Komiteen viser til proposisjonens forslag i kapittel 10 der det foreslås å åpne for hemmelig ransaking etter straffeprosessloven § 200 a i saker om frihetsberøvelse, grov menneskesmugling, menneskehandel, overgrepsbilder av barn og offentlig oppfordring, rekruttering eller opplæring til terrorhandlinger.

Komiteen registrerer at det også foreslås å oppheve særreglene om postbeslag i straffeprosessloven §§ 211 og 212 i tillegg til at opphevelsen av postkontrolloven ikraftsettes. Komiteen viser til departementets syn om at postbeslag og postkontroll i saker om rikets sikkerhet må søkes dekket gjennom de ordinære bestemmelser om beslag, utleveringspålegg og utleveringspålegg fremover i tid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er positiv til at de særregler om postbeslag som er i dagens straffeprosesslov §§ 211 og 212, oppheves, og at behovet for postbeslag søkes dekket gjennom de ordinære bestemmelsene om utleveringspålegg og beslag. Slik tas det hensyn til hvordan dagens moderne korrespondanse med bl.a. e-post foregår. Dette er i tråd med både Metodekontrollutvalgets forslag, flertallet av høringsinstansenes syn og departementets vurdering. For eksempel har det vært omdiskutert hvor lenge en e-post kan anses å være i nett- og tjenestetilbyders besittelse og dermed vil kunne beslaglegges med hjemmel i bestemmelsen om postbeslag. Rettspraksis trekker i retning av at det er riktig å anvende de alminnelige bestemmelsene om beslag og utleveringspålegg fremfor straffeprosessloven § 211 og § 212, jf. Rettens Gang (RG) 2008 side 1477 og Frostating lagmannsretts kjennelse 20. juli 2015 (LF-2015-111129).

Flertallet er på denne bakgrunn enig i at de alminnelige reglene om beslag og utleveringspålegg i straffeprosessloven kapittel 16 bør omfatte post og e-postbeslag. Flertallet vil påpeke at dette rent lovteknisk også er bedre, siden vi får et felles regelverk for alle beslag- og utleveringspålegg.

Flertallet vil også vise til at terskelen for postbeslag i dagens straffeprosesslov § 211 som er seks måneder, nå vil senkes til postens generelle bevisverdi i saken, jf. straffeprosessloven § 203 som gjelder generelt for alle typer beslag. Flertallet ser positivt på at terskelen for postbeslag blir likestilt med de andre beslagsregler i straffeprosessloven kapittel 16.

Flertallet viser videre til at politiets krav på informasjon fra nett- og tjenestetilbyder om mistenktes epostkonto skal hjemles i reglene om beslag, utleveringspålegg og utleveringspålegg fremover i tid. Reglene om domstolskontroll i slike saker vil fremdeles opprettholdes. Den sentrale endringen er at straffeprosessloven § 212 som åpner for domstolens gjennomgang av de konkrete brevene oppheves ettersom denne ikke lenger er særlig praktisk.

Flertallet viser til at også andre kontrollmekanismer sørger for at rettssikkerheten ivaretas tilfredsstillende ved en opphevelse av dagens særregler om postbeslag. Dersom spesialreglene om postbeslag oppheves, vil beslag hos eller utlevering fra operatør bare kunne skje etter opphevelse av operatørens taushetsplikt. Retten kan bare ta imot forklaring som et vitne ikke kan gi uten å krenke taushetsplikt som påligger tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste, dersom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet samtykker. Dersom opplysningene er underlagt bevisforbud, skal materialet oversendes domstolen uten nærmere gjennomgåelse fra politiets side.

Komiteen registrerer videre forslaget om å åpne for utleveringspålegg fremover i tid i forebyggende øyemed med hjemmel i politiloven § 17 d som er i tråd med Metodekontrollutvalgets forslag. Med utleveringspålegg menes pålegg om at besitter av en ting som antas å ha betydning som bevis, utleverer denne. Med utleveringspålegg fremover i tid menes at politiet kan pålegge vedkommende som i fremtiden skal motta en ting som antas å ha betydning som bevis, å utlevere denne straks den mottas.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at beslutning om utsatt underretning i etterforskningssporet og i avvergende øyemed gjøres av domstolene, med mindre påtalemyndigheten avgjør spørsmålet etter reglene om hastekompetanse eller det gjelder saker om rikets sikkerhet.

Dette flertallet mener at myndigheten til å beslutte utsatt underretning bør ligge hos retten – også i saker om rikets sikkerhet. Dette flertallet er imidlertid enig i at det bør være enkelte unntak fra hovedregelen om at utsatt underretning må besluttes av retten. Det kan eksempelvis være behov for at prosessen knyttet til utsatt underretning i saker om beslag og utleveringspålegg forenkles noe, slik at påtalemyndigheten blir gitt kompetanse til å beslutte utsatt underretning i disse tilfellene, se ny § 208 a første og annet ledd. Dette kan gjelde bl.a. i tilfeller der det gjøres flere beslag i en sak, hvor det ikke er kurant for politiet å bringe spørsmålet om utsatt underretning inn for retten samtidig for flere beslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker at gjeldende rett er at det er domstolen som avgjør utsatt underretning av mistenkte personer, ved beslag, utleveringspålegg og utleveringspålegg fremover i tid. I proposisjonen foreslås det at dette endres slik at påtalemyndigheten kan beslutte dette for inntil 8 uker, uten etterfølgende domstolskontroll.

Disse medlemmer mener at denne beslutningsmyndigheten bør tilligge domstolen og ikke påtalemyndigheten. Dersom omstendigheter krever at politiet må handle før en domstol kan ta stilling til spørsmålet, må det følge domstolkontroll i ettertid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at det er domstolen som beslutter utsatt underretning av mistenkte personer, ved beslag, utleveringspålegg og utleveringspålegg fremover i tid, eventuelt at det følger domstolskontroll i ettertid, og at forslag om eventuell endring avstraffeprosessloven § 208 a første ledd, § 210 a første ledd og § 210 c første ledd fremmes i henhold til dette.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det etter gjeldende rett er domstolen som beslutter om det kan foretas postbeslag. Dette medlem vil ikke fire på kravet til domstolskontroll. Dersom særbestemmelsen om postbeslag i straffeprosessloven § 211 fjernes, vil postbeslag reguleres av de ordinære bestemmelsene om beslag og utleveringspålegg. Slik forslaget fra regjeringen foreligger, vil det sikres domstolskontroll gjennom de ordinære bestemmelsene om utleveringspålegg, men ikke de som gjelder beslag. Dette medlem vil understreke at domstolskontrollen ved postbeslag må bestå, jf. straffeprosessloven §§ 211.

Dette medlem ønsker videre å beholde straffeprosessloven § 212, slik at domstolene fremdeles skal åpne og gjennomgå posten før dokumentene utleveres til påtalemyndigheten.

Dette medlem vil derfor stemme mot å oppheve §§ 211 og 212.