Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring, som er til behandling i energi- og miljøkomiteen. Komiteen viser til at mange av forslagene fra forslagsstillerne er ivaretatt der, og komiteen vil ta stilling til innholdet i disse forslagene i den sammenheng.

Komiteen viser til Paris-avtalen som ble vedtatt på klimatoppmøtet «COP21» 12. desember 2015. Komiteen mener avtalen er et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid. Komiteen peker på at det overordnede målet for avtalen er å begrense den globale oppvarmingen til «godt under 2 grader». I tillegg skal landene arbeide for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Avtalen har også et mål om nettonullutslipp (dvs. balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser) i andre halvdel av århundret.

Komiteen viser til at dette er den første rettslig bindende klimaavtalen med reell global deltakelse fra alle land. Alle land har plikter og rettigheter i den nye avtalen, og alle land skal ha utslippsmål og rapportere på dem. Avtalen vil bidra til økt innsats for utslippsreduksjoner og forsterke arbeidet med klimatilpasning. Den gir en klar retning for framtidig klimaarbeid, og inneholder bestemmelser som gjør at innsatsen styrkes over tid. Det innebærer jevnlig revurdering og styrking av avtalen frem mot 2030.

Komiteen peker på at Stortinget har vedtatt å knytte seg til EUs rammeverk for utslippsreduksjoner fram til 2030. Dette innebærer 40 pst. reduksjon i utslipp innen 2030. Komiteen viser til at som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, har Norge et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Dette innebærer at Norge skal sørge for at utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030 skal oppfylles.

Komiteen viser til brev fra Klima- og miljødepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 26. februar 2016 (vedlagt), der statsråden gjennomgår regjeringens tiltak for å redusere klimagassutslippene. Komiteen mener målsettingene innebærer at vi må iverksette ytterligere tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til Innst. 401 S (2015–2016) om St. Meld. 25 (2015–2016) Kraft til endring. Flertallet viser til at spørsmål om målsettinger i ikke-kvotepliktig sektor, herunder landbruket, skal omtales i fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017 under forutsetning av at innsatsfordelingen fra EU foreligger. Flertallet viser til samme innstilling hvor flertallet har en merknad om utarbeidelsen av klimalov og synliggjøring av utslippsbaner innenfor ikke-kvotepliktig sektor.

Flertallet viser til den bebudede stortingsmeldingen om avfallspolitikken, og at denne vil omtale forslag som fremmes under romertall V.

Flertallet viser til siste års statsbudsjett, hvor satsingen på klimaforskning er betydelig, og til Innst. 137 S (2014–2015) om Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiminner om at Stortingets klimaforlik har egne målsettinger for hvor mye av reduksjonene som skal skje innenlands fram mot 2020. Klimamålet for 2020 innebærer at norske innenlandske klimagassutslipp skal kuttes ned til 45–47 millioner tonn i 2020. Dette medlem mener man burde hatt tilsvarende målsettinger for innenlandske reduksjoner også for 2030, og mener at norske utslipp burde reduseres med 50 pst. før 2030 sammenlignet med 1990.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil peke på at mange av forslagene fra Arbeiderpartiet i Dokument 8:51 S (2015–2016) er gode og viktige initiativer for å ta norsk klimapolitikk et steg fremover. Samtidig vil dette medlem understreke at det aller viktigste for å redusere utslippene er den samlede effekten av all politikk som påvirker klimaet. Dette medlem vil understreke at åpning av 23. konsesjonsrunde, støtte til store veiinvesteringer og forslag om å skrinlegge regjeringens foreslåtte flyseteavgift, er tiltak som drar i motsatt retning.

Dette medlem vil peke på at norske klimagassutslipp økte i 2015, som følge av at norsk klimapolitikk har vært en fiasko under både den rød-grønne og den blå regjeringen gjennom snart 30 år. Dette har resultert i at utslippene i Norge har økt siden 1990, samtidig som de er blitt redusert med om lag 20 pst. i land som Sverige, Danmark og Tyskland. Dette medlem vil understreke at både den rød-grønne og den blå-blå regjeringen har ansvar for at utslippene økte med 1,5 pst. i 2015.

