Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
og fra Venstre, Ketil Kjenseth, mener riktig og nok ernæring
for eldre i sykehjem og hjemmetjeneste er avgjørende for å sikre
en god eldreomsorg og en god folkehelse. Komiteen mener at
det er et godt dokumentert behov for forbedringer i helse- og omsorgstjenestene
knyttet til ernæring, og da særlig for eldre. Komiteen mener
derfor forslagsstillerne bidrar til å sette et svært viktig helsepolitisk
spørsmål på dagsordenen.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at mat og måltider for eldre er en viktig del av den kommunale
omsorgstjenestens oppdrag, og at måltidene skal være en positiv
daglig begivenhet. Komiteen deler forslagsstillernes
syn på at mat både er del av sosiale fellesskap, opplevelser, sanser,
tradisjoner, identitet og kultur, og at god ernæring kan være avgjørende
for å helbrede og forebygge sykdom og for å opprettholde funksjonsevnen
lengst mulig. Underernæring blant syke eldre øker risikoen for komplikasjoner
og gir økt dødelighet. Det reduserer også motstanden mot infeksjoner,
forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet og
forsinker rekonvalesensen. Komiteen vil understreke
at ernæring skal være en integrert del av behandlingstilbudet i
helse- og omsorgstjenestene. Oppfølging av pasientenes ernæringsstatus
er en del av behandleransvaret. Ledelsesforankring og en definert
ansvarsfordeling er en forutsetning for å sikre kvalitet og kontinuitet
i ernæringsbehandlingen. Komiteen merker seg også
at denne forståelsen av ernæring er i tråd med helse- og omsorgsministerens
innlegg i interpellasjonsdebatt om underernæring av eldre og systemsvikt
14. april 2015.
Komiteen merker seg at statsråden
i sitt svarbrev til komiteen viser til at ved behandling av Meld. St.
19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, jf.
Innst. 380 S (2014–2015), fattet Stortinget vedtak om en ny helhetlig
handlingsplan med konkrete tiltak for å fremme sunt kosthold i hele befolkningen.
Barn, unge og eldre vil være prioriterte målgrupper i planen. Helse-
og omsorgsdepartementet koordinerer arbeidet med planen, som involverer flere
departementer. Det tas sikte på at arbeidet med handlingsplanen
skal ferdigstilles i 2017.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet merker seg videre
at Norske Kvinners Sanitetsforening i notatet til komiteens høring mener
en eventuell strategi må ses opp mot den varslede handlingsplanen,
gi konkrete verktøy og følges opp med ressurser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til den varslede handlingsplanen og mener den må bli et viktig
verktøy for å forbedre ernæringssituasjonen for eldre som mottar
omsorgstjenester i sykehjem og hjemmetjeneste.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener at ernæring for eldre i helse- og
omsorgstjenestene må løftes inn som et av de viktigste temaene i
handlingsplanen for kosthold.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er i tilfreds med at regjeringen har
varslet utarbeidelse av en handlingsplan for kosthold og ernæring
i løpet av 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn: «Flere
år – flere muligheter». Strategien er en oppfølging av folkehelsemeldingen. Flertallet viser
til at regjeringen vil utvikle et mer aldersvennlig samfunn. I årene fremover
blir vi flere eldre og flere eldre som lever lenger. Samtidig vil
framtidens eldre leve flere sunne og aktive år og vil ønske å delta
og bidra mer i samfunns- og arbeidsliv. Visjonen for strategien
er at alle nordmenn skal kunne leve et langt og meningsfylt liv med
aktiv og sunn aldring. Strategien skal angi retning og gi innhold
til arbeidet med å utvikle en moderne eldrepolitikk og skape et
aldersvennlig samfunn.
Flertallet viser også i denne
sammenheng til at ernæring og kosthold er viktige områder for god helse
i et aldersvennlig samfunn og at regjeringen vil legge fram en handlingsplan
om kosthold i 2017, hvor mat og måltider i eldre år vil bli omhandlet.
Parallelt skal primærhelseteam bygges opp i kommunene og bidra til
at brukere med langvarige og kroniske tilstander får et mer helhetlig
og koordinert tilbud, at de følges opp tettere og får bedre hjelp
til å forebygge sykdom, forverring av sykdom og til mestring når sykdom
inntrer.
