Ifølge Stortingets forretningsorden § 76 og
Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske
interesser (heretter benevnt reglementet) plikter stortingsrepresentantene
å registrere verv og økonomiske interesser i et eget register. Registerets
formål er å gi en samlet informasjon om stortingsrepresentantenes
verv og økonomiske interesser som har berettiget interesse for allmennheten.
Registreringsplikten gjelder også for vararepresentanter. Dessuten
er regjeringens medlemmer pålagt å registrere verv og økonomiske
interesser i registeret, jf. LOV-2012-11-30-70. Registeret er offentlig
og publiseres på Stortingets nettsider.
Europarådets korrupsjonsforebyggende organ GRECO
(Group of States Against Corruption) har evaluert Stortingets korrupsjonsforebyggende
tiltak i sin fjerde evalueringsrunde «Corruption prevention in respect
of parliament, judges and prosecutors». GRECO har blant annet anbefalt
at det økonomiske registerets reglement videreutvikles slik at det
gir mer konkrete opplysninger om finansielle og økonomiske interesser,
herunder opplysninger om betydelig gjeldsansvar. Presidentskapet
inviterte samtlige partigrupper til å delta i en arbeidsgruppe for
å vurdere GRECOs anbefalinger, og arbeidsgruppens tilrådninger har
vært utgangspunktet for presidentskapets drøftelser. På denne bakgrunn foreslår presidentskapet endringer
i reglementet § 3 tredje ledd og §§ 5 og 7. Presidentskapet foreslår
dessuten endringer i §§ 8 og 9. Forslaget om å oppgi eierform/ansvar for
henholdsvis næringseiendom og selskapsinteresser i disse bestemmelsene
er et bidrag til imøtekommelse av GRECOs anbefalinger. Presidentskapet har
i likhet med arbeidsgruppen ikke funnet det hensiktsmessig å innføre
registreringsplikt for representantenes gjeldsforpliktelser.
Stortinget vedtok 12. april 2016 å be presidentskapet
om å ta initiativ til en endring av reglementet § 9 slik at alle
selskapsinteresser uavhengig av verdi blir registreringspliktige. Presidentskapet fremmer
forslag i tråd med dette i innstillingen.
I tillegg foreslår presidentskapet enkelte
andre endringer for å klargjøre registreringsplikten og gjøre bestemmelsene
mer konsistente.
I henhold til reglementet § 1 annet ledd er
det bare «eksistensen og arten av de forskjellige interessene som
skal oppgis, ikke beløp, verdi eller mengde.»
Det følger av § 3 tredje ledd at representanter som
utøver selvstendig inntektsbringende virksomhet i tillegg til stortingsarbeidet,
skal angi særskilt til registeret «om enkeltoppdrag, eller flere
oppdrag innenfor samme kalenderår for samme oppdragsgiver, har gitt
en godtgjørelse på mer enn 50 000 kroner.» Presidentskapet mener
at utbetaling over 50 000 kroner fra en enkelt oppdragsgiver bør
oppgis med beløpets størrelse, og fremmer forslag om endring av
§ 3 tredje ledd i tråd med dette. Dette gjelder både for ett enkelt
personlig utført oppdrag og for flere mindre oppdrag innenfor samme
kalenderår.
Se for øvrig nedenfor om unntak fra bestemmelsen
for vararepresentanter.
I henhold til § 7 skal representantene opplyse
om eventuelle selskaper, organisasjoner, institusjoner eller enkeltpersoner
som yter dem økonomisk støtte, herunder materielle fordeler, sekretærbistand
o.l. Presidentskapet mener at dersom representanter
mottar økonomisk støtte eller vederlag over en viss størrelse fra
andre enn Stortinget, kan det være i offentlighetens interesse å få
kunnskap om verdien av dette. Presidentskapet foreslår
derfor at beløpets størrelse skal angis når samlede bidrag fra samme
kilde overstiger 50 0000 kroner innenfor ett kalenderår.
Presidentskapet viser videre
til at reglementet ikke inneholder bestemmelse om registreringsplikt
for vederlag som beror på en såkalt earn-out bestemmelse eller tilsvarende
i en salgsavtale. Et slikt tilfelle oppstår hvor man selger seg
ut av et selskap og i henhold til den underliggende salgsavtalen
får krav på vederlag i et gitt antall år fremover avhengig av virksomhetens
resultater. Presidentskapet er av den oppfatning
at det bør være offentlighet om at en slik avtale er inngått. Presidentskapet foreslår
derfor at vederlag av denne karakter gjøres registreringspliktig
i henhold til § 7.
