Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Laila Gustavsen, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk
Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og
fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at forslagsstillerne
mener at psykisk syke barn og unge må prioriteres tydeligere, både
i kommunehelsetjenesten og i helseforetakene. Forslagsstillerne
ønsker at dette skal skje gjennom en egen plan som tar sikte på
god forebygging, og at barn og unge med behov for psykisk helsehjelp
på ulike nivåer kan oppleve at det er enkelt å oppsøke hjelp, at
det er tilstrekkelig kapasitet, individuelt tilpassede tilbud og
god samordning og oppfølging.
Komiteen deler forslagsstillernes
syn på at det fortsatt er rom for forbedringer i tilbudet til barn
og unge med psykiske helseproblemer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen av den grunn må fortsette sitt allerede
igangsatte arbeid for å bedre disse tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det neste store helseløftet i Norge
må handle om barn og unges psykiske helse. Disse medlemmer vil
gi alle unger en god start i livet, og deler forslagsstillernes
ambisjoner om å gjøre dette gjennom en helhetlig plan. Disse
medlemmer ønsker en tverrfaglig opptrappingsplan for forebygging
og tidlig innsats for psykisk helse. Disse medlemmer vil
styrke det psykiske helsetilbudet med flere lavterskel hjelpetilbud
nær der folk bor, og øremerke mer penger til helsestasjoner og skolehelsetjenesten
i alle kommuner.
Disse medlemmer mener det må
etableres lavterskel hjelpetilbud til barn og familier i alle kommuner
for å nå familiene der de bor. Mange kommuner har i dag versjoner
av Familiens Hus eller Familiehjelpa. Disse medlemmer mener
dette er gode hjelpetilbud som burde finnes i alle lokalsamfunn. Disse
medlemmer understreker hvor viktig det er at tilbudet er
lett tilgjengelig, og at det gjøres tydelig hvor man skal ta kontakt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2016 hvor 100
mill. kroner ble satt av til disse tiltakene.
Disse medlemmerfra Arbeiderpartiet,
viser til Dokument 8:134 S (2014–2015) om psykisk helse i skolen
og forslag om å inkludere kunnskap om psykisk helse på lik linje
med fysisk helse i skolen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
intensjonen i forslaget og er som forslagsstillerne opptatt av at
tilbudet til barn og unge med psykiske helseproblemer må styrkes. Dette
medlem mener at det ikke blir mulig å få til en god satsing
på psykisk helsefeltet for barn og unge, uten at kommunene får bygget
opp og styrket sitt helhetlige tilbud innenfor psykisk helse. Dette
medlem viser til representantforslag fra Senterpartiet om
en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, Dokument
8:41 S (2013–2014), jf. Innst. 271 S (2013–2014).
Dette medlem mener det er lite
forståelig når regjeringen legger fram egne opptrappingsplaner for rusfeltet
og for rehabilitering/habilitering, med vekt på det kommunale tilbudet,
uten å ville gjøre det samme for psykisk helseområdet. Dette
medlem mener det er like nødvendig med opptrappingsplan for
psykisk helse som det er for rusfeltet og rehabiliteringsfeltet.
Psykisk helsefeltet må sikres samme utvikling som rusområdet, siden
disse to områdene henger sammen.
Komiteen mener at forebygging
av barn og unges fysiske og psykiske helse er en av de viktigste investeringene
vi kan foreta.
Komiteen merket seg at samtlige
av deltakerne i komiteens høring la ekstra stor vekt på viktigheten
av å styrke det forebyggende arbeidet som gjøres ved helsestasjonene,
i skolehelsetjenesten og i helsestasjoner for ungdom.
Komiteen viser til den nylig
fremlagte opptrappingsplanen for rusfeltet, som også har fokus på barn
og unges helse. Komiteen vil videre minne om den
varslede ungdomshelsestrategien, som vil fungere som et strategisk
grunnlag for den fremtidige satsingen på ungdomshelse, og at det
er igangsatt et tverrdepartementalt samarbeid om barn og unge i
risiko.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at psykisk helse er løftet inn i folkehelsepolitikken
som en del av regjeringens satsing på flere områder, og at det er igangsatt
en rekke tiltak for å løfte både kvaliteten og kapasiteten i helsetjenesten,
rettet inn mot barn og unge.
Flertallet viser til at regjeringen
i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre allerede har igangsatt
en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kommunens
frie inntekter er styrket med totalt 667,7 mill. 2016-kroner i årene
2014–2016, begrunnet i behov for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
I tillegg har det i 2016 blitt øremerket 100 mill. kroner til styrking
av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at de øremerkede midlene det henvises til, dessverre kun er
en lite kjent tilskuddsordning med søkbare midler forvaltet av Helsedirektoratet. Disse
medlemmer imøteser øremerking av midler til denne tjenesten,
men vil understreke betydningen av at slike ordninger gjøres kjent
og kommer barn og unge til gode på en mest mulig effektiv og ubyråkratisk
måte. Så synes dessverre ikke å være tilfellet i denne saken.
Komiteen er opptatt
av å få på plass en helhetlig ungdomshelsestrategi, og er glad for
at det ved flere anledninger har blitt påpekt at denne skal favne bredt
og omhandle en rekke områder som berører ungdom.
Komiteen mener at en generell
ungdomshelsestrategi uansett ikke vil gjøre en helhetlig opptrappingsplan
for barn og unges psykiske helse overflødig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet understreker at det
haster med en operativ og forpliktende opptrappingsplan som reduserer
ventetiden for psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, styrker
hjelpetjenestene i kommunen, satser på forebygging og tidlig innsats,
bedrer samhandlingen og tydeliggjør ansvaret for barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti påpeker at det mangler i overkant
av 1 000 stillinger for å oppfylle Helsedirektoratets minimumsnorm
for skolehelsetjenesten. Disse medlemmer er glad
for at deler av bevilgningen til tjenesten som følge av budsjettforliket
for 2016 er øremerket, men mener midlene i sin helhet til skolehelsetjenesten
må øremerkes i en opptrappingsperiode for å få tjenesten opp på
et forsvarlig nivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å fastsette
en kvalitetsbasert minimumsnorm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
innføre en bindende norm for antall ansatte i skolehelsetjenesten
for å sikre en god og tilgjengelig skolehelsetjeneste over hele
landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er også bekymret for
at helsestasjonene flere steder melder om at de ikke har kapasitet
til å gjøre hjemmebesøk. Som Landsgruppen for helsesøstre påpekte
i høringen: En jordmor og helsesøster gjennom svangerskap, fødsel
og barseltid er i posisjon til å kartlegge mors og fars psykiske
helse, og eksempelvis til å hjelpe foreldre til å lese barnets signaler
slik at barnet kan ivaretas på en god og trygg måte. Manglende elektronisk
kommunikasjon mellom sykehus og helsestasjon, tidlig hjemreise,
brudd på retningslinjer for barselomsorgen og avvik når det gjelder
anbefalte konsultasjoner som hjemmebesøk, viser en manglende satsing
på tidlig innsats.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er gledelig at de fleste partier har forstått hvor viktig
forebygging og tidlig intervensjon er, noe de siste års statsbudsjetter
med tydelighet viser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2016 hvor 200 mill.
kroner ble foreslått øremerket til skolehelsetjenesten.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2016
foreslo å øremerke 500 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten for
å sikre et løft for disse lavterskeltilbudene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjett for 2016, der det ble foreslått bevilget
335 mill. kroner til 500 nye stillinger i skolehelsetjenesten og
helsestasjonene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sine alternative budsjetter både i 2015 og
2016 prioriterte 400 mill. kroner i øremerkede midler til en opptrappingsplan
for psykisk helse i kommunene.