Komiteen merker seg
at forslagstillerne viser til stortingsmeldinger, nasjonale undersøkelser
og nasjonale veiledere for god ernæring og verktøy for ernæringsarbeid,
både i helseinstitusjoner og i hjemmebaserte tjenester.
Komiteen viser til at den kunnskapen
som finnes om dagens situasjon knyttet til ernæring for eldre i
de kommunale helse- og omsorgstjenestene, tilsier at eksisterende
retningslinjer og planverk ikke er tilstrekkelig implementert ute
i tjenestene, og at det fortsatt er behov for virksomme tiltak.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet
tidligere har anslått at inntil 60 prosent av eldre i de kommunale
helse- og omsorgstjenestene er underernært eller i ernæringsmessig
risiko. Kreftforeningen uttrykker dette blant annet slik i sin høringsuttalelse
til komiteen:
«Underernæring hos eldre er et kjent problem. Det
foreligger i dag en systematisk svikt i ernæringstilbudet i norsk
helsetjeneste overfor eldre i sykehjem. Nyere forskning viser at
om lag 25 % av alle pasientene er underernært – uten at det iverksettes
ernæringsbehandling. To av tre sykehjem oppfyller heller ikke kravene
for god ernæringspraksis.»
Komiteen merker seg også at statsråden
i sitt svarbrev til komiteen av 13. mai 2016 skriver at Statens
helsetilsyn fra 2009 til 2012 hadde en nasjonal satsing på tilsyn
med tjenester til eldre. Tilsynet viste at to av tre sykehjem hadde
avvik på ernæringsområdet, og at en oppfølgingsrapport i 2013 viste
at prosedyrer og oppfølging av ernæring på sykehjemmene har blitt
bedre.
Komiteen viser til de Nasjonale
faglige retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring,
utgitt av Helsedirektoratet 1. september 2010. I retningslinjene
oppgis det at ved å implementere fire enkle tiltak vil mye være
vunnet:
1. Å vurdere ernæringsmessig
risiko
2. Å gi personer i ernæringsmessig risiko
målrettet ernæringsbehandling
3. Å dokumentere ernæringsstatus og -tiltak
i pasientens journal og epikrise
4. Å videreformidle dokumentasjonen til
neste omsorgsnivå
Komiteen viser til at de faglige
retningslinjene har mange gode, konkrete tiltak for å styrke ernæringsarbeidet
i helse- og omsorgstjenesten.
Komiteen vil blant annet fremheve
anbefalingene om at alle pasienter /beboere skal vurderes for ernæringsmessig
risiko ved innleggelse og deretter regelmessig, og at fastlegen
må vurdere hjemmeboende pasienter i risikogruppe. Retningslinjene
anbefaler også at alle personer med ernæringsmessig risiko skal ha
en individuell ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus,
behov, inntak og tiltak.
Komiteen viser også til at helseforetak
og kommuner må bidra til at helsepersonell i tjenesten får tilstrekkelig
opplæring om ernæring.
Komiteen vil også fremheve anbefalingen
om at dokumentasjon om ernæringsstatus- og behandling alltid må
journalføres og videreføres dersom pasient/bruker overføres til
annet omsorgsledd.
Komiteen mener det er avgjørende
at det sikres en praksis i helsetjenestene som bidrar til at retningslinjene
blir fulgt og innarbeidet som naturlig del av tilbudet.
Komiteen mener at alle kommuner
og regionale helseforetak/ helseforetak bør ha strategier og handlingsplaner
for bedre ernæring.
Komiteen merker seg
at forslagstillerne viser til en undersøkelse Forbrukerrådet utførte
i juni 2015 blant 200 kommuner over hele landet. Enkelte kommuner
bruker fire ganger så mye penger på mat til de eldre som andre. Komiteen merker
seg at undersøkelsen ikke finner noen sammenheng mellom kommunestørrelse
og variasjonen i pengebruk. Komiteen mener det ikke
alltid er en direkte sammenheng mellom den ernæringsmessige kvaliteten
på maten og penger som er brukt, men at pengebruk likevel kan være
en indikasjon. Komiteen merker seg at statsråden
i sitt svarbrev til komiteen legger vekt på sykehjem som lager sunn,
god og næringsrik mat til en lav kostnad, og viser til Veileder
for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (Kosthåndboken)
utarbeidet av Helsedirektoratet.
