Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, ser at i tidlig barndom utvikler barn seg mer enn i noen annen periode i livet, og grunnlaget for videre læring og utvikling legges her. Barn som ikke får god omsorg og stimulering i denne perioden av livet, kan få problemer senere. Komiteenviser til at spesialpedagogisk hjelp bidrar til å sikre at barn får nødvendig hjelp for å avhjelpe vansker og utfordringer, for eksempel knyttet til språk og adferd, på et tidlig tidspunkt. Hjelpen kan også bidra til å minske sjansen for at barnet senere i utdanningsløpet vil ha behov for spesialundervisning.

Komiteen viser til at hvilket innhold den sakkyndige vurderingen og vedtak om spesialpedagogisk hjelp skal ha, følger av opplæringsloven. Opplæringslovens utforming av vurderingstema og innhold er i stor grad knyttet til spesialundervisning for elever og ikke barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Barnehagelovutvalget foreslo i NOU 2012: 1 Til barnas bestederfor endringer i innholdet i den sakkyndige vurderingen.

Komiteen viser til at rapporten Barnehagetilbudet til barn med særlige behov utarbeidet av NTNU Samfunnsforskning i 2015 viser at saksbehandlingstiden for spesialpedagogisk hjelp varierer mye. I gjennomsnitt er saksbehandlingen mellom 13 og 15 uker. I de tilfellene hvor barn med behov for spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring flytter fra én kommune til en annen, er det en nærliggende risiko for at det skjer lengre avbrudd i det tilbudet som barnet trenger. Komiteen vil påpeke at barn i barnehagealder er særlig sårbare for slike avbrudd. Det er avgjørende for barnets utvikling at tilbudet er sammenhengende, og at barnet ikke går uten hjelp eller opplæring over lengre tid.

Komiteen viser til at spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring er gratis. Foreldrene skal ikke pålegges noen utgifter knyttet til den hjelpen eller opplæringen barnet mottar. Foreldre med barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring, har også rett til fritak i foreldrebetalingen for den tiden barnet mottar hjelp eller opplæring. Et av formålene med ordningen er å bidra til høy barnehagedeltakelse for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. Tall fra 2015 viser at andelen barn som går i barnehage i Norge, er over 96 prosent for aldersgruppen tre til fem år. Komiteen viser til at barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp, har også høy barnehagedeltakelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Barnhagelovutvalget i NOU 2012:1 Til barnas beste konkluderte med at fritaket i foreldrebetalingen burde videreføres. Utvalget argumenterte med at redusert foreldrebetaling for denne gruppen barn kan stimulere til økt barnehagedeltakelse, det er sannsynlig at barnehagedeltakelse kan ha særlig positiv effekt for disse barna, og fratrekk i foreldrebetalingen vil bidra til at barnets behov for spesialpedagogisk hjelp lettere kan sees i sammenheng med barnets barnehagehverdag. Det er også påpekt av høringsinstanser og regjeringen i proposisjonen at familier med barn med funksjonsnedsettelser ofte har større økonomiske belastninger enn andre familier og at disse familiene ofte har lavere yrkesdeltakelse. Familier med lave inntekter vil være omfattet av de generelle moderasjonsordningene, men familier med inntekt over inntektsgrensene i moderasjonsordningene og med høye utgifter, vil falle utenfor ordningene. For disse familiene vil en fjerning av refusjonsordningen være av økonomisk betydning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med fradrag i foreldrebetalingen for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp.»