2.1 Generelt

Komiteen viser til at barnehager er bra for barna, godt og trygt for foreldrene og bidrar til arbeidslinja. Barnehager fremmer dessuten likestilling og bidrar sterkt til integrering og inkludering. Komiteen vil understreke behovet for å gjøre barnehagetilbudet tilgjengelig for alle, også gjennom fortsatt moderasjons- og fritaksordninger. Videre vil komiteen påpeke viktigheten av at kvalitetsarbeidet følges opp, også gjennom å sørge for faglig kompetanse og nok voksne, i tråd med Stortingets opptrappingsplan 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at finansieringen av kommunale og kommersielle barnehager fra og med 2016 er likestilt, og stiller seg sterkt undrende til at dette ikke har medført tilsvarende likeverdighet i krav, hva gjelder eksempelvis personale, åpningstider, opptak og overgangsordninger fra barnehage til skole, tilsvarende kommunale barnehager.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til målet om størst mulig likebehandling mellom private og kommunale barnehager, og anbefaler at det som et resultat av økt økonomisk likebehandling også sees på samordning av de krav som stilles til barnehagene for å få tilskudd.

Komiteen viser til kapittel 1 i barnehageloven som omhandler barnehagens formål og innhold. Ifølge formålsparagrafen skal barnehagen

«i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (…) Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.»

I barnehagelovens § 2 understrekes det blant annet at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet og at barnehagen

«skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.»

Komiteen vil understreke barnehagens brede samfunnsmandat.

2.2 Kvalitet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av å fortsette arbeidet med å styrke kvaliteten i barnehagene. Det vises i den sammenheng til regjeringen Stoltenbergs forslag til tiltak i Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage, våren 2013. I hovedsak dreide dette seg om:

• å sikre nok barnehageledere og pedagogiske ledere med god kompetanse

• bemanningsnorm med 1:3 barn under 3 år og 1:6 barn over 3 år innen 2020

• å styrke barnehagens arbeid med barns språk (tatt opp i St.meld. nr. 16 (2006–2007) … og ingen sto igjen og St.meld. nr. 23 (2007–2008) Språk bygger broer. St.meld. nr. 41 (2008–2009) kvalitet i barnehagen)

• at slik har barnehagen som språkarena vært sentralt tema de siste 10 årene, i erkjennelsen av at systematisk arbeid med språk er et virkningsfullt tiltak for sosial utjevning

• å innføre en plikt for barnehagene om å tilby språkkartlegging til barn som vurderes å ha særskilt behov for språkinnsats

• et bedre tilsyn med den enkelte barnehage

• økt kompetanseutvikling for ansatte i barnehagene

• å vurdere å fjerne muligheten til varig dispensasjon for utdanningskrav til pedagogisk leder og styrer

• en revidert rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver

• gode tilvenningsrutiner for barn og foreldre

• gjennomgang av reguleringen av fysisk og psykososialt miljø

2.3 Språk

Komiteen viser til at et samlet storting i Innst. 380 S (2012–2013) av 28. mai 2013 til Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage, uttrykte følgende knyttet til barnehagens arbeid med barns språk:

«Komiteen er derfor tilfreds med at regjeringen legger til rette for kartlegging ved behov, og viser til at forslaget fra regjeringen innebærer at språkkartleggingen utføres når barnehagen eller foreldrene mener det er grunn til å vurdere barns språkutvikling nærmere.»

Komiteen mener at denne praksisen bør fortsette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener at denne praksisen bør fortsette, og viser til den nyreviderte «Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling» som et godt eksempel på hvordan det kan gjøres. Her legges det opp til at alle barnehager utvikler en plan som sikrer systematisk observasjon, vurdering og oppfølging av barnas språkutvikling i et sterkt profesjonsfellesskap. Videre velger barnehagene det kartleggingsverktøyet de mener er best, og kartlegger de barna pedagogisk leder mener har behov for det. Barna som trenger ekstra oppfølging, skal få en oppfølgingsplan med tiltak, og oppfølgingen skal evalueres. Foreldre og foresatte skal involveres hele veien. Disse medlemmer mener denne modellen sikrer at barna som trenger det, får den nødvendige oppfølging, samtidig som ikke ressurser brukes på unødvendig kartlegging og byråkrati.

Disse medlemmer viser – i likhet med en rekke høringsinstanser – til at barnehagene i første rekke trenger nok og godt kvalifiserte voksne, ikke nye normer og målinger av enkeltbarns kompetanse. Derfor mener disse medlemmer også at en veiledende norm for hvor mye språk en femåring bør kunne, ikke er ønskelig.

Når det gjelder ny rammeplans føringer for språkarbeid i barnehager, støtter komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, regjeringens forslag om at ny rammeplan tydeliggjør hva det innebærer å støtte barns språkutvikling frem mot skolestart.

Komiteen ønsker ikke at det utvikles definerte normer for barns utvikling knyttet til alder eller utviklingsstadium gjennom barnehageløpet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at alle barn skal vurderes med utgangspunkt i eget potensial for utvikling med hensyn til de individuelle forskjeller blant barn og det store mangfold av barn med ulike forutsetninger. Barnehagen skal ikke sette spesifikke mål for enkeltbarn uten at dette har en klar begrunnelse. Målene skal i disse tilfeller settes i samarbeid med foreldrene og eventuelle samarbeidsparter utenfor barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i meldingen beskrives at normen som ønskes innført, skal ta utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets veileder «Språk i barnehagen – Mye mer enn bare prat». I denne veilederen heter det at det er «viktig at pedagogen kjenner flere ulike verktøy og derigjennom har et bredt spekter å velge blant som grunnlag for å velge det som er mest hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle», noe som altså ikke tilsier én felles norm for alle femåringer. Disse medlemmer finner det videre forunderlig at regjeringen foreslår en språknorm som skal «beskrive typisk språkkompetanse hos femåringer» uten å bruke sine egne utredninger og ekspertuttalelser, som Østberg-utvalget i 2010, og ekspertutvalget som så på kartleggingsverktøy i barnehagen i 2011. Her vurderes ingen av de eksisterende kartleggingsverktøyene til å kunne møte alle målgrupper og behov, og det vises dessuten til forskning som slår fast at man ikke bør vurdere minoritetsspråklige barns språkutvikling med verktøy som er laget for barn med norsk som morsmål.

Disse medlemmer vil fremheve Oslo som et eksempel på en kommune som benytter muligheten til å stille språkkrav ved faste ansettelser, og som samtidig satser på kompetanseheving hos dem som allerede er ansatt, men har for dårlige norskkunnskaper, ved å gi dem norskkurs finansiert av kommunen. Disse medlemmer mener det er mer hensiktsmessig enn et lovfestet språkkrav å tilby alle ansatte som har behov for det, gode og tilrettelagte kompetansehevende kurs, og viser til Bydel Søndre Nordstrand i Oslo, der HiOA i 2013/2014 med svært gode resultater ga barnehageansatte norskkurs tilpasset arbeidsplassen. Disse medlemmer mener dette må gjøres systematisk.