Presidentskapet viser til at
som følge av de foreslåtte endringene i § 3 tredje ledd og § 7,
må det gjøres en justering av gjeldende bestemmelse i § 1 annet
ledd annet punktum om at «beløp, verdi eller mengde» ikke skal oppgis.
Presidentskapet fremmer følgende forslag:
Ǥ 1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Bare eksistensen og arten av de forskjellige interesser skal
oppgis, ikke beløp, verdi eller mengde, med
mindre dette følger særskilt av bestemmelse i dette reglementet.»
Ǥ 3 tredje ledd skal lyde:
Det angis særskilt og med
beløp om enkeltoppdrag, eller flere oppdrag innenfor samme
kalenderår for samme oppdragsgiver, har gitt en godtgjørelse på
mer enn 50 000 kroner.»
Ǥ 7 skal lyde:
Navn på selskaper, organisasjoner, institusjoner eller
enkeltpersoner som yter vedkommende representant økonomisk støtte eller vederlag, herunder materielle fordeler,
sekretærbistand o.l., og som kommer i tillegg til de midler som Stortinget
stiller til rådighet. Det angis særskilt og
med beløp om økonomisk støtte eller vederlag fra samme kilde overstiger
50 000 kroner innenfor samme kalenderår.»
Utvidelsen av registreringsplikten til også
å omfatte møtende vararepresentanter trådte i kraft 1. april 2011,
jf. Innst. 226 S (2010–2011). I innstillingen viste presidentskapet
til at møtende vararepresentanter er likestilt med de øvrige representantene
med hensyn til den parlamentariske saksbehandlingen. Presidentskapet mente
at det bør være samme åpenhet om så vel arbeidsforhold som verv
og økonomiske interesser for alle folkevalgte som møter på Stortinget,
selv om mange av vararepresentantene bare møter en sjelden gang.
Reglementet inneholder ingen unntak for vararepresentanter, bortsett
fra § 12 som av praktiske hensyn har ulike frister for å melde opplysninger
til registeret.
Presidentskapet viser til reglementet
§ 3 tredje ledd om at enkeltoppdrag, eller oppdrag innenfor samme
kalenderår for samme oppdragsgiver, som representanten personlig
tar del i, skal spesifiseres når de har gitt en godtgjørelse på
mer enn 50 000 kroner, og skal ifølge forslag i denne innstillingen,
også oppgis med beløp. Da bestemmelsen i § 3 tredje ledd ble foreslått
i Innst. S. nr. 72 (2008–2009) gjaldt det ingen registreringsplikt
for vararepresentanter. I innstillingen ble plikten til å spesifisere
oppdrag begrunnet slik:
«Presidentskapet viser til at oppdrag av denne karakter
sjelden innebærer store enkeltutbetalinger. Man kan imidlertid ikke
se bort fra at et slikt oppdrag/arbeid i enkelte tilfeller kan gi
en ikke ubetydelig inntekt for representantene.»
Presidentskapet antar at en vararepresentant som
driver selvstendig inntektsbringende virksomhet, f.eks. som håndverker
eller advokat, personlig vil kunne komme til å utføre flere oppdrag
i løpet av ett år som overstiger beløpsgrensen i § 3 tredje ledd.
Presidentskapet mener at det
gjør seg gjeldene ulike hensyn for representanter og vararepresentanter
angående opplysningsplikt for oppdrag av denne karakter.
For en representant er det er fullt legitimt
å drive annen inntektsbringende virksomhet ved siden av stortingsvervet,
så lenge det er åpenhet om forholdet etter de retningslinjer som
registerets reglement gir anvisning på. Velger man å påta seg selvstendige
oppdrag, må man også forholde seg til opplysningsplikten. En vararepresentant som
har den selvstendige virksomheten som levebrød og hovedinntektskilde,
har ikke en slik valgfrihet. Hensynet til kunder og klienter kan
i noen tilfeller tilsi at det ikke bør være offentlighet om en slik
relasjon. For yrkesgrupper som driver selvstendig virksomhet hvor
lovbestemt taushetsplikt kan komme til anvendelse, som f.eks. advokater,
leger, psykologer, vil det kunne være lovstridig eller særlig uheldig
å bli pålagt å gi opplysninger som kan indentifisere klienter.