Dette medlem viser også til Representantforslag
fra Jenny Klinge og Kjersti Toppe om å styrke jordmortjenesten i
norske kommuner, Dokument 8:112 S (2014–2015), jf. Innst. 39 S (2015–2016)
og Representantforslag fra Anne Tingelstad Wøien, Geir Pollestad
og Kjersti Toppe om å sikre kvaliteten i fødselsomsorga og rammefinansiere
fødeavdelingar og kvinneklinikkar, Dokument 8:2 S (2015–2016), jf.
Innst. 197 S (2015–2016). Dette medlem mener at fødsels-
og barselsomsorgen må styrkes dersom det skal gjøres alvor av løftene
om tidlig innsats og forebygging.
For komiteen er tidlig
innsats gjennom forebygging viktig i helsepolitikken. Vi vet at
det er lønnsomt, både samfunnsøkonomisk og for den enkelte, å investere
i barnets oppvekstsvilkår gjennom en systematisk forbedring av svangerskapsomsorgen,
familievernet, barnehagene, og helsestasjonene, samt ved å skape
en god og inkluderende skole med kontinuerlig fokus på antimobbearbeid,
og at vi sikrer barn og unge tilgang til et mangfold av kultur-,
fritids- og idrettstilbud.
Komiteen mener en opptrappingsplan
for barn og unge skal og bør ha et psykisk helseperspektiv, men
at det også bør ha fokus på et videre folkehelseperspektiv. Skal
vi få ned antall nye tilfeller av psykiske lidelser blant barn og
unge, og ikke bare hjelpe barn og unge etter at de er blitt syke,
mener komiteen at innsatsen også må skje på andre
områder enn i den kurative helsetjenesten. Innsatsen må skje der
psykisk helse eller uhelse produseres, dvs. primært utenfor helsetjenestene.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er viktig at psykisk helse – kall det gjerne «livsfag» som Forandringsfabrikken
blant annet ønsker i skolen – er en integrert del av rammeplanene.
Dette faget bør inneholde både undervisning i hvordan barns psykiske
helse utvikles/utviklingspsykologi og trening i psykososial belastningsmestring
på linje med fysisk belastningsmestring/gymnastikk.
Komiteen viser til at kommunene
gjennom lov er pålagt å tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste
til barn og ungdom mellom 0–20 år, og at forskriftene som regulerer
denne tjenesten slår fast at helsestasjons- og skolehelsetjenesten
skal ha rutiner for samarbeid med fastlegen og andre kommunale tjenester,
i tillegg til tannhelsetjenesten, fylkeskommunen og med spesialisthelsetjenesten. Komiteen forventer
at dette blir fulgt opp i kommunene. Komiteen viser
til primærhelsemeldingen (Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste) hvor
det ble varslet innføring av et lovkrav om psykologkompetanse i
kommunen fra tidligst 2020.
Komiteen mener at rekruttering
av psykologer til norske kommuner må bidra til å sikre at psykologisk
behandling blir tilgjengelig for hele befolkningen som del av kommunens
ansvar for å forebygge psykiske lidelser og å sikre faglig forsvarlig
utredning og behandling av psykiske lidelser (jf. krav i helse-
og omsorgstjenesteloven). Psykologer i kommunale helsetjenester
bør også samarbeide tett med andre hjelpetjenester som barnevern,
PPT og Nav, slik at befolkningen får helhetlige og sammenhengende
hjelpetjenester.
Komiteen viser til at kommuner
som får det til, klarer å finne den viktige balansegangen mellom individuelle
behandlingstiltak og systemtiltak som kan sikre bedre livsbetingelser
for den enkelte. Psykologer gir tilgang til bedre behandlingsmetoder
for psykiske lidelser, men behandling hjelper lite hvis man mobbes
på skolen. Og det blir vanskelig å nyttiggjøre seg god depresjonsbehandling
hvis man ikke har jobb eller er del av et sosialt fellesskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettet for 2016 ble bevilget 145 mill. kroner
til rekruttering av psykologer, noe som gir rom for 150 nye psykologårsverk
i kommunene.
Flertallet viser til at regjeringen
og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre i behandlingen
av primærhelsemeldingen, folkehelsemeldingen (Meld. St.19 (2014–2015))
og opptrappingsplanen for rusfeltet (Prop. 15 S (2015–2016)) har
vært opptatt av å angi mål og retning for å styrke det helhetlige
kommunale arbeidet innen psykisk helse og rus, samt vold- og traumefeltet.
Økt rekruttering av psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
er omtalt i alle meldingene og er ett av flere virkemidler for å
nå oppsatte mål. For kommuner som ansetter psykolog gis det et lønnstilskudd på
300 000 pr. hele stilling pr. budsjettår. Tilskuddet gis for ett
år om gangen inntil lovkrav om psykologkompetanse trer i kraft.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet påpeker
risikoen for at kommunen tilsetter få psykologer for å oppfylle
lovkrav, men uten tilstrekkelig kapasitet til å kunne yte hjelp
overfor hele befolkningen. I dag har de fleste kommuner som har
tilsatt psykolog, kun dekket behovet til deler av barne- og ungdomsbefolkningen,
mens unge voksne, voksne og eldre i liten grad har tilgang på nødvendig psykologisk
behandling. På denne bakgrunn er det nødvendig å etablere en statlig
delfinansiering av psykologer i kommunen, som trer i kraft ved innføring
av nye lovkrav i 2020.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at en del
mindre kommuner i distriktene strever med å rekruttere psykologer, og
i region nord er det relativt få kommuner som har tilsatt psykolog.
Det vil derfor være viktig med tiltak for å ivareta rekrutteringsutfordringer
i distriktskommuner.
Komiteen viser videre til at
kommunene etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester plikter
å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad
i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for
å tilby nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Komiteen vil
spesielt vise til at dette blant annet innebærer et ansvar der kommunen
plikter å sørge for at den enkelte pasient eller bruker sikres et
helhetlig og koordinert tjenestetilbud med tilstrekkelig fagkompetanse
i tjenestene.
Komiteen er enig i at det er
viktig å ivareta barns behov for å formidle fortrolig informasjon,
og er derfor tilfreds med at helseministeren i sitt brev til komiteen
skriver at han vil følge med på Barnevernlovutvalgets vurdering
av problemstillingen. Komiteen viser også til at
Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt et arbeid med å vurdere
dagens tvangsregelverk, der departementer som en del av dette også
vil vurdere regelverket for barn og unge.
Komiteen vil med dette understreke
at dagens regelverk gjør det klart at kommunene har et ansvar for
å levere innholdsmessig gode tjenester, og også for å sikre at tjenestene
er koordinerte og helhetlige.
Komiteen viser til at utfordringene
med sviktende koordinering av ulike tjenester for barn og unge er
velkjente utfordringer som i lang tid har blitt utredet.
Komiteen er bekymret for at mange
barn og unge blir kasteballer i systemene, og at ulike hjelpeinstanser
i kommunene ikke har godt nok samarbeid når barn og unge skal ivaretas. Komiteen viser
til at regjeringen i Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for
rusfeltet viser til at det skal vurderes om helse- og omsorgstjenesten
i kommunene skal pliktes til å ha barneansvarlig personell. Komiteen mener
en slik tydeliggjøring av ansvar nettopp kan redusere risikoen for
at barn og unge står uten tilstrekkelig, koordinert og tilpasset
hjelp i kommunen, og i verste fall blir glemt. Da Stortinget nylig
behandlet primærhelsemeldingen (Meld. St. 26 (2014–2015), jf. Innst.