På denne bakgrunn ber disse medlemmer regjeringen i arbeidet med det varslede lovforslaget utforme ny bestemmelse i barnehageloven på en slik måte at barnehageeier, kommunene, gis en plikt til å utarbeide konkrete planer for språkkompetanseheving av ansatte i barnehagen, samt sørge for at en forsvarlig andel ansatte har tilstrekkelige norskkunnskaper, men samtidig ikke hindre fleksibiliteten for ansettelse av personell med lav språkkompetanse i barnehager der et godt norsk språkmiljø likevel er sikret.

Disse medlemmer peker på viktigheten av ordningen med «Basiskompetanse i arbeidslivet» (BKA). Gjennom ordningen kan virksomheter i offentlig og privat sektor søke om midler for å gi ansatte grunnleggende ferdigheter i muntlig norsk, lesing, skriving, regning og data.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i meldingen viser til evalueringen av gratis kjernetid i Oslo, som påviser samvariasjon mellom høy andel ansatte med innvandrerbakgrunn og høy andel barn som skårer lavt på lesetest i første klasse. Evalueringen viser imidlertid også at jo høyere andel ansatte som har høy utdanning, jo færre av barna har svake norskferdigheter ved skolestart. Med dette som bakgrunn vil disse medlemmer igjen påpeke viktigheten av å raskt få på plass en bemanningsnorm med en høy andel barnehagelærere.

Disse medlemmer vil også peke på at det er viktig at barn med norsk som andrespråk oppmuntres til og støttes i å ta vare på morsmålet, og at det i denne sammenheng kan være avgjørende for barna å møte voksne i barnehagen som behersker deres morsmål. Andrespråkslæring kan føre til tap av morsmålskompetanse og i verste fall språkbytte. Dette kan igjen føre til dårlig kommunikasjon mellom barn og foreldre og er svært uheldig for språkutviklingen, også norsklæringen. Disse medlemmer er bekymret for at et lovfestet norskkrav til barnehageansatte kan hindre ansettelse av assistenter og pedagoger med annet morsmål enn norsk. Disse medlemmer merker seg videre at meldingen varsler en omlegging av det øremerkede statstilskuddet til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder fra 2017, og at begrunnelsen er at det skal komme tydeligere fram at formålet med tilskuddet er å bidra til å styrke de norskspråklige ferdighetene til minoritetsspråklige barn i barnehage. Disse medlemmer er bekymret for at en omlegging av tilskuddet vil gå utover ansettelser av morsmålsassistenter, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke legge om det øremerkede statstilskuddet til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder fra 2017 på en slik måte at det fortrenger ansettelse av morsmålsassistenter.»

Komiteen peker på at for å sikre at barnehagen og personalet er i stand til å kunne oppfylle rammeplanens krav til arbeid med språk, er det en nødvendig forutsetning at barnehagen har ansatte med tilfredsstillende norskspråklig kompetanse. Komiteen viser til at regjeringen varsler et lovforslag med endringer i barnehageloven, der et tydeligere krav til norskspråklig kompetanse hos ansatte i barnehagen som arbeider med barn, skal innføres.

Komiteen er enig i at godt språkarbeid i barnehagen forutsetter godt språk hos de ansatte, og at dette må være et viktig satsingsområde.

Komiteen mener imidlertid at dårlige norskkunnskaper blant barnehageansatte er en utfordring som må løses med ulike virkemidler. Komiteen mener det er behov for et hjemmelsgrunnlag for å sikre alle barn mulighet til å lære godt norsk før skolestart. God norskspråklige kompetanse blant de ansatte er av stor betydning for utvikling av barns ferdigheter i norsk. Barnehageeier har i dag ingen plikt, men kun en mulighet, til å stille et språkkrav ved ansettelser, med den konsekvens at barnehagetilbudet kan ha ulik kvalitet kommunene imellom og mellom kommunale og private barnehager. Komiteen mener det er flere løsninger for å sikre at ansatte i alle barnehager har god språkkompetanse. Komiteen ber regjeringen i arbeidet med det varslede lovforslaget å utforme ny bestemmelse i barnehageloven på en slik måte at alle barnehageeiere, både private og offentlige i alle kommuner, får ansvar for at barnehagen og personalet er i stand til å kunne oppfylle rammeplanens krav til arbeid med språk, ved å sikre de ansatte tilfredsstillende norskspråklig kompetanse. Det bør innføres en plikt for barnehageeier til å utarbeide konkrete planer for språkkompetanseheving av ansatte i barnehagen for å imøtekomme lovkravet om forsvarlig og tilfredsstillende barnehagetilbud. Barnehageeier må da ved ansettelse av personell med lav språkkompetanse sørge for kompetansehevende tiltak hvis dette er nødvendig for å ivareta et forsvarlig og tilfredsstillende barnehagetilbud.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke lovfeste nivå for norskspråklig kompetanse hos ansatte i barnehagene, men sørge for at barnehageeier sikrer tilstrekkelig kompetanse ved å presisere at de har ansvar for et godt norskspråklig miljø i hver enkelt barnehage.»

2.4 Bemanningsnorm

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget våren 2013 drøftet hva som må til for å styrke kvaliteten i barnehagetilbudet.

I Innst. 380 S (2012–2013) sluttet alle partier bortsett fra Fremskrittspartiet opp om en bemanningsnorm.

«… er enig med regjeringen i at det å fastsette krav til generell grunnbemanning vil sette en standard for nivået på bemanningen og være et godt tiltak som vil kunne bidra til å sikre kvaliteten i barnehagene og ivareta det enkelte barnet på en god måte. Flertallet viser til at regjeringen innen 2020 vil innføre et krav til grunnbemanningen der forholdstallet mellom voksne og barn fastsettes til 1:3 for barn under tre år (en voksen per tre barn målt i heltidsplass per årsverk) og 1:6 for barn over tre år (en voksen per seks barn målt i heltidsplass per årsverk).»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til regjeringens omfattende satsing på kompetanseheving i barnehagen, og at dette sammen med den positive utviklingen i antall ansatte med nødvendig kompetanse danner et godt grunnlag for å oppnå målene om pedagogtetthet og bemanningsnorm. Denne regjeringen satser mer på kvalitet i barnehagen enn noen tidligere regjering. For 2016 foreslår flertallet å øke bevilgningene til kvalitetstiltak med 120 mill. kroner. Flertallet vil bruke om lag 400 mill. kroner på tiltak for å fremme kvalitet i barnehagen. Det er 230 mill. kroner mer enn i 2013, langt over en dobling av bevilgningen på 3 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier foreslo å forsterke dette ved å foreslå at ordet «minst» ble knyttet til forholdstallene.

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget den 25. november 2015 vedtok følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for innfasingen av en bemanningsnorm, der det vurderes om krav om 50 pst. barnehagelærere bør være en del av planen. Og, Stortinget ber regjeringen fjerne kommunens mulighet til å gi varige dispensasjoner fra dagens krav om barnehagelærerutdanning for pedagogiske ledere.»

På denne bakgrunn stiller disse medlemmer seg undrende til at regjeringen legger fram en sak om kvalitet i barnehagen, uten å følge opp vedtaket om bemanningsnorm.

