Komiteen viser til at det er klare sammenhenger mellom faglige resultater fra grunnskolen og risikoen for frafall i videregående opplæring. Enkelte elever, deriblant en del minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge og kort tid i grunnskolen, har et faglig grunnlag som er for dårlig til at de lykkes i den videregående opplæringen.

Komiteen viser til at en del elever i grunnskolen får avsluttende vitnemål, selv med manglende grunnlag for vurdering i ett eller flere fag. Når eleven har fått utskrevet vitnemål, åpner ikke dagens regelverk for at kommuner og fylkeskommuner har anledning til å tilby mer grunnskoleopplæring. Komiteen mener dette er problematisk, fordi enkelte elever vil ha behov for mer opplæring på grunnskolenivå for å ha en reell mulighet til å lykkes i den videregående opplæringen. Komiteen støtter derfor intensjonen i forslaget om å gi mulighet til dette.

Komiteen viser til at samtlige høringsinstanser støtter intensjonen i forslaget, og at mange peker på at en slik mulighet vil øke gjennomføringsgraden i den videregående opplæringen.

Komiteen viser til at det har blitt gjennomført vellykkede forsøksprosjekter der ungdom over skolepliktig alder med behov for mer grunnskoleopplæring har fått tilbud om dette. Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune har samarbeidet om prosjektet «Kombinasjonsklasser», der det har blitt opprettet egne klasser for relativt nyankomne innvandrere. Tilbudet har bestått av målrettet norskopplæring, samtidig som elevene har kombinert grunnskoleopplæring i seks fag med å kunne ta fag på videregående nivå. Undervisningen har vært lokalisert på Thor Heyerdal videregående skole, og elevene har hatt mulighet til å forbedre vitnemålet fra grunnskolen. Resultatet har ifølge departementet vært lavere frafall og lavere omvalgsprosent blant elevene som har deltatt i prosjektet.

Komiteen mener det er positivt at det legges til rette for at dette prosjektet nå kan gjøres permanent, og at det åpnes for liknende satsinger andre steder i landet. Komiteen mener at et godt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune har vært en avgjørende faktor for at «Kombinasjonsklasser» har vært et vellykket prosjekt.

Komiteen støtter den foreslåtte lovendringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at det er kommunene som er ansvarlige for å gi alle elever grunnskoleopplæring. Derfor er det, etter flertallets oppfatning, viktig at kommunene har hovedansvaret og det økonomiske ansvaret for et supplerende tilbud med utvidet grunnskoleopplæring, i nært samarbeid med fylkeskommunene. Flertallet vil understreke at kommunen ikke må løses fra sitt økonomiske ansvar for å gi elevene en god og tilpasset opplæring gjennom de ordinære ti årene i grunnskolen.

Flertallet mener at tilbudet må organiseres slik at elevene ikke opplever tilbudet som stigmatiserende, noe som kan påvirke motivasjonen negativt. Flertallet ser positivt på at tilbudet kan gis ved den enkelte videregående skole slik at det blir parallelt med det ordinære tilbudet for elevenes årstrinn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti synes det er skuffende at forslaget fra departementet kun går ut på å innføre en mulighet for kommuner og fylkeskommuner til å tilby mer grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A-1 til ungdommer som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1. Dette medlem mener det må pålegges skoleeier en plikt til å gi et slikt tilbud hvis forslaget skal ha ønsket effekt.