Komiteen registrerer at departementet ikke finner grunn til å foreta endringer i reglene om utlevering av trafikk- og lokaliseringsdata på det nåværende tidspunkt, jf. proposisjonens kapittel 11.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at politiet i dag har flere og til dels overlappende hjemmelsgrunnlag for innhenting av trafikk- og lokaliseringsdata i forbindelse med etterforskningen. Innhenting kan skje der teletilbyderne utleverer dataene frivillig, eller gjennom reglene om beslag og utleveringspålegg. I alle tilfeller må Nasjonal kommunikasjonsmyndighet oppheve teletilbydernes taushetsplikt. Utleveringspålegg avgjøres som hovedregel av retten, mens beslag besluttes av påtalemyndigheten dersom trafikkdataene ikke utleveres frivillig. Videre kan påtalemyndigheten som ledd i etterforskningen gi pålegg om sikring av elektronisk lagrede data.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil samtidig vise til skriftlig spørsmål nr. 1086 våren 2016, fra representanten Svein Roald Hansen, og tilhørende svar, og imøteser regjeringens oppfølging av regelverket omkring innhenting av trafikkdata.

Disse medlemmer bemerker at det er vanskelig å se hvorfor de ubestridte delene av reglene rundt behandlingen av trafikkdata ikke allerede er fulgt opp. Blant annet påpekte allerede Metodekontrollutvalget at det er lite tilfredsstillende at politiet hadde adgang til å innhente trafikkdata fra teleselskaper uten krav om kjennelse fra retten. Også i utredningen til Hans Petter Graver og Henning Harborg av 1. oktober 2015 til Samferdselsdepartementet ble det gitt kriterier for hva et slikt system bør inneholde. Dette er også etterlyst av blant annet ICJ Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om krav om kjennelse fra retten når politiet skal innhente trafikkdata fra teleselskaper.»