2.5 Skoleutvikling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at barnehagen fungerer skoleforberedende gjennom lek, læring, utvikling av sosial kompetanse og relasjonsbygging både mellom barn og mellom barn og voksne. Disse medlemmer vil imidlertid understreke behovet for å sikre nok og kompetente voksne, og at det er viktig med krav om barnehagelærerutdanning for pedagogiske ledere. Disse medlemmer vil vektlegge barndommens egenverdi, og vil ikke støtte en utvikling med krav om å oppfylle ferdighetsmål, dokumentasjoner og språkkartlegginger, og rapporteringer i barnehagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil understreke at hensikten ikke er å legge til rette for økt grad av dokumentasjon ut over det som følger av dagens barnehagelov og rammeplan. Det fremgår av dagens rammeplan at barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.

Flertallet viser til dagens rammeplan for barnehagen hvor det fremgår at barnehagens styrer har et særlig ansvar for å lede barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Videre heter det at pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet med barnegruppen han/hun har ansvaret for. Rammeplanen omtaler også dokumentasjon knyttet til enkeltbarn. Det foregår i dag, i tråd med dagens rammeplan, systematisk observasjon, dokumentasjon og vurdering av både barnehagens virksomhet og av enkeltbarn. Flertallet forutsetter i tråd med rammeplanen at dokumentasjon knyttet til enkeltbarn fortsatt skal skje. Flertallet understreker at dokumentasjon av enkeltbarn kun skal gjennomføres der det er nødvendig for at barnet skal få et godt tilbud. Observasjon, vurdering og dokumentasjon skal brukes for å sikre at hvert barn får et barnehagetilbud i tråd med barnehageloven og forskriftene til denne.

Komiteen er enig i at barns trivsel og utvikling skal vurderes løpende. Eiere og barnehager skal vise tilbakeholdenhet i bruken av dokumentasjon av enkeltbarns handlinger og utvikling. Det skal ligge grundige faglige vurderinger og begrunnelser bak bruk av verktøy eller særskilte pedagogiske metoder i barnehagene. Avgjørelse om bruk av metoder og verktøy i vurderingsarbeidet gjøres av barnehagens pedagogiske bemanning på bakgrunn av kunnskap om enkeltbarn og barnegruppen. Slike avgjørelser skal skje i overensstemmelse med barnehagens eier. Foreldre skal informeres om og involveres i valg og bruk av ulike metoder og verktøy.

Komiteen ønsker ikke at det i arbeidet med en ny rammeplan utvikles definerte normer for barns utvikling knyttet til alder eller utviklingsstadium. Alle barn skal vurderes med utgangspunkt i eget potensial for utvikling med hensyn til de individuelle forskjeller blant barn og det store mangfold av barn med ulike forutsetninger. Barnehagen skal ikke sette spesifikke mål for enkeltbarn uten at dette har en klar begrunnelse. Målene skal i disse tilfeller settes i samarbeid med foreldrene og eventuelle samarbeidsparter utenfor barnehagen.

Komiteen vil presisere at personopplysninger ikke skal brukes til sammenlikninger mellom barn eller mellom barnehager og at det enkelte barns prestasjoner, ferdigheter eller utvikling ikke skal anvendes som dokumentasjon på barnehagekvalitet og kan derfor ikke brukes til annet formål enn å sikre at det enkelte barn får et godt tilbud i tråd med lov og forskrifter.

Komiteen legger til grunn at systematisk kartlegging av utvikling hos enkeltbarn med bruk av særskilt kartleggingsverktøy skal gjøres på grunnlag av en faglig pedagogisk vurdering og etter behov. Oppmerksomheten og ressursene rettes mot de barna som virkelig har behov for særskilt språkinnsats og oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at i komiteens høring 28. april 2015 understreket KS kommunenes behov for å kunne styre barnehagesektoren, og viste særskilt til utfordringen med å kunne stille lokale krav til overgangen mellom barnehage og skole. Disse medlemmer viser til at regjeringen nå har likestilt finansieringen av kommunale og kommersielle barnehager, og forventer at dette også betyr at kommunenes behov i forbindelse med å sikre en god overgang til skole imøtekommes.

2.6 Om kvalitet og personalets antall og kompetanse

Komiteen viser til at personalets kompetanse er nøkkelen til og avgjørende for en god barnehage. Barnehagelæreren er, og skal fortsatt være, grunnstammen i pedagogbemanningen i barnehagen. Samtidig er det viktig å verdsette den kompetansen som alle de som arbeider i barnehagene har, både de ufaglærte og de fagutdannede. Komiteen viser til at en samlet komité i Innst. S. 47 (2015–2016) understreket at det er viktig å vektlegge arbeidet med kvalitet i barnehagene slik at man sikrer et barnehagetilbud av høy kvalitet til alle som ønsker det:

«Alle barnehager må ha høy kvalitet, og førskolelærere og annet kvalifisert personale er avgjørende for kvaliteten i barnehagetilbudet. Kvalitet innebærer først og fremst en trygg hverdag med nok antall voksne pr. barn, men også godt pedagogisk innhold og nok pedagoger. Komiteen mener at de ansatte i barnehagen og deres personlige og faglige kompetanse er den viktigste forutsetningen for god kvalitet.»

Komiteen mener den aller viktigste forutsetningen for god kvalitet i barnehagesektoren er nok voksne og gode voksne i barnehagen. Komiteen viser til at Stortinget i november 2015 behandlet forslag om kompetanseløft i barnehagen og i den forbindelse fattet følgende to vedtak:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for innfasingen av en bemanningsnorm, der det vurderes om krav om 50 pst. barnehagelærere bør være en del av planen.

Stortinget ber regjeringen fjerne kommunens mulighet til å gi varige dispensasjoner fra dagens krav om barnehagelærerutdanning for pedagogiske ledere.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det hadde vært naturlig med en omtale av disse vedtakene i meldingen, samt en omtale av regjeringens arbeid med implementering av alle Stortingets vedtak om bemanningsnorm og pedagognorm.

Komiteen viser til at personaltettheten og andelen pedagoger har økt de siste årene. Statistikk utarbeidet av Utdanningsdirektoratet viser at kommunale barnehager i gjennomsnitt har tilstrekkelig bemanning til å oppfylle et krav på én voksen per tre småbarnsplasser og én voksen per seks storbarnsplasser. Private barnehager har i gjennomsnitt noe lavere bemanning. Statistikken viser også at det er stor variasjon i voksentetthet mellom barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred politisk enighet om at det vil være nødvendig å innføre en bemanningsnorm som gjelder hele åpningstiden, samt at alle partier på Stortinget unntatt Fremskrittspartiet også har bedt regjeringen vurdere hvorvidt en pedagognorm på 50 pst. bør innføres i sammenheng med bemanningsnormen.

Disse medlemmer viser videre til følgende merknader fra Innst. 47 S (2015–2016):

«Disse medlemmer (Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti) viser til at disse partier mener det er på tide å starte arbeidet med krav til generell bemanning og pedagogtetthet. Flertallet i Øieutvalget (NOU 2012:1) anbefalte et pedagogkrav på én voksen per seks barn under tre år og én voksen per tolv barn over tre år (1:6 og 1:12), kombinert med et generelt bemanningskrav på én voksen per tre barn under tre år og én voksen per seks barn over tre år (1:3 og 1:6).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at et mindretall i Barnehagelovutvalget mente at det mest forsvarlige nivået på et generelt bemanningskrav er én voksen per to barn under tre år og én voksen per fem barn over tre år (1:2 og 1:5). Dette medlem viser til at en bemanningsnorm skal være et minimumskrav til voksentetthet, og det er en viktig vurdering hvor grensen går for hva som er forsvarlig bemanning.»

