Regjeringen vil gi alle barn en trygg og god
tid i barnehagen. Derfor styrker regjeringen kvaliteten på barnehagetilbudet.
Følgende mål ligger til grunn for denne meldingen:
Trygge barnehager
av høy kvalitet som er tilgjengelige for alle.
En barnehage som gir alle barn et godt
tilbud som er tilpasset deres behov.
Barna skal trives, utvikle seg og lære.
Når barna begynner på skolen, skal de kunne snakke
norsk, samarbeide og samhandle med andre og ha lyst til å lære.
Barnehagen skal være tilgjengelig for alle barn, uavhengig
av familiens sosiale, økonomiske eller kulturelle bakgrunn.
Regjeringen har klare ambisjoner om å utvikle innholdet
i barnehagetilbudet slik at alle barn får et tilbud av god kvalitet.
Barnehagen har gjennom tidene bidratt til å nå overordnede samfunnsmål,
som likestilling, arbeidsdeltakelse, integrering og hjelp og støtte
til utsatte barn med en krevende omsorgssituasjon. Barnehagen er
en viktig barndomsarena her og nå, der barn skal få utvikle seg
i trygge og stimulerende omgivelser, finne venner, leke og lære.
Regjeringen mener barnehagen skal være et godt tilbud til alle barn,
uavhengig av andre viktige mål med barnehagepolitikken. Foreldre
skal være trygge på at barna deres får et godt barnehagetilbud,
uavhengig av hvilken barnehage barnet går i. Derfor vil regjeringen være
tydeligere på hva slags innhold som skal prege barnehagehverdagen.
Som det første, frivillige trinnet i utdanningsløpet skal barnehagen
legge grunnlaget for videre utdanning og arbeidsliv og dermed for den
enkeltes muligheter til å nå sine mål og utvikle sitt potensial.
Barnehageloven og forskrift om rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver (rammeplanen) gir føringer for innholdet i barnehagen.
Det er i løpet av årene gjennomført endringer av større eller mindre grad
i lov og rammeplan. Ny formålsbestemmelse trådte i kraft 1. august
2010, og tilhørende følgeendringer i rammeplanen trådte i kraft
i 2011. Regjeringen ønsker med denne meldingen å skissere de viktigste
prioriteringene for å styrke kvaliteten på innholdet i barnehagen
i arbeidet med ny rammeplan.
Det er mye godt å si om barnehagesektoren i Norge.
Sektoren kjennetegnes av et stort mangfold av ulike eierformer og
stor variasjon i organisering og pedagogisk profil. Det er mange
høyt kompetente og engasjerte ansatte som bidrar til at barn får
en god hverdag og et godt grunnlag for fremtiden. Foreldre er gjennomgående
godt fornøyd med barnehagen. Den nordiske barnehagemodellen høster
stadig anerkjennelse internasjonalt.
Regjeringen ønsker å videreføre det som er bra
i barnehagesektoren i Norge. Samtidig skal den utvikles i takt med
de endringer som skjer i samfunnet og de behov som dagens og fremtidens
barn og småbarnsforeldre har. Den gode barnehagen i 2020 vil fortsatt
ha mange fellestrekk med den gode barnehagen i 1975, da den første
barnehageloven kom, men det vil også være forskjeller. Barnehagen
kan ikke være upåvirket av endringene som skjer i samfunnet. Barnehagens
innhold må utvikles i lys av at vi nå står overfor en ny tid. Samfunnet
gjennomgår store endringer når det gjelder teknologiutvikling, global mobilitet
og innvandring. Familielivet er endret, og møter mellom ulike kulturer,
et stadig mer teknologisk og digitalisert hverdagsliv og arbeidsliv,
flere som flytter på grunn av utdanning og arbeid, økt urbanisering
og familiers endrede hverdagsliv med høy arbeidsdeltakelse blant
småbarnsforeldre preger barns liv i stor grad. Barnehagen skal være
en god medspiller i å gi god omsorg og sikre god utvikling for det
enkelte barn. Regjeringen ønsker å gi barn og unge et godt utgangspunkt
slik at de med trygghet og optimisme kan møte en fremtid som vil
se annerledes ut.
Regjeringen har høye ambisjoner for barnehagesektoren.
I løpet av denne regjeringsperioden har barnehagepolitikken fått
en tydelig sosial profil. Det er innført et nasjonalt minstekrav
til redusert foreldrebetaling som sikrer at ingen husholdninger
må bruke mer enn 6 prosent av samlet skattepliktig inntekt på en
barnehageplass, med maksimalprisen som en øvre grense. Det er innført
gratis kjernetid for fire- og femåringer fra familier med lav inntekt,
og fra 1. august 2016 vil tilbudet om gratis kjernetid også omfatte
treåringer fra familier med lav inntekt. Inntektsgrensen er satt
til 417 000 kroner. Regjeringen har lagt til rette for etablering
av 3 400 nye småbarnsplasser, noe som gjør det lettere for kommunene
å ha et mer fleksibelt opptak. Regjeringen har også hatt på høring
et forslag om å endre barnehageloven slik at barn født i september
og oktober gis rett til plass den måneden de fyller ett år. Kommunene
har videre fått midler til oppsøkende virksomhet overfor familier med
lav inntekt og/eller minoritetsspråklig bakgrunn for å informere
om barnehagetilbudet og hjelpe foreldre i søknadsprosessen. Det
gis midler til svømmeopplæring i barnehagen, dette som et tiltak
for at barn skal bli trygge i vann slik at drukningsulykker kan forebygges.
