifølge departementet er det grunn til å tro
at de fleste søknader om endring av juridisk kjønn vil være veloverveide
og grundig gjennomtenkt. For personer som allerede har brukt tid
på å reflektere rundt sitt valg om å endre juridisk kjønn, kan det
oppleves som mistillit, formyndersk og en unødvendig hindring å
bli pålagt en ytterligere venting etter at søknad er sendt inn.
Departementet foreslår at det skal være en 16-års aldersgrense
for endring av juridisk kjønn. Unge på 16 år har oppnådd tilstrekkelig
alder og modenhet til å kunne sette seg inn i konsekvensene av å
endre juridisk kjønn og selv vurdere og ta stilling til hva som
er riktig for dem. Dette er også i tråd med synet til flertallet
av høringsinstansene.
Ungdom på 16 år anses tilstrekkelig modne til
å bestemme over egen helse. De må derfor også kunne ta beslutningen
om endring av juridisk kjønn, en beslutning som ikke har større
konsekvenser enn å avstå fra helsehjelp. Det vises også til at departementet
foreslår at det ikke skal settes noen vilkår for å skifte kjønn,
heller ikke skifte tilbake til opprinnelig juridisk kjønn. Ungdom
som føler at beslutningen om endring av juridisk kjønn var feil,
kan dermed lett rette opp feilen.
For barn og unge mellom 6 og 16 år foreslår
departementet at barnet som hovedregel må søke sammen med foreldrene
eller andre med foreldreansvar. Departementet ser at det kan være viktig
å ha mulighet for å endre juridisk kjønn i tilknytning til skolestart,
og dette er bakgrunnen for at den nedre grensen settes til 6 år,
slik som foreslått av Barneombudet.
Beslutningen om å endre juridisk kjønn er av
en slik personlig art at barn allerede fra de er 6 år må være enig
med foreldrene dersom det skal søkes om endret juridisk kjønn. Foreldrene
skal ikke kunne gjøre dette alene uten barnets samtykke.
Departementet mener utgangspunktet bør være at
begge foreldrene skal søke sammen med barnet. Det vil i de aller
fleste tilfeller være foreldrene sammen med barnet som er best skikket
til å ta slike avgjørelser. Det kan likevel oppstå situasjoner hvor
foreldrene ikke er enige i spørsmål som gjelder barnets personlige
forhold. Hovedregelen er at slike konflikter må løses av foreldrene
selv gjennom samarbeid og i dialog og samarbeid med barnet. Det
er ingen generelle familierettslige regler om fortrinn for den ene
av foreldrene eller mulighet for overprøving av domstolen eller
en annen tredjepart dersom foreldre er uenige om utøvelsen av det
felles foreldreansvaret.
Dersom foreldrene ikke er i stand til å utøve foreldreansvaret
på en forsvarlig måte og ivareta barnets beste, skal barneverntjenesten
bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter
ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Hjelpetiltak for barnet og
familien skal settes i verk dersom barnet har særlig behov for det
på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner.
Dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse
eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av
stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet og det er nødvendig
ut fra den situasjonen barnet befinner seg i, kan barnevernet også
treffe vedtak om omsorgsovertakelse.
Departementet mener det beste vil være om foreldrene
og barnet kan løse uenighet om juridisk kjønn gjennom dialog og
samtale og uten at det blir behov for en ekstern overprøvning. Barnet og
foreldrene kan henvende seg til familievernkontorene for bistand
ved denne typen relasjonsproblemer.
Samtidig har departementet merket seg at mange høringsinstanser
mener det bør innføres en mulighet for klage eller ekstern overprøving
i slike saker for å ivareta barns rett til identitet og medvirkning
etter Grunnloven og barnekonvensjonen og av hensyn til prinsippet
om barnets beste.
På denne bakgrunnen mener departementet det må
være en åpning for å få endret juridisk kjønn i de tilfeller der
bare den ene av foreldrene eller andre med foreldreansvar støtter
barnets ønske om å endre juridisk kjønn og den andre enten ikke
vil søke sammen med barnet eller ikke er tilgjengelig. I slike tilfeller
foreslår departementet at Fylkesmannen i Oslo og Akershus kan innvilge
endring av juridisk kjønn etter en konkret vurdering av hva som
er barnets beste. Departementet foreslår videre at Nasjonal klageinstans for
helsetjenesten skal behandle klager på Fylkesmannens vedtak i slike
saker.
