Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at markaloven ble vedtatt og trådte i kraft i 2009.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at loven inneholder i § 11 en bestemmelse om særskilt vern av friluftslivsområder. Vilkåret for slikt vern er at området på grunn av naturopplevelsesverdier har særskilte kvaliteter for friluftslivet.

Flertallet peker på at vernebestemmelsen i markaloven § 11 er svært lik vernebestemmelsen for naturreservat i naturmangfoldloven § 37 i restriksjonsnivå og konsekvens. Drivverdig tømmer er i begge tilfeller normalt den klart viktigste økonomiske verdien som båndlegges. Ved vern som friluftslivsområde etter markaloven § 11 kan økonomisk tap kreves erstattet «i samsvar med alminnelige rettsgrunnsetninger». Terskelen for erstatning ligger høyt, og det skal svært mye til før skogeiere som eier skog som vernes etter denne bestemmelsen, vil få erstatning. Ved vern som naturreservat etter naturmangfoldloven § 37 er terskelen for å få erstatning betydelig lavere. Gjennomsnittlig erstatningsutbetaling ved skogvern etter naturmangfoldloven § 37 ligger på ca. 2–2,5 mill. kroner pr. kvadratkilometer produktiv skog.

Flertallet mener at restriksjonsnivået for grunneier for et område som vernes som friluftslivsområde ofte vil bli sammenfallende med det som gjelder for eksempel for nasjonalparker eller naturreservater. Både i friluftslivsområder og i naturreservater er det drivverdige tømmeret normalt den klart viktigste økonomiske ressursen som båndlegges. Disse forholdene gjør det, etter flertallets mening, vanskelig å forklare en forskjell i erstatningsnivå mellom disse vernebestemmelsene, og taler for at erstatningsreglene bør være like.

Flertallet støtter lovendringen som foreslås i Prop. 92 L (2015–2016).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at gjeldende markalov har en åpning for vern av «eventyrskog». Dette medlem er av den oppfatning at naturvernet ikke tjener på vernetiltak som ikke er tuftet på objektive naturvitenskapelige kriterier og god faglig dokumentasjon.

Dette medlem mener områdevern etter naturmangfoldloven på grunnlag av «eventyrskogkriterier» er uforenlig med tanken om en helhetlig, kunnskapsbasert naturforvaltning.

Dette medlem vil påpeke at det i naturmangfoldloven (§ 8) presiseres at et overordnet prinsipp for Norges forvaltning av naturen skal være en kunnskapsbasert naturforvaltning. Dette vil si at «[...] beslutninger som berører naturmangfoldet, så langt det er rimelig, skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.»

Dette medlem har merket seg at vern av «eventyrskog» er omdiskutert, og at foreliggende forslag til endring av markaloven trolig vil medføre at denne typen vern legitimeres. Dette medlem kan ikke støtte dette, og vil derfor stemme mot lovforslaget.