Landbruk og skog

Komiteen ser det som viktig at landbruket aktivt bidrar til å redusere klimautslipp for å nå de målene vi har satt internasjonalt. Landbruket er sårbare for klimaendringer, og er en av sektorene som i størst grad vil bli påvirket av klimaendringer. Det er svært lite dyrket mark i Norge sammenlignet med de fleste andre land, bare 3 pst. av arealet er dyrket mark. Komiteen mener derfor det er svært viktig av hensyn til fremtidige generasjoner at matjord ikke bygges ned, da det vil være et uopprettelig inngrep. Komiteen viser videre til at det er viktig med god, effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse, som legger til rette for økt matproduksjon, økt selvforsyningsgrad samtidig som klimagassutslippene reduseres.

Komiteen har merket seg at næringen har satt seg som mål at landbruket skal være fossilfritt innen 2030, og at det arbeides aktivt med å legge til rette for klimasmart matproduksjon og en klimapolitikk som fremmer nye løsninger basert på naturens ressurser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til klimarapporten som representanter for Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Skogeierforbundet, Bondelaget, Norges Bonde- og Småbrukarlag og Miljøstiftelsen Zero la fram tidligere i år, og som viser at norsk landbruk har potensial for å kutte 20 pst. av utslippene, samtidig som produksjonen opprettholdes. Disse medlemmer mener regjeringen aktivt må legge til rette for at tiltakene i rapporten kan følges opp i nær dialog med næringen, blant annet gjennom å øke bærekraftig produksjon av fôr, og tiltak for å stimulere til økt bruk av norske fôrressurser gjennom økt beitebruk.

Disse medlemmer mener at skogen skal utnyttes aktivt i næringsmessig øyemed. Gjennom skogpolitiske tiltak i Norge vil det være mulig å forsterke skogens positive klimabidrag parallelt med at det drives aktivt, bærekraftig skogbruk. Det er også et mål å øke utnyttelsen av hogstavfall (GROT).

Disse medlemmer viser til at trevirke fra skogen kan brukes i produkter med lang levetid, som bidrar til å forlenge lagringen av karbon – for eksempel i bygningsmaterialer. Det kan brukes i stedet for produkter som i dag bruker fossile råvarer. Samtidig må det drives aktivt skogbruk der det bygges opp ny skog.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ser det som viktig å legge til rette for frivillig skogvern, og viser til at skogen er vårt viktigste økosystem på land, og den har en rekke funksjoner for det biologiske mangfoldet som vi må ta vare på. Når vi skal vinne kampen mot klimaendringene, er vi avhengige av et naturmangfold i balanse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det også må vurderes å stanse uttak og andre inngrep i torvmyr.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette mål og tiltak for å redusere klimautslipp fra landbruket i dialog med landbruksnæringen, blant annet tiltak for å øke bærekraftig produksjon av fôr, økt beitebruk, bærekraftig skogbruk, øke nyplanting, øke karbonopptak i skog, øke utnyttelse av GROT (hogstavfall) og øke frivillig skogvern. Det må vurderes å stanse uttak og andre inngrep i torvmyr.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak basert på rapporten «Landbruk og klimaendringer», der regjeringen foreslår mål og tiltak for å redusere klimagassutslipp i norsk landbruk, blant annet tiltak for å øke produksjon av fôr, økt beitebruk, skogbruk, øke karbonopptak i skog, øke utnyttelse av GROT (hogstavfall) og økt frivillig skogvern.»

Sirkulær økonomi

Komiteen vil peke på at en sirkulær økonomi, en økonomi som bidrar til at ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål, er en betingelse for å lykkes i overgangen til en lavutslippsøkonomi. En sirkulær økonomi omfatter blant annet mer ressurseffektive produksjonsprosesser i industrien, utnyttelse av biprodukter fra industrien til nytt råstoff, og økt ressursutnyttelse av avfall. I EU har Kommisjonen beregnet at EU går glipp av potensielt verdifullt sekundært råmateriale: 40 pst. av kommunalt avfall materialgjenvinnes, 37 pst. går til deponi, mens 23 pst. brennes.

Komiteen vil understreke at en sirkulær økonomi vil gi både flere arbeidsplasser og bidra til økonomisk gevinst ved siden av å redusere klimagassutslippene.

Komiteen viser til komiteens merknader i Innst. 9 S (2015–2016), hvor en samlet komité skriver følgende:

«Komiteen mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av norsk avfallspolitikk i lys av de utfordringer vi har med avfallseksport, økte materialgjenvinningskrav og de forpliktelser vi vil møte ved en mer offensiv politikk fra EU, og ber derfor regjeringen legge frem en melding om avfallspolitikken og den sirkulære økonomien.

