Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener det må etableres en langt mer effektiv klimapolitikk mot 2030 – basert på blant annet følgende hovedrammer:

Forståelige mål

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener en avgjørende forutsetning for en vellykket klimapolitikk er at målene er klare og forståelige, slik at borgerne kan følge med og holde politikerne ansvarlige, og slik at klimamålene er forutsigbare for næringsliv og beslutningstakere på ulike nivåer og i ulike sektorer.

Disse medlemmer mener derfor Norge må etablere et eget tidfestet utslippsmål som måles i antall tonn.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener Norge bør redusere klimagassutslippene fra norsk territorium med 60 pst. innen 2030 sammenliknet med 1990-nivået. Det innebærer en utslippsreduksjon i denne perioden på omkring 30 millioner tonn – fra 49,8 millioner tonn i 1990 til 20,0 millioner tonn i 2020.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et utslippsmål for klimagassutslipp fra Norge på maksimalt 20 millioner tonn i 2030.»

Klimalov

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønnemener at for systematisk å kutte utslippene trengs det nasjonale og sektorvise mål og tydelig rapportering med hensyn til målene.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser i den forbindelse til Innst. 212 S (2014–2015), der Stortinget vedtok at Norge skal få en klimalov. En klimalov vil gi et overordnet bindende rammeverk for systematisk, sektorvis gjennomføring av vedtatte målsettinger på kort og lang sikt. Lov er det mest effektive virkemidlet politikerne har for å gjennomføre politikk. Det er også bakgrunnen for at klimalover innføres eller planlegges innført i våre naboland.

Petroleumspolitikk er klimapolitikk

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil understreke at produksjon av fossil energi er selve hovedårsaken til klimaendringene, og at bærebjelken i effektiv klimapolitikk er å fase ut denne virksomheten. Dette medlem viser i den forbindelse til Dokument 8:39 S (2013–2014) om å stanse tildelingen av nye blokker i den 23. konsesjonsrunden, samt Innst. 407 S (2015–2016) fra energi- og miljøkomiteen, der dette medlem fremmer forslag om at en gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten over en 20-årsperiode meldes inn som et forpliktende norsk bidrag til Paris-avtalen.

Statens pensjonsfond utland (SPU) som klimapolitisk virkemiddel

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil også peke på at råderetten over SPU gir Norge et unikt politisk og økonomisk handlingsrom i en tid der en svært omfattende global omstilling må skje svært raskt.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener derfor at Norge bør vedta en opptrappingsplan, som sikrer at Norge bidrar med minst 1 pst. av brutto nasjonalinntekt til internasjonale klimatiltak innen 2020, hvor bidrag gjennom FNs grønne klimafond prioriteres høyt. Dette medlem viser til Innst. 211 S (2014–2015) om norsk klimapolitikk mot 2030, der dette medlem fremmet forslag om å «melde som tilleggsforpliktelse til FNs klimakonvensjon – at Norge skal overføre minst 1 pst. av brutto nasjonalinntekt til internasjonale klimatiltak innen 2020», samt at SPU trekker seg ut av alle investeringer i fossil energi innen 2020.