Regjeringen har utarbeidet en rekke sektorovergripende
planer, strategier og tiltak knyttet til barn og unge. Målet er
at flere med utfordringer skal få tidlig hjelp og bedre muligheter
til å utvikle god helse, gjennomføre utdanningsløpet og dermed gis
det nødvendige grunnlaget for en god tilknytning til arbeidslivet.
Barnehagen er en viktig arena på flere måter, og barnehagepolitikken
ses i sammenheng med en rekke av regjeringens øvrige satsinger og
politiske valg. Regjeringens strategi Barn som lever i fattigdom (2015–2017)
inneholder en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen for barnefamilier
som faller utenfor på grunn av dårlige levekår, svak økonomi eller
begge deler. Regjeringen har også lagt frem strategien En god barndom
varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep
mot barn og ungdom (2014–2017) og har startet arbeidet med en opptrappingsplan
som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner og styrke
ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep. Det pågående
tverrdepartementale 0–24-samarbeidet som Kunnskapsdepartementet har
initiert, er et kartleggings- og utviklingsarbeid som skal bidra
til å sikre et bedre samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og
mellom de ulike sektorer. I januar 2016 la regjeringen frem den
helhetlige planen Trygghet, deltakelse og engasjement – regjeringens
arbeid for barn og ungdom, som gir en samlet presentasjon av regjeringens
arbeid, mål og ambisjoner og hvordan det skal arbeides fremover
for å sikre at alle barn og unge får oppleve en god hverdag i et trygt
og godt oppvekstmiljø. Våren 2016 skal det legges frem flere meldinger
for Stortinget om forhold som har betydning for barn og unge. Dette
omfatter en melding om familiepolitikk der betydningen av gode barnehager
for barn og familier vil omtales og en melding om innholdet i grunnopplæringen.
Foreldre skal føle seg trygge på at barna deres
har det godt i barnehagen. Informasjon om barnehagens innhold og
kvalitet må være tilgjengelig for foreldre og andre. Regjeringen
har derfor fått utviklet nettstedet barnehagefakta.no, som skal
bidra til større åpenhet i sektoren og gi foreldre enkel tilgang
til informasjon om barnehagene. Foreldre skal kunne være med og
påvirke kvaliteten. Det nye nettstedet gjør det enklere for foreldre
å skaffe seg oversikt over blant annet bemanning og utdanningsnivå
til ansatte i alle landets barnehager.
Utdanningsdirektoratet er i gang med å utvikle
et system for å følge med på kvaliteten i barnehagesektoren, som
etter planen skal være ferdigstilt og implementert innen utgangen
av 2017. Systemet omfatter statistikk og forskningsresultater og
skal sikre at alle aktører, inkludert foreldre, får tilgang til
god informasjon om tilstanden i sektoren. Det inneholder også verktøy
for vurdering av kvalitet og kvalitetsutvikling i barnehagene. På
denne måten kan systemet bidra til et mer likeverdig barnehagetilbud
for alle barn gjennom å gi støtte til systematisk vurdering og utvikling
av kvalitet i barnehagen.
Gode barnehager er avhengig av de ansattes kompetanse
og motivasjon. Regjeringen har derfor styrket bevilgningene til
økt kvalitet i barnehagene mer enn noen tidligere regjering. Totalt
i 2016 vil det brukes opp mot 410 mill. kroner til kvalitetsutvikling.
Dette er 240 mill. kroner mer enn i 2013. Midlene vil blant annet
gi flere assistenter som allerede jobber i barnehage, mulighet til
å ta fagbrev eller barnehagelærerutdanning, og flere barnehagestyrere
vil kunne få videreutdanning i ledelse. I tillegg finansieres en
rekke andre tiltak for å heve kompetansen for alle ansattgrupper
i barnehagen.
Det er barnehageeier som har ansvaret for at
kvaliteten på barnehagetilbudet er i samsvar med regelverket. For
å sikre at barnehageeier ivaretar sitt lovbestemte ansvar har regjeringen
foreslått i Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.)
at reglene om dokumentasjon og vurdering presiseres. Denne presiseringen
skal både bidra til at barnehageeier gir alle barn et tilrettelagt
tilbud og ivareta en forsvarlig behandling av personopplysninger.
Kommunen som barnehagemyndighet har ansvaret for å føre tilsyn etter
barnehageloven, og Fylkesmannen fører tilsyn med kommunens utøvelse
av rollen som barnehagemyndighet. Regjeringen har i Prop. 33 L (2015–2016)
Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.) til Stortinget foreslått
å gi Fylkesmannen myndighet til å føre tilsyn med den enkelte barnehage
i særlige tilfeller.