Komiteen mener det er viktig at målet om å innføre en bemanningsnorm innen 2020 gjennomføres, slik at det sikres nok voksne i barnehagen. Komiteen mener også at det samtidig er nødvendig å øke kompetansen hos de ansatte, å få flere faglærte i sektoren, både førskolelærere og andre utdanningsgrupper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 380 S (2012–2013), der komiteen med unntak av Fremskrittspartiets medlemmer støttet opp om å fastsette krav til generell grunnbemanning på 1:3 voksne for barn under tre år og 1:6 for barn over tre år innen 2020. Flertallet i familie- og kulturkomiteen uttrykte den gang videre full støtte til at ufaglærte assistenter skulle få mulighet til kompetanseheving. Stortingsmeldingens klare signal om at det var behov for å stramme inn på dispensasjonsordningen fra utdanningskravene for pedagogiske ledere og styrere, ble støttet av en samlet komité:

«Komiteen er glad for at regjeringen vil vurdere å fjerne dagens mulighet til å innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet. Muligheten til midlertidig dispensasjon beholdes, men komiteen mener at eierne må dokumentere at de jobber for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse for å kunne få midlertidig dispensasjon.»

Disse medlemmer forutsetter fortsatt at det arbeides med implementering av Stortingets vedtak både når det gjelder bemanningsnorm, pedagognorm og fjerning av muligheten til varig dispensasjon fra utdanningskravet til styrer og pedagogisk leder, jf. merknader og vedtak i innstillingen til Prop. 33 (2015–2016) der komiteen ber regjeringen snarest legge fram en plan for dette arbeidet for Stortinget.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng videre vise til Innst. 380 S (2012–2013):

«Komiteen mener nok voksne per barn er den mest grunnleggende forutsetningen for at barn har det bra i barnehagen. Hvis det ikke er nok voksne som kan se hvert enkelt barn, trøste, gi kos, skifte bleier, følge på toalettet, hjelpe med mat og drikke, være med ut og leke, og å gå på tur, er ikke barnehagen et godt og trygt alternativ for barna.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen vil innføre krav om grunnbemanning på én voksen per tre småbarnsplasser og én voksen per seks storbarnsplasser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at et mindretall i Barnehagelovutvalget mener et mer forsvarlig bemanningskrav er én voksen per to barn under tre år og én voksen per fem barn over tre år. Dette medlem mener en bemanningsnorm bør innføres med fremskyndet tidsfrist. Dette medlem vil understreke at beregning av grunnbemanning må ta utgangspunkt i ansatte som faktisk er sammen med og har den praktiske omsorgen for barna. Det betyr for eksempel at man ikke kan regne en styrer eller kjøkkenassistent, som ikke har som primæroppgave å tilbringe tid sammen med barna eller har den praktiske omsorgen for barna i barnehagehverdagen, som en del av grunnbemanningen. Den foreslåtte grunnbemanningen bør etter dette medlems syn også regnes som en minimumsbemanning. Dette medlem vil understreke at stabilitet i bemanning er et avgjørende kvalitetskriterium. Dette medlem mener det bør innføres krav til vikarbruk ved sykefravær. Det må være et krav at driften i hver enkelt barnehage til enhver tid skal gjenspeile bemanningsnormen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

'Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres et krav om grunnbemanning i barnehagen på minst én voksen per tre småbarnsplasser (1:3) og minst én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) innen 2016.'

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at flere ansatte og mindre barnegrupper ville kunne bidra til større trygghet og mer ro i barnehagen, at barna blir sett, til at det raskere og i større utstrekning kan iverksettes tiltak overfor barn som trenger ekstra oppfølging, samt at de ansatte kan få mer tid til å jobbe med nettverksarbeid og kompetanseheving. Dette flertallet mener videre at en eventuell økning i antall ansatte må bidra til at grunnbemanningen økes i hele åpningstiden, slik at man unngår at én ansatt er alene med alle barna i en barnehage.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til regjeringens omfattende satsing på kompetanseheving i barnehagen og at dette sammen med den positive utviklingen i antall ansatte med nødvendig kompetanse danner et godt grunnlag for å oppnå målene om pedagogtetthet og bemanningsnorm. Flertallet viser til at denne regjeringen satser mer på kvalitet i barnehagen enn noen tidligere regjering. For 2016 foreslås det å øke bevilgningene til kvalitetstiltak med 120 mill. kroner. Det vil bli brukt om lag 400 mill. kroner på tiltak for å fremme kvalitet i barnehagen. Det er 230 mill. kroner mer enn i 2013, langt over en dobling av bevilgningen på 3 år.

2.7 Om den norske/nordiske barnehagemodellen

Komiteen viser til at den norske og nordiske barnehagemodellen høster internasjonal anerkjennelse. Norske barnehager blir ofte brukt som et eksempel til etterfølgelse. Komiteen vil understreke verdien av den norske barnehagetradisjonen, der barndommens egenverdi og barns frie lek blir ivaretatt. Komiteen mener barna skal møtes med tillit og respekt, slik at de kan utvikle seg i trygge omgivelser. Komiteen vil understreke at barnehagehverdagen handler om trygghet og omsorg, lek og læring. Barnehagen skal være et trygt og godt sted for små barn å være, et sted der barnet får utvikle seg gjennom lek, samspill og kreativ utfoldelse.

Komiteen viser til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, hvor det står at:

«barndommen er en livsfase med egenverdi (…). Ett av barndommens særpreg er samspill i lek, der initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finne sted.»

Komiteen viser til at regjeringen presiserer at barnehagens egenart skal bevares.

Komiteen viser til at den norske barnehagetradisjonen tar utgangspunktet i et helhetlig syn på barnet, der begrep som omsorg, lek, læring og utdanning er sentrale. Dette er begrep som understreker de verdier vi legger i våre mål for barnehagen og noe som også bør være sentralt for innholdet i fremtidens barnehage. Komiteen mener leken er grunnmuren i barns læring og utvikling, og er glad for at regjeringen slår fast at leken fortsatt skal ha en fremtredende plass i barnehagen. For mye organisering og tilrettelegging kan gi barna for lite rom og tid til å utforske verden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti er opptatt av å understreke at barnehagen ikke bør dreie i skolefaglig retning. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Innst. 162 S (2009–2010).

Disse medlemmer viser til at i samme innstilling understreker en samlet komité følgende:

«Komiteen understreker at læring skal foregå gjennom lek og hverdagsaktiviteter, og at læring og omsorg skal sees i sammenheng.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser i den sammenheng til at rapporten Starting Strong II (OECD) stiller spørsmål ved om barnehagens sosialpedagogiske tradisjon i mange land er i ferd med å bli erstattet av en mer skoleforberedende barnehagetradisjon. Dette kan en blant annet se i Sverige der «förskolan» har fått økt skoleforberedende betydning. Oppdraget er blitt snevrere med større fokus på språkutvikling, og barns utvikling, prestasjoner og ferdigheter kartlegges og bedømmes i økende omfang.»