40 S (2015–2016)), ble dette karakterisert som en av hovedutfordringene. Komiteen viser
til at kommunen har et overordnet ansvar for å sørge for at personer
som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Psykisk
helsetjeneste for barn og unge ivaretas ikke av en spesifikk enhet
i kommunen, og tilbudene er ulikt organisert i kommunene. For å
sikre en forsvarlig oppfølging av den enkelte, må ansvaret tydeliggjøres.
Dette er også i tråd med Flatø-utvalgets innstilling (NOU 2009:
22, Det du gjør, gjør det helt).
Komiteen er opptatt av at det
jobbes intensivt med bedre varslingsrutiner og dialog mellom ulike instanser
som møter barn og unge. Det har dessverre vært flere tragiske saker
de siste årene hvor barn har mistet livet som følge av mishandling,
vold og grov omsorgssvikt. Bekymringsmeldinger har ikke blitt fanget
opp, tatt på alvor, eller blitt borte i systemene. Derfor er komiteen glad
for at et enstemmig storting også har gått inn for en opptrappingsplan
for bekjempelse av vold mot barn, jf. Innst. 315 S (2014–2015).
Komiteen mener det er viktig
at ansvaret for hjelpetjenestene til barn og unge i kommunene defineres
og er kjent. Komiteen ser verdien av at ordningen
med barneansvarlig personell i spesialisthelsetjenesten blir utvidet
til også å gjelde kommunehelsetjenesten. Barn, unge og familiene
deres, samt øvrige instanser i kommunen som er i befatning med barn
eller ungdom i den kommunale helsetjenesten, bør enkelt kunne henvende
seg til de som står ansvarlige i kommunen. En slik ansvarsplassering
kan styrke helsetjenestens mulighet til god samhandling og koordinering
av tjenestene.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere et krav
om at kommunene skal definere hvem som har det overordnede ansvaret
for hjelpetjenestene til barn og unge.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
også understreke viktigheten av forebyggende tiltak for barn og
ungdom som lever med psykisk syke foreldre. En helhetlig opptrappingsplan
for forebygging og tidlig innsats for psykisk helse bør omfatte
en nasjonal gjennomgang av alle tjenester rettet mot barn, unge
og familier, med mål om bedre samhandling, arbeidsdeling og tydeliggjøring
av ansvar, for en helhetlig og sammenhengende tjeneste som ivaretar
familiens behov på tvers av sektorer, faggrupper og forvaltningsnivåer.
Disse medlemmer ønsker også en
kartlegging av lokale og regionale ressurser som kan settes inn
overfor barn og familier i krise, og vurdere kriseteam som en lovpålagt
tjeneste i kommunene.
Komiteen slutter seg til forslagsstillernes
bekymring når det gjelder barnevernet. Komiteen mener
at barn og unge med store og sammensatte behov kan oppleve svikt
i tjenestetilbudet, og er enig med forslagsstillerne i at mange
av disse barna og ungdommene har behov for mange og sammensatte tjenester,
også utenfor helse- og omsorgssektoren. Komiteen viser
til at regjeringen har gitt BUFdir og Helsedirektoratet i fellesskap
i oppdrag å kartlegge barnevernsbarns erfaringer med helsetjenesten
og å summere opp erfaringene med felles institusjoner. I brev av
7. mars 2016 til komiteen skriver helseministeren at en tverrfaglig
arbeidsgruppe nå går gjennom foreliggende kunnskap og vurderer konkrete forslag
for å sikre bedre samordning, og at rapport fra gruppen vil bli
avgitt før sommeren 2016.
Komiteen har en høy forventning
om at rapporten vil foreslå flere gode tiltak og at arbeidet med forslagene
starter raskest mulig, samt at det vurderes hvordan barns rett til
samordnede tjenester i barnevern og psykisk helsevern kan styrkes. Komiteen vil
understreke viktigheten av at lovverket som omhandler ivaretakelsen
av barn og unge utformes med tanke på barn og unges rettigheter.
Komiteen viser til at man i Norge
har en tradisjon for å skille barnevernstjenesten fra helsetjenesten.
Dette gjør at barn og unge som er plassert i barnevernsinstitusjon
derfor kan risikere ikke å få den helsehjelpen de har krav på. I
Prop. 106 L (2012–2013) oppsummeres forskning og utredninger om barnevern
og psykisk helse med følgende:
«Barn i barnevernet er spesielt sårbare, og mange står
ovenfor sammensatte utfordringer og mangler oppfølging fra foreldre.
Departementet har over tid mottatt innspill om at barn i barnevernet
blir nedprioritert innenfor psykisk helsevern, fordi de lever i
en uavklart omsorgssituasjon eller mangler motivasjon til å ta i
mot hjelp.»
Komiteen viser til at det her
også påpekes at gjeldende ordninger for døgnplassering og døgnbehandling
ikke er tilpasset barnevernsbarns behov og livssituasjon. Tilbud
innenfor psykisk helsevern forutsetter i for stor grad at barn og
unge har en trygg omsorgsbase. Barn i barnevernet har behov for
kombinerte behandlings- og omsorgstilbud. Manglende tilbud i helger
og ferier kan innebære at barn som barnevernet har overtatt omsorgen
for, må flytte mellom institusjoner. Dette skaper lite stabilitet
for barn og unge som allerede befinner seg i en svært sårbar livssituasjon.
Komiteen viser til pilotprosjektet
Akutten i Kristiansand som siden 2013 har hatt en tverretatlig akuttjeneste
for barn og unge. Prosjektet har siden det startet gitt ny og nyttig
kunnskap om hvordan barnevernet og det psykiske helsevernet kan
samarbeide til beste for barn og familier som trenger hjelp fra
begge tjenestene. Komiteen viser til at det finnes
lignende prosjekter i andre kommuner. Komiteen synes
dette er et spennende arbeid og ber regjeringen vurdere å utvide
denne type prosjekter til flere kommuner, og om det kan tilrettelegges
for at ideelle aktører kan bidra. Komiteen er kjent
med at regjeringen som følge av evalueringen av disse prosjektene
vil vurdere hvorvidt barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
bør ha en plikt til å levere ambulante team til barn i barnevernstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt
barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) bør ha en plikt til
å levere ambulante team til barnevernstjenesten.»
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at lovverket som omhandler ivaretakelsen av barn og
unge, utformes med tanke på barn og unges rettigheter, og at barnets
rett til samordnede tjenester styrkes.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for bedre
samordning av barneverns- og psykisk helseverntjenester, herunder
vurdere endringer i regelverket og praktiseringen av dette som fører
til en styrking av barnets rett til samordnede tjenester i barnevern
og psykisk helsevern.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at barnevernslovgivningen og psykisk helsevernloven gir
foreldre eller foresatte innsynsrett når barnet er i konsultasjon
hos psykolog eller veileder. Loven gir også rom for at veileder
bruker sin taushetsplikt i møte med nærmeste familie, men det hersker uenighet
rundt hvorvidt dette kommer tydelig nok fram i loven. Foreldre eller
foresatte vil ofte være de mest sentrale samarbeidspartnere når
det enkelte barn møter utfordringer. Det er allikevel grunn til
å vurdere hvorvidt nåværende lovgivning ivaretar barns rettssikkerhet.