De erfaringer barn får i barnehagen i dag, bidrar til
å legge grunnlaget for de muligheter de får senere i livet. Evnen
til å være medmenneske og til å bidra til å skape gode fellesskap
vil være påvirket av de opplevelser og erfaringer barn har med seg
fra barnehagehverdagen. Barnehagen skal gi trygg og god omsorg og
samtidig stimulere til lek og utvikling på barns premisser. Forskning
underbygger betydningen av at barn har grunnleggende sosiale og
kognitive ferdigheter før de begynner på skolen. Det er en sammenheng
mellom kvaliteten på barnehagetilbudet og den enkeltes helse, utdanning
og økonomi i voksen alder. Barnehagens innhold og kvalitet er vesentlige
bidrag til gode skoleresultater og et fundament for å lykkes i arbeids-
og samfunnsliv.
Barns læring er en sammenhengende prosess gjennom
hele utdanningsløpet. I barnehagen skal barns lærelyst og læringspotensial
møtes og ivaretas i et omsorgs- og læringsmiljø preget av trygghet,
inkludering og lek. Kunnskap og kompetanse, ferdigheter og holdninger
utvikles i samspill med andre, i sosiale, meningsfulle fellesskap
hvor barn har mulighet til å uttrykke seg. Leken er barns grunnleggende læringsform
og skal ha en fremtredende plass i barnehagen. Barnehagelæreren
skal tilrettelegge for gode pedagogiske prosesser som styrker og
støtter barns læring og utvikling gjennom utfordrende og engasjerende
aktiviteter som er tilpasset hvert enkelt barn. Skolen skal bygge
på det fundamentet barna har med seg fra barnehagen. Det krever
at barnehagen og skolen samarbeider, slik at de kjenner hverandres
faglige vurderinger, arbeidsmåter og kulturer.
I barnehagen og skolen skal barn og unge møte
et innhold som betyr noe for livet deres her og nå, men som samtidig
legger et solid fundament for fremtidig samfunns- og arbeidsliv.
Barn og unge skal være aktive deltakere i egne læringsprosesser,
de skal utfordres og erfare nytten og gleden ved å løse stadig mer avanserte
problemer og finne tilfredsstillende svar. Fra barnehagen skal barn
ha med seg grunnleggende sosiale, språklige og kognitive ferdigheter.
I skolen vil elevene gå dypere inn i fagenes innhold, begreper og
sammenhenger, og elevene vil i økende grad kunne bruke sin kompetanse
til å tilegne seg mer kunnskap.
Gitt kunnskapen om hvor mye gode barnehager kan
bety for barn og hvor mye ressurser i form av offentlige overføringer
og foreldrebetaling som brukes på barnehagesektoren i Norge, skal
vi forvente et barnehagetilbud med høy kvalitet. Barnehagetilbud med
lav kvalitet går ut over barns trygghet, trivsel og lek og utvikling
og læring i hverdagen og gir dem et dårligere utgangspunkt for videre
oppvekst og skolegang. Høy kvalitet på tilbudet er viktig for at
barn skal få en god barndom, og virker også helsefremmende og forebyggende
og bidrar til å utjevne sosiale forskjeller.
Regjeringen vil særlig fremheve behovet for
å sikre at alle barnehager arbeider godt med utviklingen av barns
språk. Dette gjelder som en del av det allmenne pedagogiske tilbudet
for alle barn, det gjelder barn som har særlige utfordringer knyttet
til språkutvikling og det gjelder barn med minoritetsspråklig bakgrunn.
Et godt norskspråklig fundament er avgjørende for barns videre skolegang,
utdanning og yrkesliv. Minoritetsspråklige barn som har gått i barnehage
i flere år, bør beherske norsk godt nok ved skolestart til at de
får tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Det å bidra til
best mulig språklig grunnlag for barna når de begynner på skolen,
er én av barnehagens aller viktigste oppgaver.
Denne meldingen er primært konsentrert om barnehagens
innhold og oppgaver. I meldingen legger regjeringen frem sitt forslag
til overordnede føringer for det kommende arbeidet med ny rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver. Regjeringens ambisjon er at
ny rammeplan skal tre i kraft fra høsten 2017. Rammeplanen har status
som forskrift til barnehageloven, og ny rammeplan legges følgelig
ikke frem for Stortinget til godkjenning. Gitt rammeplanens betydning,
også prinsipielt og overordnet for sektoren, ønsker regjeringen
at Stortinget diskuterer veivalg av betydning for utarbeidelse av
ny rammeplan – veivalg som vil ha stor betydning for sektorens langsiktige
utvikling. Ny rammeplan ses også i sammenheng med revideringen av
læreplanverket for grunnopplæringen.
Barnehagen og skolen skal både utdanne og danne.