Komiteen merker seg
at alle organisasjonene som deltok i komiteens høring eller sendte
skriftlige innspill, etterlyste en sterkere innsats for eldre og
ernæring. Flere viste til et felles opprop fra september 2015 der
20 organisasjoner stod bak krav om at:
alle kommuner skal
ha en mat- og måltidspolitikk som sikrer eldre god matomsorg
alle mottakere av pleie- og omsorgstjenester må sikres
et trygt, velsmakende og ernæringsmessig godt mattilbud, der ferske
råvarer vektlegges
det må legges vekt på å skape trivelige rammer rundt
måltidene med fokus på sosialt fellesskap
det må legges til rette for individuelle
ønsker og behov, innflytelse på matvalg og involvering av pårørende
det må gjennomføres regelmessige bruker-
og pårørendeundersøkelser
viktigheten av det gode måltid må forankres
hos ledelsen på sykehjemmet og i kommunen
alle ansatte må ha god forståelse av betydningen av
god matomsorg for eldres helse og livskvalitet, og de må ha kompetanse
på oppgavene som skal utføres
Komiteen slutter seg til disse
målsettingene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er kjent med at
Helsedirektoratet samarbeider med Mattilsynet om en kostholdsplanlegger,
som skal vise næringsinnholdet i matvarer/retter og synliggjøre
hvordan man kan oppnå et tilfredsstillende matinntak i forhold til
kjønn, alder og aktivitetsnivå. Dette kan være et nyttig verktøy
på sykehjem.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at tilstrekkelig grunnbemanning og god organisering av
sykehjem og hjemmetjeneste er en forutsetning for å nå målene. Dette
flertallet mener det er svært viktig at myndighetene i utforming
av planverk og retningslinjer tar innover seg den virkeligheten
som oppleves ute i tjenestene, og viser i den forbindelse til Sykepleierforbundets
høringsinnspill der de skriver:
«Det er travle hverdager i sykehjemmene og hjemmetjenestene
rundt i landet. Å hjelpe noen med å spise er tidkrevende – å mate
en person med svelgeproblemer, tar lang tid, og et godt eksempel
på ting det kan være vanskelig å få tid til i en travel hverdag. Det
er helt vanlig at en pleier har ansvaret for mange pasienter helt
alene – og hvis alle trenger tilrettelegging og hjelp til å få i
seg mat, sier det seg selv at det kan være utfordrende å finne tid
nok til å følge opp den enkelte.»
Komiteen deler forslagsstillernes
syn på at en nødvendig forsterket innsats for ernæring i helse-
og omsorgstjenestene for eldre må omfatte alle aspektene rundt mat
og økt tilgang på ernæringsfysiologisk kompetanse. Komiteen mener
at dette fordrer konkrete, målrettede tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener som forslagsstillerne
at det må skaffes oversikt over ernæringsstatus hos eldre som mottar
kommunale omsorgstjenester.
Komiteen er også enig
med flere av instansene som har kommet med innspill til komiteen,
deriblant Legeforeningen, som mener at ernæring bør være tema når
eldre utskrives fra sykehus. Legeforeningen mener underernæring
og dehydrering hos eldre må gis økt oppmerksomhet, og at kartlegging
av ernæring og måling av vekt er en viktig del av fastlegenes medisinske
oppfølging av eldre.
Komiteen viser til Kreftforeningens
høringsinnspill der det fremgår at tre av fire krefttilfeller diagnostiseres
hos menn og kvinner over 60 år. Kreftpasienter er i særlig risiko
for underernæring, da behandlingen kan medføre kvalme og spiseproblemer
og diagnosen ofte kommer sammen med andre diagnoser. Komiteen mener
kreftpasientenes situasjon viser hvor viktig ernæring er som del
av sykdomsbehandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
mener at klinisk ernæringsfysiologisk kompetanse i større grad må
bli tilgjengelig for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, fordi
ernæring av syke og eldre krever særlig kunnskap og tilrettelegging
tilpasset den enkeltes sykdomssituasjon.