Både PRESS Redd Barna og Psykiskhelseproffene fra Forandringsfabrikken
ser behov for lovendringer for å tydeliggjøre viktigheten i at det
ikke videreformidles fortrolig informasjon når barnets rettsikkerhet
kan være i fare. Flertallet er kjent med at BUFdir
og Helsedirektoratet nå vurderer denne problemstillingen. Flertallet mener
det kan være nødvendig med endringer i barnevernslovgivningen og
psykisk helsevernloven som gjør at veilederen i konsultasjon med
barn og unge også har taushetsplikt i møte med barnets foreldre
eller foresatte, og om det heller bør spesifiseres at det er unntakene
som gir foresatte en nødvendig innsynsrett.
Flertallet er glad for følgende
flertallsforslag i den nylig avgitte innstilling til Dokument 8:52
S (2015–2016) Om tiltak for å hindre at taushetsplikt og regelverk
står i veien for et godt tilbud til volds- og overgrepsutsatte barn,
jf. Innst. 337 S (2015–2016):
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
til forbedringer i regelverket for taushetsplikt i saker som omhandler
volds- og overgrepsutsatte barn, dersom de ulike utredningene påpeker
behov for endringer.»
«Stortinget ber regjeringen
i forbindelse med gjennomgangen av barnevernloven å vurdere begrensninger
i, eller utsettelse av, pårørendes innsynsrett i journal og partenes
innsynsrett i dokumenter i barnevernssaker når det er til barnets
beste.»
Komiteen understreker viktigheten
av at også utfordringen med varslingsrutiner og dialog mellom ulike
instanser som ivaretar barn og unge i kommunen tas på alvor. Helsestasjon,
barnehage, skole, skolehelsetjeneste og øvrig samfunn plikter å
varsle når det er mistanke om at et barn blir utsatt for ulike former
for omsorgssvikt, vold eller overgrep i hjemmet eller på andre arenaer.
Komiteen viser til at det med
virkning fra 1. januar 2016 ble foretatt en utvidelse av regelverket knyttet
til polikliniske tjenester innen bl.a. psykisk helsevern for barn
og unge. Den aktivitetsbaserte finansieringen vil i større grad
fange opp relevante aktivitetsformer som ambulant virksomhet, herunder teambaserte
løsninger. Komiteen viser også til at Helsedirektoratet
i tildelingsbrevet for 2015 fikk i oppdrag å utrede og planlegge
en mulig utvidelse av ISF-ordningen med poliklinisk og psykisk helsevern og
TSB fra 1. januar 2017, noe regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med dersom den beslutter å endre aktivitetsbasert finansiering slik
det skisseres i brevet fra helseministeren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
påpeker at når det gjelder forslagsstillernes forslag til tiltak
for å styrke spesialisthelsetjenesten på området psykisk helse, har
gjeninnføringen av den gylne regel i spesialisthelsetjenesten og
fritt behandlingsvalg sammen bidratt til å korte ned ventetiden
til personer med rus- og psykiske utfordringer, med størst resultater
innen rusbehandling.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har merket seg
at nye tall viser at ventetidene for personer innenfor rus og psykisk
helse har gått ned.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er
glad for at ventetidene for mange har gått ned, men vil understreke
at den for noen barn og unge har blitt lengre, jf. tall fra Nasjonalt
pasientregister. Flertallet er bekymret for at ventetiden
er økende enkelte steder i landet til tross for klare og tydelige
politiske føringer om å gjeninnføre den gylne regel om høyere vekst
i tilbudet til folk med rus- og psykiske lidelser enn i somatikken,
og at dette også gjelder barn og unge.
Flertallet mener gjeninnføringen
av den gylne regel i spesialisthelsetjenesten er et viktig og nødvendig
grep for å sikre at mennesker med behov for hjelp for sitt rusmisbruk
eller psykisk sykdom, blir prioritert. Flertallet er
glad for at nye tall viser at ventetiden for ruspasienter er betraktelig
redusert. Flertallet gjør samtidig oppmerksom på
at det ikke er samme fremgang når det gjelder ventetiden for pasienter
innen psykisk helsevern, og at ventetiden for barn og unge også
har blitt lengre innen noen helseregioner. Tall fra Nasjonalt pasientregister (NPR)
som inkluderer statistikk til og med 2. tertial 2015, viser følgende
endringer fra 2014 til 2015: Median ventetid for alle pasienter
(barn og unge) uavhengig av rettighetsstatus reduseres fra 54 til
52 dager i Helse Sør-Øst, fra 63 til 53 dager i Helse Vest, mens
ventetiden øker fra 53 til 57 dager i Helse Midt og fra 40 til 48
dager i Helse Nord. Det er med andre ord behov for målrettet innsats
rettet mot barn og unge når de søker spesialisert helsehjelp.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre støtter gjeninnføring av den gylne regel, men
mener ytterligere virkemidler er nødvendig for å sikre en tilstrekkelig
opptrapping og styrking av behandlingstilbudet til barn og unge
innen psykisk helsevern.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
er bekymret for at den reelle ressurstilførselen til psykisk helsevern
for barn og unge går ned, til tross for delte politiske ambisjoner
om prioritering av nettopp denne pasientgruppen. Ledelsen i flere
av de lokale helseforetakene har også varslet om kutt innen psykisk
helsevern i 2016. Det er svært problematisk dersom den gylne regel
hevdes oppfylt og det i praksis kuttes i tilbudet, så lenge kuttet
er mindre i psykisk helsevern enn i somatikken. Psykisk helsevern
må tilføres nødvendige ressurser til både dag- og døgntilbud, og
det må satses sterkere på ambulante team som kan følge opp barn
og unge der de befinner seg.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at ifølge Samdata 2014
var den prosentvise kostnadsveksten til somatiske sykehus høyere
(4,2 prosent) enn til psykisk helsevern (0,7 prosent). Dette gjaldt
alle regionene. Fra 2013 til 2014 var det også noe sterkere vekst
i årsverk på somatiske sykehus enn i psykisk helsevern. Den prosentvise
veksten i aktivitet var likevel sterkere i psykisk helsevern for voksne
enn ved somatiske sykehus, men ikke innen psykisk helsevern for
barn og unge. Polikliniske konsultasjoner økte ved både somatiske
sykehus (3,5 prosent) og i psykisk helsevern for voksne (5,1 prosent).
Størst prosentvis vekst var det for polikliniske konsultasjoner
innen TSB med 7,3 prosent per innbygger 18 år og eldre. Den laveste
veksten var innenfor psykisk helsevern for barn og unge, med en
vekst i konsultasjonene på 2,8 prosent.
Komiteen viser til
statsrådens brev til komiteen datert 7. mars 2016 hvor han viser
til at alle helseregioner har etablert døgntilbud for barn/ungdom
under 18 år, totalt om lag 300 plasser på landsbasis. Alle regioner
har også døgnbasert akuttilbud, men statsråden sier i brevet at
han er kjent med at det i enkelte helseforetak har vært en praksis
hvor barn under 18 år legges inn på voksenpsykiatrisk akuttavdeling,
men at de fleste steder der dette skjer, handler det om å finne
en løsning for nærmeste døgn inntil psykisk helsevern for barn og
unge kan overta. Komiteen viser videre til at statsråden
nevner at en kartlegging i de regionale helseforetakene viser at
det i hovedsak er sykehuset Telemark HF og i noen grad Sykehuset
Vestfold som fortsatt har praksis med å bruke voksenavdelinger,
men også her er barna overført til BUP innen 24 timer. Øvrige HF
har enten ikke en slik praksis eller så arbeides det med å finne
andre løsninger. Komiteen deler forslagsstillernes
og statsrådens vurdering om at barn og unge med behov skal ha hjelp
på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, hvor en har nødvendig
kompetanse og fasiliteter for dette.