Felles verdigrunnlag i formålsbestemmelsene understreker betydningen
av kontinuitet og sammenheng i utdanningsløpet. Barnehage og skole
er sosiale fellesskap hvor de grunnleggende verdiene formidles og
praktiseres, utvikles og formes. Formålsbestemmelsene legger vekt
på at utvikling av kunnskap, ferdigheter og holdninger er viktig
både for å mestre eget liv og for å delta i arbeid og fellesskap,
og de understreker barn og unges rett til å bli møtt med tillit
og respekt og rett til medvirkning. Barn og unge skal delta i sosiale
fellesskap preget av respekt for den enkelte, likeverd, likestilling,
ytringsfrihet, solidaritet og toleranse. De skal få kunnskap om
demokrati og trening i demokratiske prosesser i praksis. I fellesskapet
skal den enkelte støttes i utviklingen av egen identitet. Holdninger
og meninger skal utfordres og forsvares i respekt for demokratisk praksis
og enkeltindividets rettigheter. Barnehagen og skolen skal støtte
opp under og stimulere til en positiv selvoppfatning og tro på egne
evner og muligheter til å lære og bidra inn som verdifulle deltakere
i fellesskapet i barnegruppen, i klassen og i samfunnet.
Både barnehagen og skolen har sin egenart og
sitt særpreg. Formålsbestemmelsen for barnehagen understreker barndommens
egenverdi og barnets behov for omsorg, trivsel og glede i lek og
læring. Barnehagen skal være et trygt sted for fellesskap og vennskap.
Barnehagen skal støtte barnets undring, utforskertrang og skaperglede.
Barn og unge skal forvalte og utvikle morgendagens
samfunn. Fremtiden vil bli utformet innenfor rammene av deres verdier,
holdninger, kunnskaper og ferdigheter. Viktige utviklingstrekk i
samfunnet må derfor prege innholdet i barnehagen og skolen. Nye
teknologiske muligheter, økende migrasjon og miljøutfordringer er
sentrale utviklingstrekk som ikke bare kan håndteres med kunnskap
og kompetanse. Det kreves også et verdigrunnlag som rettesnor for
mange av de valgene som hver og én må ta. Derfor er barnehagens
og skolens verdigrunnlag viktig i møtet med samfunnets mange og
sammensatte utfordringer.
Regjeringen vil at innholdet i fremtidens barnehage
skal bygge på det beste i dagens barnehage. Viktige premisser for
barnehagens innhold ligger fast, først og fremst barnehagelovens
formåls- og innholdsbestemmelser. Det innebærer blant annet at barnehagen,
i samarbeid og forståelse med hjemmet, skal ivareta barnas behov
for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig
utvikling.
Barnehagetilbudet skal fortsatt bygge på den
nordiske tradisjonen med et helhetlig læringssyn og en integrert
barnehage for alle under skolepliktig alder, og det skal være rom
for ulike eiere og ulike barnehageprofiler. Samtidig er det viktig
at barnehagens innhold videreutvikles for å møte behovene til et samfunn
i endring. Regjeringen vil at ny rammeplan skal videreutvikles i
retning av:
høyere ambisjoner
for barnets trivsel, utvikling av språk og læring i hverdagen. Barna
skal gå ut av barnehagen med erfaringer, kunnskap og ferdigheter
som har verdi for deres videre livsløp og for et liv i et mer komplekst
og mangfoldig samfunn.
en mer systematisk tilnærming til det pedagogiske
arbeidet for å sikre et godt og tilpasset tilbud til alle barn.
Barnehagen skal ha systemer og rutiner som sikrer at barn som har
behov for særskilt tilrettelegging eller støtte, får det tilbudet
de trenger, om nødvendig i samarbeid med andre instanser.
tydelige nasjonale rammer som regulerer
de viktigste sidene ved barnehagevirksomheten. Eiere og ansatte
må, innenfor de nasjonale rammene, kunne begrunne sine valg overfor
foreldrene og myndighetsnivåene.
at barn og foreldre opplever sammenheng
og kontinuitet i overgangen mellom barnehage og skole – selv om
barnehage og skole er ulike som pedagogiske institusjoner.
at foreldre i større grad vet hva de kan
forvente av barnehagen, og at de er sikret god informasjon om hvordan
deres barn trives, utvikler seg og lærer i barnehagen.
De beste barnehagene driver allerede sin virksomhet
på en måte som oppfyller intensjonene i lovverket, inkludert dagens
rammeplan. Andre barnehager må gjøre et stykke arbeid for å heve
kvaliteten på sitt tilbud. I denne meldingen løfter regjeringen
frem noen sentrale utfordringer som må løses. God kvalitet i barnehagene
skapes av kompetente og engasjerte ansatte i samspill med barna,
hverandre og foreldrene. For å legge til rette for barnehager som
har den ønskelige kvaliteten, kreves også engasjerte og dyktige
eiere og myndigheter på ulike nivåer, som legger best mulig til
rette for samarbeid med andre relevante sektorer.
Bak alt dette, og selv om barnehagen har mange viktige
begrunnelser og roller, ligger hensynet til det enkelte barn. Barnehagen
skal først og fremst være til barnets beste.
Denne meldingen er konsentrert om det som påvirker
kvaliteten på innholdet i barnehagen, og som er relevant for arbeidet
med en ny rammeplan. Meldingen må ses i sammenheng med regjeringens
øvrige satsinger på barnehageområdet. I meldingen vises det blant
annet til to offentlige utredninger, NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler
for et trygt psykososialt skolemiljø (Djupedal-utvalget) og NOU
2015:8 Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser (Ludvigsen-utvalget).