Presidentskapet mener på denne
bakgrunn at vararepresentanter som driver selvstendig virksomhet
bare skal gi de opplysninger om virksomheten som følger av § 3 første
og annet ledd, det vil si eksistensen og arten av virksomheten.
Presidentskapet kan ikke se at
dette bidrar til å svekke utgangspunktet om at det samme reglementet
skal gjelde for representanter og vararepresentanter.
På denne bakgrunn foreslår presidentskapet at
§ 3 tredje ledd ikke skal gjelde for innkalte vararepresentanter,
og at dette spesifiseres i § 1 tredje ledd. Unntaket foreslås ikke
gjort gjeldende for fast møtende vararepresentanter.
I stortingsgodtgjørelsesloven § 1 annet
ledd er «fast møtende vararepresentant» og «innkalt vararepresentant»
definert slik: «Som fast møtende regnes vararepresentanter som møter
for stortingsrepresentanter som er utnevnt til statsråder, statssekretærer
eller politiske rådgivere i regjeringen, eller for stortingsrepresentanter
som er avgått ved døden. Øvrige vararepresentanter betegnes i loven
her som innkalte.»
Presidentskapet fremmer følgende
forslag:
Ǥ 1 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
§ 3 tredje ledd gjelder ikke for innkalte vararepresentanter.»
I henhold til reglementet § 5 skal det opplyses
til registeret om avtaler om permisjon og avtaler av økonomisk karakter
med tidligere arbeidsgiver. Som eksempler er nevnt fortsatt lønnsutbetaling eller
opprettholdelse av velferdsfordeler, pensjonsrettigheter og lignende. Presidentskapet viser
til at bestemmelsen må forstås slik at den også omfatter lån hos
tidligere arbeidsgiver, f.eks. billån. Bestemmelsen omfatter ikke
lån som inngår i generelle låneordninger som f.eks. statsansattes
adgang til å oppta lån i Statens Pensjonskasse. Presidentskapet mener
at det bør tydeliggjøres direkte i bestemmelsens ordlyd at den også
gjelder lån.
Presidentskapet fremmer følgende
forslag:
Ǥ 5 skal lyde:
Avtaler om permisjon og avtaler av økonomisk karakter
med tidligere arbeidsgiver, herunder avtaler om fortsatt lønnsutbetaling, lån eller opprettholdelse av velferdsfordeler.»
Fast eiendom med betydelig verdi og som benyttes
i næringsvirksomhet er registreringspliktig i henhold til reglementet
§ 8 første ledd første punktum. Ved Stortingets behandling av Innst. S.
nr. 72 (2008–2009) ble det tilføyd en presisering i § 8 første ledd
annet punktum som lyder: «Dette gjelder også når eiendommen tilhører
et selskap representanten eier selv, eller er medeier i.» I innstillingen
ble det vist til at denne bestemmelsen må ses i sammenheng med opplysningsplikten
for selvstendig næringsvirksomhet i § 3, hvor slik virksomhet skal
oppgis til registeret selv om den formelt er registrert gjennom
et selskap representanten eier selv eller er medeier i.
Presidentskapet viser til at
eiendom som eies av et selskap representanten eier selv eller er
medeier i, er en selskapsinteresse som er registreringspliktig etter
§ 9 om selskapsinteresser. Presidentskapet mener
at den aktuelle eierinteressen synliggjøres best ved registrering
av selskapsinteressen i det økonomiske registeret, og at det ikke
er grunn til å registrere den konkrete eiendommen som sådan. En
dobbeltregistrering slik § 8 i realiteten gir anvisning på, tilfører i
liten grad selvstendig informasjon og bidrar til uklarhet mht. hvordan
interessen skal registreres. Opplysninger om eierskap til fast eiendom
vil for øvrig fremgå av andre offentlige kilder. For å forenkle
regelverket foreslår presidentskapet derfor at § 8
første ledd annet punktum oppheves.