Komiteen mener at barn og unge
med behov skal ha tilgang på døgnbasert tilbud, og er glad for at regjeringen
vil stadfeste et krav i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene
om tilgjengelig døgnbasert tilbud tilpasset barn og unge innenfor psykisk
helsevern.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at ventetidene
innen psykisk helsevern for barn og unge fortsatt er for lange. Om
vi skal kunne sørge for nødvendig psykisk helsehjelp når den trengs
som mest, er det nødvendig med en reell utbygging av tjenestetilbudet,
herunder å sikre et tilgjengelig døgntilbud.
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer
i spesialisthelsetjenesteloven der det spesifiseres at et døgnbasert
tilbud innen psykisk helsevern til barn og unge skal være tilgjengelig
uavhengig av tjenestemottakerens alder, og at tilbudet skal være
i kontinuerlig drift.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til Riksrevisjonens undersøkelse
om samhandlingsreformen (2015), hvor det konkluderes med at tilbudet
til psykisk syke langt fra er godt nok. Antallet heldøgnsplasser
til rusbehandling og psykiatri i spesialisthelsetjenesten har blitt
redusert med nesten 10 prosent fra 2010 til 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til behovet for endret prissetting av politikliniske refusjonstakster innenfor
psykisk helsevern for barn og unge. Flertallet viser
videre til at det med virkning fra 1. januar 2016 er foretatt en
utvidelse av regelverket knyttet til polikliniske tjenester innenfor
bl.a. psykisk helsevern for barn og unge, slik at aktivitetsbasert
finansiering i større grad skal fange opp relevante aktivitetsformer.
Utvidelsen gjaldt ambulant virksomhet, herunder teambaserte løsninger. Flertallet viser
til at i tildelingsbrevet for 2015 fikk Helsedirektoratet i oppdrag
å utrede og planlegge en mulig utvidelse av ISF-ordningen med poliklinisk
psykisk helsevern og TSB fra 1. januar 2017. Oppdraget inkluderer
bl.a. en vurdering av hvilken innretning det aktivitetsbaserte tilskuddet
bør ha for å understøtte aktivitet som er faglig riktig. Flertallet viser
til at dersom regjeringen beslutter å endre aktivitetsbasert finansiering
som angitt over, vil dette legges frem for Stortinget i forbindelse
med forslaget til statsbudsjett for 2017.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring for økningen i bruken av sovemedisin og midler mot angst
og depresjon blant ungdom.
Komiteen er tilfreds med at helseministeren har
fulgt oppfordringene fra brukerorganisasjonene om å etablere egne
døgnenheter/poster for medikamentfri behandling.
Komiteen viser til at de regionale
helseforetakene har fått i oppdrag å etablere slike enheter innen 1. juni
inneværende år.
Komiteen mener en velbegrunnet
faglig anbefaling og vurdering må ligge til grunn når mindreårige
pasienter mottar vanedannende medikamenter, og aldri som erstatning
for et manglende tilbud om kognitiv terapi eller andre behandlingstilbud.
Komiteen viser til statsrådens
svarbrev til komiteen, hvor statsråden understreker at han formidler et
krav til helseforetakene om at det skal etableres egne døgnenheter/
poster for medikamentfri behandling men hvor følgende presiseres:
«Kravet er i første omgang rettet mot psykisk helsevern
for voksne, da det var deres organisasjoner som fremmet kravet.»
Komiteen sier seg enig med statsråden
i at behandlingstilbudet til barn og unge og til voksne må tilpasses
ulikt. Komiteen mener det samtidig må fremmes et
krav om å sikre at en sårbar gruppe som barn og unge får medikamentfrie
tilbud, uavhengig av om det er institusjonsbasert eller andre behandlingstilbud
tilpasset brukerens behov og ønsker.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at barn og
unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger
tilsier dette.»
Komiteen er bekymret for forskrivningen
av reseptbelagte, vanedannende medikamenter til barn og unge. Komiteen viser
til statsrådens svarbrev til komiteen hvor statsråden skriver følgende:
«Jeg er enig i at det fortsatt er behov for mer kunnskap
om bruk av antidepressiva hos unge, og har tillit til at Helsedirektoratet
gjør sine vurderinger av hvordan oppdatert og riktig informasjon
og veiledning til forskrivere kan gjøres kjent».
Komiteen viser til at veilederen
Helsedirektoratet publiserte i 2014 omhandler forsvarlighet i forskriving
av vanedannende legemidler. Her understrekes viktigheten av generell
tilbakeholdenhet ved rekvirering av vanedannende legemidler til
ungdom, og at hjelp til ikke-medikamentell mestring av problemer
bør benyttes. Komiteen viser til at statistikkene
viser at bruken av sovemedisin og midler mot angst og depresjon
blant ungdom har økt med nær en tredjedel i løpet av de fem siste
årene, og at ingenting tilsier at tallene er på retur.
Den største relative økningen av antall brukere har
skjedd for sovemidler. I 2014 brukte 20 per tusen 15–19-åringer
sovemidler, mot 7 av tusen i 2004. For aldersgruppen 10–14 år steg
antall brukere per tusen i samme periode fra 3 til 13 (Folkehelseinstituttets
reseptregister).
Forskrivning av og bruken av vanedannende, reseptbelagte
medisiner som antidepressiva og sovemidler er en utfordring som
må tas på alvor.
Komiteen viser til at en enstemmig
komité i behandlingen av legemiddelmeldingen ba regjeringen vurdere
retningslinjene for bruk av antidepressiva, smertestillende og vanedannende
legemidler blant unge, og vurdere tiltak for å begrense forskrivningen
av disse. Komiteen viser også til at en enstemmig
komité ba regjeringen sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag for medikamentell
behandling av depresjon, særlig hos unge. Komiteen ser
frem til at regjeringen leverer på dette, og har tro på at et bedre
kunnskapsgrunnlag kan bidra til riktige tiltak for redusert forskrivning
og bruk av vanedannende medikamenter.
Komiteen mener en strategi for
barn og unges psykiske helse må følges opp med helhetlige og målrettede
tiltak for å redusere forskrivning og bruk av vanedannende sovemidler
og antidepressiva blant barn og unge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er opptatt av at det som følge av en helhetlig strategi for barn og
unges psykiske helse skal fremmes helhetlige, målrettede tiltak
som kan møte medikamentutfordringene på flere plan.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til Psykologforeningens uttalelse i Dagens
Medisin (13. april 2016), hvor følgende påpekes:
«I dag er først og fremst fastlegene tilbudet for
de som sliter, og da blir det også mer medisinbruk – ikke bare av
antidepressiva, men også for medisiner ved søvnproblemer. Psykologforeningen
mener at det er uheldig at det så ofte blir medisiner som er førstevalget.»
Disse medlemmer viser til at
Anders Skuterud i Psykologforeningen videre understreker at det er
betydelig usikkerhet om effekt og bivirkninger av disse medisinene
til ungdom.
