Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen framlegge en stortingsmelding
om den sirkulære økonomien, hvor blant annet følgende utredes nærmere:
1. Omlegging til «Grønn
økonomi» og økt ressurseffektivitet som bidrar til reduserte klimautslipp og
bedre miljø, samtidig som det gir gevinster for økonomi og samfunn.
2. Iverksette tiltak som bidrar til at
ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes
til sitt opprinnelige formål.
3. Stille krav til produktdesign og materialbruk,
reparasjon og økt kapasitetsutnyttelse.
4. Øke målet for materialgjenvinning og
ombruk som vil gi økt ressurseffektivitet og redusert miljøbelastning,
i tillegg til å fremme økonomisk vekst og sysselsetting.
5. Økt utnyttelse av industriens biprodukter
som kan utnyttes til nytt råstoff.
6. Økt bruk av råvarer som stammer fra
gjenvinning av avfall.
7. Styrke muligheter for norsk gjenvinningsindustri og
teknologileverandører ved økt materialgjenvinning.
8. Økt bruk av biogass fra husdyrgjødsel.
9. Iverksette tiltak for å redusere matsvinn.
10. Øke kapasiteten til enkeltprodukter
for å legge til rette for mer leasing og utlån.
11. Utrede de økonomiske og miljømessige
gevinster knyttet til bedre ressursbruk og for økt produkteffektivitet
i form av sparte materialkostnader og et potensial for nye markeder
og produkter.
12. Vurdere mulige reguleringer, markedsbaserte
instrumenter, forskning og innovasjon, informasjonsutveksling, frivillige
ordninger og andre insentiver som kan være med på å skape de riktige rammebetingelser
for en sirkulær økonomi.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen etablere en kobling mellom
klimaloven og styringsmekanismer for å nå fastsatte utslippsreduksjoner
som utslippsmålene i loven fastsetter. Målene må bli styrende og
forpliktende, og skal anvise utslippsbaner for den enkelte sektor.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen:
1. Øke klimaforskningen
i Norge betydelig, blant annet ved å la en større andel inngå i
den næringsrelaterte forskningen hvor formålet er lav- og nullutslippsteknologier.
I dag summeres forskningsinnsatsen rettet mot lavutslippsutvikling
til 1,2 mrd. kroner.
2. Bidra globalt til et løft for klimaforskningen.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen fastsette mål og
tiltak for å redusere klimautslipp fra landbruket i dialog med landbruksnæringen,
blant annet tiltak for å øke bærekraftig produksjon av fôr, økt
beitebruk, bærekraftig skogbruk, øke nyplanting, øke karbonopptak i
skog, øke utnyttelse av GROT (hogstavfall) og øke frivillig skogvern.
Det må vurderes å stanse uttak og andre inngrep i torvmyr.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
basert på rapporten «Landbruk og klimaendringer», der regjeringen
foreslår mål og tiltak for å redusere klimagassutslipp i norsk landbruk,
blant annet tiltak for å øke produksjon av fôr, økt beitebruk, skogbruk,
øke karbonopptak i skog, øke utnyttelse av GROT (hogstavfall) og
økt frivillig skogvern.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen i de årlige budsjettene presentere
et klimabudsjett som viser hvordan regjeringen har tenkt å nå klimamålene
for 2020, 2030 og frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker
Norges klimautslipp. Dette tilpasses og inngår i oppfølgingen av
en norsk klimalov når den trer i kraft.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen i utarbeidelsen av
en ny klimalov ta inn bestemmelser i loven som forplikter regjeringen
til årlig å synliggjøre forpliktende utslippsbaner for de ulike
områdene innenfor ikke-kvotepliktig sektor og hvilke type tiltak
som vil være nødvendig og som skal gjennomføres for å nå disse målene.
Forslag fra Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen sette et utslippsmål
for klimagassutslipp fra Norge på maksimalt 20 millioner tonn i
2030.