Presidentskapet viser til at
etter dette vil registreringsplikten i medhold av § 8 omfatte næringseiendom
av betydelig verdi som eies av representanten selv, enten som eneeier
eller medeier gjennom et sameie. Registreringsplikten avgrenses
av § 8 annet ledd som gjør unntak for bolig, fritidsbolig, våningshus
og driftsbygning på gårdsbruk. Begrepet «betydelig verdi» kan by på
avgrensningsproblemer, men presidentskapet peker
på at en beløpsgrense også er vanskelig å praktisere, og antar at
de aller fleste næringseiendommer vil ha betydelig verdi. Presidentskapet mener
derimot at det også bør opplyses om eierform, som eneeie eller sameie, da
dette bidrar til å gi en indikasjon på ansvaret som følger av den
økonomiske interessen eiendommen representerer, jf. tilsvarende
forslag vedrørende § 9.
Presidentskapet foreslår på denne
bakgrunn følgende:
«§ 8 første ledd skal lyde:
Fast eiendom som har betydelig verdi og som
benyttes i næringsvirksomhet.Eiendommens betegnelse, eierform,og i hvilken kommune den ligger, oppgis.»
Det følger av det økonomiske registerets reglement
§ 9 første punktum at det er et vilkår for registreringsplikt at
representantens selskapsinteresser overskrider én prosent av selskapskapitalen
eller grunnbeløpet i folketrygden (1 G). I forbindelse med behandlingen
av Innst. 221 S (2015–2016) 12. april 2016 gjorde Stortinget følgende
vedtak:
«Stortinget ber presidentskapet ta initiativ til
endring av Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv
og økonomiske interesser, slik at alle selskapsinteresser, uavhengig
av verdi, skal føres opp i dette registeret.»
Presidentskapet viser
til at vedtaket blant annet ble begrunnet med at det for den enkelte
representant vil være enklest å forholde seg til en regel som i
utgangspunktet omfatter alle selskapsinteresser i representantens
eie. I ordskiftet om saken ble det også pekt på at det bør vurderes en
avgrensning mot aksjer eller andeler i formål av ideell karakter,
f.eks. aksjekjøp for å gi et bidrag til bygging av det lokale idrettslagets
nye idrettsbane.
Presidentskapet foreslår at Stortingets
vedtak følges opp ved at verditerskelen for registreringsplikt i
§ 9 tas bort. Presidentskapet finner det ikke nødvendig
med en eksplisitt presisering i bestemmelsen for å klargjøre at
aksjer/andeler i virksomhet uten forretningsmessig eller annet kommersielt
formål, ikke er registreringspliktige. Det vises til registerets
formålsbestemmelse i § 1 første ledd, som slår fast at registreringsplikten
bare gjelder økonomiske interesser.
Presidentskapet viser til at
ifølge reglementet § 9 annet punktum skal selskapets navn oppgis ved
registrering. Som oftest oppgis ansvarsform som en del av selskapets
navn, og de fleste registrerte selskapsinteresser i registeret har
slik angivelse, som for eksempel AS (aksjeselskap), ANS (allmennaksjeselskap),
ASA (ansvarlig selskap), KS (kommandittselskap), DA (delt ansvar)
mv. Opplysning om ansvarsform bidrar til å opplyse om hvilken økonomisk
risiko eieren har i selskapet. For eksempel vil en andelseier i et
ansvarlig selskap ikke bare ha rett til utbytte fra selskapet, men
vil være ansvarlig for selskapets gjeld.
Presidentskapet foreslår at det
skal fremgå av bestemmelsens ordlyd at også ansvarsform skal oppgis
til registeret.
Videre viser presidentskapet til
at også underliggende selskapsinteresser omfattes av registreringsplikten
i § 9. Dette ble presisert i reglementet i 2012. I den forbindelse
uttalte presidentskapet i Innst. 21 S (2012–2013):
«Det bør ikke være avgjørende for registreringsplikten
hvordan virksomheten er organisert, hvis det i realiteten er i de
underliggende selskaper det foregår næringsvirksomhet. Men det kan
ikke kreves en detaljert redegjørelse i flere ledd. For eksempel
vil en henvisning til at et selskap investerer i aksjer, andre verdipapirer
og /eller eiendom i andre selskaper være tilstrekkelig. Dersom allmennheten
ønsker utfyllende opplysninger vil slike kunne innhentes i andre offentlige
kilder.»
Presidentskapet viser til at
opplysningsplikten er ment å være avgrenset mot underliggende selskapsinteresser
som eies av et investeringsselskap. Registreringsplikten ville ellers
bli for omfattende og uhåndterlig. Det er opplyst om denne avgrensningen
i brev fra Stortingets administrasjon til partigruppene 25. oktober
og 5. november 2012. Etter presidentskapets oppfatning
bør denne presiseringen fremgå direkte av ordlyden i § 9.
