Komiteen merker seg at forslagstillerne viser til stortingsmeldinger, nasjonale undersøkelser og nasjonale veiledere for god ernæring og verktøy for ernæringsarbeid, både i helseinstitusjoner og i hjemmebaserte tjenester.

Komiteen viser til at den kunnskapen som finnes om dagens situasjon knyttet til ernæring for eldre i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, tilsier at eksisterende retningslinjer og planverk ikke er tilstrekkelig implementert ute i tjenestene, og at det fortsatt er behov for virksomme tiltak.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet tidligere har anslått at inntil 60 prosent av eldre i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er underernært eller i ernæringsmessig risiko. Kreftforeningen uttrykker dette blant annet slik i sin høringsuttalelse til komiteen:

«Underernæring hos eldre er et kjent problem. Det foreligger i dag en systematisk svikt i ernæringstilbudet i norsk helsetjeneste overfor eldre i sykehjem. Nyere forskning viser at om lag 25 % av alle pasientene er underernært – uten at det iverksettes ernæringsbehandling. To av tre sykehjem oppfyller heller ikke kravene for god ernæringspraksis.»

Komiteen merker seg også at statsråden i sitt svarbrev til komiteen av 13. mai 2016 skriver at Statens helsetilsyn fra 2009 til 2012 hadde en nasjonal satsing på tilsyn med tjenester til eldre. Tilsynet viste at to av tre sykehjem hadde avvik på ernæringsområdet, og at en oppfølgingsrapport i 2013 viste at prosedyrer og oppfølging av ernæring på sykehjemmene har blitt bedre.

Komiteen viser til de Nasjonale faglige retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring, utgitt av Helsedirektoratet 1. september 2010. I retningslinjene oppgis det at ved å implementere fire enkle tiltak vil mye være vunnet:

• 1. Å vurdere ernæringsmessig risiko

• 2. Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling

• 3. Å dokumentere ernæringsstatus og -tiltak i pasientens journal og epikrise

• 4. Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå

Komiteen viser til at de faglige retningslinjene har mange gode, konkrete tiltak for å styrke ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen vil blant annet fremheve anbefalingene om at alle pasienter /beboere skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter regelmessig, og at fastlegen må vurdere hjemmeboende pasienter i risikogruppe. Retningslinjene anbefaler også at alle personer med ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak.

Komiteen viser også til at helseforetak og kommuner må bidra til at helsepersonell i tjenesten får tilstrekkelig opplæring om ernæring.

Komiteen vil også fremheve anbefalingen om at dokumentasjon om ernæringsstatus- og behandling alltid må journalføres og videreføres dersom pasient/bruker overføres til annet omsorgsledd.

Komiteen mener det er avgjørende at det sikres en praksis i helsetjenestene som bidrar til at retningslinjene blir fulgt og innarbeidet som naturlig del av tilbudet.

Komiteen mener at alle kommuner og regionale helseforetak/ helseforetak bør ha strategier og handlingsplaner for bedre ernæring.