Barnehagene var ikke inkludert i oppdraget til Djupedal-utvalget,
men regjeringen har besluttet at også barnehagene skal inkluderes i
oppfølgingen. Ludvigsen-utvalget vurderte innholdet i fremtidens
skole, og regjeringen vurderer at en stor del av kunnskapsgrunnlaget
i utredningen også er relevant for barnehagen.
I kapittel 2 gis et overblikk over hva forskningen sier
om barnehagens betydning og hvilke store forskningsprosjekter som
er i gang. Videre presenteres det regjeringen mener er hovedutfordringene
som må løses for å realisere en barnehagesektor med høy kvalitet
og mindre kvalitetsforskjeller. Disse utfordringene er:
Ikke alle barn opplever
et trygt og inkluderende omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen.
Det er for store variasjoner i kvaliteten
på det allmennpedagogiske tilbudet.
Mange barn mangler tilstrekkelig norskspråklig kompetanse
ved skolestart.
Mange barn med behov for særlig støtte
og tilrettelegging får ikke et godt nok tilbud.
Overgangen og sammenhengen mellom barnehage
og skole kan bli bedre.
I kapittel 3 gis en kortfattet oversikt over
utviklingen av barnehagens rammeplan frem til i dag. Her presenteres
også hovedtrekkene i rammeplangruppens forslag fra 2014 og kort
om rammeplanene i andre land.
I kapittel 4 drøftes hvordan de definerte utfordringene
kan møtes gjennom endringer i rammeplanens føringer for barnehagens
innhold og enkelte andre tiltak. Endringene representerer en ambisiøs
videreutvikling av barnehagens innhold, men ingen omveltning fra
dagens krav. Målet er at hvert enkelt barn skal få en barnehagehverdag
som er tilpasset deres behov. Samisk barnehagetilbud omtales særskilt
i dette kapitlet.
Realiseringen av ambisjonene i barnehageloven og
rammeplanen er helt avhengig av ansatte med riktig kompetanse. I
kapittel 5 drøftes sammenhengene mellom ansattes kompetanse og kvaliteten
på barnehagetilbudet. Det er i dag et gap mellom kompetansebehovet
og den kompetansen som er tilgjengelig i mange barnehager. Endringene
i rammeplanen og økte ambisjoner for barnehagens innhold og barns
utbytte av å gå i barnehagen, vil ytterligere øke behovet for påfyll
av kompetanse for alle grupper ansatte i barnehagen. Samtidig indikerer
fremskrivninger at mangelen på barnehagelærere nå avtar raskt. Dette tilsier
at virkemiddelbruken i noen grad kan vris fra å skaffe flere barnehagelærere
til å realisere bedre muligheter for etter- og videreutdanning for
pedagoger i barnehagen. En ny kompetansestrategi vil rettes inn
mot disse behovene.
Mens kapittel 4 konkret retter seg mot barnehagens
innhold og det pedagogiske arbeidet overfor barna, og kapittel 5
omhandler kompetansebehovene for barnehagens ansatte, dreier kapittel
6 seg om systemet rundt barnehagen. Barnehagevirksomheten kan ikke
betraktes isolert fra omverdenen, men inngår i et system både vertikalt
(fra den enkelte virksomhet og eier via kommunen og til statlige
barnehagemyndigheter), og horisontalt som en del av et lokalt tjenestetilbud
som er relevant for barns oppvekst. I tillegg til skole dreier dette
seg ikke minst om tjenesteområdene helse og barnevern. En god barnehage
er avhengig av godt samarbeid med det omkringliggende systemet,
og andre tjenesteområder er avhengig av barnehagenes medvirkning
for å løse sitt samfunnsoppdrag best mulig.
Regjeringen vil
at ny rammeplan skal
gi tydeligere føringer for hvordan eier, styrer, barnehagelærere
og andre ansatte skal sikre at alle barn får et kvalitetsmessig
godt barnehagetilbud.
at rammeplanen skal tydeliggjøre kravet
til at alle barnehager skal ha en systematisk pedagogisk praksis.
at ny rammeplan skal tydeliggjøre krav
til barnehagenes lokale arbeid med rammeplanen.
at ny rammeplan skal ha tydelige krav til
barnehagens arbeid for et godt omsorgs- og læringsmiljø, inkludert
forebygging, avdekking og håndtering av mobbing.
tydeliggjøre i rammeplanen at barn skal
ha daglig fysisk aktivitet og et sunt kosthold i barnehagen.
tydeliggjøre i rammeplanen at barnehagen
har ansvar for å utvikle barnas toleranse for et mangfoldig samfunn
og dermed bidra til å demme opp for fordommer og diskriminering
basert på kjønn, legning, funksjonsnedsettelse, etnisitet, kultur,
religion og livssyn.
at kravet til progresjon i barnehagens
innhold skal fremkomme tydeligere i ny rammeplan.
at ny rammeplan tydeliggjør det språklige
og sosiale utbyttet barn skal ha med seg etter endt barnehagetid.