Presidentskapet vil også presisere
at andeler i verdipapirfond, herunder aksjefond, ikke er registreringspliktige,
og mener at dette bør tydeliggjøres i bestemmelsens ordlyd.
Presidentskapet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag om endring av § 9:
Ǥ 9 skal lyde:
Selskapsinteresser (aksjer, andeler m.m.) som vedkommende selv eier enten direkte
eller indirekte gjennom et annet selskap. Selskapets navn og ansvarsform oppgis. Utbytte av selskapsinteressene
oppgis ikke.
For selskapsinteresser
som eies indirekte gjennom et investeringsselskap, skal kun eierinteressen
i investeringsselskapet oppgis.Eierandeler
i aksjefond eller annet verdipapirfond oppgis ikke.»
I henhold til reglementet § 11 skal gaver eller økonomisk
fordel verdt mer enn 2 000 kroner, og som er mottatt i tilknytning
til representantvervet, registreres i det økonomiske registeret, herunder
skal giveren oppgis og tidspunktet for mottak av ytelsen. Presidentskapet mener
at gaver som representanter får fra egen partiorganisasjon, som
oftest i forbindelse med jubileer og runde år, bør unntas fra registreringsplikten.
Det er selvsagt ikke noe i veien for at det kan være offentlighet
også om slike gaver. Men gave fra eget parti i sammenhenger som
dette gir etter presidentskapets oppfatning ikke
uttrykk for tilknytning til andre interesser enn til partiet.
Presidentskapet fremmer følgende
forslag:
Ǥ 11 nytt tredje punktum skal lyde:
Oppmerksomhets- og jubileumsgaver fra egen partiorganisasjon
oppgis ikke.»
Presidentskapet foreslår
at endringene trer i kraft fra 1. oktober 2016.
Presidentskapet har
for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
I
I reglement om register for stortingsrepresentantenes
verv og økonomiske interesser gjøres følgende endringer:
§ 1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Bare eksistensen og arten av de forskjellige
interesser skal oppgis, ikke beløp verdi eller mengde, med mindre dette følger særskilt av bestemmelse
i dette reglementet.
§ 1 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
§ 3 tredje ledd gjelder
ikke for innkalte vararepresentanter.
§ 3 tredje ledd skal lyde:
Det angis særskilt og med
beløp om enkeltoppdrag, eller flere oppdrag innenfor samme
kalenderår for samme oppdragsgiver, har gitt en godtgjørelse på
mer enn 50 000 kroner.
§ 5 skal lyde:
Avtaler om permisjon og avtaler av økonomisk karakter
med tidligere arbeidsgiver, herunder avtaler om fortsatt lønnsutbetaling, lån eller opprettholdelse av velferdsfordeler.
§ 7 skal lyde:
Navn på selskaper, organisasjoner, institusjoner eller
enkeltpersoner som yter vedkommende representant økonomisk støtte eller vederlag, herunder materielle fordeler,
sekretærbistand o.l., og som kommer i tillegg til de midler som Stortinget
stiller til rådighet. Det angis særskilt og
med beløp om økonomisk støtte eller vederlag fra samme kilde overstiger
50 000 kroner innenfor samme kalenderår.
§ 8 første ledd skal lyde:
Fast eiendom som har betydelig verdi og som
benyttes i næringsvirksomhet.Eiendommens betegnelse, eierform,og i hvilken kommune den ligger, oppgis.
§ 9 skal lyde:
Selskapsinteresser (aksjer, andeler m.m.) som vedkommende selv eier enten direkte
eller indirekte gjennom et annet selskap. Selskapets navn og ansvarsform oppgis. Utbytte av selskapsinteressene
oppgis ikke.
For selskapsinteresser
som eies indirekte gjennom et investeringsselskap, skal kun eierinteressen
i investeringsselskapet oppgis. Eierandeler i aksjefond eller annet
verdipapirfond oppgis ikke.
§ 11 nytt tredje punktum skal lyde:
Oppmerksomhets- og jubileumsgaver fra egen partiorganisasjon
oppgis ikke.
II
Endringene trer i kraft fra 1. oktober
2016.
Oslo, i Stortingets presidentskap, den
26. mai 2016
Olemic Thommessen | Marit Nybakk | Kenneth Svendsen |
Svein Roald Hansen | Ingjerd Schou | Line Henriette Hjemdal |