Disse medlemmer mener det er avgjørende for kvaliteten i barnehagen at de ansatte bruker mye tid på barna. Disse medlemmer er kritisk til krav om kartlegging og dokumentasjon som fjerner pedagogene fra direkte arbeid med barna. Disse medlemmer viser til erfaringer fra Danmark som dokumenterer at det brukes unødvendig mye tid på å kartlegge barn som overhodet ikke trenger noen spesiell oppfølging, i stedet for å følge opp de barna som trenger det. Disse medlemmer mener forslag om krav til dokumentasjon og språkkartlegging leder barnehagen i skolefaglig retning, istedenfor å styrke barnehagen som arena for læring gjennom lek.

Disse medlemmer har merket seg at mange høringsinstanser er kritiske til forslagene om overføring av dokumentasjon og språkkartlegging av alle barnehagebarn. Disse medlemmer viser til at barnehagens mål handler om verdier som ikke uten videre kan måles. Disse medlemmer viser videre til at kartlegging har vist seg å bidra til å snevre inn barnehagens innhold, noe disse medlemmer mener er uheldig. Disse medlemmer vil understreke at det er mange områder i barns liv og læring som ikke lar seg omdefinere til resultater på en kartleggingsprøve. Dette gjelder blant annet barnehagen som arena for fri lek, motorisk trening, natur- og kulturopplevelser og refleksjon.

Disse medlemmer er opptatt av at man ikke skal pålegge ansatte i barnehage og skole ytterliggere administrativt arbeid, men sørge for at de får mer tid sammen med barna.

Disse medlemmer er opptatt av at barnehagen ikke kan ses på som et skoleforberedende tilbud alene, og understreker at det må være et videre perspektiv på kvalitet. Det er viktig at kvalitetsarbeidet i sektoren ikke er av en slik art at barnehageansattes tid med barna reduseres til fordel for mer administrativt arbeid knyttet til dokumentering, vurderinger, rapportering og evalueringsvirksomhet.

Disse medlemmer viser til barnehageloven § 3 om barns rett til medvirkning. Disse medlemmer vil understreke at barns rett til medvirkning i barnehagen er et viktig tegn på at barnehagen skal ta barndommen på alvor. En viktig del av barnehagens brede samfunnsmandat er å skape en god barndomsarena preget av omsorg, lek og moro, nysgjerrighet, spenning og vennskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til dagens rammeplan for barnehagen hvor det fremgår at barnehagens styrer har et særlig ansvar for å lede barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Videre heter det at pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet med barnegruppen han/hun har ansvaret for. Rammeplanen omtaler også dokumentasjon knyttet til enkeltbarn. Det foregår i dag, i tråd med dagens rammeplan, systematisk observasjon, dokumentasjon og vurdering av både barnehagens virksomhet og av enkeltbarn. Flertallet forutsetter i tråd med rammeplanen at dokumentasjon knyttet til enkeltbarn fortsatt skal skje. Flertallet understreker at dokumentasjon av enkeltbarn kun skal gjennomføres der det er nødvendig for at barnet skal få et godt tilbud. Observasjon, vurdering og dokumentasjon skal brukes for å sikre at hvert barn får et barnehagetilbud i tråd med barnehageloven og forskriftene til denne.

Flertallet mener dokumentasjon er en naturlig og nødvendig del av barnehagens systematiske kvalitetsarbeid. Det er imidlertid ikke ensbetydende med en generell plikt til å dokumentere alt om alle barn. Dokumentasjon må velges etter behov, og det må legges til grunn et etisk perspektiv ved dokumentasjon av barn.

Komiteen er enig i at barns trivsel og utvikling skal vurderes løpende. Eiere og barnehager skal vise tilbakeholdenhet i bruken av dokumentasjon av enkeltbarns handlinger og utvikling. Det skal ligge grundige faglige vurderinger og begrunnelser bak bruk av verktøy eller særskilte pedagogiske metoder i barnehagene.

Komiteen legger til grunn at systematisk kartlegging av utvikling hos enkeltbarn med bruk av særskilt kartleggingsverktøy skal gjøres på grunnlag av en faglig pedagogisk vurdering og etter behov. Oppmerksomheten og ressursene rettes mot de barna som virkelig har behov for særskilt språkinnsats og oppfølging.

2.8 Om samarbeid hjem–barnehage

Komiteen viser til at et barnehagetilbud av høy kvalitet forutsetter et godt og tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og hjem. Jo yngre barna er, desto viktigere er det for både barna og foreldrene at personalet har tid til daglig kontakt og dialog om barnets trivsel og erfaringer.

Komiteen vil understreke foreldres rett til medvirkning, og mener det er viktig at alle foreldre får tilstrekkelig informasjon om barnehagens oppgaver og innhold.

Komiteen mener også det er viktig at informasjon blir formidlet slik at den blir forstått av alle, uavhengig av foreldrenes språklige og kulturelle bakgrunn.

Komiteen mener dette samspillet mellom hjemmet og barnehagen er svært viktig.

2.9 Om tiltak som gjelder utarbeidelsen av ny rammeplan

Komiteens medlemmerfra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti gir sin støtte til at rammeplanen revideres og fornyes, og vil i den sammenheng understreke det brede samfunnsmandatet i lovens formåls- og innholdsbestemmelser, samt det helhetlige læringssynet i vår barnehagetradisjon. Disse medlemmer vil videre peke på at regjeringen Stoltenberg i St. meld. nr. 24 (2012–2013) varslet at det i revideringen av rammeplanen for barnehagene skulle settes ned en bredt sammensatt gruppe med fagfolk. Den eksterne rammeplangruppa ble oppnevnt i 2013 og leverte sitt forslag til Utdanningsdirektoratet våren 2014. Disse medlemmer forutsetter at det leverte forslag legges til grunn for det videre arbeid. I forbindelse med Stortingets arbeid med meldingen nå, har regjeringen fått kritikk for å ikke involvere sektoren i den kommende revideringen, men kun invitert til høringsseminarer. Disse medlemmer slutter seg til denne kritikken og forutsetter at relevante faggrupper innen barnehagesektoren trekkes aktivt inn i arbeidet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned en bredt sammensatt gruppe med fagfolk fra barnehagesektoren til å revidere rammeplanen for barnehagene.»

Disse medlemmer vil vise til at barnehagen de senere år er blitt hverdag for stadig flere av de yngste barna. Også det bekrefter behovet for å understreke barnehagens særegne og selvstendige rolle.

Disse medlemmer vil understreke at barnehagen som omsorgs-, leke- og læringsmiljø må ivaretas som en helhet og vil spesielt påpeke behovet for at arbeidet med å skape et godt lekemiljø er sentralt i den nye rammeplanen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at den frie, spontane leken ikke må fortrenges til fordel for voksenstyrte, målrettede læringsaktiviteter. Det vises til en rekke advarsler fra forskere og barnehagelærere som advarer mot at voksenstyring og målrettede aktiviteter kan ha motsatt effekt og føre til mindre læring.