Regjeringen vil
at ny rammeplan tydeliggjør
hva det innebærer å støtte barns språkutvikling frem mot skolestart.
at ny rammeplan skal bli tydeligere på
barnehagens ansvar for å sikre at barn med et annet morsmål enn
norsk får god oppfølging i utviklingen av norsk som andrespråk.
Regjeringen vil
Regjeringen vil
at arbeidet med videreutvikling
av læreplanverket for grunnopplæringen, herunder ny generell del,
og ny rammeplan for barnehagen skal ses i sammenheng.
gjennomgå og justere fagområdene i ny rammeplan
for å sikre at innholdet er relevant og faglig oppdatert.
at ny rammeplan skal ha et tydeligere skoleforberedende
innhold for de eldste barna i barnehagen, i samsvar med etablert
praksis i de fleste barnehager.
Regjeringen vil
at ny rammeplan skal
fremheve og tydeliggjøre forpliktelsen kommunene har for at samiske
barn får et barnehagetilbud bygd på samisk språk og kultur.
i samarbeid med Sametinget stimulere til
ulike tiltak for å styrke arbeidet med utvikling av samisk språk
i barnehagen.
Regjeringen vil
revidere kompetansestrategien,
herunder
gi barnehagelærere
bedre muligheter for faglig oppdatering og utvikling av spisskompetanse
på prioriterte områder.
videreutvikle de barnehagebaserte kompetansetiltakene
i samsvar med kompetansebehov som følge av ny rammeplan.
styrke fagskoletilbudet innenfor prioriterte områder
i samsvar med kompetansebehov som følge av ny rammeplan.
legge til rette for at personalet har nødvendig kompetanse
for å skape et godt og trygt omsorgs- og læringsmiljø og bekjempe
mobbing i barnehagen.
videreføre ordningen med økonomisk tilrettelegging
av deltakelse på studier for ansatte i barnehage.
styrke kvaliteten i barnehagelærerutdanningen.
samarbeide med Sametinget om kompetanse-
og rekrutteringstiltak rettet mot ansatte i den samiske barnehagesektoren.
Regjeringen vil
utvikle en nettressurs
til støtte for barnehagens arbeid for et godt omsorgs- og læringsmiljø.
ta sikte på å lovfeste i barnehageloven
krav til norskspråklig kompetanse hos ansatte i barnehagen.
legge om tilskuddsordningen for tiltak
for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder
gjennom å tydeliggjøre formålet og endre fordelingen av tilskuddet.
utarbeide en veiledende norm for det språklige grunnlaget
barn bør ha med seg fra barnehagen.
videreutvikle og utvikle materiell for
barnehagenes språkarbeid. Det samiske perspektivet skal ivaretas.
vurdere om regelverket som gjelder barnehagens ansvar
for å oppdage og hjelpe barn som er utsatt for omsorgssvikt, vold
og seksuelle overgrep, er godt nok.
gjennomgå regelverket om overgangen fra
barnehage til skole og vurdere en lovfesting av samarbeidsplikt
for barnehageeiere og skoleeiere.
vurdere regulering av praksisopplæringen
i barnehagelærerutdanningen (BLU) og grunnskolelærerutdanningen
1.–7. (GLU) for at studentene kan få innblikk i innhold og praksis
i både barnehage og grunnskole.
vurdere tiltak overfor kommunene i form
av støtte- og veiledningsressurser for å oppmuntre til gjensidig
hospitering i barnehage og skole og for å understøtte andre tiltak
for kunnskaps- og erfaringsutveksling på tvers av sektorene.
Barnehagens betydning for barns utvikling og læring
er i de senere årene dokumentert både i internasjonal og norsk forskning.
Følgende hovedfunn kan fremheves:
Personalets kompetanse
er av stor betydning for kvaliteten på barnehagetilbudet.
Kvaliteten på relasjonene og samhandlingen mellom
voksne og barn og mellom barn er særlig viktig for barns trivsel,
utvikling og læring.
Norske studier tyder på at det ikke er
holdepunkt for å hevde at det er uheldig med tidlig start i barnehager
med god kvalitet.
God kvalitet på barnehagetilbudet er viktig
for god språkutvikling og barns generelle utvikling.
Det er en samfunnsøkonomisk gevinst i å
satse på barnehager av god kvalitet som et tidlig forebyggende tiltak
for å forhindre behovet for kompenserende tiltak senere.
Regjeringen har høye ambisjoner for barnehagesektoren
og vil i henhold til den politiske plattformen heve kvaliteten på
barnehagetilbudet, jf. meldingens kapittel 1.1. Denne meldingen
skal legge grunnlag for utarbeidelsen av en ny rammeplan som skal
legge tydeligere føringer for det arbeidet som gjøres i hver enkelt
barnehage. Særlig følgende forhold gjør at det er en annen situasjon
i dag enn for bare et tiår siden:
Andelen små barn
i barnehage har økt betraktelig. For ettåringene har den økt fra
51 pst. i 2006 til 69 pst. i 2014, og for toåringene har den økt
fra 73 pst. i 2006 til 91 pst. i 2014. De yngste barna krever en
annen oppfølging enn de eldste barna, og foreldre skal være trygge
på at barnet deres får trygg og god tilknytning til ansatte som
kan dekke små barns behov.