«Dagens forskning gir sterke holdepunkter for at psykologisk
behandling bør være førstevalget. Mange av fastlegene har vært på
kort kurs i kognitiv terapi, men få har gjennomført en utdanning
som gir grunn til å tro at de behersker det. Og hvis de behersker
det, vil det være begrensninger i forhold til tid. Jeg tror medikamenter
for lett blir førstevalget»
Komiteen viser til statsrådens
brev til komiteen den 7. mars 2016 hvor statsråden bekrefter at
det er udiskutabelt at en satsing på barn og unge er en riktig investering. Komiteen mener
det er helt nødvendig med et samtidig fokus på det psykiske helsearbeidet,
da disse initiativene er tydelig sammenvevd. Barn og unge som opplever
psykiske vansker har eksempelvis større sannsynlighet for også å utvikle
ruslidelser, og barn av rusmisbrukere vil kunne ha stort behov for
ulike hjelpetjenester, hjelp og støtte. For å bekjempe og avdekke
vold mot barn og unge, vil nettopp tilstrekkelig oppfølging og hjelp
til barn og unge bidra til å fange opp og bekjempe vold og misbruk. Flertallet viser
til at noe av hovedutfordringen nettopp er at ulike tjenester ikke
utvikles i takt med hverandre og at koordineringen er svak. Komiteen understreker
også at gitt potensialet som ligger i forebygging, tidlig innsats
og i riktig og tilstrekkelig behandling, vil det å la være å satse
over tid være langt mer kostbart. Barn og unge med psykiske helseutfordringer
er en av pasientgruppene med størst behov for flere og sammensatte
tjenester, og også den aldersgruppen hvor forebyggende tiltak har
best og mest varig effekt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at de mange tiltakene som allerede
er igangsatt og som er meldt skal komme, er tydelige og klare signaler
på at innsatsen for å styrke helsetjenesten til barn og unge allerede
er under opptrapping.
Komiteen mener det ligger et
stort ubrukt potensial i helsefremmende tiltak, forebygging, tidlig innsats
og god behandling til rett tid. Komiteen mener det
er helt nødvendig å satse offensivt på barn og unges oppvekstsvilkår
som vi vet fremmer god helse, og at dette er svært samfunnsøkonomisk
lønnsomt. Barn og unge med psykiske helseutfordringer er en av pasientgruppene
med stort behov for flere og sammensatte tjenester, og barn og unge
tilhører den aldersgruppen hvor forebyggende tiltak har best og mest
varig effekt. Komiteen viser til at psykiske lidelser
koster Norge 185 mrd. kroner per år. Folkehelseinstituttet viser
til at om vi hadde satt i verk all den kunnskap vi har i dag, kunne
vi redusert forekomsten av de vanligste, og for samfunnet dyreste, psykiske
lidelsene med nesten 50 prosent. Komiteen understreker
at vi ikke har råd til å la være å satse, helsefremmende, forebyggende
og på tidlig innsats.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 legge frem
en helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske
helse som omfatter individ og samfunn, og som inneholder både helsefremmende,
sykdomsforebyggende og kurative initiativ. I utformingen av strategien
skal barn og unges erfaringer og råd inkluderes.»
Komiteen vil understreke at en
helhetlig tverrsektoriell strategi skal legge grunnlaget for en
økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske
helse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er
glad for at barn og unges psykiske helse løftes gjennom dette forslaget, som
det har blitt løftet en rekke ganger i Stortinget de siste årene,
eksempelvis i primærhelsemeldingen, folkehelsemeldingen, og i Venstres
representantforslag om bedre tilbud innen psykisk helse i kommunene (Dokument
8:54 S (2013–2014)). Flertallet er videre glad for
at det i alle kommuner nå blir egne helseteam, noe som vil gi kommunene
et løft også i det forebyggende lovhjemlede helsearbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
gi alle unger en god start i livet, og deler forslagsstillernes
ambisjoner om å gjøre dette gjennom en helhetlig plan. Disse
medlemmer ønsker en tverrfaglig opptrappingsplan for forebygging
og tidlig innsats for psykisk helse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre understreker
behovet for en helhetlig opptrappingsplan for barn og unges psykiske
helse. Flertallet viser til at forrige opptrappingsplan
for psykisk helse (1998–2008) ble evaluert som vellykket, men at
den ble avsluttet for tidlig. Flertallet er glad
for at samtlige som deltok i høringen den 7. april 2016, herunder
Norsk Psykologforening, Norsk sykepleierforbund, Fellesorganisasjonen,
Voksne for Barn, PRESS Redd barna, Forandringsfabrikken, Barn av
rusmisbrukere, Mental Helse Ungdom og Barneombudet, bekreftet behovet for
og støttet helhjertet opp om en opptrappingsplan for barn og unges
psykiske helse.
Flertallet ser at rapportering
fra kommunene allikevel viser en nedgang i antall årsverk innen
psykisk helsearbeid for barn og unge. En SINTEF-rapport fra 2015
viser at det har vært en reduksjon i antall årsverk i kommunene
til psykisk helsearbeid for barn og unge, fra 2 961 årsverk i 2007
til 2 584 i 2013. Dette tilsier en nedgang på rundt 13 prosent. Flertallet viser
til at kommunene melder om en sterk økning i antall henvisninger
til psykisk helsearbeid, flere personer med samtidig ruslidelse
og psykisk lidelse, frafall i skolen, unge mennesker med svært sammensatte
behov, problemer i overgangsfaser for ungdom, og ungdom som faller
mellom barne- og voksentjenester. Det pekes også på utfordringer
i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten og om manglende ressurser,
herunder fagfolk/midler, til å jobbe forebyggende.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Norge er et av få OECD-land som
ikke har en nasjonal psykisk helseplan. Vi har en politikk med en
rekke enkeltstående tiltak, men ingen strategi eller samlet plan. Disse
medlemmer mener derfor at et helhetlig grep er nødvendig. Disse
medlemmer viser til at vi har fått en relativt ny folkehelselov
som bygger på prinsippet om at vi må tenke «helse i alt vi gjør». Disse
medlemmer viser til at loven er klar på at kommunen skal
ha oversikt over innbyggernes helsetilstand, og at kommunen har
ansvaret for å sette i verk psykisk helsefremmende og forebyggende
tiltak. Disse medlemmer er glad for de senere års fokus
på helsefremmende forebyggende arbeid, men vil understreke at det
er mye arbeid som gjenstår før vi vil se resultater i kommunene. Disse
medlemmer mener vi har en psykisk helsepolitikk, men at den
er fragmentert og at det både mangler og er behov for en strategi
eller samlet plan for barn og unges psykiske helse med alle helsefremmende
tiltak, der planen inneholder verdibaserte prioriteringer, klare mål
og tidsfrister for måloppnåelse, slik det har vært fokus på innen
somatikken. En slik overordnet strategi eller plan må også allerede
fra starten legge til rette for å evaluere implementering, effekt,
kostnadseffektivitet og brukertilfredshet, slik at vi vet om det vi
gjør faktisk har en fremmende helseeffekt. Uten en slik overordnet
strategi eller plan mener disse medlemmer at vi risikerer
å ha en høyt prioritert, men planløs psykisk helsepolitikk for barn
og unge, der vi ikke vil nå de målene Norge selv har stått i spissen
for gjennom WHOs Mental Health Action Plan 2013–2020.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge har forpliktet
seg til å ha på plass seks kvantitative mål for psykisk helse innen 2020,
og mener det haster med å vise at vi tar disse målene på alvor.
