Forsvarsdepartementet foreslår i denne proposisjonen
en ny lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret (forsvarsloven).
Forslaget søker å forbedre og forenkle regelverket om verneplikt og
tjeneste i Forsvaret. Loven er en revisjon og sammenslåing av lov
17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet (heimevernloven), lov 17. juli 1953
nr. 29 om verneplikt (vernepliktsloven), lov 2. juli 2004 nr. 59
om forsvarspersonell (forsvarspersonelloven) og lov 19. mars 1965
nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner
(militærnekterloven).
Dagens fire lover regulerer omfanget av verneplikten
og tjenesteplikten i Forsvaret. Departementet påpeker at en felles
lov vil gjøre det enklere å finne frem til hvilke rettigheter og
plikter som gjelder for vernepliktige og militært og sivilt tilsatte
i Forsvarsdepartementet og underliggende etater. Militærnekterloven
forvaltes av Justis- og beredskapsdepartementet. Ansvaret for disse
bestemmelsene vil fortsatt ligge hos Justis- og beredskapsdepartementet.
Vernepliktsloven, heimevernloven og militærnekterloven
er skrevet i etterkrigstiden. Språket er gammeldags og vanskelig
å forstå. Lovene gjenspeiler heller ikke dagens organisering av
Forsvaret. I lovforslaget er derfor språk, setningsoppbygging og
begrep endret. I tillegg foreslås en enklere struktur.
Utgangspunktet for arbeidet har vært å videreføre
gjeldende rett, samt oppdatere regelverket til dagens organisering
av Forsvaret. For å oppnå et forbedret og forenklet regelverk har
det også vært nødvendig å endre innholdet i noen bestemmelser. Departementet
foreslår blant annet en paragraf som beskriver hvordan Forsvaret er
organisert. Departementet foreslår også enkelte endringer for bedre
å ivareta Forsvarets behov. Departementet foreslår å utvide Forsvarets rett
til å innhente personopplysninger, til også å gjelde personer etter
at de er 45 år. Dette er nødvendig for å kunne avklare om personer
er skikket til tjeneste, avgjøre hvem som skal kalles inn til tjeneste
og holde verneplikts- og tjenesteregisteret oppdatert.
Departementet foreslår videre at Forsvaret kan innhente
opplysninger om pågående straffesaker når Forsvaret foretar vandelskontroll
av personer som skal tjenestegjøre i Forsvaret. Det er viktig at
det ikke gis militær opplæring og våpentrening til personer som
ikke er vandelsmessig skikket til tjeneste.
Det skal i dag være en heimevernsnemnd i hver kommune.
Heimevernsnemndenes hovedoppgave er å godkjenne personell til Heimevernet. Departementet
foreslår at heimevernsnemndene etableres på distriktsnivå. Dette
vil bidra til avbyråkratisering og effektivisering av statsforvaltningen.
Forslaget innebærer en oppdatering til dagens lovtradisjon.
Det innebærer at enkelte bestemmelser om at kompetansen til å gi
forskrifter delegeres fra Kongen til departementet. Departementet
har også foreslått at enkelte lovbestemmelser videreføres i forskrift.
Bestemmelser som ikke er i bruk og som ikke er nødvendige for å ivareta
Forsvarets behov, foreslås opphevet.
Vernepliktsloven og heimevernloven har i dag
et generelt unntak fra forvaltningslovens kapittel IV til VI. Unntakene
videreføres i forslaget til ny lov. Departementet mener det bør
foretas en helhetlig gjennomgang av hvilke avgjørelser som bør unntas
forvaltningsloven på et senere tidspunkt. I forslaget har departementet
ikke foretatt en vurdering av hvilke krig- og krisebegreper som
bør benyttes for å sikre en ensartet begrepsbruk i krigs- og beredskapsregelverket.
I april 2014 besluttet regjeringen at Forsvarsdepartementet
skulle begynne arbeidet med en helhetlig revisjon av vernepliktsloven, heimevernloven
og forsvarspersonelloven.
Arbeidet har også omfattet å vurdere om lovene burde
slås sammen og hvorvidt andre lover burde tas inn i arbeidet. En
slik lov er militærnekterloven. Militærnekterloven gjelder fritak
for verneplikten, hvilket gjør det naturlig å inkludere den i en
felles forsvarslov.
Bakgrunnen for de eksisterende lovene er Forsvarets
særlige behov innenfor personellområdet. Lovene er utarbeidet i
forskjellige tidsepoker. Vernepliktsloven og heimevernloven ble
vedtatt i 1953, militærnekterloven i 1965 og forsvarspersonelloven
i 2004. Det har lenge vært et behov for en helhetlig revisjon av
lovene, blant annet for å bringe dem i samsvar med dagens organisering
av Forsvaret. Formålet med revisjonen har vært å etablere et helhetlig
regelverk som er språklig oppdatert og lettere å forstå, og å sikre
større forutsigbarhet og legitimitet. Forslaget skal ikke inneholde
endringer som vil påvirke, eller legge føringer for, den fremtidige innretningen
av vernepliktens innhold eller forholdet mellom Heimevernets og
Hærens rolle.