Andelen 1–5-åringer med minoritetsspråklig bakgrunn
har økt både i befolkningen og i barnehagen. I befolkningen har
andelen økt fra 9,3 pst. i 2006 til 16,5 pst. i 2014. I barnehagen
har andelen økt fra 6,7 pst. i 2006 til 14,4 pst. i 2014. Det er
svært viktig at barnehagen kan støtte minoritetsspråklige barns
norskspråklige utvikling for å bidra til et godt grunnlag før skolestart
og dermed bedre integrering på sikt.
Det foreligger i dag mer kunnskap om tilstanden i
norske barnehager enn noen gang tidligere. Ny rammeplan må bygge
på ny kunnskap. Praksis i barnehagen må kontinuerlig utvikles i
samsvar med et oppdatert kunnskapsgrunnlag.
Barnehagen er en av samfunnets viktigste arenaer
for å utvikle samisk språk, kultur og identitet. Samiske barnehager
skal ha et innhold spesielt tilpasset samiske barns kultur- og språkbakgrunn,
og samiske barn må få språkstimulering på sitt eget språk.
Regjeringens mål er å bidra til at samiske barn skal
få utviklet sitt språk, sin kultur og sin identitet på best mulig
måte i barnehagen.
Regjeringen vil påpeke at mange barnehager har god
kvalitet og oppfyller kravene i dagens rammeplan. Samtidig har også
sektoren betydelige utfordringer. Nyere forskning tyder på at norske
barnehager ikke gjennomgående er så gode som det man har antatt.
Det er mange indikasjoner på at kvalitetsforskjellene er store mellom
barnehager, både kommunale og private, og mellom ulike kommuner.
Det er ikke alle barn som opplever et godt omsorgs- og læringsmiljø
i sin barnehage. Mange barn som har behov for ekstra støtte og tilrettelegging,
får ikke et tilpasset tilbud i tide. Barn fra ulike barnehager møter med
ulikt utgangspunkt for videre skolegang, og sammenhengen og samarbeidet
mellom barnehage og skole kan bli bedre.
Det er etter regjeringens vurdering bekymringsfullt
at det er store ulikheter i innholdet i tilbudet og i barns utbytte
av å gå i barnehage. Kvalitetsforskjellene kan ha stor betydning
for barnas trivsel og utvikling, noe som vil kunne påvirke barnas
livskvalitet både her og nå og i fremtiden, som mulighetene for
å gjennomføre utdanning og få god tilknytning til yrkeslivet. Etter
regjeringens vurdering er de største utfordringene knyttet til barnehagens
innhold som følger:
at ikke alle barn
opplever et trygt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen
at det er for stor variasjon mellom barnehager
i kvaliteten på det allmennpedagogiske tilbudet
at mange barn mangler tilstrekkelig norskspråklig
kompetanse når de begynner på skolen
at barn med behov for særskilt støtte og
tilrettelegging ikke får et tilpasset tilbud i tide
at ikke alle barn opplever en god overgang
og sammenheng mellom barnehage og skole.
Regjeringen vil styrke barnehagens arbeid for
et godt omsorgs- og læringsmiljø. Rammeplanen skal tydeliggjøre
hva som ligger i begrepet omsorgs- og læringsmiljø, og det skal
komme bedre frem hvilke forventninger rammeplanen stiller til personalets
ansvar og oppgaver når det gjelder å sikre et godt omsorgs- og læringsmiljø
for alle barn.
Barnehagen er i endring, og nye rammebetingelser
stiller andre krav til barnehagenes ledelse, organisering og sammensetning
av barnegrupper og personalgrupper. De senere årene har det vært
en sterk økning i store barnehager med mange barn, en økning i andelen
små barn under tre år og en økning i andelen minoritetsspråklige
barn. Ansatte i barnehagene rapporterer at de trenger mer kompetanse
på disse områdene.
Regjeringen ser behov for å tydeliggjøre rammeplanens
krav til barnehagen som pedagogisk virksomhet.
Det er stor variasjon i barns språkferdigheter
ved skolestart. Barn med godt ordforråd og god begrepsforståelse
ved skolestart gjør det bedre på skolen enn andre barn. Det er ikke
bare forskjeller i barnas utgangspunkt før de begynte i barnehagen
som er årsak til den store variasjonen, men også kvaliteten på det tilbudet
barnet får i barnehagen.
Regjeringen er ikke tilfreds med at mange barn med
innvandrerbakgrunn begynner på skolen uten tilstrekkelig norskspråklig
kompetanse til å følge ordinær undervisning, særlig ikke dersom
barna er født i Norge eller kom til landet før treårsalder. Lav
norskspråklig kompetanse kan føre til at minoritetsspråklige elever
går ut av grunnskolen med manglende kunnskaper og ferdigheter. Dårlig
norskspråklig kompetanse kan være en medvirkende årsak til dagens
høye frafall i videregående opplæring.