Etter departementets vurdering er forslaget
til regler om endring av juridisk kjønn for barn og unge i overensstemmelse
med barns rettigheter etter Grunnloven og barnekonvensjonen. Det legges
til grunn at foreldrene sammen med barnet vil ivareta hensynet til
barnets beste, medbestemmelse, identitet og integritet fram til
fylte 16 år. Videre vil Fylkesmannens overprøving være en ytterligere
sikring av disse hensynene når to med foreldreansvar er uenige.
Hovedregelen bør være at foreldre eller andre med
foreldreansvar ikke kan endre barnets juridiske kjønn uten at barnet
samtykker. Spørsmålet om juridisk kjønn er av en så personlig karakter
at den det gjelder må samtykke. Departementet anser ikke barn under
6 år som tilstrekkelig modent til å forstå konsekvensene av å endre
juridisk kjønn og til å vurdere og ta stilling til dette spørsmålet.
Departementet foreslår derfor at foreldre ikke uten
videre skal kunne endre juridisk kjønn for de yngste barna. Foreldrene
skal bare kunne søke om endring i de tilfeller helsepersonell dokumenterer
at barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Som Barneombudet påpeker,
vil en slik begrensning gi et nødvendig vern for de minste barna.
Hvis det er behov for det, kan den som har fylt 18
år, og som på grunn av sinnslidelse, psykisk utviklingshemming,
rusmiddelmisbruk, alvorlig spillavhengighet eller alvorlig svekket
helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser, settes under
vergemål. Uten særskilt hjemmel i lov, kan et vergemål ikke omfatte
spørsmål som gjelder «å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne
farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle
testament, eller samtykke til tvang» og spørsmål som gjelder «andre
særlig personlige forhold».
Departementet mener spørsmålet om kjønnsidentitet
og skifte av juridisk kjønn må anses som et særlig personlig forhold.
Departementet mener derfor at vergen ikke skal ha kompetanse til
å søke om endring av juridisk kjønn på vegne av den som er under
vergemål. Den som er satt under vergemål bør ha full myndighet til
selv å søke om endring av juridisk kjønn.
Departementet foreslår at søknad om endring
av juridisk kjønn skal sendes registermyndigheten, som foretar en
formalkontroll av at skjemaet er i orden (alderskrav er oppfylt,
skjemaet er underskrevet, etc.). Vedtaket vil være et enkeltvedtak som
kan påklages i henhold til forvaltningslovens alminnelige regler.
Departementet foreslår også at klagemyndigheten
i disse sakene samles hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus som felles
nasjonal klageinstans. Dersom Fylkesmannen har behandlet spørsmål
om godkjenning av endring av juridisk kjønn for barn eller unge
mellom 6 og 16 år der en av foreldrene eller andre med foreldreansvar
ikke søker sammen med barnet, skal klagen behandles av Nasjonal
klageinstans for helsetjenesten.
Departementet foreslår at søknad om endring
av juridisk kjønn skal behandles etter en svarslipp-ordning. For
å sikre at endringen skjer som en informert beslutning, skal den
som søker endring få tilsendt informasjon om virkningene av å endre
juridisk kjønn og en svarslipp som skal returneres som bekreftelse
på at søknaden opprettholdes. Ved at informasjonen og svarslippen
sendes til søkers registrerte bostedsadresse, vil en også sikre
at det er rett vedkommende som har sendt inn søknaden. Prosessen
vil ta noe tid. Dermed vil en bedre fange opp eventuelle søknader
som sendes på impuls.
Departementet finner ikke grunn til å begrense antall
ganger en person kan endre juridisk kjønn, slik enkelte høringsinstanser
tar opp. Begrensning i antall eller obligatorisk ventetid før ny
endring av juridisk kjønn, kan falle urimelig ut for enkeltpersoner.
Slike begrensninger bør derfor ikke vurderes før gjentatte skifter
av juridisk kjønn fremstår som et vesentlig problem.
I første omgang etableres ordningen som en papirbasert
løsning med innsending av skjema per ordinær post. Departementet
vil vurdere om det på et senere tidspunkt bør innføres en elektronisk søknadsprosess.
I samsvar med høringsforslaget foreslår departementet
en bestemmelse som fastsetter at det juridiske kjønnet skal legges
til grunn dersom kjønn er av betydning ved anvendelse av andre lover
og forskrifter. Det vil blant annet være tilfelle for regler om
kjønnskvotering.
Fødselskjønnet skal likevel legges til grunn
dersom det er nødvendig for å kunne etablere foreldreskap og foreldreansvar
etter reglene i barneloven. Når en person føder et barn, skal foreldreskapet
fastsettes etter reglene om morskap, selv om vedkommende har endret
juridisk kjønn. Farskap eller medmorskap vil etableres etter vanlige
regler, eventuelt med hjelp fra det offentlige etter barneloven
§ 5. Formålet med unntaket er å unngå tvil om hvordan foreldreskap
skal fastsettes og sikre at det er mulig å fastsette foreldreskap.