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at ansatte
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten gis økt støtte til etter-
og videreutdanningskurs om ernæring for sårbare grupper i helsetjenesten.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser også til at gjennom blant annet Kompetanseløftet 2015 (med
tilskudd fra Helsedirektoratet), har flere kommuner satt i gang
tiltak for å utvikle gode verktøy for kompetanseheving i ernæringsarbeid
i pleie- og omsorgstjenesten. Det er viktig i tillegg å legge til
at Kompetanseløftet 2020, som skal gi økt klinisk kompetanse for blant
annet sykepleiere, vil gi faglig tyngde, kompetanse og kunnskap
om riktig ernæring, samt tiltak for å unngå feil- og underernæring.
Flertallet påpeker samtidig at
helseministeren i sitt brev til komiteen 13. mai 2016 informerer
om at det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet innenfor
helse- og omsorgstjenesten i 2016 ble styrket for å gi kommunene
anledning til å sette i verk kompetanse-, innovasjons- og utviklingsarbeid
også innenfor ernæringsområdet. Videre viser flertallet til
at den nasjonale satsingen på å styrke ernæringskompetansen i omsorgstjenestene
ble avsluttet i 2015. Gjennom satsingen er det utarbeidet retningslinjer,
«Kosthåndboken», e-læringskurs, opplæringspakker og veileder. Kunnskap,
kompetanse og tiltak fra satsingen er nå i ferd med å spres til andre
kommuner. Videre er det foretatt kartlegging av ernæringsarbeidet
i kommunene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det for andre yrkesgrupper det er særskilt behov for i helsetjenesten,
er opprettet egne tilskuddsordninger for å øke rekrutteringen. Dette
medlem mener en lignende praksis må innføres på ernæringsområdet,
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette en egen
tilskuddsordning for kommuner som vil ansette klinisk ernæringsfysiolog
i egen kommune eller i samarbeid med andre kommuner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet merker seg at forslagsstillerne og
Senterpartiet fremhever at det har skjedd en klar forbedring på
kunnskapsfeltet om ernæring de siste årene. Dette viser at regjeringen
er på rett vei og at tiltak gjennom Kompetanseløftet 2015 har hatt
en ønsket effekt. Disse medlemmer påpeker at kommuner
står fritt til å ansette ernæringsfysiologer som en del av eller
et supplement til ordinære helse- og omsorgstjenester. Disse
medlemmer viser videre til at eventuelle kostnadsmessige
spørsmål vil bli tatt opp i ordinære budsjettprosesser.
Komiteen viser til
at det er behov for å øke undervisningsdelen i ernæring, og spesielt
klinisk ernæring, i grunn-, videre- og etterutdanning av leger og annet
helsepersonell.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at kunnskap
om ernæring for sårbare grupper i helsetjenesten får en tydeligere
plass i helseprofesjonsutdanningene.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er enig i at ernæring
er et viktig fagområde i helseprofesjonsutdanningene og viser til
at denne regjeringen, med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre,
satser mye på kompetanse og kunnskap. En egen plan for rekruttering,
kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene;
Kompetanseløftet 2020, er lagt fram. Formålet med planen er å bidra
til en faglig sterk tjeneste, og å bidra til å sikre at den kommunale
helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig kompetanse. Gjennom
planen styrkes grunn-, videre- og etterutdanningstilbudet til ansatte
i helse- og omsorgstjenestene, som igjen bidrar til økt klinisk
kompetanse. Bedre ledelse er viktig for å sikre god kvalitet på
tjenestene generelt og innenfor ernæring spesielt. Derfor har vi
økt støtten til lederopplæring. Flertallet mener
også at vurdering av kompetansenivået innen ernæring ved utdanningsinstitusjoner
har en naturlig plass i en helhetlig plan.
Flertallet viser til regjeringens
strategi for et aldersvennlig samfunn; «Flere år – flere muligheter» som
stadfester at kompetansen om aldring må styrkes i helse- og omsorgstjenestene
og i utdanningene. Det bør handle om kunnskap om levekår, levevaner,
ernæring, risikofaktorer og om fysiske, sosiale og kulturelle barrierer
for å delta i samfunnet.