Lovarbeidet ble valgt ut som ett av fire prosjekter
til utviklingsprosjektet «Klart lovspråk». «Klart lovspråk» er et
delprosjekt under «Klart språk i staten» som dreier seg om språk
i lover og forskrifter. Høsten 2014 ble det satt i gang et arbeid
for å bedre språket og forenkle strukturen i fire utvalgte lover.
Det langsiktige målet med dette arbeidet er å utvikle en arbeidsform
som kan brukes i utforming av viktige lover som angår mange, for
å sikre at lovene blir klarere og mer presise.
Arbeidet har blant annet omfattet tekstverksted med
kvalitetssikring av språk og struktur i forslaget til en felles
forsvarslov, etablering av arenaer for erfaringsdeling og fellessamlinger med
de andre departementene som deltar i «Klart lovspråk». Departementet
har hatt et nært samarbeid med lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet
og Språkrådet gjennom hele prosessen.
Resultatene fra arbeidet med forslaget til den
nye forsvarsloven og de andre utvalgte lovene skal også evalueres.
Formålet med evalueringen er å finne ut om de nye lovene fungerer
bedre enn de gamle, for eksempel ved å undersøke om de nye lovtekstene
fører til færre henvendelser og unødige klager. Erfaringene fra
det omfattende og grundige arbeidet som er gjort i forbindelse med lovene,
vil vise om dette er en arbeidsform som kan bidra til bedre lovtekster.
Deltakelsen i prosjektet har omfattet tekstanalyser
og brukertesting av gjeldende lover og av høringsforslaget til lov
om verneplikt og tjeneste i Forsvaret.
Undersøkelsen, gjennomført av NTNU, viste at det
var et klart behov for revidering av de eksisterende lovene, spesielt
vernepliktsloven og heimevernloven. NTNU intervjuet tre grupper informanter:
offiserer, ungdommer fra 1997-kullet og foreldre. Funnene i rapporten
viste at alle informantene syntes lovteksten var diffus og ganske
komplisert. Lovteksten var tung og slitsom å lese. Informantene
påpekte blant annet at lovene manglet paragrafoverskrifter, at bestemmelser
om samme tema sto i flere ulike paragrafer, at setninger hadde en
kronglete og uvant struktur, at vanskelige ord og begreper ikke
var definert, og at punktlister manglet ved oppramsinger.
I tillegg til NTNU-undersøkelsen har Oxford Research
i samarbeid med språkviter Sylfest Lomheim hatt i oppdrag å kartlegge
hvordan gjeldende lover forstås og fungerer i dag.
Informantene i forvaltningen beskriver språket
i vernepliktsloven og heimevernloven som innadvendt og avstandsskapende.
Den andre hoveddelen av brukertestingen startet da forslaget til lov
var på høring. Når den nye loven har trådt i kraft og har virket
en tid, vil det også bli foretatt en ny brukertesting for å måle
effekten av klarspråkarbeidet.
Opinion AS har som en del av prosjekt «Klart lovspråk»
foretatt en leserundersøkelse og brukertesting av høringsforslaget
til ny forsvarslov. Undersøkelsen ble gjennomført i høringsperioden.
Resultatene fra undersøkelsen viser at ungdom fra 97-kullet, foreldrene
deres og militært personell opplever at
innholdsfortegnelsen
er god og det er lett å finne frem
språket er klart, korrekt og presist
setningene er kortere og oversikten er klargjørende
loven har god struktur og logisk kapittelinndeling
ikke-jurister har samme forutsetninger
som jurister til å forstå det juridiske språket
Selv om tilbakemeldingene fra undersøkelsene til
Opinion var positive, var det også innspill til ytterligere forbedringer.
Respondentene mente blant annet at det fortsatt var noen vanskelige ord,
henvisninger til andre paragrafer som forstyrret teksten, noen tunge
setninger og mange forskriftshjemler.
Resultatene av undersøkelsene viser ingen konflikt
mellom klarspråkarbeid og presisjon eller korrekthet i lovteksten.
Forslaget til ny lov om verneplikt og tjeneste
i Forsvaret (forsvarsloven) ble sendt på alminnelig høring 19. juni
2015 med høringsfrist 1. oktober 2015. Høringsinstansene ble særlig bedt
om innspill til lovstrukturen, språket og begrepsbruken.
Høringsinstansenes merknader til høringsforslaget
omtales tematisk og utfyllende i proposisjonens kapittel 4 til 13.