Disse medlemmer viser til artikkel 31 i FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) som slår fast at alle barn har rett til å leke. Disse medlemmer viser til at FNs barnekomité for 3 år siden publiserte en retningsgivende tolkning, en såkalt generell kommentar, av denne rettigheten (GENERAL COMMENT NO 17 (2013) on the right of the child to rest, leisure, play, recreational activities and the arts (art 13); (CRC/GC/17). FNs barnekomité minner her om og argumenterer for barns rett til lek i tidlig barndom. Der hevdes med styrke at barns rett til lek er truet, særlig på grunn av økende læringstrykk og vektlegging av formell akademisk suksess, også i barnehagen. Kommentaren uttrykker bekymring for tendensen til at det barnehagepedagogiske feltet legger mer og mer vekt på formelle læringsaktiviteter på bekostning av barns lek og spontane aktiviteter. De hevder at mange ser på leken som noe unyttig, mangler forståelse og undervurderer dens betydning i barns trivsel, helse og utvikling:

«Both the right of children to engage in play and recreation, and its fundamental importance for their wellbeing, health and development, are poorly understood and undervalued» (CRC/GC/17, s. 17)

Disse medlemmer viser til at dagens barnehagelov og rammeplan har en god og tydelig forståelse og vektlegging av lek. Disse medlemmer vil understreke behovet for at ny, revidert rammeplan ivaretar FNs oppfordring om å sikre barn tid og rom til spontan, fri lek, også i barnehagen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at vektleggingen av lekens plass videreføres i ny, revidert rammeplan, i tråd med barnehageloven, den nordiske barnehagetradisjonen og FNs barnekomité. Disse medlemmer mener barn fortjener en rammeplan hvor det å arbeide for et godt lekemiljø er utvetydig framhevet som en del av barnehagens kjerneoppgaver.

Komiteen viser til regjeringens forslag til tiltak som gjelder utarbeidelsen av ny rammeplan.

Komiteen støtter regjeringens forslag om at ny rammeplan skal ha tydelige krav til barnehagens arbeid for et godt omsorgs- og læringsmiljø, inkludert forebygging, avdekking og håndtering av mobbing. Komiteen støtter regjeringens mål om nulltoleranse når det gjelder mobbing. Komiteen vil understreke barnehagenes ansvar for å arbeide forebyggende med å fremme et trygt og inkluderende fellesskap, og ikke minst styrke ansvaret for å oppdage og stoppe mobbing i barnehagen. Slik det også pekes på i meldingen, vet vi at mange norske barnehager driver systematisk og godt relasjonsarbeid. Samtidig vet vi også at ikke alle barnehager gjør dette, og at noen barn faller utenfor barnehagens fellesskap, ikke alle barn trives i barnehagen, en del opplever mobbing, erting eller utestengning fra lek, og vi vet at dette er alvorlig for de barna dette gjelder. Å arbeide for et godt omsorgsmiljø er en av barnehagens kjerneoppgaver.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti peker på viktigheten av god kvalitet både i det fysiske og det psykososiale miljøet i barnehagene, og at regjeringen Stoltenberg i St.meld. nr. 24 (2012–2013) vektla tiltak for å styrke kvaliteten på begge områder og viste til Barnehagelovutvalget, som foreslo å gi alle barnehagebarn en lovfestet rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og barnas leke-, omsorgs- og læringsmiljø.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens melding ikke går like langt i barns rett til god kvalitet på begge områder.

Komiteen mener det er behov for ytterligere lovstøtte for barnehagens relasjons- og antimobbearbeid.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø, jf. opplæringsloven § 9a.»

Komiteen støtter regjeringens forslag om at det i ny rammeplan skal tydeliggjøres at barnehagen har ansvar for å utvikle barnas toleranse for et mangfoldig samfunn og dermed bidra til å demme opp for fordommer og diskriminering basert på kjønn, legning, funksjonsnedsettelse, etnisitet, kultur, religion og livssyn. Komiteen vil understreke behovet for dette arbeidet. Dagens samfunn er preget av et større mangfold enn noen gang tidligere, både når det gjelder kultur, religion, etnisitet og rettigheter for ulike minoritetsgrupper. Mangfold gir barn forståelse for at det finnes mange mulige måter å tenke og å leve på. Dette er viktig for barnas danningsprosesser. Barnehagen må støtte barna i å verdsette mangfold. Komiteen er enig i regjeringens påpekning av at barnehagen er en viktig samfunnsinstitusjon for å bidra til å legge et godt grunnlag for toleranse for mangfoldighet i måten mennesker lever sine liv på. Barnehagen kan bidra til å demme opp for diskriminering og fordommer basert på kjønn, legning, funksjonsnedsettelse, etnisitet, kultur, religion og livssyn.

Komiteen viser videre til meldingens omtale av barnehagenes likestillingsarbeid der det understrekes at barnehagen bør være bevisst på det presset som kjønnsstereotypiene legger på både barn og foreldre, og at barnehagen bør bidra til et større spillerom for begge kjønn. Det vises videre til Meld. St. 7 (2015–2016) der regjeringen påpeker at det i barnehagen er behov for økt kompetanse om betydningen av kjønn og likestilling for barnas utvikling, og et av tiltakene er å heve kompetansen om likestilling i barnehagen. Videre ble følgende sagt om rammeplanen i likestillingsmeldingen:

«Å skape like muligheter for jenter og gutter fordrer ikke bare kompetanse blant de ansatte, men også tydelige lover og planverk. Rammeplanen for barnehagens oppgaver og innhold skal revideres sammen med aktuelt veiledningsmateriell. En faglig oppdatert rammeplan vil også ta hensyn til nyere forskning som inkluderer forskjeller mellom kjønnene, som ett av flere aspekter.»

For å sikre like muligheter for jenter og gutter i barnehagene er det etter komiteens mening avgjørende med rollemodeller av begge kjønn. Komiteen viser til at andelen menn i barnehagene fortsatt er svært lav og mener arbeidet med å rekruttere og beholde mannlige ansatte må forsterkes. Komiteen viser til Meld. St. 7 (2015–2016), der regjeringen sier den vil øke rekrutteringen av menn til det pedagogiske arbeidet i barnehagene, og forutsetter at det arbeides med dette.

Komiteen viser til behovet for både å videreutvikle politikken for kjønnsbalanse i barnehagen og generelt styrke likestillingsperspektivet i barnehagens pedagogiske virksomhet. Komiteen viser til at mange i dag opplever at barnehagen er en arena der kjønn er viktig for de valgene både barn og ansatte tar, hva som prioriteres og ikke, og hvordan det tilrettelegges i barnehagen for hvordan gutter og jenter møtes i hverdagen. Studier viser at barnehagelærere har ulike forventninger til gutter og jenter, og at de ansatte snakker ulikt til jenter og gutter. Det er påpekt at litteraturen som barn har tilgang på gjennom barnehagen, ofte bygger på ensidige kjønnsperspektiver. Komiteen mener det er viktig at det pedagogiske arbeidet aktivt forsøker å motvirke kjønnsstereotypier, og gir alternativer til kjønnstradisjonell lek og læring. At likestilling og likeverd mellom kjønnene ligger til grunn for læring og pedagogisk virksomhet i barnehagen er et viktig virkemiddel for å oppnå likestilling i samfunnet og for den enkelte.

