Komiteen mener at forebygging av barn og unges fysiske og psykiske helse er en av de viktigste investeringene vi kan foreta.

Komiteen merket seg at samtlige av deltakerne i komiteens høring la ekstra stor vekt på viktigheten av å styrke det forebyggende arbeidet som gjøres ved helsestasjonene, i skolehelsetjenesten og i helsestasjoner for ungdom.

Komiteen viser til den nylig fremlagte opptrappingsplanen for rusfeltet, som også har fokus på barn og unges helse. Komiteen vil videre minne om den varslede ungdomshelsestrategien, som vil fungere som et strategisk grunnlag for den fremtidige satsingen på ungdomshelse, og at det er igangsatt et tverrdepartementalt samarbeid om barn og unge i risiko.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at psykisk helse er løftet inn i folkehelsepolitikken som en del av regjeringens satsing på flere områder, og at det er igangsatt en rekke tiltak for å løfte både kvaliteten og kapasiteten i helsetjenesten, rettet inn mot barn og unge.

Flertallet viser til at regjeringen i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre allerede har igangsatt en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kommunens frie inntekter er styrket med totalt 667,7 mill. 2016-kroner i årene 2014–2016, begrunnet i behov for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I tillegg har det i 2016 blitt øremerket 100 mill. kroner til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de øremerkede midlene det henvises til, dessverre kun er en lite kjent tilskuddsordning med søkbare midler forvaltet av Helsedirektoratet. Disse medlemmer imøteser øremerking av midler til denne tjenesten, men vil understreke betydningen av at slike ordninger gjøres kjent og kommer barn og unge til gode på en mest mulig effektiv og ubyråkratisk måte. Så synes dessverre ikke å være tilfellet i denne saken.

Komiteen er opptatt av å få på plass en helhetlig ungdomshelsestrategi, og er glad for at det ved flere anledninger har blitt påpekt at denne skal favne bredt og omhandle en rekke områder som berører ungdom.

Komiteen mener at en generell ungdomshelsestrategi uansett ikke vil gjøre en helhetlig opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse overflødig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet understreker at det haster med en operativ og forpliktende opptrappingsplan som reduserer ventetiden for psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, styrker hjelpetjenestene i kommunen, satser på forebygging og tidlig innsats, bedrer samhandlingen og tydeliggjør ansvaret for barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at det mangler i overkant av 1 000 stillinger for å oppfylle Helsedirektoratets minimumsnorm for skolehelsetjenesten. Disse medlemmer er glad for at deler av bevilgningen til tjenesten som følge av budsjettforliket for 2016 er øremerket, men mener midlene i sin helhet til skolehelsetjenesten må øremerkes i en opptrappingsperiode for å få tjenesten opp på et forsvarlig nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fastsette en kvalitetsbasert minimumsnorm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil innføre en bindende norm for antall ansatte i skolehelsetjenesten for å sikre en god og tilgjengelig skolehelsetjeneste over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er også bekymret for at helsestasjonene flere steder melder om at de ikke har kapasitet til å gjøre hjemmebesøk. Som Landsgruppen for helsesøstre påpekte i høringen: En jordmor og helsesøster gjennom svangerskap, fødsel og barseltid er i posisjon til å kartlegge mors og fars psykiske helse, og eksempelvis til å hjelpe foreldre til å lese barnets signaler slik at barnet kan ivaretas på en god og trygg måte. Manglende elektronisk kommunikasjon mellom sykehus og helsestasjon, tidlig hjemreise, brudd på retningslinjer for barselomsorgen og avvik når det gjelder anbefalte konsultasjoner som hjemmebesøk, viser en manglende satsing på tidlig innsats.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er gledelig at de fleste partier har forstått hvor viktig forebygging og tidlig intervensjon er, noe de siste års statsbudsjetter med tydelighet viser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2016 hvor 200 mill. kroner ble foreslått øremerket til skolehelsetjenesten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2016 foreslo å øremerke 500 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten for å sikre et løft for disse lavterskeltilbudene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett for 2016, der det ble foreslått bevilget 335 mill. kroner til 500 nye stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjonene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sine alternative budsjetter både i 2015 og 2016 prioriterte 400 mill. kroner i øremerkede midler til en opptrappingsplan for psykisk helse i kommunene.

Dette medlem viser også til Representantforslag fra Jenny Klinge og Kjersti Toppe om å styrke jordmortjenesten i norske kommuner, Dokument 8:112 S (2014–2015), jf. Innst. 39 S (2015–2016) og Representantforslag fra Anne Tingelstad Wøien, Geir Pollestad og Kjersti Toppe om å sikre kvaliteten i fødselsomsorga og rammefinansiere fødeavdelingar og kvinneklinikkar, Dokument 8:2 S (2015–2016), jf. Innst. 197 S (2015–2016). Dette medlem mener at fødsels- og barselsomsorgen må styrkes dersom det skal gjøres alvor av løftene om tidlig innsats og forebygging.

For komiteen er tidlig innsats gjennom forebygging viktig i helsepolitikken. Vi vet at det er lønnsomt, både samfunnsøkonomisk og for den enkelte, å investere i barnets oppvekstsvilkår gjennom en systematisk forbedring av svangerskapsomsorgen, familievernet, barnehagene, og helsestasjonene, samt ved å skape en god og inkluderende skole med kontinuerlig fokus på antimobbearbeid, og at vi sikrer barn og unge tilgang til et mangfold av kultur-, fritids- og idrettstilbud.

Komiteen mener en opptrappingsplan for barn og unge skal og bør ha et psykisk helseperspektiv, men at det også bør ha fokus på et videre folkehelseperspektiv. Skal vi få ned antall nye tilfeller av psykiske lidelser blant barn og unge, og ikke bare hjelpe barn og unge etter at de er blitt syke, mener komiteen at innsatsen også må skje på andre områder enn i den kurative helsetjenesten. Innsatsen må skje der psykisk helse eller uhelse produseres, dvs. primært utenfor helsetjenestene.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig at psykisk helse – kall det gjerne «livsfag» som Forandringsfabrikken blant annet ønsker i skolen – er en integrert del av rammeplanene. Dette faget bør inneholde både undervisning i hvordan barns psykiske helse utvikles/utviklingspsykologi og trening i psykososial belastningsmestring på linje med fysisk belastningsmestring/gymnastikk.