Disse medlemmer viser til at
Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2008 i hovedtrekk var svært
vellykket, og at dette i stor grad skyldtes tre/fire suksessfaktorer:
kvantitative mål med tidsrammer, øremerkete midler og godkjente
planer og kvalitetskrav før midler ble utløst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener
regjeringen gjennom samarbeidet med Venstre og Kristelig Folkeparti
har løftet psykisk helse, og er glad for at den «gylne regel» er
gjeninnført. Flertallet mener denne regjeringen har
mye å være stolt av på dette området, og at det er mye bra arbeid
som er igangsatt, både ute i kommunene og i departementet. Flertallet mener
en helthetlig strategi og påfølgende opptrappingsplan eller strategi
for barn og unges psykiske helse må inkludere det mest relevante
med de allerede vedtatte planene, som f.eks. opptrappingsplanen
for rusfeltet, opptrappingsplanen for arbeidet mot vold og seksuelle
overgrep, strategien for å redusere fattigdom blant barn osv. Flertallet har
også høye forventninger til innholdet i ungdomshelstrategien som
er varslet at kommer til våren, en plan som kan danne et godt grunnlag
for en overordnet plan for barn og unges psykiske helse. Flertallet viser også
til det pågående arbeidet med en kommunereform, hvor ett av de sentrale
premissene er å skape helse- og velferdskommuner som blir bedre
i stand til å forebygge uhelse, sette inn tidlig og samlet innsats og
avlaste spesialisthelsetjenesten. I tillegg kommer regionreformen,
som skal bidra til å strukturere den offentlige støtteinnsatsen
til førstelinjetjenesten i kommunene. I løpet av 2016 og 2017 vil
vi ha en bedre samlet oversikt over hvordan disse prosessene går,
og dermed hvordan vi skal strukturere og kanalisere innsatsen.
Flertallet er opptatt av at ingen
planer eller strategier skal eller må svekkes som følge av en ny plan,
men mener at en tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske
helse ikke vil svekke, men styrke muligheten for måloppnåelse i
de andre planene, særlig med bakgrunn i de store strukturelle endringene
vi står overfor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Kristelig Folkeparti, sammen
med regjeringspartiene og Venstre, i 2014 stemte ned forslaget fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. 271
S (2013–2014) om å be regjeringen fremlegge en femårig kommunal
opptrappingsplan for psykisk helse, finansiert gjennom nye, øremerkede
midler. Disse medlemmer viser til følgende mindretallsmerknad
i innstillingen:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil presisere at dersom et område trenger
særskilt satsing, er egne opptrappingsplaner med øremerkede midler
et nødvendig virkemiddel. Disse medlemmer mener at området kommunalt,
psykisk helsearbeid nå er i en slik situasjon at det krever en særskilt
satsing med en forpliktende opptrappingsplan.»
Disse medlemmer mener behovet
for en slik kommunal opptrappingsplan i dag er ytterligere forsterket.
I Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet
i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen, Dokument
3:5 (2015–2016), er ett av hovedfunnene:
«Innenfor rus- og psykiatriområdet er ikke tilbudet
i kommunene styrket i takt med nedbyggingen av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten.»
Riksrevisjonen skriver videre:
«Dersom intensjonene med samhandlingsreformen skal
oppfylles, skal flere pasienter, også under psykisk helsevern og
rusomsorg, behandles i kommunene. Dette stiller store krav til kapasitet
og kompetanse i kommunehelsetjenesten. Etter Riksrevisjonens vurdering
er det alvorlig at tilbudet til en utsatt gruppe ikke er styrket
fire år etter at reformen trådte i kraft.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
også til at SINTEF-rapporten (2013) om unødvendige innleggelser,
utskrivningsklare pasienter og samarbeid rundt enkeltpasienter viser
at et betydelig antall innleggelser kunne vært unngått om kommunale
tilbud, særlig bolig, var på plass. Dette medlem deler
derfor forslagsstillernes syn på at det er et betydelig behov for
å styrke kommunenes evne til å gi god psykisk helsehjelp, men mener
at det er nødvendig å rette innsatsen mot alle aldersgrupper, ikke bare
barn og unge. Dette medlem mener at det ikke blir
mulig å få til en god satsing på psykisk helsefeltet for barn og
unge, uten at kommunene får bygget opp og styrket sitt helhetlige
tilbud innen psykisk helse.
Dette medlem mener en slik kommunal
opptrappingsplan må omhandle både forebygging, diagnostikk, tidlig
hjelp og behandling for øvrig, rehabilitering, oppfølging, psykososial
støtte og veiledning, samt henvisning til spesialisthelsetjenesten. Det
understrekes at kommunene må få oversikt over den psykiske helsetilstanden
i befolkningen og behovet for tiltak og tjenester. Ett av hovedsatsingsområdene
for helsemyndighetene må etter dette medlems syn
være etablering av lavterskeltiltak i kommunene, og en kommunal
opptrappingsplan må inneholde en offensiv strategi for utbygging/etablering
av tilstrekkelig med tilpassede boligtilbud til mennesker med psykiske
lidelser. Dette medlem mener at en kommunal opptrappingsplan
for psykisk helse må ha særlig stor oppmerksomhet rettet mot barn
og unge og blant annet omhandle en forpliktende styrking av helsestasjons-
og skolehelsetjeneste. Men også alderspsykiatrien og innvandreres
psykiske helse må etter dette medlems syn få oppmerksomhet
i en opptrappingsplan. Dette medlem mener det er
mye som taler for at både forebygging, utredning og behandling av psykiske
lidelser hos personer over 65 år i dag er forsømt i de kommunale
tjenestene. Den nye situasjonen med flere asylsøkere og flyktninger
vil utfordre det kommunale tjenestetilbudet ytterligere.
Dette medlem viser til Folkehelseinstituttets rapport
fra 2011 «Bedre føre var», som ga en samlet framstilling av tiltak
som kan fremme psykisk helse og forebygge psykiske plager og lidelser. Dette medlem mener
at de ti tiltakene som i rapporten vurderes som de viktigste, må
legges til grunn for en kommunal opptrappingsplan for psykisk helse.
Det dreier seg om høy sysselsetting, helsefremmende skoler, høykvalitetsbarnehager,
forebyggende tiltak på eldresentre, hjemmebesøk til førskolebarn,
styrking av foreldreferdigheter, arbeid med bistand, grupper, kurs
og programmer for mestring av angst og depresjon, programmer for
forebygging av søvnproblemer og sterk evalueringsforskning. Dette medlem vil
understreke at en ny kommunal opptrappingsplan for psykisk helsearbeid
må ha særlig oppmerksomhet på kvalitet i tjenestene, og sikre bedre
samhandling mellom tjenestene.
Dette medlem mener det trengs
økt kompetanse om psykiske lidelser og problemer innenfor flere
yrkesgrupper i kommunene. Ansatte i hjemmetjenestene, barne- og
ungdomsarbeidere, helsefagarbeidere, sosionomer, vernepleiere, sykepleiere
og erfaringskonsulenter er sentral, tilgjengelig arbeidskraft i kommunene.
Det er viktig at ansatte fra disse gruppene får tilgang til relevant
kompetanseutvikling innen psykisk helse, både gjennom videreutdanninger
og systematisk kompetanseheving på arbeidsplassen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet etterlyser et større fokus på hva som skaper
psykisk uhelse hos barn og unge, og forebygging i et folkehelseperspektiv.