Videre foreslår departementet at regler som gjelder
kvinner som føder barn, skal gjelde tilsvarende for menn som føder
barn. Dette gjelder blant annet rettigheter etter folketrygdloven kapittel
14 om ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon.
Bestemmelsen i lovutkastets § 6 regulerer ikke hvordan
foreldreskap skal registreres, men er en presisering av hvilket
regelverk som skal brukes for å etablere foreldreskapet i disse
tilfellene. Bestemmelsen er heller ikke til hinder for at en mann
som er fastsatt som forelder etter reglene i barneloven om morskap,
kan betegne seg som barnets far. Tilsvarende kan en kvinne som har fått
foreldreskapet fastsatt etter reglene om farskap velge å betegne
seg selv som mor.
I Folkeregisteret registreres det om en person
har barn. Dette fremkommer uten bruk av begrepene «mor» eller «far».
For barn vil det fremgå navn på personens foreldre, men også her
uten bruk av begrepene «mor» eller «far».
Departementet vil undersøke mulighetene for
å gjøre justeringer slik at en unngår uheldig begrepsbruk i andre
registre og offentlige dokumenter.
Inntil videre skal juridisk kjønn også legges
til grunn ved anvendelse av bioteknologilovens regler om assistert
befruktning. Departementet vil imidlertid komme tilbake til spørsmålet
om assistert befruktning til personer som har skiftet juridisk kjønn
i egen sak om evaluering av bioteknologiloven.
Med den nye ordningen vil det være lettere å
endre juridisk kjønn og mange vil også ønske å endre navn og juridisk
kjønn, samtidig. Fra en person er 16 år skal vedkommende kunne endre juridisk
kjønn uten samtykke fra foreldrene. Departementet foreslår derfor
å senke aldersgrensen for å endre navn fra 18 til 16 år. En 16-åring vil
etter departementets vurdering være tilstrekkelig moden til selv
å kunne ta en beslutning om navnendring uten samtykke fra sine foreldre eller
andre med foreldreansvar.
Departementet har vurdert Helsedirektoratets forslag
i høringsrunden om å senke aldersgrensen bare for personer som har
endret juridisk kjønn, men ønsker ikke å foreslå en slik særregel.
Det er mest hensiktsmessig med en felles aldersgrense for endring
av navn. Vurderingen av 16-åringers kompetanse i navnespørsmålet gjelder
uavhengig av om vedkommende har endret juridisk kjønn.
Departementet foreslår ikke endringer i navnelovens
regler om at navn ikke kan endres mer enn én gang hvert tiende år.
Dette begrunnes med at navneloven åpner for at en person i alle tilfeller
kan endre tilbake til det fornavnet vedkommende hadde før endringen,
og videre at det åpnes for unntak fra tiårsregelen når det foreligger
særlige grunner.
Dersom en person under 16 år har fått innvilget endring
av juridisk kjønn av Fylkesmannen i Oslo og Akershus etter søknad
sammen med en av sine foreldre eller andre med foreldreansvar, foreslår
departementet at det skal være tilstrekkelig med samtykke fra en
av foreldrene eller andre med foreldreansvar for å endre navn.
Departementet antar at forslaget ikke vil ha større
økonomiske og administrative konsekvenser for folkeregistermyndigheten
enn at det kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Når en åpner for å endre juridisk kjønn uten
å stille krav om at søker har gjennomgått fullstendig kjønnsbekreftende
behandling, med blant annet kastraksjon, kan det stilles spørsmål
om noen færre vil velge å få slik behandling. I den grad dette er
sannsynlig kan det være en mulighet for en liten reduksjon i behandlingsutgiftene
i spesialisthelsetjenesten. På den annen side er det sannsynlig
at veksten de siste årene i antall personer med kjønnsdysfori, og
dermed brukere av helsetjenester, vil fortsette også i nærmeste
fremtid, noe som i så fall kan bety at ressursbruken i helsesektoren
likevel vil øke, samlet sett.
Forslagene vil innebære noe økt ressursbruk
hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det legges imidlertid til grunn
at antallet klagesaker vil bli lite, siden retten til å få endret
kjønn baseres på egen vurdering av kjønnsidentitet. Videre vil foreldrene
som oftest være enige om barnet bør endre juridisk kjønn eller ikke.
Antallet saker der det fremmes søknader uten samtykke fra en av foreldrene,
antas derfor også å bli lavt.