Komiteen foreslår følgende:

'Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien.'»

Komiteens medlemmerfra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil be regjeringen utrede følgende tiltak nærmere i stortingsmeldingen om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien:

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen framlegge en stortingsmelding om den sirkulære økonomien, hvor blant annet følgende utredes nærmere:

  • 1. Omlegging til «Grønn økonomi» og økt ressurseffektivitet som bidrar til reduserte klimautslipp og bedre miljø, samtidig som det gir gevinster for økonomi og samfunn.

  • 2. Iverksette tiltak som bidrar til at ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål.

  • 3. Stille krav til produktdesign og materialbruk, reparasjon og økt kapasitetsutnyttelse.

  • 4. Øke målet for materialgjenvinning og ombruk som vil gi økt ressurseffektivitet og redusert miljøbelastning, i tillegg til å fremme økonomisk vekst og sysselsetting.

  • 5. Økt utnyttelse av industriens biprodukter som kan utnyttes til nytt råstoff.

  • 6. Økt bruk av råvarer som stammer fra gjenvinning av avfall.

  • 7. Styrke muligheter for norsk gjenvinningsindustri og teknologileverandører ved økt materialgjenvinning.

  • 8. Økt bruk av biogass fra husdyrgjødsel.

  • 9. Iverksette tiltak for å redusere matsvinn.

  • 10. Øke kapasiteten til enkeltprodukter for å legge til rette for mer leasing og utlån.

  • 11. Utrede de økonomiske og miljømessige gevinster knyttet til bedre ressursbruk og for økt produkteffektivitet i form av sparte materialkostnader og et potensial for nye markeder og produkter.

  • 12. Vurdere mulige reguleringer, markedsbaserte instrumenter, forskning og innovasjon, informasjonsutveksling, frivillige ordninger og andre insentiver som kan være med på å skape de riktige rammebetingelser for en sirkulær økonomi.»

Et løft for klimaforskningen – nasjonalt og globalt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke viktigheten av klimaforskning både nasjonalt og internasjonalt. Ikke minst vil forskning på lav- og nullutslippsteknologier stå helt sentralt for å kunne nå togradersmålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår:

«Stortinget ber regjeringen:

  • 1. Øke klimaforskningen i Norge betydelig, blant annet ved å la en større andel inngå i den næringsrelaterte forskningen hvor formålet er lav- og nullutslippsteknologier. I dag summeres forskningsinnsatsen rettet mot lavutslippsutvikling til 1,2 mrd. kroner.

  • 2. Bidra globalt til et løft for klimaforskningen.»

Klimalov/reguleringer

Komiteen mener at tydelige og langsiktige målsettinger for utslippsreduksjoner kan bidra til større forutsigbarhet og vil være viktige styringssignal til næringslivet, forvaltningen og folkevalgte. Komiteen vil peke på at en systematisk fremstilling av ulike virkemidler i klimapolitikken bør være del av en sak for Stortinget om en ny klimalov. Komiteen viser i den forbindelse til at Stortinget har vedtatt at regjeringen ved innføringen av en klimalov skal rapportere i de årlige budsjettene hvordan Norge kan nå klimamålene for 2020, 2030 og frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker Norges klimagassutslipp.

Komiteen viser til vedtak om klimalov i Innst. 401 S (2015–2016) til St. Meld. 25 (2015–2016) Kraft til endring.

Komiteen foreslår:

«Stortinget ber regjeringen i utarbeidelsen av ny klimalov om årlig å synliggjøre utslippsbaner for de ulike områdene innenfor ikke-kvotepliktig sektor, og hvilke type tiltak som vil være nødvendig for å nå disse målene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at flere land i Nord-Europa vurderer eller har innført en klimalov. Flertallet viser til at en klimalov vil gi forutsigbare endrings- og vedtaksprosedyrer, og at en klimalov dermed legger til rette for helhetlig og langsiktig styring. Forutsigbare og langsiktige rammevilkår er av stor betydning, ikke minst for næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke viktigheten av en kobling mellom klimaloven og styringsmekanismer for å nå fastsatte utslippsreduksjoner, og bør videre anvise utslippsbaner for den enkelte sektor.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen etablere en kobling mellom klimaloven og styringsmekanismer for å nå fastsatte utslippsreduksjoner som utslippsmålene i loven fastsetter. Målene må bli styrende og forpliktende, og skal anvise utslippsbaner for den enkelte sektor.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det foreliggende forslaget ikke fastslår at vedtatte mål skal ligge til grunn for klimapolitikken. Disse medlemmer viser til at å synliggjøre utslippsbaner ikke er tilstrekkelig for å utvikle en treffsikker politikk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i de årlige budsjettene presentere et klimabudsjett som viser hvordan regjeringen har tenkt å nå klimamålene for 2020, 2030 og frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker Norges klimautslipp. Dette tilpasses og inngår i oppfølgingen av en norsk klimalov når den trer i kraft.»

«Stortinget ber regjeringen i utarbeidelsen av en ny klimalov ta inn bestemmelser i loven som forplikter regjeringen til årlig å synliggjøre forpliktende utslippsbaner for de ulike områdene innenfor ikke-kvotepliktig sektor og hvilke type tiltak som vil være nødvendig og som skal gjennomføres for å nå disse målene.»

Klimapolitikk mot 2030

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener det må etableres en langt mer effektiv klimapolitikk mot 2030 – basert på blant annet følgende hovedrammer:

Forståelige mål

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener en avgjørende forutsetning for en vellykket klimapolitikk er at målene er klare og forståelige, slik at borgerne kan følge med og holde politikerne ansvarlige, og slik at klimamålene er forutsigbare for næringsliv og beslutningstakere på ulike nivåer og i ulike sektorer.

Disse medlemmer mener derfor Norge må etablere et eget tidfestet utslippsmål som måles i antall tonn.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener Norge bør redusere klimagassutslippene fra norsk territorium med 60 pst. innen 2030 sammenliknet med 1990-nivået. Det innebærer en utslippsreduksjon i denne perioden på omkring 30 millioner tonn – fra 49,8 millioner tonn i 1990 til 20,0 millioner tonn i 2020.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et utslippsmål for klimagassutslipp fra Norge på maksimalt 20 millioner tonn i 2030.»

Klimalov

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønnemener at for systematisk å kutte utslippene trengs det nasjonale og sektorvise mål og tydelig rapportering med hensyn til målene.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser i den forbindelse til Innst. 212 S (2014–2015), der Stortinget vedtok at Norge skal få en klimalov. En klimalov vil gi et overordnet bindende rammeverk for systematisk, sektorvis gjennomføring av vedtatte målsettinger på kort og lang sikt. Lov er det mest effektive virkemidlet politikerne har for å gjennomføre politikk. Det er også bakgrunnen for at klimalover innføres eller planlegges innført i våre naboland.

Petroleumspolitikk er klimapolitikk

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil understreke at produksjon av fossil energi er selve hovedårsaken til klimaendringene, og at bærebjelken i effektiv klimapolitikk er å fase ut denne virksomheten. Dette medlem viser i den forbindelse til Dokument 8:39 S (2013–2014) om å stanse tildelingen av nye blokker i den 23. konsesjonsrunden, samt Innst. 407 S (2015–2016) fra energi- og miljøkomiteen, der dette medlem fremmer forslag om at en gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten over en 20-årsperiode meldes inn som et forpliktende norsk bidrag til Paris-avtalen.

Statens pensjonsfond utland (SPU) som klimapolitisk virkemiddel

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil også peke på at råderetten over SPU gir Norge et unikt politisk og økonomisk handlingsrom i en tid der en svært omfattende global omstilling må skje svært raskt.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener derfor at Norge bør vedta en opptrappingsplan, som sikrer at Norge bidrar med minst 1 pst. av brutto nasjonalinntekt til internasjonale klimatiltak innen 2020, hvor bidrag gjennom FNs grønne klimafond prioriteres høyt. Dette medlem viser til Innst. 211 S (2014–2015) om norsk klimapolitikk mot 2030, der dette medlem fremmet forslag om å «melde som tilleggsforpliktelse til FNs klimakonvensjon – at Norge skal overføre minst 1 pst. av brutto nasjonalinntekt til internasjonale klimatiltak innen 2020», samt at SPU trekker seg ut av alle investeringer i fossil energi innen 2020.

Forrige kapittel
Neste kapittel