I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
fremme en tverrfaglig og forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse
for barn og unge finansiert gjennom friske, øremerkede midler.
2. Stortinget ber regjeringen innføre en
bindende norm for antall ansatte i skolehelsetjenesten for å sikre
et tilgjengelig og godt tilbud over hele landet, med øremerkede
midler i opptrappingsfasen.
3. Stortinget ber regjeringen legge frem
en plan for opptrapping av psykologkompetansen i kommunen slik at
det blir en reell tilgjengelighet til psykologkompetanse for dem
som trenger det i kommunene, som en del av den øvrige opptrappingsplanen.
4. Stortinget ber regjeringen vurdere et
krav om at kommunene skal definere hvem som har det overordnede
ansvar for hjelpetjenestene til barn og unge.
5. Stortinget ber regjeringen sørge for
bedre samordning av barneverns- og psykisk helseverntjenester, herunder
endringer i regelverket og praktiseringen av dette som fører til
en styrking av barnets rett til samordnede tjenester i barnevern og
psykisk helsevern.
6. Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt
barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) bør ha en plikt til
å levere ambulante team til barnevernstjenesten.
7. Stortinget ber regjeringen foreslå endringer
i det juridiske rammeverket for psykisk helsevern for barn og unge
slik at det blir utformet med tanke på barns særlige behov og rett
til beskyttelse.
8. Stortinget ber regjeringen sikre at
barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger
tilsier dette.
9. Stortinget ber regjeringen legge frem
en plan for å redusere forskrivning og bruk av vanedannende sovemidler
og antidepressiva blant barn og unge.
10. Stortinget ber regjeringen foreslå
endringer i spesialisthelsetjenesteloven der det spesifiseres at
et døgnbasert tilbud innen psykisk helsevern til barn og unge skal
være tilgjengelig uavhengig av tjenestemottakerens alder, og at
tilbudet skal være i kontinuerlig drift.
11. Stortinget ber regjeringen foreta en
gjennomgang av de polikliniske refusjonstakstene innen psykisk helsevern
for barn og unge med tanke på om prissettingen kan hemme utviklingen
og omfanget av samarbeidet med andre tjenester.»
Forslagsstillerne viser til at hvert femte barn
og hver femte ungdom har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager
som angst, depresjoner eller atferdsproblemer. Psykiske vansker
i barne- eller ungdomsårene gir økt risiko for å utvikle vedvarende
plager og lidelser senere i livet (Folkehelseinstituttet 2014). Flere
studier tyder på en økning i depressive symptomer blant jenter.
I rapporten fra Ungdata 2014 vises det til en klar økning i angst-
og depresjonslidelser som begrunnelse for uføretrygd blant unge
(Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring 2014).
Forslagsstillerne mener at Opptrappingsplanen for
psykisk helse (1998–2008) ble avsluttet for tidlig. De mener derfor
det er behov for en ny opptrappingsplan innen psykisk helse, med
utgangspunkt i de ressursene som finnes i dag, og med friske, øremerkede midler
for å sikre den enkelte riktig og tilstrekkelig oppfølging og behandling
i tide. En slik plan kommer med en prislapp, men gitt potensialet
som ligger i forebygging og tidlig, riktig behandling, mener forslagsstillerne
at det å la være å satse over tid vil være langt mer kostbart. Forslagsstillerne
understreker at mange av utfordringene i det psykiske helseområdet også
ligger i organiseringen av tjenestene, og forslagene dreier seg
således ikke bare om ytterligere ressurser, men også om organisering
av tjenestene.