Regjeringen mener at ny rammeplan må bli tydeligere
på barnehagens ansvar for å støtte alle barns språklige utvikling.
Regjeringen mener at språkarbeidet i barnehagen er
så viktig at det er behov for å presisere i barnehageloven et tydeligere
krav til norskspråklig kompetanse hos ansatte i barnehagen som arbeider
med barn. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake med et lovforslag
om dette.
Betydningen av tidlig innsats understrekes i forskning
og har vært fremhevet gjentatte ganger i offentlige utredninger
og meldinger. Til tross for dette, er det fremdeles en utfordring
at barn som strever, ikke oppdages tidlig nok og at barn dermed
ikke får tidlig nødvendig hjelp og støtte.
Regjeringen vil at barnehagen gjennom tidlig innsats
skal gi god støtte til barn ut fra deres individuelle behov. Samarbeidet
med foreldre og andre instanser er av vesentlig betydning.
Regjeringen mener at det kan gjøres mer for
å bedre sammenhengen slik at barn får en bedre overgang fra barnehagen
til skolen.
Regjeringen vil gi alle barn en trygg og god
tid i barnehagen. Regjeringen har klare ambisjoner om å utvikle
innholdet i barnehagetilbudet slik at alle barn får et tilbud av
god kvalitet som er tilpasset det enkelte barns behov og at barna
skal trives, utvikle seg og lære. Når barna begynner på skolen skal
de kunne snakke norsk, samarbeide og samhandle med andre og ha lyst
til å lære mer.
I denne meldingen presenteres ulike tiltak for
å styrke kvaliteten på innholdet i barnehagene. Tiltakene i meldingen
er primært konsentrert om overordnede føringer for det kommende
arbeidet med ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, i
tillegg til enkelte andre tiltak. Tiltakene som er foreslått, vil
kunne dekkes innenfor vedtatt statsbudsjett for 2016.
Regjeringen foreslår i denne meldingen hvilke overordnede
føringer som bør ligge til grunn for arbeidet med ny forskrift om
rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen), for
å sikre et innhold av god kvalitet. Departementet legger til grunn
at forslagene ikke vil få vesentlige økonomiske eller administrative
konsekvenser for barnehageeiere.
Regjeringen vil særlig fremheve behovet for
å sikre at alle barnehager arbeider godt med utviklingen av barns
språk. For å sikre at barn i barnehage omgås gode norskspråklige
rollemodeller, tar regjeringen sikte på å lovfeste et krav til norskspråklig
kompetanse hos ansatte i barnehagen. Forslaget vil bli utformet slik
at det ikke har vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser
for barnehagene.
Forslaget om å endre innretningen av det øremerkede
statstilskuddet på kap. 231 post 63 til tiltak for å bedre språkforståelsen
blant minoritetsspråklige barn i førskolealder vil i noen grad innebære
omfordeling av midler mellom kommunene. Kommuner med mange minoritetsspråklige
barn i barnehage vil få økt tilskudd, mens kommuner med få minoritetsspråklige
barn i barnehage ikke lenger vil få tildelt statstilskudd til dette
formålet. Siden tilskuddsbeløpet har vært lavt for kommuner med
få minoritetsspråklige barn i barnehage, vil imidlertid inntektstapet
for disse kommunene ikke være vesentlig. Forslaget medfører ikke
vesentlige administrative konsekvenser.
Regjeringen har styrket bevilgningene til økt kvalitet
i barnehagene mer enn noen tidligere regjering, og totalt i 2016
vil det bli brukt opp mot 410 mill. kroner for å fremme kvalitet
i barnehagen. Som ledd i denne satsingen foreslår regjeringen å
videreføre en ordning med økonomisk tilrettelegging for deltakelse
på studier for barnehageansatte. Utgiftene til denne ordningen vil
bli dekket innenfor gjeldende budsjettramme på kap. 231 post 21.
Hvor mye av den totale rammen av midler til kvalitetstiltak på kap.
231 post 21 som skal disponeres til dette formålet, vil vurderes
årlig. Varigheten og omfanget av tiltaket vil bli vurdert i lys
av dekningen av faglært arbeidskraft i barnehagen og handlingsrommet
i de årlige budsjettene.
Regjeringen vil legge frem en revidert kompetansestrategi
i 2017, utformet slik at prioriteringene i denne meldingen og de
kommende endringene i ny rammeplan blir styrende for statens bidrag
til kompetanseutvikling i barnehagene fremover. Tiltakene i den
reviderte strategien vil dekkes innenfor gjeldende budsjettramme
på kap. 231 post 21.
Regjeringen vil gjennomgå regelverket om overgangen
fra barnehage til skole og vurdere en lovfesting av samarbeidsplikt
for barnehageeiere og skoleeiere. De fleste kommuner har rutiner
for overgangen mellom barnehage og skole i dag. Regjeringen vil komme
tilbake til de administrative og økonomiske konsekvensene i gjennomgangen
av regelverket og et eventuelt forslag om lovfesting av en slik
plikt.
De øvrige foreslåtte tiltakene i meldingen vil ikke
ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.