Komiteen viser til at barnehagen er en viktig arena for læring og sosialisering. Barnehagen er en viktig danningsarena. De konstruerte rammene som barn ofte tar til seg gjennom sosiale erfaringer, kan barnehagen spille en nøkkelrolle i å få bukt med. Gjennom refleksjon med barna rundt kjønn kan ansatte i barnehagen skape et allsidig kjønnsbilde for barn som motvekt til kjønnsstereotype bilder de ofte møter i samfunnet for øvrig. En god dialog mellom foreldre og ansatte kan være nyttig for å synliggjøre mønster som kan være vanskelige å observere. Det er viktig at de ansatte reflekterer og stiller spørsmål rundt egen praksis. Ved å ha mer oppmerksomhet på kjønn og kjønnet praksis får man forhåpentligvis et mer romslig miljø for barn å vokse opp i, noe som vil være viktig for barna også senere i livet og for å skape et likeverdig samfunn. Komiteen viser til at barnehagen har et stort ansvar for alle barn fritt får skape sin identitet og gis likeverdige muligheter uavhengig av kjønn, slik det er nedfelt i barnekonvensjonen og barnehageloven.

Komiteen støtter regjeringens forslag om at kravet til progresjon i barnehagens innhold skal fremkomme tydeligere i ny rammeplan, i den forstand at det bør fremgå tydelig i rammeplanen at innholdet, arbeidsmåtene og omsorgs- og læringsmiljøet i barnehagen må være tilpasset barnas evner, interesser og behov, og at disse vil variere i løpet av barnehageårene. Komiteen viser til at rammeplangruppen i sitt forslag vektla at det er personalets kunnskap, observasjon og tilrettelegging for utvidelse av barns erfaringer som er vilkåret for å sikre progresjon. Komiteen vil også understreke at tydeliggjøring av krav til progresjon ikke skal innebære brudd med den nordiske barnehagemodell med et integrert og helhetlig tilbud for ett- til femåringene. Komiteen viser til at en helhetlig tilnærming til barns læring og utvikling støttes av forskning, og mener det er verdifullt at dette videreføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti støtter ikke regjeringens forslag om at ny rammeplan skal tydeliggjøre det språklige og sosiale utbyttet barn skal ha med seg etter endt barnehagetid.

Disse medlemmer vil advare mot at rammeplanen beskriver hva enkeltbarn skal kunne.

Disse medlemmer ønsker ikke en utvikling i sektoren med fokus på resultatoppnåelse på individnivå. Disse medlemmer mener det er riktig at rammeplanen beskriver hva barnehagens arbeid skal bestå i. Disse medlemmer ønsker at barnehagen fremmer barns utvikling ved å arbeide systematisk og godt med språk, og med de sosiale relasjonene, uten at det settes mål for enkeltbarnets utbytte.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre målene for barnehagens arbeid med språk og sette mål for hvordan barnehagen skal arbeide med lek, omsorg og sosial kompetanse.»

Når det gjelder den nye rammeplanens føringer for språkarbeidet i barnehagen, støtter komiteen regjeringens forslag om at ny rammeplan tydeliggjør hva det innebærer å støtte barns språkutvikling frem mot skolestart, samt at den nye rammeplanen skal bli tydeligere på barnehagens ansvar for å sikre at barn med et annet morsmål enn norsk får god oppfølging i utviklingen av norsk som andrespråk. Komiteen vil imidlertid vise til høringsuttalelsen fra OMEP, verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning, som påpeker og understreker morsmålets betydning for andrespråksinnlæring. Komiteen viser til at både Østbergutvalget i 2010 og ekspertutvalget som så på kartleggingsverktøy i barnehagen i 2011 gjorde en forskningsgjennomgang, og begge konkluderte med betydningen av et godt utviklet morsmål for en god norskinnlæring. Komiteen vil i denne sammenheng først og fremst peke på morsmålets betydning for barns identitetsutvikling. Språk er en viktig del av menneskets identitet og er viktig for barnets helhetlige utvikling. Komiteen mener dette er viktige perspektiver å ta med seg i det videre arbeidet.

Når det gjelder den nye rammeplanens føringer for tilbudet til ulike grupper, støtter komiteen regjeringens forslag om at ny rammeplan skal tydeliggjøre tilbudet til de yngste barna, samt at den nye rammeplanen skal tydeliggjøre og definere barnehagens ansvar for barn med særlige behov.

Komiteen viser til at de yngste barna utgjør en stadig større andel av barn i barnehagen, og at dagens rammeplan i stor grad er tilpasset de større barna. Komiteen mener det er helt avgjørende at ny rammeplan vektlegger kunnskap om de yngste i større grad enn dagens.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at komiteen i Innst. 380 S (2012–2013) påpekte at:

«(…)de yngste barna utgjør en stadig større andel av barn i barnehagen, og at dagens rammeplan i stor grad er tilpasset de større barna. Komiteen vil derfor peke på at rammeplanen må reflektere denne utviklingen.»

Komiteen viste til at Barnehagelovutvalget blant annet omtalte NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen der det pekes på at kunnskap om de yngste barna mange steder er svært dårlig ivaretatt. Utvalget peker på at det oppsummert kan vises til at nyere forskningsoversikter over hva som er viktige kvalitative faktorer i barnehagetilbud for små barn, fremhever følgende: 1) tilstrekkelig antall personale, utdannet personale, små barnegrupper, og adekvate og velutstyrte lekerom og uteområder; og 2) samhandling mellom barn og voksne preget av omsorg, lek og god stimulering av barnas læring. Komiteen understreket i innstillingen at denne kunnskapen må følges opp med tiltak som sikrer et godt og trygt barnehagetilbud for de yngste barna.

Disse medlemmer mener dette er viktige føringer for det videre arbeidet med revidering av rammeplanen.

Disse medlemmer vil understreke behovet for fokus på de yngste barna og på omsorgsarbeid i barnehagelærerutdanningen.

Komiteen viser til at regjeringen i meldingen omtaler at de yngste barna har stort behov for omsorg og tilknytning og trenger mye tid sammen med de voksne. De har spesielt behov for tilstrekkelig voksentetthet, stabilt personale, små barnegrupper og et rolig miljø. De yngste barna krever en annen form for oppmerksomhet, kontakt, skjerming og tilrettelegging for gode samspillsopplevelser gjennom barnehagedagen. Dette stiller høye krav til personalets kunnskap og praksis. Komiteen viser til at regjeringen mener ny forskning på feltet skal gjenspeiles i rammeplanen, og at forskjellen i pedagogiske behov mellom de ulike aldersgruppene må tydeliggjøres. For foreldre kan det være særlig viktig å vite hva de kan forvente når barnet begynner i barnehagen, og at de kan lese ut av rammeplanen hvilke krav som stilles til barnehagen. Når foreldrene er trygge på at barna har det godt i barnehagen, vil det også ha en positiv effekt på barnas opplevelse av egen barnehagehverdag. Det er særlig viktig at barnehagen tilrettelegger for et godt samarbeid med foreldrene til de yngste barna. Komiteen vil understreke dette, og spesielt påpeke behovet for oppmerksomhet rettet mot tilvenning, små grupper, nok voksne og stabilitet i bemanningen, i tillegg til en samhandling mellom barn og voksne som er preget av omsorg, lek og god stimulering av barnas læring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at gruppestørrelse er en sentral kvalitetsindikator som legger premisser for barnehagens pedagogiske kvalitet. Dette er viktig for alle barn i barnehagen, og spesielt for de yngste. Disse medlemmer viser til at Barnehagelovutvalget pekte på en utvikling som over tid har gått klart i retning av større barnegrupper, at utvalget uttrykte bekymring over dette, og på bakgrunn av utviklingen kom fram til at det er behov for bestemmelser om barnegruppenes størrelse og organisering.