Komiteen merker seg
at Kreftforeningen mener en nasjonal strategi for ernæring, i tillegg
til eldre, må omfatte alvorlig syke i alle aldre som mottar omsorgstjenester
i sykehjem og hjemmetjeneste.
Komiteen merker seg videre at
statsråden i sitt svarbrev til komiteen skriver at Høgskolen i Østfold siden
2007 har gjennomført flere spørreundersøkelser om mat og måltider
i pleie- og omsorgstjenesten på oppdrag fra Helsedirektoratet. Den
siste landsomfattende spørreundersøkelsen om mat og måltider i sykehjem
blant ledere og helsepersonell i 2015 viser at det har skjedd en
forbedring i sykehjemmene sammenlignet med 2007, men at det fortsatt
bare er om lag halvparten av helsepersonellet som rapporterer at de
har skriftlige prosedyrer for ernæringsstatus og veiing. Både ledere
og helsepersonell rapporterer også i 2015 at de har behov for mer
kunnskap om ernæringsarbeid, og særlig hvordan man kartlegger og følger
opp ernæringsstatus.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser også til Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse
og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen
(Dokument 3:5 (2015–2016)) der det fremgår atflere
enn halvparten av kommunene opplever at de ikke får tilstrekkelig
informasjon om pasientenes forventede framtidige utvikling når de skrives
ut fra sykehus til videre behandling og oppfølging i den kommunale
helse- og omsorgstjenesten. Mange kommuner opplever at de heller
ikke får tilstrekkelig informasjon om pasientenes samlede funksjonsnivå.
44 prosent av kommunene mener at informasjonen fra sykehuset ikke
kommer tidsnok til at kommunen blir i stand til å legge til rette
for gode tjenester i kommunen. Nasjonalforeningen for folkehelsen
viser i sitt høringsinnspill til Helene K. Eides doktorgrad fra
2015, der det fremgår at kun én av hundre pasienter blir screenet
for ernæringsmessig risiko ved innleggelse i sykehus.
Komiteen mener det
er godt dokumentert at de nasjonale faglige retningslinjene for
forebygging og behandling av underernæring ikke følges godt nok opp
ute i tjenestene, men at årsakene til dette ikke omtales like ofte. Komiteen vil
understreke viktigheten av at årsakene til svikt i systemet er kjent, slik
at dette kan rettes opp med konkrete tiltak. Komiteen mener
de faglige retningslinjene må oppfylles for å sikre en forsvarlig
og god praksis knyttet til ernæring i helse- og omsorgstjenestene.
Komiteen merker seg at statsråden
i sitt svarbrev oppgir at arbeid med å utarbeide konkret tiltakspakke
på ernæring, basert på Helsedirektoratets veileder, er igangsatt
i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender» fra
2016. Videre oppgir statsråden at Helsedirektoratet arbeider med
å utvikle kvalitetsindikatorer på ernæring i omsorgstjenesten. Rapporteringen
av data starter i 2016, og indikatorer innfor disse områdene vil
publiseres i 2017. Indikatorene vil blant annet vise hvor mange
som er vurdert for ernæringsstatus ved ankomst til sykehjem eller
ved vedtak om hjemmesykepleie, andelen som er vurdert å være i ernæringsmessig
risiko, og andelen av de som er i ernæringsmessig risiko som har
fått tiltak. Videre har Helsedirektoratet besluttet å revidere retningslinjer
for å forebygge og behandle underernæring. Komiteen imøteser dette
arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen
allerede har startet arbeidet med å lage en ny nasjonal handlingsplan
for kosthold for perioden 2017–2022. Handlingsplanen er et samarbeidsprosjekt
mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet
og Nærings- og fiskeridepartementet, og skal inneholde konkrete
tiltak for å fremme et sunt og variert kosthold i befolkningen.
Barn, unge og eldre er de viktigste målgruppene.
Flertallet viser videre til at
i handlingsplanen vil regjeringen blant annet løfte fram disse områdene:
Samarbeid med matvarebransjen
Kommunikasjon om et sunt og variert kosthold
Styrke praktiske ferdigheter i matlaging
og skape mestring for alle.
