2. Statens pensjonsfond utland: strategi og resultater

2.1 Sammendrag

Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse for

  • dagens investeringsstrategi

  • resultater

  • kontroller

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Meld. St. 23 (2015–2016) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015 med tilhørende omtaler av resultater og vurderinger av forvaltning og investeringsstrategien.

Komiteen viser til at målet med investeringene i SPU er høyest mulig finansiell avkastning innenfor et moderat risikonivå og innenfor det vedtatte etiske rammeverk. Strategiene og rammeverket for investeringene er utviklet over tid, basert på grundige kunnskaps- og forskningsbaserte vurderinger, praktiske erfaringer fra forvaltningen, og viktige veivalg er forankret i Stortinget. Det legger til rette for at det kan holdes fast ved investeringsstrategien også i perioder med urolige finansmarkeder.

Komiteen viser videre til at det bør være en størst mulig grad av åpenhet i forvaltningen av fondet, at det følges en ansvarlig investeringspraksis som fremmer god selskapsstyring i de selskaper det er investert i og at de fastsatte etiske retningslinjer følges opp i forvaltningen av selskapene.

Komiteen viser til at fondet ved utgangen av 2015 hadde en markedsverdi på 7 471 kroner etter fradrag av kostnader ved forvaltningen. I løpet av 2015 økte fondets markedsverdi med 1 044 kroner, mer enn halvparten skyldes en svekkelse av kursen på norske kroner. Tilførselen til fondet var i 2015 på 46 mrd. kroner, den laveste årlige tilførsel siden 1999. Årsaken er særlig prisutviklingen på olje som har falt sterkt gjennom 2015. Avkastningen på fondet i 2015 var 2,7 pst. før forvaltningskostnader. Komiteen merker seg at gjennomsnittlig nominell avkastning fra 1998 har vært 5,6 pst. Komiteen merker seg videre at avkastningen i fremvoksende markeder i 2015 var vesentlig lavere enn i utviklede markeder.

Komiteen viser til at tilførselen til fondet i 2015 var på 46 mrd. kroner og at det er betydelig usikkerhet om både tilførselen fra petroleumsvirksomheten og avkastningen fra investeringer i de kommende år. Bruken av avkastningen for å finansiere det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet ligger likevel betydelig under handlingsregelen.

Komiteen viser til at fondet kan fravike referanseindeksen innenfor visse rammer og at avkastningen av SPUs aksjer og obligasjoner i 2015 var 0,45 prosentpoeng høyere enn referanseindeksens avkastning. Noe som tilsvarte en meravkastning på om lag 30 mrd. kroner. Siden 1998 har Norges Banks forvaltning i snitt bidratt til årlig meravkastning på 0,26 prosentpoeng i forhold til referanseindeksen, noe som utgjør om lag 82 mrd. kroner. Komiteen er enig i at brutto meravkastning er et rimelig mål på netto verdiskaping i forvaltningen og viser til drøftingen av dette i meldingens kapittel 7.

Komiteen viser til at avkastningen i SPU for aksjer i 2015 var høyere enn avkastningen for referanseindeksen, mens den for obligasjoner var noe lavere enn indeksen. Avkastningen på unotert eiendom måles med et tidsetterslep, men tallene fra 2014 viser en noe høyere avkastning, når avkastningstallene er omregnet til kroner, enn avkastningen på IPD-indeksen. For de miljørelaterte investeringsmandatene har avkastningen for 2015 vært betydelig lavere enn fondets totalavkastning på 2,7 pst.

Komiteen viser til at fondets forvaltningskostnader målt i kroner har økt over tid og at de målt i kroner er betydelige. Det er derfor viktig med løpende vurderinger av hvordan forvaltningen kan gjøres mer kostnadseffektiv, og komiteen har en klar forventning om at stordriftsfordeler som følge av fondets stadig økte verdi og virksomhet vil kunne utnyttes.