Disse medlemmer mener det er behov for reguleringer som sikrer barn at gruppene ikke blir for store, og som sikrer en viss stabilitet. Hensynet til barnas behov for et godt barnehagemiljø må veie tungt i vurderingen av barnegruppenes størrelse og sammensetning. Stabilitet og små grupper er viktig for kvaliteten. Barnegruppene bør ikke være for store. Barna skal bli sett av de voksne, og hverdagen for barna skal være stabil og trygg.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre bestemmelser i barnehageloven om at barn har rett til å tilhøre en barnegruppe og om barnegruppens størrelse.»

Komiteen vil understreke at det har stor betydning hvordan tilvenningen ved barnehagestart gjennomføres. Komiteen viser i denne sammenheng til høringsuttalelsen fra Foreldreutvalget for barnehager (FUB) som etterlyser sterkere vektlegging av overgangen fra hjemmet til barnehagen. FUB peker spesielt på behovet for nært samarbeid mellom foreldre og personalet og tilvenning på barnets premisser. Komiteen vil understreke at det er viktig at et lite barn rekker å knytte seg til den eller de som skal passe det i foreldrenes sted før foreldrene slutter å være sammen med det i barnehagen. Slik vil tilvenningsperioden være svært sentral for barnas opplevelse av trygghet i barnehagen. God tid til barnehagetilvenning vil også kunne være en beskyttelse mot utrygg tilknytning. Oppstarten i barnehagen bør derfor gjøres så enkel og trygg som mulig for barnet. Barnehagelovutvalget pekte i sin tid på forskning som har vist hvor viktig det er at personalet tar seg god tid når et barn begynner i barnehagen, til å snakke med foreldrene både om hva barnet trenger fra foreldrene og personalet og hva foreldrene tenker om bringe- og hentesituasjonen. På denne måten kan man i fellesskap finne gode løsninger som fungerer for alle parter. Det å skilles fra foreldrene i starten av et barnehageopphold kan oppleves som stressende for barnet, og gode rutiner der foreldre hjelper barnet til å føle seg trygg i barnehagen, er svært viktig. Komiteen viser til at en samlet komité i Innst. 380 S (2012–2013) pekte på behovet for gode tilvenningsrutiner for barn og foreldre.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i samme innstilling fremmet forslag om innføring av ny praksis der retten til fri fra jobb i forbindelse med barnehagestart forlenges, og der barnet skal kunne møtes av en og samme person hver dag i de første ukene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan barnehagen kan støttes i å legge til rette for gode tilvenningsrutiner.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide retten til fri fra jobb i forbindelse med barnehagestart.»

Komiteen minner om at det finnes godkjente barnehager som er internasjonale. Dette er verdifulle tilbud, spesielt for utenlandske arbeidstakere som er i Norge i kortere perioder. Komiteen forutsetter at internasjonale barnehager ivaretas gjennom mulighet for å ha andre språkkrav til sine ansatte enn den generelle regelen om krav til norskkunnskaper.

2.10 Om andre tiltak i meldingen

Når det gjelder regjeringens tiltak i meldingen, vil komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ikke støtte regjeringens forslag om lovfesting av krav til norskspråklig kompetanse hos ansatte i barnehagen. Disse medlemmer mener det vil være en mer hensiktsmessig tilnærming å tilby alle de ansatte som har behov for det, gode og tilrettelagte kompetansehevende kurs.

Disse medlemmer vil ikke støtte regjeringens forslag om å utarbeide en veiledende norm for det språklige grunnlaget barn bør ha med seg fra barnehagen. Disse medlemmer viser til at barnehagepedagoger vektlegger at språknormer og standarder ikke bidrar til lysten til å lære, og at barn i barnehage lærer gjennom erfaringer og aktiv deltakelse. Disse medlemmer viser til OMEPs høringsuttalelse der de advarer mot økende læringstrykk og vektlegging av formelle standarder og normer for barnehagebarn. Disse medlemmer viser til at barn utvikler seg svært ulikt og må vurderes opp mot egen utvikling og ikke opp mot generelle normer. Ifølge en rekke høringsuttalelser er det ikke noe som tilsier at en nasjonal norm vil sikre barn et bedre språk ved skolestart, flere advarer tvertimot mot en slik norm og mener den kan føre til at barn lærer mindre framfor mer. Det advares mot en innsnevring der innholdet i barnehagen tilpasses til at alle barn skal oppnå noen få definerte ferdigheter, framfor et innhold som legger opp til læring og utvikling i bred forstand. Slik også regjeringen skriver i meldingen, mener disse medlemmer det er personalets kompetanse som er avgjørende for barnets læring og utvikling.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å utarbeide veiledende normer for det språklige grunnlaget barn bør ha med seg fra barnehagen.»

Komiteen vil støtte regjeringens forslag om å vurdere om regelverket som gjelder barnehagens ansvar for å oppdage og hjelpe barn som er utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, er godt nok.

Komiteen viser til at regjeringen har startet arbeidet med en opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner og styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep. Komiteen viser i denne sammenheng til Stortingets enstemmige vedtak i forbindelse med Innst. 315 S (2014–2015) med konkrete tiltak som innebærer langsiktige planer med økonomiske forpliktelser over flere år, herunder øremerkede midler for å styrke tilbudet til barn som lever med vold. Opptrappingsplanene har som siktemål å legge grunnlaget for en utbedring av bristene som forekommer i alle ledd. Opptrappingsplanen legger opp til en styrking av alle ledd i tiltakskjeden. Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende nettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus. Et viktig siktemål med planen er å legge til rette for en planmessig utbygging av tilbudet til barn som lever med vold. Komiteen vil understreke barnehagens avgjørende rolle i arbeidet med å avdekke vold og overgrep og barnehagens viktige rolle i møte med disse barna før og etter avdekking.

Komiteen vil støtte regjeringens forslag om å vurdere tiltak overfor kommunene i form av støtte- og veiledningsressurser for å oppmuntre til gjensidig hospitering i barnehage og skole og for å understøtte andre tiltak for kunnskaps- og erfaringsutveksling på tvers av sektorene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at prosjektet med gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i de fire groruddalsbydelene i Oslo etter planen skulle løpe ut 2016, men at regjeringen har endret dette til ut barnehageåret 2015/2016. Disse medlemmer peker på at ordningen har vært et samarbeid med staten i Groruddalssatsingen, og da ikke vil inngå i den nye avtalen med staten. Disse medlemmer vil fremheve hvor vellykket ordningen har vært, spesielt med tanke på integrering, og at disse medlemmer mener det er uheldig at prosjektet ikke videreføres i den nye avtalen med staten, samt hvor uheldig det er at regjeringen velger å avslutte prosjektet tidligere enn først varslet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i Groruddalsbydelene i Oslo.»