Måltidsarenaer
I denne sammenheng viser flertallet til
«Gylne måltidsøyeblikk», en årlig konkurranse i regi av Landbruks-
og matdepartementet, som er et av flere virkemidler for å nå målsettingen
om bedre matomsorg for eldre på institusjon.
Flertallet vil også trekke frem
at regjeringen har satt i gang et arbeid for trygghetsstandard for kvalitet
i sykehjem. Dette skal være et felles verktøy for å sikre god praksis
på alle sykehjem. Ernæring vil ha en naturlig plass i dette arbeidet.
God mat og hyggelige måltider er en forutsetning for god ernæring og
livsglede. Matglede er god eldreomsorg.
Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet noterer seg at et
stort antall deltakere på komiteens høring stilte seg positiv til
forslaget om å iverksette en helhetlig nasjonal strategi for godt
kosthold og sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem
og hjemmetjenester.
Disse medlemmer vil understreke
at vi allerede har mye kunnskap om hva som må til for å bedre kosthold
og ernæring hos eldre, blant annet gjennom tidligere stortingsmeldinger
og handlingsplaner, samt nasjonale retningslinjer og veiledere.
Det har også skjedd en klar forbedring på dette feltet de siste årene,
men disse medlemmer merker seg at forskjellene kommunene
imellom er for store. Det er derfor viktig å supplere og oppdatere
det bildet vi nå har om dette, noe som etter disse medlemmers mening
kan oppnås gjennom en helhetlig strategi for dette feltet. Det er
i den forbindelse viktig å ta opp problemstillinger knyttet til
spørsmål om storkjøkken, institusjonskjøkken eller mattilberedelse
i eget kjøkken, på enkeltavdelinger eller i omsorgsboliger. Disse
medlemmer er kjent med at man ved noen institusjoner har
etablert en form for «serveringskjøkken», noe som viser seg å gi
økt trivsel rundt måltidene. Både forskning og brukerundersøkelser
må evaluere erfaringene med ulike produksjonsmåter og ulike løsninger
for tilberedning og servering. Det blir også viktig å ha tilstrekkelig
med kompetanse på ernæringsfeltet, for eksempel av ernæringsfysiologer,
og sørge for at denne er tilgjengelig for kommunene.
Disse medlemmer mener det trengs
en helhetlig strategi for å kunne se hele forløpet for matlaging
og matservering i sammenheng. Disse medlemmer er
kjent med at regjeringen har tatt initiativ til en generell plan
for ernæring, og at man arbeider med en trygghetsstandard for kvalitet
i sykehjemmene. Disse medlemmer ser positivt på dette,
og legger til grunn at en helhetlig, nasjonal strategi for ernæring
hos eldre kan sees i sammenheng med dette arbeidet, og at de ulike
konkrete tiltakene som strategien vil kunne beskrive, kan inngå
i regjeringens varslede generelle handlingsplan for ernæring.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig
nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre som
mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste. Strategien må beskrive
konkrete mål og tiltak, og tidfesting av disse, som kan knyttes opp
mot regjeringens varslede handlingsplan for kosthold 2017–2020.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer i tillegg følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen skaffe oversikt
over ernæringsstatus hos eldre som mottar kommunale omsorgstjenester,
og beskrive konkrete tiltak for å implementere de vedtatte nasjonale
retningslinjene mot underernæring hos eldre, innen en definert tidsramme.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er glad for at
regjeringen over tid har satt ernæring hos eldre på dagsordenen.
Dette blant annet gjennom utarbeidelse av trygghetsstandard for
kvalitet, revidering av nasjonale faglige retningslinjer, utarbeidelse
av en kostholdsplanlegger, egen plan for rekruttering, kompetanse
og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene (Kompetanseløftet 2020)
hvor kosthold og ernæring har en sentral plass, prosjektet «Gylne
måltidsøyeblikk», nytt innsatsområde i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet
«I trygge hender» og kartlegging av ernæringsarbeidet i kommunene.
Nå varsles handlingsplan for kosthold og ernæring 2017–2020.
Flertallet kan ikke med bakgrunn
i de tiltak som allerede er igangsatt og varslet se nødvendigheten
av å utarbeide en ny overordnet strategiplan.