For å forebygge psykiske lidelser blant barn og unge må også innholdet
i barnehage, skole og fritid vurderes. Psykiske lidelser er den
dominerende diagnosen for de aller fleste unge uføre under 35 år,
og antall unge uføre er stigende. Professor Peder Haug ved Høgskolen
i Volda leder et forskningsprosjekt om tilrettelagt undervisning
og spesialundervisning (Speed-prosjektet) og satte i et intervju
i Dagsavisen 12. april 2016 fokus på at tall for frafall i videregående
skole viser at bortimot hver tredje elev ikke fullfører og består.
I den internasjonale PISA-testen skårer en av fire norske elever
på nivå én eller lavere i ulike fag. Haug uttaler at dersom en kobler
disse tallene med data for problematferd og psykisk helse, viser det
at nær en tredjedel av elevene ikke finner seg til rette i den skolen
vi har skapt. I praksis betyr det at anslagsvis 275 000 barn og
unge står i fare for å få til langt mindre enn de har forutsetning
for på skolen. Disse medlemmer mener det er åpenbart
at skolen kan bidra til psykisk uhelse, på samme måte som psykisk
uhelse for den enkelte kan gi en vanskeligere skolehverdag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at det er for lite innsats rettet inn mot å endre det som skaper
psykisk uhelse. Dette medlem merker seg også at forskningsmiljøene
peker på ensom fritid blant ungdom som en risikofaktor for fremtidig
utenforskap. Forskningsmiljøene viser her til mye alenetid foran
skjerm. Dette medlem etterlyser en større grad av
helhetstenkning rundt barn og unges psykiske helse, der hverdag
og fritid inngår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Ketil Kjenseth og Sveinung Rotevatn om bedre tilbud innen psykisk
helse i kommunene, Dokument 8:54 S (2013–2014), jf. Innst. 274 S
(2013–2014). Stortinget gjorde i denne saken et enstemmig vedtak
om å be regjeringen utrede en opptrapping for førstelinjen innen
psykiske helsetjenester med fokus på kvalitet, forebygging og samhandling
med spesialisthelsetjenesten og med en særlig prioritering av barn
og unge. Disse medlemmer viser til at regjeringen
i statsbudsjettet for 2016 har meldt tilbake til Stortinget at en
slik opptrapping er ivaretatt i primærhelsemeldingen, og gjennom
statsbudsjettets prioriteringer på helsefeltet viser til at Venstre
ikke har ikke har hatt innvendinger mot regjeringens tilbakemeldinger
på oppfølgingen av forslaget, mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 11 S (2015–2016) hadde følgende
merknad:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til vedtak nr. 506 (2013–2014)
17. juni 2014, der Stortinget ber regjeringen utrede en opptrappingsplan
for førstelinjen innen psykiske helsetjenester med fokus på kvalitet,
forebygging og samhandling med spesialisthelsetjenesten og med en
særlig prioritering av barn og unge. Disse medlemmer vil påpeke
at Stortingets forslag ble omtalt i mediene som at det nå skal komme
en opptrappingsplan for psykisk helse. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen i proposisjonen skriver at dette anmodningsvedtaket
er fulgt opp ved at regjeringen har fremmet primærhelsemeldingen, styrket
helsestasjon- og skolehelsetjenesten og innført krav til psykologkompetanse
i kommunene fra år 2020. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke har
fulgt opp anmodningsvedtaket på en god måte og ikke utredet en opptrappingsplan
for førstelinjen innen psykiske helsetjenester, slik Stortinget
vedtok (…)».
Komiteens medlem fra Venstre viser til
to av Venstres forslag. I Dokument 8:46 S (2012–2013), jf. Innst.
309 S (2012–2013), ble det blant annet foreslått å gjenoppta og
styrke opptrappingsplanene for psykisk helse. Dette stemte Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Arbeiderpartiet imot den gangen. Dette medlem viser
også til Venstres representantforslag om bedre tilbud innen psykisk
helse i kommunene, (Dokument 8:54 S (2013–2014), jf. Innst. 274
S (2013–2014)). Dette medlem er glad for det enstemmige
vedtaket om at regjeringen skal utrede en opptrapping for førstelinjen
innen psykiske helsetjenester med fokus på kvalitet, forebygging
og samhandling med spesialisthelsetjenesten, og med en særlig prioritering
av barn og unge. Dette medlem mener det er et viktig
arbeid regjeringen er i gang med, men at arbeidet bør struktureres bedre. Dette
medlem mener dette best gjøres ved at regjeringen utarbeider
en tverrsektoriell strategiplan for barn og unges psykiske helse
som inkluderer både psykisk helsefremmende, sykdomsforebyggende
og kurative tiltak, og som skal følges opp av en økonomisk forpliktende
opptrappingsplan.
Dette medlem vil understreke
at det ikke er i primærhelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten helse
skapes. Disse tjenestene identifiserer og behandler i hovedsak sykdom
hos enkeltindivider. Dette medlem mener de viktigste
psykisk helsefremmende og sykdomsforebyggende initiativ for samfunnet
skjer utenfor helsetjenesten, og at for liten aktivitet skjer der.
Dette er et empirisk faktum som både er slått fast i EUs «Joint
Action on Mental Health and Wellbeing» og i den norske lov om folkehelse,
som bygger på prinsippet om at vi må tenke helse i alt vi gjør,
og som gir kommunene ansvar for å iverksette psykisk helsefremmende
og forebyggende tiltak. Norge er også forpliktet gjennom WHO til
å iverksette nasjonale psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak
på tvers av sektorer. Dette medlem savner, og mener
det er behov for, en plan som også omfatter de helsefremmende arenaene utenfor
helsetjenestene i tråd med lov om folkehelse og våre internasjonale
forpliktelser, og at også disse arenaene må inkluderes i en helhetlig
strategiplan for barn og unges psykiske helse. Dette medlem mener
det er mange viktige forslag som Kristelig Folkeparti fremmer i
dette representantforslaget, men mener forslaget i for stor grad
retter seg mot spesialisthelsetjenesten som behandler de sykeste,
og primærhelsetjenesten med mål om tidlige tiltak når barn og unge
blir syke. Dette medlem mener dette er viktig, men
mener det er helt nødvendig å gå bredere til verks for å styrke
barn og unges psykiske helse. Det betyr at Kristelig Folkeparti
sitt forslag innarbeides i planarbeidet. Dette medlem mener
at når vi først ønsker å lage en helhetlig plan, så må det være
en plan som favner bredt og som også tar med de arenaene som er
viktigst for å fremme god psykisk helse hos barn, som f.eks. hjemmet,
barnehagen, skolen, kultur, fritid og sosiale media. Dette
medlem mener derfor at vi ikke bør stykke opp dette i enkeltvedtak,
men be om en helhetlig strategiplan som tenker «psykisk helse i
alt vi gjør» og som tar folkehelseloven og våre internasjonale forpliktelser
på alvor. Planen må derfor være sektorovergripende, og vi må skape
helse på de arenaene der ekspertene sier det er mest å hente for
folk flest og for samfunnet, i tillegg til å forbedre primær- og
spesialisthelsetjenesten. Helse skapes på helt andre arenaer, primært
i hjemmet og barnehagen, men også i skolen, kultur, fritidsaktiviteter
og sosiale media. Dette medlem mener en helhetlig
strategiplan må gjenspeile dette godt.